Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet egentlig ikke om jeg vil høre :P Men, ok, la gå: Borzoi!

Synes de virker veldig rolige, har en dame i nabolaget som har to, de tusler pent ved siden av henne eller bak. Står helt rolig og blir kost med av barnehageunger. Men innbiller meg at de ikke er så enkle å ha løs? også slår de meg ikke som veldig "entusiastiske" hunder, det er litt sånn at enten bryr de seg ikke om noe, litt care face, ellers så bikker de litt mot det forsiktige og nervøse. Men mitt inntrykk baserer seg på ganske lite da. For meg virker det som relativt enkle hunder (sånn enkle å eie liksom, ikke enkle i hodet.)

Toller

Litt "fjerne" hunder. Bryr seg ikke noe særlig om kos, bryr seg mest om ball og pinner, og får skikkelig hangups på det. Intense, noe nervøse. Hannene er tøffe i trynet. Lettlærte. Også er det noen som faller over i dvaske tendenser, bryr seg ikke om en dritt, lunter halvfeite bak eieren sin :P Virker veldig enten eller synes jeg, men en balansert toller er en trivelig hund, når man klarer å finne avknappen og kanalisere energien. Jeg ser det som en brukshund, og synes det er litt synd på alle de tollerne som havner hos folk som ikke tenker på dette, og aldri stimulerer hunden mentalt. Jeg må nok si at for meg er dette og litt "kjedelige" hunder, både i gemytt og utseende. Med unntak av noen veldig få.

  • Svar 673
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Skrevet

Hva mener dere om flatcoated retriver?

Mye, vimsete, hengete øyelokk, siglete, energiske/stressete, matglade, varierende hvor flinke de er med andre hunder,sykdom

Skrevet

Fransk bulldog:

Hvis noen kan gi meg en med lengre nese og store nesebor tar jeg den til meg med det samme, makan til herlige hunder altså! :wub:

Utrolig synd med helseproblemene de har, for jeg hadde kjøpt meg en any day om jeg hadde vært garantert en frisk en. Smugkikker litt på finn hver dag etter voksne fraller som skal gis bort :teehe:

Klovnete, kosete, morsomme hunder fulle av krutt og fart!

Skrevet

Fransk bulldog:

Snille hunder som dessverre etter tre minutter med lek med mine hunder ligger rett ut på bakken og gisper etter pusten. De høres egentlig ikke ut som hunder, men kommer med alle mulige rare lyder pga. sitt inntrykkede ansikt. Mye allergi og problemer med kronisk oppkast. Liker seg ikke spesielt godt i verken varme eller kulde. Kjekke uredde hunder med herlig personlighet.

Skrevet

Boston Terrier? :D

Kule, kvikke og energiske små hunder som hadde vært en klar kandidat til mascot dersom den hadde hatt engre nese.

Når det er sagt, så har noen venner av oss 3 stk som går i skogen og på fjellet 4-7 ganger hver uke uavhengig av vær og temperatur. Så det er mulig at jeg krisemaksimerer ift kort nese/pust.

Og forresten, de fiser mye! :P

Skrevet

Kule, kvikke og energiske små hunder som hadde vært en klar kandidat til mascot dersom den hadde hatt engre nese.

Når det er sagt, så har noen venner av oss 3 stk som går i skogen og på fjellet 4-7 ganger hver uke uavhengig av vær og temperatur. Så det er mulig at jeg krisemaksimerer ift kort nese/pust.

Og forresten, de fiser mye! :P

Det er litt det inntrykket jeg har av rasen også, samtidig som jeg har tenkt at de kanskje ikke er like ille i forhold til en del av de andre kortsnutene rasene ifht pust? Aner ikke, for jeg kjenner ingen selv :P Men jeg kunne også vurdert det som maskot en gang, for jeg syns det virker som veldig kule hunder! :)

Skrevet

Boston Terrier? :D

De kan ha litt mentalitetproblemer, de fiser mye, og de pruster og peser pga nesen. Sjarmerende hunder, kvikke.

Skrevet

Lenge siden det har blitt nevnt, men jeg leser først nå igjennom tråden her ;-) re; Dobermann. Det er faktisk slik at en god dobermann ikke piper - desverre er det mye dårlig avl hvor oppdrettere ikke vet forskjell på stress og drift. Jeg inviterer på stående fot ( ok, sittende..jeg har rumpa solid plantet i sofaen for kvelden) enhver som måtte ha lyst, hjem til meg og hilse på de 3 jeg har hjemme. Nårsomhelst. Jeg skulle ønske alle fikk oppleve slik en god dobermann - solide familiehunder, elsker å jobbe - skal også jobbes med - bør få mental trening gjerne i form av sporarbeid. Ikke en hund for alle, de tar gjerne over kontrollen i hjemmet om de føler at eier ikke klarer den oppgaven, og trives best med en vennlig men konsekvent leder. Hannhunder går sjelden sammen med andre hannhunder - jeg har dog hatt to sammen uten noe problem, men det er unntaket til regelen. Blir omtalt som velcro hund :-) vær forberedt på at du har en utvidet skygge, og jeg har bannet mang en gang når jeg kommer trøtt og forferdelig ut fra badet en tidlig morgen, og snubler over et stk hun som ligger og sover rett utenfor døren..(det kunne jo være du hadde bruk for hjelp, så best å være tett på) - sofaen din kommer heller aldri til å være din lenger..;-) En dobermann er en krevende hund, men ingen annen rase har den hjertevarme, ytterste lojalitet, humor, vakt, styrke og sensitivitet som den. <3

P.S: hva vet dere om Thai Ridgeback? :-)

  • Like 3
Skrevet

Thai rigdeback- etter jeg møtte en oppdretter av rasen som hadde sluttet med for som han sa: Dette er ikke en rase som fungere i vårt samfunn.

De er svært eierbevisst( 5mnd gml valp som angriper alt av hunder som kommer i nærheten av hennes pinne, som ligger på bakken.), dominante, snappete, smarte men ikke særlig samarbeidsvillige. Jeg har ikke opplevd det som en rase jeg likte i det hele tatt.

Skrevet

Thai ridgeback; Usedvanlig vakre hunder, men ikke noe jeg ville hatt i hus. Har møtt 2 stk, de likte ikke fremmede folk (og kunne godt si fra om det), de tålte ikke andre hunder av samme kjønn, masse jaktinnstinkt og lite samarbeid. Sære hunder med en del alvor. Vokt og ressursforsvar har de i massevis.

  • Like 1
Skrevet

Siberian Husky?

Den har vel blitt tatt opp tidligere i tråden. Jeg har møtt en. Hun var sosial og veldig herlig første gangen jeg møtte henne. Andre gang knurret hun til meg og prøvde å bite meg.... Så jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om rasen :hmm: Jeg har tidligere hatt inntrykk av at de er så glad i alt av mennesker, men nå er jeg ikke så sikker lenger.

Skrevet

Den har vel blitt tatt opp tidligere i tråden. Jeg har møtt en. Hun var sosial og veldig herlig første gangen jeg møtte henne. Andre gang knurret hun til meg og prøvde å bite meg.... Så jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om rasen :hmm: Jeg har tidligere hatt inntrykk av at de er så glad i alt av mennesker, men nå er jeg ikke så sikker lenger.

Er det virkelig innafor å dømme en tallrik rase (som jevnt over får massevis av supre tilbakemeldinger) basert på ETT kjipt møte, når det første var bra? Det er ikke en kritikk av deg, det er et åpent spørsmål.

Skrevet

Er det virkelig innafor å dømme en tallrik rase (som jevnt over får massevis av supre tilbakemeldinger) basert på ETT kjipt møte, når det første var bra? Det er ikke en kritikk av deg, det er et åpent spørsmål.

Nei, det er kanskje ikke det. Beklager. Men rasen har vært diskutert her først, så det er kanskje ikke nødvendig å ta den flere ganger.... :)

Skrevet

Den har vel blitt tatt opp tidligere i tråden. Jeg har møtt en. Hun var sosial og veldig herlig første gangen jeg møtte henne. Andre gang knurret hun til meg og prøvde å bite meg.... Så jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om rasen :hmm: Jeg har tidligere hatt inntrykk av at de er så glad i alt av mennesker, men nå er jeg ikke så sikker lenger.

De finnes sikkert i husky også de som ikke er så trivelige, men det er definitivt ikke et raseproblem, ikke på noen av polarrasene. :)

Tråden heter "Hva vil du si om denne rasen?" og krever ikke noe annet enn synspunkt på rasen. :D Krever ikke at du skal ha inngående kjennskap til rasen du mener noe om og krever ikke at du har truffet rasen en eller flere ganger eller noen ganger i det hele tatt. :ahappy:

Nei, og det er helt greit, men det må jo være lov å kommentere når en ikke bare sier h*n har møtt et dårlig individ, men blir usikker på hele rasen pga det :) Ikke nødvendigvis for å "krangle" for hver må jo få ha sin egen mening og oppfatning, men for å opplyse.

  • Like 1
Skrevet

Jeg trur ikke målsetninga i Japan er å få så gærne shikokuer som mulig, mer at så lenge de funker på jakt, så er det ikke så farlig åssen de er ellers. Omtrent som gamle tiders jämthund, elghund og bjørnehund, tipper jeg. :P De som har hundene som familiehunder (ikke vanlig i Japan) har nok tidvis henda fulle, da de krever MYE fysisk aktivisering, men noen der synes jo det er stas å fortelle at bikkja er "gal" mot andre hunder, eller at de "extremely dominant towards other dogs", som en sånn fiffig måte å unnskylde idiotatferd.

Jeg har kjempelyst på en shikokuhann for brukt på jakt og utstilling og bare for glo på, men jeg gidder ikke styre med schtøllete atferd, omtrent som årsaken til at jeg ikke kommer til å eie en azawakh noengang også. Vakre, men ikke spesielt brukervennlig alltid. :P

Finnes det noe særlig av disse "beistene" i Norge? (For de høres jo rett og slett ut som det. :lol:)

Aldri hørt om denne rasen sett bortifra litt snakk fra dere Shibaeiere her inne, men så at en ung, norsk dame skal få seg en slik valp hvertfall.

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Må legge til at den frykten er veldig uforutsigbar også. De kan møte den samme situasjonen tjue ganger uten å bli redd, for så å frykte den for alt det er verdt den 21.

Ellers er de store personligheter med mye sjarm. Det er bare så ufattelig trist at mange er så usikre.

Ahh! Kjenner igjen det der. Og det er derfor vi har hatt så problemer med å trene på det, få henne trygg.... for det er så uforutsigbart. Mange vil si hunden min er stø som et fjell.... helt til de ser at det "smeller" :P Og da kan hun skremme vannet av de fleste med sin flotte røst ;)

Skrevet

Finnes ei tispe i Stavangerområdet, @, og tipper at hun som skal ha valp nå også importerer fra Danmark. :)

Den er det jeg kjenner. Nydelig hund, men fy så stri den virker :) For spesielt interesserte

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...