Bør jeg gi hunden bort?

[LilleMarte23]

Hei. Jeg har en schæfer tispe på 1 år, og sitter nå i en situasjon hvor jeg ikke vet helt hva jeg skal gjøre. Dette er ikke det letteste for meg å skrive, jeg skammer meg uendelig mye og angrer veldig på min egen håndtering av den stakkars hunden min. Jeg er en dårlig hundeeier, jeg har brukte fysisk straff tidligere for å korrigere hunden. Da mener jeg å ta i nakkeskinnet, og klype i ører. For det meste nakken. Dette har jeg gjort i situasjoner der den gjør noe den virkelig ikke har lov til. Som å stjele mat ut av hendene på folk, hopper på meg eller andre og diverse. Jeg kan også heve stemmen. Jeg bruker ikke lenger disse metodene, men jeg ser at det har satt sine spor i hunden. Hun kan knurre på døren når det ringer på, eller fremmede som ikke lar henne hilse når de kommer inn. Dette jobber vi med og det har blitt en god del bedre ved hjelp av positive metoder. Hun kan dempe seg veldig når jeg snakker strengt. Og hun har til tider begynt å forsvare sin egen soveplass. Vi har alltid vert nøye med å la henne få hvile i fred.Det er veldig vondt å vite at jeg har gjort hunden min utrygg, hunden som jeg er uendelig glad i. Hun kan også knurre for eksempel når jeg renser øret noe hun aldri har gjort tidligere. Bekymrer meg over at hun en dag vil bite, har kun meg selv å takke, men håper da heller at det er meg hun biter og ikke noen andre. Lurer litt på om det kanskje ville vært bedre å gi henne bort? Til noen som har mer erfaring, kanskje vil hun ha det bedre hos noen andre enn meg. Men vil heller ikke dumpe enn hund med problemer over på noen andre. Helst vil jeg at hun blir hos meg, er jo som ett familiemedlem. Og jeg vet at hun er glad i meg også, blir helt ustyrlig vill når jeg kommer hjem (hopper,hyler og løper seiersrunder), moren min sier at hun ofte er depressiv dager jeg ikke er hjemme. Men føler også at det manglende tillit mellom oss. Nå trener jeg med at hun roses hver gang hun gjør rett og heller kan følge ett enkelt nei om hun gjør noe hun ikke har lov til. Hun er en snill og glad hund ellers. Synes dette er en litt flau situasjon, og vit at jeg skammer meg. Hva mener dere? Går det an å bygge opp tilliten som jeg har brutt tidligere? Vil hun ha det bedre hos noen andre enn meg?

[Tabris]

Jeg synes det er kjempeflott av deg at du tør å skrive dette og at du tør å innrømme dette for deg selv. Det skal du ha kred for!

Jeg ville ikke gitt opp hvis du virkelig ønsker å beholde hunden. Det er ikke for sent å bygge opp tilliten mellom dere. Meld deg på et positivt-orientert kurs i hverdagslydighet, og få hjelp der. Ta babysteps, tren kontakt og belønn masse. Ros er sjelden en spesielt god belønning, spesielt ikke i den situasjonen du er i nå. Finn frem masse gode godbiter og leker, belønn henne masse for små ting - kontakt med deg, at du kan ta på henne (som i håndtering, stell og klapping) uten at hun reagerer.

Start i dag. Respekter hennes grenser, og bruk masse tid og tålmodighet på å bygge opp tilliten igjen. Når du kjenner at tålmodigheten er på vei til å forsvinne pga hennes tenåringsnykker, så bare gå bort fra henne. Gå på badet, lukk døren og tell til ti. Det er mye lettere å roe seg ned og beherske seg om man fjerner seg fra situasjonen (jeg vet hva jeg snakker om, min japaner hadde jeg lyst å kaste ut vinduet noen ganger i unghundperioden).

Dette kan du ordne. Tid, belønning, positiv trening og tålmodighet. Og et kurs for å hjelpe deg på vei.

[Linda=D]

Tabris kommer med gode tips

Jeg jobber selv med en schæfermix jeg overtok da han var 7 mnd. Usosialisert og livredd mennesker og hunder. Det er fortsatt en lang vei å gå, men vi er på rett spor. Nå er hunden min nettopp bikket ett år og jeg prøver å motivere meg litt med at han er i den alderen han er.

Vi har fått et veldig godt forhold og samspill via triksetrening.

Trenger du noen å skrive med å få ut litt frustrasjon innimellom så bare ta kontakt

[LilleMarte23]

Tusen takk for positivt svar! Var ganske redd for å få folk sinte. Er jo fullt forståelig også! Jeg vil beholde henne, hun betyr så mye og jeg har mange gode minner med henne. Og føler at jeg hadde kanskje sviktet henne enda mer om jeg hadde gitt henne bort. Det jo meg hun er vandt til, og når jeg har rotet det til så vil jeg fikse det også. Skal begynne med en gang å jobbe med tillit og berøring. Er veldig takknemlig! Tusen takk:)

[Malamuten]

De fleste av oss har nok gjort et eller annet vi er mindre stolte av i vår ferd mot bedre og mer erfarne hundeeiere, det viktigste synes jeg er at man innser feil og begynner å gjøre bedre ting. Det man har gjort kan man jo tross alt ikke ta tilbake, men det som er viktig er jo det man enda ikke har gjort, det kan man endre på

For det første, at de knurrer trenger på ingen måte å bety at hunden kommer til å bite, det er ganske sjeldent at det går så langt, og knurring kan bety så mangt, alt ettersom situasjon, hvordan hunden knurrer og kroppsspråk for øvrig. Det kan like gjerne bare bety at hunden forteller at den er litt usikker på situasjonen uten at det ligger noen form for trussler eller alvor bak. At hun knurrer/bjeffer på døren/folk som kommer inn er ganske normalt for rasen og andre lignende raser. Det er gjerne i dem instinktivt og vanskelig og få vekk samme om man bruker positive eller negative metoder. Det er ikke sikkert at det er din feil at hun er sånn, mest sannsynlig så er det bare vanlig "varsling" hun driver med. Hun er også ung, og det er ikke alltid bare lett i denne overgangen mellom barn og voksen så da kan det ofte oppstå litt nye situasjoner man må jobbe med.

Så lenge du nå har kapasitet til å gi hunden det den trenger og vet hvordan du skal håndtere ting på en grei måte (positiv trening) så ser jeg absolutt ingen grunn til at du skal føle at du må kvitte deg med hunden, det kommer nok til å ordne seg

[Pringlen]

Nå er det jo heldigvis ikke slik at normale hunder blir ødelagt av å bli tatt i og få korreksjoner

Så du har vel en i utgangspunktet litt utrygg hund.

Trygghet, klare rammer og samarbeid, så skal du se du får en helt ok hund...

[Tommy]

Da Falcon var unghund var jeg i samme situasjon som deg. Ting forandret seg fra dag til dag, noe han var redd for den ene dagen gikk greit den neste og motsatt. Han begynte å utagere både mot meg og mot andre. Hoppet rundt og beit i armen på tur, helt åndsfraværende. Ved noen anledninger gjorde jeg som deg. Tok han fysisk. Ikke slag, men la han i bakken med meg over. Uten å huske, tok jeg han sikkert i nakken eller kjaken ved mer enn en anledning også.

Jeg og skammet meg voldsomt. Det var ikke noe lys i tunnelen og jeg satt med en følelse av at jeg var elendig og håpløs. Flere ganger var jeg ett tastetrykk unna å legge ut en Finn-annonse. Fikk blåst ut litt steam både her og med ymse familiemedlemmer, noe som hjalp.

I dag er situasjonen en annen. Jeg angrer absolutt ikke på at jeg ikke omplasserte, men hadde jeg omplassert hadde jeg nok ikke angret på det heller. Men ting endrer seg. I dag har jeg en veldig sjarmerende hund med ymse frykter. Fremmede mennesker holder jeg han langt unna. Mennesker generelt egentlig. Ellers er det båndet mellom meg og han veldig sterkt. Han respekterer meg og grensene mine, og jeg respekterer hans. Jeg stoler på han så mye som det er mulig å stole på en hund som kan utagere på fremmede, og jeg tror han stoler på meg også.

Jeg skulle gjerne gitt deg tips på hvordan det gjøres, men jeg vet ikke helt selv hvordan det gikk til. Tid, mye tålmodighet, aksept for den h*n er og var i en gitt tid. Likevel tror jeg tid har mye å si. Dere lærer å kjenne hverandre bedre, samtidig som mye foregår i topplokket på de. Det skal og sies at mye kjærleik, ros og kontrollert lek har vært nøkkelfaktorer. Mest for min egen del, men nok for han også.

[Linda=D]

Et lite tips ang besøk og bjeffing ved døra. Sånn er det her også.
Om jeg vet om at det kommer besøk så lukker jeg Lasse på soverommet mitt. Der er han vandt til å være og slapper godt av. Da bjeffer han ikke når det ringer på. Jeg tar i mot besøket og lar de få sette seg. så gir jeg de beskjed om å overse hunden helt før jeg går å slipper ut Lasse. Når han kommer inn til de andre så ser jeg han håndterer situasjonen mye bedre. Da går han fra person til person og snuser og er mye roligere og bruker språket sitt bedre. Har sett at han da velger dempende signaler fremfor å buse for å skremme vekk.

ringer det på døra uten at jeg er forberedt så tar jeg meg tid til å få Lasse inn på soverommet før jeg åpner.

[LilleMarte23]

Takker for svar! Veldig godt å folk viser forståelse. Og at noen har vært i lignende situasjoner, har tatt til tårene ett par ganger på grunn av dårlig samvittighet. Og det har vært dager jeg har vært så sint på meg selv. Føler meg rett og slett håpløs og slem. Har jo aldri vært intensjonen å skremme hunden. Veldig overrasket over at alle har vært positive, hadde egentlig forventet å bli irettesatt. Jeg skal trene mye med henne, hun er en utrolig smart hund og har allerede lært mye, og hun elsker å trene triks. Også blitt anbefalt å slippe henne løs å la henne leke med meg i skogen, så det skal vi prøve. Mange gode råd, hjelper meg å se litt lysere på ting. Det med døren hadde jeg alltid forventet, men knurringen kom litt overraskende, skal prøve det med å sette henne inn på soverommet. Hun kan ofte ligge å høre på stemmer utenfor vinduet uten å reagere, noe hun normalt vil bjeffe på om vi sitter nede i stuen eller lignende. Så kan hende det fungerer bedre.

[VildeJ]

Kanskje du kan få hjelp hos en adferdsspeialist? Få hjelp til å se på saken med "nye" øyne og få noen tips til hvordan du kan trene videre?

[Margrete]

Takker for svar! Veldig godt å folk viser forståelse. Og at noen har vært i lignende situasjoner, har tatt til tårene ett par ganger på grunn av dårlig samvittighet. Og det har vært dager jeg har vært så sint på meg selv. Føler meg rett og slett håpløs og slem. Har jo aldri vært intensjonen å skremme hunden. Veldig overrasket over at alle har vært positive, hadde egentlig forventet å bli irettesatt. Jeg skal trene mye med henne, hun er en utrolig smart hund og har allerede lært mye, og hun elsker å trene triks. Også blitt anbefalt å slippe henne løs å la henne leke med meg i skogen, så det skal vi prøve. Mange gode råd, hjelper meg å se litt lysere på ting. Det med døren hadde jeg alltid forventet, men knurringen kom litt overraskende, skal prøve det med å sette henne inn på soverommet. Hun kan ofte ligge å høre på stemmer utenfor vinduet uten å reagere, noe hun normalt vil bjeffe på om vi sitter nede i stuen eller lignende. Så kan hende det fungerer bedre.

Hvordan kan vi være sint på en som som kommer krypende med halen mellom beina, ørene hardt bakover og med verdens største sorry øyne?

Mulig dårlig gjort å spørre, men hvorfor har du reagert slik på henne? I hvilke settinger? Eller har noen sagt til deg at du må være hard med henne pga rasen? Jeg er bare nysgjerrig og kanskje vi kan hjelpe deg med å finne trigger-punkter og hvordan ligge unna disse.

[LilleMarte23]

I ulike settinger, hun har noen ganger snappet mat ut av hendene på folk, ofte barn, som lillesøsteren min på elleve. Det var noe jeg ikke syns var greit, og da har jeg tidligere tatt henne i nakken og sagt nei. Andre ganger har vært når hun begynner å hoppe på folk, og ikke gir seg, uansett om vi snudde ryggen til og ignorerte henne. Nå dytter jeg henne heller rolig ned og ber henne om å sitte. Jeg tok henne også når hun knurret på dør eller folk, noe som jeg ser kan ha gjort situasjonen verre, med tanke på at hun kan forbinde det/de med kjeft. Og at jeg kan straffe vekk en av advarslene. Har vel vært i situasjoner når hun har hatt høyt energinivå og ikke hører etter. Har en tante som har kommet med en del kommentarer som "du må ta henne litt hardt, "hun vil prøve å klatre på rangstigen" og ting som at jeg må være streng, hun tar hundene sine i nakken og legger de på rygg. Jeg sa til henne ikke for så lenge siden at jeg ikke tar henne i nakken lenger, da sa hun blant annet at det er viktig å vise hvem som er sjef. Og når vi først bestemte oss for schæfer en var hun rask å riste på hodet. Var ganske dum å lot meg påvirke av henne, er ikke en slik eier jeg har lyst å være.

[Margrete]

Usj, det er lett å la seg påvirke av andre. MEN lettere å bli kvitt også enn om det er en del av din personlighet Skyv tanten bak i hodet og ikke tro på henne. Fortsett som du gjør nå, så skal du se frøkna di blir en fin liten dame til slutt

[Lola Pagola]

Veldig flott av deg at du innrømmer feil og ønsker å forandre på ting med mer positive metoder. Tommel opp for deg Ingen grunn til å kjefte på en angrende synder!

Som andre har nevnt så skal ikke det å ta en hund i nakken "ødelegge den", så hun er nok av den litt usikre typen.

Det er mange som mener mye rart om forskjellige raser, slik som at schæfere og andre "tøffe" raser må tas hardt fra starten av, ganske skremmende. Og som ny og uerfaren hundeeier er det lett å la seg påvirke.

[Guest Michellus]

I ulike settinger, hun har noen ganger snappet mat ut av hendene på folk, ofte barn, som lillesøsteren min på elleve. Det var noe jeg ikke syns var greit, og da har jeg tidligere tatt henne i nakken og sagt nei. Andre ganger har vært når hun begynner å hoppe på folk, og ikke gir seg, uansett om vi snudde ryggen til og ignorerte henne. Nå dytter jeg henne heller rolig ned og ber henne om å sitte. Jeg tok henne også når hun knurret på dør eller folk, noe som jeg ser kan ha gjort situasjonen verre, med tanke på at hun kan forbinde det/de med kjeft. Og at jeg kan straffe vekk en av advarslene. Har vel vært i situasjoner når hun har hatt høyt energinivå og ikke hører etter. Har en tante som har kommet med en del kommentarer som "du må ta henne litt hardt, "hun vil prøve å klatre på rangstigen" og ting som at jeg må være streng, hun tar hundene sine i nakken og legger de på rygg. Jeg sa til henne ikke for så lenge siden at jeg ikke tar henne i nakken lenger, da sa hun blant annet at det er viktig å vise hvem som er sjef. Og når vi først bestemte oss for schæfer en var hun rask å riste på hodet. Var ganske dum å lot meg påvirke av henne, er ikke en slik eier jeg har lyst å være.

Synes det er flott at du tør å spørre om råd, innrømmer dine feil og ønsker å forbedre deg! Kjenner meg godt igjen som nybegynner at det er veldig lett å la seg påvirke av andre. Det er ikke alltid så lett å vite hvem man skal høre på, men som regel sier magefølelsen en del om hva som er riktig og galt.

Du får lage en tråd under "min hund" og fortelle oss om hunden din, synes jeg! Det er koselig

[Guest Snusmumrikk]

Å innrømme egene feil er en god start

Mye av dette du beskriver er nok ikke bare en direkte årsak av at du har vær for hard med henne. Det er ikke helt unormalt med hverken knurring på døra, usikkerhet på mennesker eller ressursforsvar hos en del schäfere. Du har definitivt ikke hjulpet henne til å håndtere disse tingene riktig, men du har nok ikke ødelagt hunden din fullstendig heller Å komme deg på kurs hos noen flinke folk med erfaring er ett godt sted å starte. Vær nøye med at de du går kurs hos faktisk har erfaring med å løse tilsvarende problemer da. Hehe det hjelper ikke å ha erfaring med problemhunder om man ikke har fått til å løse problemene

[Guest lijenta]

Mend knurring på døra skulle du hørt stemme bruken til Vorsteh min når han ser sønnen min komme samme søren hvor vi møtes. Det er en dyp skarp knurring men hunden hopper og logrer med hele kroppen så knurring kan også være posetivt.

Syntes forresten du er flink som har klart å finne der du vil endre og går ut og spør om hva kan jeg endre på og med en san instilling så tror jeg dere kan få det til i sammenn.

[LilleMarte23]

Jeg håper vi klarer det. Har sett på ett par kurs, er ikke så mange i det område jeg bor i, men har funnet et lydighetskurs som er i februar . Det tror jeg vi skal melde oss på. Gruer gleder meg litt. Men hun er veldig glad i jobbe, så det går nok fint. Begynte å trene henne igår, hun fikk ros og belønning hver gang jeg fikk berøre henne uten reaksjon, til slutt fikk jeg også lov å ta henne inn i ørene uten problem. Vi skal øve mye mer med henne, men gøy å se at hun tillater mer allerede. Hun har også en sånn "god" knurring, om vi kommer hjem og har vært borte en stund så kan hun knurre skikkelig mens hun hun har en leke i munne og hele hunden logrer. Den andre knurringen er mye lavere, den høres mer advarende ut, god knurringen er veldig høy og hun kan holde på lenge. Hører en tydelig forskjell. Har trent henne til at hun skal bli sittende i gangen og vente imens jeg åpner døren til jeg gir "ok" før hun eventuelt får hilse. Dette går som oftest fint, men har hatt situasjoner hvor hun reagerer på folk. Og om det er fremmede så kan hun knurre. Men skal som sagt prøve å sette henne inn på soverommet. Tusen takk for alle råd og positive reaksjoner! Håper at jeg skal klare å bygge opp igjen tilliten, og at vi får ett godt forhold til slutt!

[Tekopp]

To ressurser som hjalp meg veldig når jeg prøvde å finne ut av en ny måte å tenke på hund på var bøkene av den fantastiske forfatteren Patricia McConnell, spesielt "The other end of the leash" (hun har en ganske fin blogg å lese på også, som så absolutt får meg til å tenke).

Det andre var å se noen episoder av Victoria Stillwell's "It's me or the dog" tv-programmet, det er veldig fint å se ett slikt program som litt motvekt til andre hundetrener programmer på tv. Her brukes det mye godbiter, belønning for god adferd og man tar tida til hjelp. Det finns ingen mirakelkurer når man skal snu om på adferd (både hunders og menneskers), men det er mulig.

Ingen av delene er erstatning for å gå kurs, men det er sånt som kan hjelpe på underveis

[Poter]

I tillegg til de andre fine rådene du har fått her, vil jeg anbefale deg å gjøre morsomme ting sammen med henne. Om det er å leke, trene lydighet, agility, gå spor, rundere, trene triks eller bare fjase rundt i skogen. Noe som dere begge synes er morsomt. Hun trenger jo også å få brukt hodet sitt og å få løpt av seg steam ute. Unghunder kan være en prøve, da hjelper det på at de blir godt aktivisert mentalt og fysisk

[SandyEyeCandy]

Og husk at ikke all håndtering og kos trenger å skje på grunn av noe. Lær henne at din berøring er av det gode, ved at du fraværende koser med ørene hennes mens dere ser på tv, at du stryker over ryggen hennes mens du leser, at du diller med poter mens du prater med andre i familien osv, at du susser henne på magen mens dere snakker om hva dere skal i helga osv. (Jeg innser at ikke alle disse greiene passer like bra for folk som ikke er like corny som meg, men poenget er at bikkja skal bli vant med å bli tatt på og ha tillit til at det er fint og godt).

[Titovn]

Du har allerede fått mange gode tips her som jeg signerer under, så jeg skal ikke gjenta meg. Men jeg stakk bare innom for å ønske deg lykke til, og si at det er et stort skritt av deg å allerede innrømme feilene dine! Vi alle har som sagt gjort ting vi kanskje angrer på en gang i tiden, men så lenge man innser feilene sine og er villig til å lære fra dem, er det absolutt ingen skam. Stor klem og lykkeønskning til deg

[HeraHiromi]

Det verste man kan gjøre som hundeeiger er å gå rundt med skyldfølelse for ting man tenker er gjort feil. Da blir du bare mer usikker og denne usikkerheten smitter garantert over på hunden din som høres ut til å være litt i overkant myk. Det mener jeg er verre enn å klype hunden i øret.

Opp med hodet, tren og kos deg med hunden din, tenk at den er som den er og at det er samarbeidet dere må jobbe med Og ikke tenk for mye.... da blir man bare tullerusk. hehe

Hilsen ei som selv har en hund som det tok litt tid å forstå

[Tuvane]

Jeg vil gi deg cred for at du faktisk står fram og har lyst til å endre deg. Du har fått masse supre tips her i tråden, og jeg tror dette kommer til å gå veldig fint.

Ift å bygge opp selvtilliten hennes og tilliten mellom deg og henne, så er det supert å ta henne med på tur i skogen; lære henne å hoppe opp og ned på ting, balansere på ting, hoppe over nedfalne trær, grøfter osv, trene søk etter ball, evt kaste ball osv. Det samme kan du forsåvidt gjøre i bymiljø, men da må du ha henne i bånd, og jeg synes i alle fall det er triveligere i skogen.

Godbitsøk og andre søksøvelser roer, og er fint å bruke hvis hun er litt stressa (f. eks i forbindelse med besøk). Ellers er spor og triksetrening supert for å bygge opp samarbeid mellom dere. Personlig liker jeg godt å leke mye med hundene, og vi kan gjerne ligge på gulvet eller bakken og kampe, og plutselig gjemmer jeg leken under meg og så må hunden "grave" den ut. Mine hunder elsker sånn lek, og jeg ser at de vokser av det.