Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
På 19.12.2018 at 2:57 PM, Midas skrev:

Det er mulig det står mye om dette tidligere i tråden her, men med over 70 sider så drister jeg meg til å spørre:

Noen som har denne?

http://kickbike.no

Er den enklere å kjøre på veier med litt grus enn en vanlig spark?
Er den enkel å legge sammen og putte i bilen? 
 

Jeg fikk en til jul :D 
ELSKER den! 

Har ikke prøvd å kjøre vanlig spark (ikke siden barndommen, og da uten hund),
men ble advart fra mange om at denne var vanskelig å styre osv osv. Har null problemer med den (har dog prøblemer med å få hundene til å ikke løpe psyko, men det er ikke sparken sin feil :P ).
Jeg har kjørt min på isete vei med noe grus. Ikke helt optimalt. Lugger, og man får sleng...
Men sinnsykt moro da :D 
Skiene blir ikke akkurat pene av sånn behandling heller, men de er ikke spesielt dyre å bytte ut :) 

Det tar kort tid å legge den sammen, og jeg stapper den skrått inn i baksetene/gulvet i stasjonsvogna. Hundene har hele bagasjerommet, så er kun plass inne i bilen. 
 

  • Like 1
  • Svar 1.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som regel klarer ikke jeg med mine kameraferdigheter å fange den fine stemningen av å kjøre hund med hodelykt. Men så.. har man flaks! Bilde fra treningstur i går- Tatt uten blits og på slutten av tre

SE på dette fantastiske spannet fra Vikerfjell-løpet da (mine hunder. Klippet vekk meg selv, er ikke meg som er viktig her) Kari Hope har tatt bildet.

Det må du gjerne gjøre   Både forrige bilde og bildet nedenfor er tatt under Nordisk mesterskap for samojed i år. I  dp20+ kom vi på førsteplass med 6-spann, på db 60 kom vi på 3.plass med 8

Posted Images

Skrevet
1 time siden, Hermes skrev:

Får prøve noe slikt. Jeg har såpass lette hunder, som fort slutter å dra om det blir litt rykk motsatt, noe det gjerne blir med magebelte (om jeg skal sparke litt selv også, og ikke bare la hundene dra), så tror jeg ønsker en annen løsning enn magebelte (men skal teste det, ser absolutt fordelen i forhold til evt uhell).

Jeg opplever at det rykker atskillig mer når lina er festet i sparken enn meg om man må hjelpe til. Det er en av grunnene til at jeg har dem i magebelte om jeg vet der er bakker man må hjelpe til i :) 

Skrevet

Åh min lille krøllebølle altså! ? Jeg får litt grå hår av han innimellom, men jammen tar han mye på strak labb og. Han er ung enda, og han trekker veldig lite foreløpig, men nå har vi øvd oss litt på sparkkjøring! Den sparken jeg brukte er en 40 år gammel barnespark, så ryggen fikk kjørt seg litt, men i helgen var mannen ute og kjøpte en spark til meg i passe størrelse ?. Maui er super! Han løper enten ved siden eller foran. Han har god fremdrift synes dette var kjempegøy! Gleder meg til han er ferdig vokst og røntget så vi kan bruke dette til skikkelig trening. 

 

 

 

 

 

  • Like 3
Skrevet (endret)

I år har jeg nok hunder hjemme til å kjøre 4-spann! Har fått noen sledeturer hittil denne vinteren, og sånn som føret er nå håper jeg vi får mange flere  ? Malamuten Rana på 9 mnd gjør det veldig godt, og hun har vist seg å foreløpig kunne gå foran med Frost og bak. Resten av gjengen er malamuten Frost (4 år-  stort sett foran), malamuten Mayah (7,5 år - går bak) og innimellom har vi med malamute/alaska husky miksen Tundra (1,5 år - går greit foran med Frost og bak med Mayah). 

Shibaen vår Teemo har også fått prøvd seg på noen spannturer - både der han får løpe bak og ved siden av sleden, og der han går i spannet. 

Bilder og noen filmsnutter ligger her: 

 

 

Endret av Heidihj
  • Like 4
  • 3 months later...
Skrevet

I dag har vi vært på vår første skikkelige sykkeltur! Jeg har springer som jeg bruker i tettbefolkede strøk, men når vi sykler på skogsveier bruker jeg å ha hunden foran sykkelen. Jeg har alltid brukt magebånd med båndet over styret (med Midas), og det har funket greit. Maui tok syklingen på strak labb, og løp stort sett fint foran sykkelen. Han stunter til innimellom og hiver seg til sidene, og da hadde det vært greit med sånn stang som holder kobbelet bort fra hjulet. Når man bruker sånn stang; kan man bruke magebelte og ha kobbelet tredd igjennom stangen da eller fester man hunden i sykkelen?

Hvordan synes dere dette fungerer? Bruker dere strikkbånd? Hvor langt? 

 

Skrevet
Just now, Midas said:

I dag har vi vært på vår første skikkelige sykkeltur! Jeg har springer som jeg bruker i tettbefolkede strøk, men når vi sykler på skogsveier bruker jeg å ha hunden foran sykkelen. Jeg har alltid brukt magebånd med båndet over styret (med Midas), og det har funket greit. Maui tok syklingen på strak labb, og løp stort sett fint foran sykkelen. Han stunter til innimellom og hiver seg til sidene, og da hadde det vært greit med sånn stang som holder kobbelet bort fra hjulet. Når man bruker sånn stang; kan man bruke magebelte og ha kobbelet tredd igjennom stangen da eller fester man hunden i sykkelen?

Hvordan synes dere dette fungerer? Bruker dere strikkbånd? Hvor langt? 

 

Bruker stang i front, båndet er festet i sykkelen (krok til det inne ved styret). Synes det fungerer helt fint, mye bedre enn bare løst bånd, det ble bare kluss med bånd i hjulet osv. Du kan nok fortsette med magebelte om du ønsker, og bare ha båndet gjennom ringen i enden på stangen. Eneste du må passe på med stangen er å feste den slik at den ikke kommer i veien for bremsevaierne. Og ja, bruker strikkbånd, ca 2,5 meter langt med hanefot til to hunder. Skal du ha det festet i belte bør du nok ha 3 meter. 

Skrevet
Akkurat nå, Ingidano skrev:

Bruker stang i front, båndet er festet i sykkelen (krok til det inne ved styret). Synes det fungerer helt fint, mye bedre enn bare løst bånd, det ble bare kluss med bånd i hjulet osv. Du kan nok fortsette med magebelte om du ønsker, og bare ha båndet gjennom ringen i enden på stangen. Eneste du må passe på med stangen er å feste den slik at den ikke kommer i veien for bremsevaierne. Og ja, bruker strikkbånd, ca 2,5 meter langt med hanefot til to hunder. Skal du ha det festet i belte bør du nok ha 3 meter. 

Takk! Jeg ser jo at krokene på magebeltet også riper opp sykkelen skikkelig i front. Ikke at det er noen krise, men det er nok like greit å bare feste han i sykkelen. 

  • 2 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...