Gå til innhold
Hundesonen.no

Monsen og hundene


Ingridhw
 Share

Recommended Posts

Tenkte bare å dele om noen var interessert, men ikke hadde fått det med seg. Monsen og hundene har startet igjen og kan sees på Nrk på lørdagskveldene eller på nett-tv.

"Norsk dokumentar. Lars Monsen skal bli verdens beste hundekjører. Skal han bli best, krever det langsiktig jobbing. Han har gitt seg selv fem år på å bygge opp hundespann, støtteapparat og seg selv."

Vet et det er en del som har gått litt lei Lars Monsen. Det er en del om sykdommen og behandlingen i serien, men synes også det er mye koselig og interessant om hundene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

mer om monsen og hundene, mindre om monsen og flått!!

ang Sørlie: Robert Sørlie virker som en utrolig trivelig fyr.kjenner han ikke personlig, men husker så utrolig godt en av våre første sledeturer i samme treningsområde som han trener. Vi ser det komme

Hva gjør det at han snakker om flåtten? De fleste sykdommer trenger vel en "kjendis" som kan sette ansikt på det. Jeg synes det ville vært merkelig om han ikke nevnte det i det hele tatt, det er jo no

Guest Snusmumrikk

... kjenner forresten at jeg blir litt frustrert når de gjentatte ganger sier at Iditarod er det tøffeste hundeløpet.. for det er jo ikke nødvendigvis det, det er bare det mest kjente løpet på verdensbasis. 

Hvilket mener du er tøffest da? :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket mener du er tøffest da? :P

Yukon quest er jo omtrent samme greia som Iditarod, syns det virker som den løypa er tøffere, mens Iditarod går raskere (fordi folka ikke sover).

Har fortsatt ikke sett siste sesongen, men blir det snakket noe om hvordan han skal/får kvalifisert seg til Iditarod? Har skjønt det slik at det er flere løp han må kjøre først, for å i det hele tatt få lov til å melde seg på Iditarod, men jeg vet ikke hvordan dette ordnes for utlendinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yukon quest er jo omtrent samme greia som Iditarod, syns det virker som den løypa er tøffere, mens Iditarod går raskere (fordi folka ikke sover).

Har fortsatt ikke sett siste sesongen, men blir det snakket noe om hvordan han skal/får kvalifisert seg til Iditarod? Har skjønt det slik at det er flere løp han må kjøre først, for å i det hele tatt få lov til å melde seg på Iditarod, men jeg vet ikke hvordan dette ordnes for utlendinger?

De snakket om det i en tidligere sesong. Tror man kan kvalifisere seg gjennom Femund og/eller Finnmarksløpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yukon quest er jo omtrent samme greia som Iditarod, syns det virker som den løypa er tøffere, mens Iditarod går raskere (fordi folka ikke sover). 

 

Har fortsatt ikke sett siste sesongen, men blir det snakket noe om hvordan han skal/får kvalifisert seg til Iditarod? Har skjønt det slik at det er flere løp han må kjøre først, for å i det hele tatt få lov til å melde seg på Iditarod, men jeg vet ikke hvordan dette ordnes for utlendinger?

Har man kjørt finnmark 1000, får man vel kjøre Iditarod :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man kjørt finnmark 1000, får man vel kjøre Iditarod :)

Sjekka nå, og både finnmark 1000/500 og femhund 400/600 sto oppført.

Reglene for å kvalifisre sier at man må ha hatt ett langt løp og to korte for å kvalifisere, så jeg lurte på om de norske må kjøre minst ett kortere løp i nord-amerika?

...vet ikke så mye om hundekjøring (enda) jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekka nå, og både finnmark 1000/500 og femhund 400/600 sto oppført. Reglene for å kvalifisre sier at man må ha hatt ett langt løp og to korte for å kvalifisere, så jeg lurte på om de norske må kjøre minst ett kortere løp i nord-amerika? ...vet ikke så mye om hundekjøring (enda) jeg :)
Tror ikke de må kjøre noe kort i amerika nei :) Ralph kjørte Iditarod som rookie i år, og har ikke kjørt noe annet der borte :) Skal ikke være påståelig, for vet ikke 100%, men ganske sikker :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Yukon quest er jo omtrent samme greia som Iditarod, syns det virker som den løypa er tøffere, mens Iditarod går raskere (fordi folka ikke sover).

Har fortsatt ikke sett siste sesongen, men blir det snakket noe om hvordan han skal/får kvalifisert seg til Iditarod? Har skjønt det slik at det er flere løp han må kjøre først, for å i det hele tatt få lov til å melde seg på Iditarod, men jeg vet ikke hvordan dette ordnes for utlendinger?

Det er nok ikke bare lengde som gjør ett løp mer eller mindre tøft :) Terreng og varierende ting som vær og føreforhold har også mye å si, så det er kanskje litt fjasete å si at Iditarod er det tøffeste, men det er jo definitivt det lengste og ikke akkurat noe for hvem som helst :)

Jeg skulle ønska han kunne presentere hundekjøring som sport som noe litt bredere enn å komme på topp 10 i de lengste løpene jeg. Det er jo engang ikke det det dreier seg om for alle som kjører Finnmarksløpet :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke bare lengde som gjør ett løp mer eller mindre tøft :) Terreng og varierende ting som vær og føreforhold har også mye å si, så det er kanskje litt fjasete å si at Iditarod er det tøffeste, men det er jo definitivt det lengste og ikke akkurat noe for hvem som helst :)

Jeg skulle ønska han kunne presentere hundekjøring som sport som noe litt bredere enn å komme på topp 10 i de lengste løpene jeg. Det er jo engang ikke det det dreier seg om for alle som kjører Finnmarksløpet :/

hehe nei. "ååå- driver du med hundekjøring. Kjører du femundløpet da?" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tror dere om hans sjanser til å nå målet sitt?

Tror heller ikke han får det til, selv om jeg heier på ham. Tenker at det er veldig mange som også jobber veldig hardt for å nå et tilsvarende mål, men ikke får det til, så jeg tror ikke det er så realistisk for Lars Monsen heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er vel litt det jeg tenker og, men jeg kan jo ikke så mye om sporten. Men syntes bare ikke det er så mye som tyder på det hittil ihvertfall. Når det er sagt så liker jeg jo å tro at ingenting er umulig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke bare lengde som gjør ett løp mer eller mindre tøft :) Terreng og varierende ting som vær og føreforhold har også mye å si, så det er kanskje litt fjasete å si at Iditarod er det tøffeste, men det er jo definitivt det lengste og ikke akkurat noe for hvem som helst :)

Jeg skulle ønska han kunne presentere hundekjøring som sport som noe litt bredere enn å komme på topp 10 i de lengste løpene jeg. Det er jo engang ikke det det dreier seg om for alle som kjører Finnmarksløpet :/

Nemlig. Det er ikke ett verdensmesterskap, men beintøffe saker uansett. Skulle gjerne likt at programmet var mer nyansert både i forhold til presentasjonen av løpene og sporten.

Den nye sesongen viser flere løp, og jeg syns f.eks Mush Synnfjell ser utrolig koslig ut :)

Er i starten av nyeste sesong nå, og i første episode snakker han mye mer om motivasjon og hundene. Sånt liker jeg :)

Hva tror dere om hans sjanser til å nå målet sitt?

Urealistisk dessverre. Slik jeg har skjønt det er det mye mindre handlerstøtte på Iditarod (og yukon quest forøvrig ;) ) enn f.eks finnmarksløpet. De siste par årene har det blitt satt nye rekorder i raskeste tid nesten hvert år, og det de sparer mye på er søvn for hundekjørerene. Jeg tviler på at Monsen rent fysisk klarer det, spesielt pga flåtten.

EDIT: NOOOOO! mange dager til neste episode jo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blant hundekjørere i USA er nok Yukon Quest det tøffeste. Det er røffere terreng, og det er mye lengre mellom hvert sjekkpunkt. Det jeg har hørt flere hundekjørere si er at Iditarod er mest kjent fordi det rett og slett ligger i Alaska i stedenfor Canada. Men Iditarod er langt og tøft, det er det ingen tvil om!

Jeg syns det er spennende å følge med Monsen. Han er en tøffing, men jeg er ikke så sikker på at han når målet sitt altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...