Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeeiere leter etter sin døde hund


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Guest Christine

"Ekteparet Helge Fjelle og Berit Wold Fjelle leter fortvilt etter den ni år gamle Yorkshire-hunden Santos etter at en husky bet den ihjel.

- Vi har lett etter hunden uten å finne den. Det er trasig at den ligger ute, sier Helge Fjelle."

Huskyen kom seg trolig inn i hundegården og drepte terrieren før den stakk videre med terrieren i kjeften. Huskyen ble funnet og er avlivd, men terrieren vet ingen hvor er..

http://www.tronderbladet.no/nyheter/article10393361.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det åpenlyste spørsmålet burde være: ble magen til huskyen sjekka?

Er det virkelig plausibelt? Er huskyer så jaktdrevne at de ETER det de fanger? Det er vel i all hovedsak jakt og "rist" som gjelder for mange hunder? Nå spør jeg bare åpent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bare stiller spørsmålet...er det riktig at huskien ble avlived pga dette? En yorkie kan jo lett bli sett på som et byttedyr..

Forstår at det er fryktelig ubeskrivelig trist for familien til yorkien, men er det nødvendig med døds straff liksom.

Hendelsesforløpet san jeg har forstått det sier jo at huskyen har gjort en aktiv jobb for å få tak i yorken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bare stiller spørsmålet...er det riktig at huskien ble avlived pga dette? En yorkie kan jo lett bli sett på som et byttedyr..

Forstår at det er fryktelig ubeskrivelig trist for familien til yorkien, men er det nødvendig med døds straff liksom.

huskyen brøyt seg vist inn i en hundegård for å ta yorkien, hadde den gjort det samme med ett annet dyr kunne utfallet vært det samme. Det forutsetter at eieren av huskyen sier seg enig i avlivingen, om eier hadde nektet hadde hunden levd i dag.

På den ene siden syns jeg det er drøyt at huskyen blir avlivd for å ha utøvd jaktlyst (noe rasen er viden kjent for å ha mye av), på den andre siden skjønner jeg småhundeeierene veldig godt om de krevde avlivning. Vanskelig situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig plausibelt? Er huskyer så jaktdrevne at de ETER det de fanger? Det er vel i all hovedsak jakt og "rist" som gjelder for mange hunder? Nå spør jeg bare åpent.

Jeg tror det varierer. Mine spiste noen ganger fugler (a la skjære). Men en gang en av dem fikk tak i en stor måse som ble litt for nærgående ovenfor hundene i hundegården, og drepte den, ble den bare liggende uten at noen spiste på den. (Jeg fjernet den da jeg fant den). Lemmen og mus spiste de som godis om de fikk muligheten. (Knask-knask - hørtes på enkelte turer i marka....)

Vedr andre hunder, så har jeg hatt EN husky som reagerte med å få jaktinstinktene trigget ift småhunder. Og det varierte med rasen. Dvergpuddel og pomeranian trigget henne maks...så hun fikk aldri lov å leke med småhunder av den grunn. Valper ble hun aldri trigget av. Så det må være noe annet enn bare størrelsen også som trigger. Jeg tror det har med kroppsspråket og motorikken/bevegelsesmønsteret til den lille hunden å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bare stiller spørsmålet...er det riktig at huskien ble avlived pga dette? En yorkie kan jo lett bli sett på som et byttedyr..

 

Forstår at det er fryktelig ubeskrivelig trist for familien til yorkien, men er det nødvendig med døds straff liksom.

Så om jeg har liten nok hund kan jeg skylde meg selv?
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står vel ikke at eierne av den lille hunden krevde at den ble avlivet, men at eieren av huskyen gjorde det "frivillig"? Uten at de fikk beskjed om å avlive den?

Virker som det var frivillig. I oppfølgelsesartikkelen i dag står det "Eieren av huskyen tok med seg hunden til veterinær for å få den avlivet."

Om det ikke var eierens idee, har h*n ikke kranglet på det i hvertfall.

Forøvrig likte jeg at det bl.a stiller opp noen bassethunder for å prøve å finne yorkien og at masse folk i lokalmiljøet stiller opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som lurer på hvordan en husky kommer seg inn i en hundegård? Har man en hund som ikke bare har killerinstinkt deluxe, men som aktivt bryter seg inn og dreper andre dyr, bør man kanskje vurdere å passe litt bedre på den?

Håper de finner igjen hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forstå at jaktinstinktet setter inn hvis en liten hund løper fra f.eks en husky da, og det blir en jaktsituasjon. Men en hund på utsiden av en hundegård som bryter seg inn, det er jo en helt annen setting. Og huskyen bør ha hatt mer enn god nok tid til å lukte at den lille lukter hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forstå at jaktinstinktet setter inn hvis en liten hund løper fra f.eks en husky da, og det blir en jaktsituasjon. Men en hund på utsiden av en hundegård som bryter seg inn, det er jo en helt annen setting. Og huskyen bør ha hatt mer enn god nok tid til å lukte at den lille lukter hund?

Blir vel noe av det samme som trår til som der hunder tar kaniner i bur

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir vel noe av det samme som trår til som der hunder tar kaniner i bur

Der lukter kaninen byttedyr, det skal jo ikke en hund gjøre, uansett hvor liten det er. Kaniner som for panikk spretter villt rundt i tillegg, selv på liten plass om den ikke legger seg og trøkker. Ene min tok hareunge som lå og trykket på veien, han ville aldri gjort det om det var hund eller engang katt som lå der.

Ufattelig trist for eierne, det er alle småhundeieres mareritt. Jeg syns det var helt grusomt å møte store løse hunder på tur med min 3kgs hund. Hun gikk alltid i bånd der vi kunne møte hunder, ikke fordi hun ikke hadde inkalling, men for å ha mulighet til å løfte henne opp om det skulle komme noen som så ut som de anså henne som byttedyr.

Syns det står respekt av eiern til huskyen som avlivet. Om det var "nødvendig" kommer jo an på situasjonen - men det er definitivt en avgjørelse som viser respekt for de som mistet sin lille hund.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der lukter kaninen byttedyr, det skal jo ikke en hund gjøre, uansett hvor liten det er. Kaniner som for panikk spretter villt rundt i tillegg, selv på liten plass om den ikke legger seg og trøkker. Ene min tok hareunge som lå og trykket på veien, han ville aldri gjort det om det var hund eller engang katt som lå der.

Ufattelit trist for eierne, det er alle småhundeieres mareritt. Jeg syns det var helt grusomt å møte store løse hunder på tur med min 3kgs hund. Hun gikk alltid i bånd der vi kunne møte hunder, ikke fordi hun ikke hadde inkalling, men for å ha mulighet til å løfte henne opp om det skulle komme noen som så ut som de anså henne som byttedyr.

Syns det står respekt av eiern til huskyen som avlivet. Om det var "nødvendig" kommer jo an på situasjonen - men det er definitivt en avgjørelse som viser respekt for de som mistet sin lille hund.

en del av de små hundene beveger seg jo mer likt byttedyr enn hunder, med hoppende gange selv i sakte fart. ingen unnskyldning, men en forklaring. hendelser som dette er en god påminnelse til oss med husky om hvor viktig det er å sosialisere hundene på alt mulig av hunder, med lang pels "ikke hunde-aktig" bevegelsesmønster eller utseende. En yorkshire terrier (eller pekingneser) er også en hund.. .det må nok også læres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som lurer på hvordan en husky kommer seg inn i en hundegård? Har man en hund som ikke bare har killerinstinkt deluxe, men som aktivt bryter seg inn og dreper andre dyr, bør man kanskje vurdere å passe litt bedre på den?

 

Håper de finner igjen hunden sin.

Hvordan en husky kommer seg inn i en hundegård? De fleste huskyene jeg kjenner klatrer rett over slike 2m høye elementer på få sekunder. Ikke Ida, men hun er "liksom husky" tror jeg. Så det ser jeg veldig godt for meg :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...