Gå til innhold
Hundesonen.no

Monsen og hundene


Ingridhw
 Share

Recommended Posts

Tenkte bare å dele om noen var interessert, men ikke hadde fått det med seg. Monsen og hundene har startet igjen og kan sees på Nrk på lørdagskveldene eller på nett-tv.

"Norsk dokumentar. Lars Monsen skal bli verdens beste hundekjører. Skal han bli best, krever det langsiktig jobbing. Han har gitt seg selv fem år på å bygge opp hundespann, støtteapparat og seg selv."

Vet et det er en del som har gått litt lei Lars Monsen. Det er en del om sykdommen og behandlingen i serien, men synes også det er mye koselig og interessant om hundene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

mer om monsen og hundene, mindre om monsen og flått!!

ang Sørlie: Robert Sørlie virker som en utrolig trivelig fyr.kjenner han ikke personlig, men husker så utrolig godt en av våre første sledeturer i samme treningsområde som han trener. Vi ser det komme

Hva gjør det at han snakker om flåtten? De fleste sykdommer trenger vel en "kjendis" som kan sette ansikt på det. Jeg synes det ville vært merkelig om han ikke nevnte det i det hele tatt, det er jo no

Guest Snusmumrikk

... kjenner forresten at jeg blir litt frustrert når de gjentatte ganger sier at Iditarod er det tøffeste hundeløpet.. for det er jo ikke nødvendigvis det, det er bare det mest kjente løpet på verdensbasis. 

Hvilket mener du er tøffest da? :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket mener du er tøffest da? :P

Yukon quest er jo omtrent samme greia som Iditarod, syns det virker som den løypa er tøffere, mens Iditarod går raskere (fordi folka ikke sover).

Har fortsatt ikke sett siste sesongen, men blir det snakket noe om hvordan han skal/får kvalifisert seg til Iditarod? Har skjønt det slik at det er flere løp han må kjøre først, for å i det hele tatt få lov til å melde seg på Iditarod, men jeg vet ikke hvordan dette ordnes for utlendinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yukon quest er jo omtrent samme greia som Iditarod, syns det virker som den løypa er tøffere, mens Iditarod går raskere (fordi folka ikke sover).

Har fortsatt ikke sett siste sesongen, men blir det snakket noe om hvordan han skal/får kvalifisert seg til Iditarod? Har skjønt det slik at det er flere løp han må kjøre først, for å i det hele tatt få lov til å melde seg på Iditarod, men jeg vet ikke hvordan dette ordnes for utlendinger?

De snakket om det i en tidligere sesong. Tror man kan kvalifisere seg gjennom Femund og/eller Finnmarksløpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yukon quest er jo omtrent samme greia som Iditarod, syns det virker som den løypa er tøffere, mens Iditarod går raskere (fordi folka ikke sover). 

 

Har fortsatt ikke sett siste sesongen, men blir det snakket noe om hvordan han skal/får kvalifisert seg til Iditarod? Har skjønt det slik at det er flere løp han må kjøre først, for å i det hele tatt få lov til å melde seg på Iditarod, men jeg vet ikke hvordan dette ordnes for utlendinger?

Har man kjørt finnmark 1000, får man vel kjøre Iditarod :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man kjørt finnmark 1000, får man vel kjøre Iditarod :)

Sjekka nå, og både finnmark 1000/500 og femhund 400/600 sto oppført.

Reglene for å kvalifisre sier at man må ha hatt ett langt løp og to korte for å kvalifisere, så jeg lurte på om de norske må kjøre minst ett kortere løp i nord-amerika?

...vet ikke så mye om hundekjøring (enda) jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekka nå, og både finnmark 1000/500 og femhund 400/600 sto oppført. Reglene for å kvalifisre sier at man må ha hatt ett langt løp og to korte for å kvalifisere, så jeg lurte på om de norske må kjøre minst ett kortere løp i nord-amerika? ...vet ikke så mye om hundekjøring (enda) jeg :)
Tror ikke de må kjøre noe kort i amerika nei :) Ralph kjørte Iditarod som rookie i år, og har ikke kjørt noe annet der borte :) Skal ikke være påståelig, for vet ikke 100%, men ganske sikker :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Yukon quest er jo omtrent samme greia som Iditarod, syns det virker som den løypa er tøffere, mens Iditarod går raskere (fordi folka ikke sover).

Har fortsatt ikke sett siste sesongen, men blir det snakket noe om hvordan han skal/får kvalifisert seg til Iditarod? Har skjønt det slik at det er flere løp han må kjøre først, for å i det hele tatt få lov til å melde seg på Iditarod, men jeg vet ikke hvordan dette ordnes for utlendinger?

Det er nok ikke bare lengde som gjør ett løp mer eller mindre tøft :) Terreng og varierende ting som vær og føreforhold har også mye å si, så det er kanskje litt fjasete å si at Iditarod er det tøffeste, men det er jo definitivt det lengste og ikke akkurat noe for hvem som helst :)

Jeg skulle ønska han kunne presentere hundekjøring som sport som noe litt bredere enn å komme på topp 10 i de lengste løpene jeg. Det er jo engang ikke det det dreier seg om for alle som kjører Finnmarksløpet :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke bare lengde som gjør ett løp mer eller mindre tøft :) Terreng og varierende ting som vær og føreforhold har også mye å si, så det er kanskje litt fjasete å si at Iditarod er det tøffeste, men det er jo definitivt det lengste og ikke akkurat noe for hvem som helst :)

Jeg skulle ønska han kunne presentere hundekjøring som sport som noe litt bredere enn å komme på topp 10 i de lengste løpene jeg. Det er jo engang ikke det det dreier seg om for alle som kjører Finnmarksløpet :/

hehe nei. "ååå- driver du med hundekjøring. Kjører du femundløpet da?" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tror dere om hans sjanser til å nå målet sitt?

Tror heller ikke han får det til, selv om jeg heier på ham. Tenker at det er veldig mange som også jobber veldig hardt for å nå et tilsvarende mål, men ikke får det til, så jeg tror ikke det er så realistisk for Lars Monsen heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er vel litt det jeg tenker og, men jeg kan jo ikke så mye om sporten. Men syntes bare ikke det er så mye som tyder på det hittil ihvertfall. Når det er sagt så liker jeg jo å tro at ingenting er umulig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke bare lengde som gjør ett løp mer eller mindre tøft :) Terreng og varierende ting som vær og føreforhold har også mye å si, så det er kanskje litt fjasete å si at Iditarod er det tøffeste, men det er jo definitivt det lengste og ikke akkurat noe for hvem som helst :)

Jeg skulle ønska han kunne presentere hundekjøring som sport som noe litt bredere enn å komme på topp 10 i de lengste løpene jeg. Det er jo engang ikke det det dreier seg om for alle som kjører Finnmarksløpet :/

Nemlig. Det er ikke ett verdensmesterskap, men beintøffe saker uansett. Skulle gjerne likt at programmet var mer nyansert både i forhold til presentasjonen av løpene og sporten.

Den nye sesongen viser flere løp, og jeg syns f.eks Mush Synnfjell ser utrolig koslig ut :)

Er i starten av nyeste sesong nå, og i første episode snakker han mye mer om motivasjon og hundene. Sånt liker jeg :)

Hva tror dere om hans sjanser til å nå målet sitt?

Urealistisk dessverre. Slik jeg har skjønt det er det mye mindre handlerstøtte på Iditarod (og yukon quest forøvrig ;) ) enn f.eks finnmarksløpet. De siste par årene har det blitt satt nye rekorder i raskeste tid nesten hvert år, og det de sparer mye på er søvn for hundekjørerene. Jeg tviler på at Monsen rent fysisk klarer det, spesielt pga flåtten.

EDIT: NOOOOO! mange dager til neste episode jo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blant hundekjørere i USA er nok Yukon Quest det tøffeste. Det er røffere terreng, og det er mye lengre mellom hvert sjekkpunkt. Det jeg har hørt flere hundekjørere si er at Iditarod er mest kjent fordi det rett og slett ligger i Alaska i stedenfor Canada. Men Iditarod er langt og tøft, det er det ingen tvil om!

Jeg syns det er spennende å følge med Monsen. Han er en tøffing, men jeg er ikke så sikker på at han når målet sitt altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...