Gå til innhold
Hundesonen.no

Monsen og hundene


Ingridhw
 Share

Recommended Posts

Tenkte bare å dele om noen var interessert, men ikke hadde fått det med seg. Monsen og hundene har startet igjen og kan sees på Nrk på lørdagskveldene eller på nett-tv.

"Norsk dokumentar. Lars Monsen skal bli verdens beste hundekjører. Skal han bli best, krever det langsiktig jobbing. Han har gitt seg selv fem år på å bygge opp hundespann, støtteapparat og seg selv."

Vet et det er en del som har gått litt lei Lars Monsen. Det er en del om sykdommen og behandlingen i serien, men synes også det er mye koselig og interessant om hundene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

mer om monsen og hundene, mindre om monsen og flått!!

ang Sørlie: Robert Sørlie virker som en utrolig trivelig fyr.kjenner han ikke personlig, men husker så utrolig godt en av våre første sledeturer i samme treningsområde som han trener. Vi ser det komme

Hva gjør det at han snakker om flåtten? De fleste sykdommer trenger vel en "kjendis" som kan sette ansikt på det. Jeg synes det ville vært merkelig om han ikke nevnte det i det hele tatt, det er jo no

Guest Snusmumrikk

... kjenner forresten at jeg blir litt frustrert når de gjentatte ganger sier at Iditarod er det tøffeste hundeløpet.. for det er jo ikke nødvendigvis det, det er bare det mest kjente løpet på verdensbasis. 

Hvilket mener du er tøffest da? :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket mener du er tøffest da? :P

Yukon quest er jo omtrent samme greia som Iditarod, syns det virker som den løypa er tøffere, mens Iditarod går raskere (fordi folka ikke sover).

Har fortsatt ikke sett siste sesongen, men blir det snakket noe om hvordan han skal/får kvalifisert seg til Iditarod? Har skjønt det slik at det er flere løp han må kjøre først, for å i det hele tatt få lov til å melde seg på Iditarod, men jeg vet ikke hvordan dette ordnes for utlendinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yukon quest er jo omtrent samme greia som Iditarod, syns det virker som den løypa er tøffere, mens Iditarod går raskere (fordi folka ikke sover).

Har fortsatt ikke sett siste sesongen, men blir det snakket noe om hvordan han skal/får kvalifisert seg til Iditarod? Har skjønt det slik at det er flere løp han må kjøre først, for å i det hele tatt få lov til å melde seg på Iditarod, men jeg vet ikke hvordan dette ordnes for utlendinger?

De snakket om det i en tidligere sesong. Tror man kan kvalifisere seg gjennom Femund og/eller Finnmarksløpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yukon quest er jo omtrent samme greia som Iditarod, syns det virker som den løypa er tøffere, mens Iditarod går raskere (fordi folka ikke sover). 

 

Har fortsatt ikke sett siste sesongen, men blir det snakket noe om hvordan han skal/får kvalifisert seg til Iditarod? Har skjønt det slik at det er flere løp han må kjøre først, for å i det hele tatt få lov til å melde seg på Iditarod, men jeg vet ikke hvordan dette ordnes for utlendinger?

Har man kjørt finnmark 1000, får man vel kjøre Iditarod :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man kjørt finnmark 1000, får man vel kjøre Iditarod :)

Sjekka nå, og både finnmark 1000/500 og femhund 400/600 sto oppført.

Reglene for å kvalifisre sier at man må ha hatt ett langt løp og to korte for å kvalifisere, så jeg lurte på om de norske må kjøre minst ett kortere løp i nord-amerika?

...vet ikke så mye om hundekjøring (enda) jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekka nå, og både finnmark 1000/500 og femhund 400/600 sto oppført. Reglene for å kvalifisre sier at man må ha hatt ett langt løp og to korte for å kvalifisere, så jeg lurte på om de norske må kjøre minst ett kortere løp i nord-amerika? ...vet ikke så mye om hundekjøring (enda) jeg :)
Tror ikke de må kjøre noe kort i amerika nei :) Ralph kjørte Iditarod som rookie i år, og har ikke kjørt noe annet der borte :) Skal ikke være påståelig, for vet ikke 100%, men ganske sikker :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Yukon quest er jo omtrent samme greia som Iditarod, syns det virker som den løypa er tøffere, mens Iditarod går raskere (fordi folka ikke sover).

Har fortsatt ikke sett siste sesongen, men blir det snakket noe om hvordan han skal/får kvalifisert seg til Iditarod? Har skjønt det slik at det er flere løp han må kjøre først, for å i det hele tatt få lov til å melde seg på Iditarod, men jeg vet ikke hvordan dette ordnes for utlendinger?

Det er nok ikke bare lengde som gjør ett løp mer eller mindre tøft :) Terreng og varierende ting som vær og føreforhold har også mye å si, så det er kanskje litt fjasete å si at Iditarod er det tøffeste, men det er jo definitivt det lengste og ikke akkurat noe for hvem som helst :)

Jeg skulle ønska han kunne presentere hundekjøring som sport som noe litt bredere enn å komme på topp 10 i de lengste løpene jeg. Det er jo engang ikke det det dreier seg om for alle som kjører Finnmarksløpet :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke bare lengde som gjør ett løp mer eller mindre tøft :) Terreng og varierende ting som vær og føreforhold har også mye å si, så det er kanskje litt fjasete å si at Iditarod er det tøffeste, men det er jo definitivt det lengste og ikke akkurat noe for hvem som helst :)

Jeg skulle ønska han kunne presentere hundekjøring som sport som noe litt bredere enn å komme på topp 10 i de lengste løpene jeg. Det er jo engang ikke det det dreier seg om for alle som kjører Finnmarksløpet :/

hehe nei. "ååå- driver du med hundekjøring. Kjører du femundløpet da?" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tror dere om hans sjanser til å nå målet sitt?

Tror heller ikke han får det til, selv om jeg heier på ham. Tenker at det er veldig mange som også jobber veldig hardt for å nå et tilsvarende mål, men ikke får det til, så jeg tror ikke det er så realistisk for Lars Monsen heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er vel litt det jeg tenker og, men jeg kan jo ikke så mye om sporten. Men syntes bare ikke det er så mye som tyder på det hittil ihvertfall. Når det er sagt så liker jeg jo å tro at ingenting er umulig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke bare lengde som gjør ett løp mer eller mindre tøft :) Terreng og varierende ting som vær og føreforhold har også mye å si, så det er kanskje litt fjasete å si at Iditarod er det tøffeste, men det er jo definitivt det lengste og ikke akkurat noe for hvem som helst :)

Jeg skulle ønska han kunne presentere hundekjøring som sport som noe litt bredere enn å komme på topp 10 i de lengste løpene jeg. Det er jo engang ikke det det dreier seg om for alle som kjører Finnmarksløpet :/

Nemlig. Det er ikke ett verdensmesterskap, men beintøffe saker uansett. Skulle gjerne likt at programmet var mer nyansert både i forhold til presentasjonen av løpene og sporten.

Den nye sesongen viser flere løp, og jeg syns f.eks Mush Synnfjell ser utrolig koslig ut :)

Er i starten av nyeste sesong nå, og i første episode snakker han mye mer om motivasjon og hundene. Sånt liker jeg :)

Hva tror dere om hans sjanser til å nå målet sitt?

Urealistisk dessverre. Slik jeg har skjønt det er det mye mindre handlerstøtte på Iditarod (og yukon quest forøvrig ;) ) enn f.eks finnmarksløpet. De siste par årene har det blitt satt nye rekorder i raskeste tid nesten hvert år, og det de sparer mye på er søvn for hundekjørerene. Jeg tviler på at Monsen rent fysisk klarer det, spesielt pga flåtten.

EDIT: NOOOOO! mange dager til neste episode jo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blant hundekjørere i USA er nok Yukon Quest det tøffeste. Det er røffere terreng, og det er mye lengre mellom hvert sjekkpunkt. Det jeg har hørt flere hundekjørere si er at Iditarod er mest kjent fordi det rett og slett ligger i Alaska i stedenfor Canada. Men Iditarod er langt og tøft, det er det ingen tvil om!

Jeg syns det er spennende å følge med Monsen. Han er en tøffing, men jeg er ikke så sikker på at han når målet sitt altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...