Gå til innhold
Hundesonen.no

Trekkhundtråden


Heidihj
 Share

Recommended Posts

det var ikke akkurat dette jeg hadde i tankene da jeg foreslo å la shibaene løpe løs foran huskyene :/ dette hørtes jo ikke særlig hyggelig ut :(

Off da.. Sånn hadde det gått her og om jeg ikke hadde kasta meg i snøen. Damen med shibaee stod å så på oss komme i full fart. Tror hun mente hun var på sirkus eller noe :P

Ikke enkelt når bikkjene skrur seg sånn på altså..

Nei, altså - det hadde jo gått supert dersom hunden bare hadde holdt seg foran liksom, men det var da hun kom tilbake det ble "litt" krøll :). Egentlig merkelig hvor trigget hundene ble av det? De hadde aldri reagert sånn på noen hunder før heller, så det kom litt ut av det blå i grunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som regel klarer ikke jeg med mine kameraferdigheter å fange den fine stemningen av å kjøre hund med hodelykt. Men så.. har man flaks! Bilde fra treningstur i går- Tatt uten blits og på slutten av tre

SE på dette fantastiske spannet fra Vikerfjell-løpet da (mine hunder. Klippet vekk meg selv, er ikke meg som er viktig her) Kari Hope har tatt bildet.

Om han trekker og dere har tenkt å la han trekke så bør han jo ha en sele som er egnet for det synes jeg. Vet noen synes at trekkselen er bare for jobb (spann, sykkel, ski etc) men her i huset brukes

Posted Images

Så morsom tråd! Jeg har en AH som bruker til trekk. Vi gleder oss masse til å ta frem skiene igjen! Ikke lenge før det er nok snø her nå. Håper på en bedre vinter enn i fjor, for den var elendig vær- og føremessig.

Min første trekkopplevelse var med vår første familiehund, en BC. Han var en rakett! Det gikk unna med spark vinterstid. Søstrene mine snørekjørte med ham, men jeg turte ikke for han var forferdelig dårlig på kommandoer(ingen lærte ham høyre/venstre eller stopp). Der etter ble det en fuglehund, og så folkehøgskole med hundekjøring før jeg kjøpte meg husky i etterkant. Drømmer om hundespann en dag! :)

https://www.youtube.com/watch?v=OGm95rrFuAw

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som barn brukte vi å feste min venninnes irsk setter foran sparken. Han var helt rå! Når jeg tenker tilbake på det i dag så er det et under at hverken han eller vi ble skadet der vi suste opp og ned veien og beste måten å stoppe på var å slenge oss i grøfta.. bikkja kunne jo fått akillesene kappa lett som ingenting. Flaks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som barn brukte vi å feste min venninnes irsk setter foran sparken. Han var helt rå! Når jeg tenker tilbake på det i dag så er det et under at hverken han eller vi ble skadet der vi suste opp og ned veien og beste måten å stoppe på var å slenge oss i grøfta.. bikkja kunne jo fått akillesene kappa lett som ingenting. Flaks.

Høres kjent ut. Jeg hadde med ei venninne på tur en gang, og hun spurte om jeg hadde kontroll. Ja da svarte jeg før vi dro rett ut i grøfta. Det endte godt alle gangene, men det var kanskje fordi vi ikke tenkte på alle farene på samme måte. Jeg tror ikke jeg hadde følt meg like høy i hatten den dag i dag susende bak en gal BC med null kontroll. Jeg tror egentlig ikke jeg ville kjørt uten noen form for brems heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 skitur på rad i dag, merktes på Varga, jeg gleder meg veldig til en til hund altså både fordi den forhåpentligvis er litt sprekere av seg og fordi det blir mer kraft med to, om begge bidrar (det gjenstår å se dog :P ). Men Varga tenner skikkelig når det er skiløpere som passerer oss å hun vet at de er forran der en plass, hadde hun vært slik litt mer enn bare når hun har "hare" forran så hadde hun vært en rå snørekjøringshund, for hun både løper bra, trekker bra og holder lenge, når hun bare finner motivasjonen :P Hun trekker greit til vanlig også, men det går ikke så raskt da og ikke like mye trøkk. Fantastisk gøy avslutning på turen i dag ihvertfall da vi kom i litt mer befolkede områder igjen fikk vi fart på oss etter en ellers veldig rolig tur. Stakkars varga vet ikke at det er skitur på planen i morgen også :P Men så får det bli en pause fra trekkinga til såre muskler.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, altså - det hadde jo gått supert dersom hunden bare hadde holdt seg foran liksom, men det var da hun kom tilbake det ble "litt" krøll :). Egentlig merkelig hvor trigget hundene ble av det? De hadde aldri reagert sånn på noen hunder før heller, så det kom litt ut av det blå i grunnen.

Synes ikke det var så rart i det hele tatt, jeg. :innocent: Først får de løpe og jage noe, og så SNUR lekkerbiskenen seg og kommer rett MOT dem? Rarere ting har skjedd! :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine kan god like en god "jakt". Det vil si at de skrur opp tempoet om de har noe morsomt å jage etter, dog spiser de ikke noe på veien, selv mus hopper de over (og jeg dreper de med pulk, ski eller slede...). Vi passerer mye rart på løypene våre, fra livredde dyr/hunder til skikkelig sinte greier og jeg er så glad for at unghunden passerer godt. 17mnd og 35kg, det hadde vært et problem om han ikke passerte da han bestandig går i front ;)

Vi har pusset opp en gammel slede, så nå får kroppen min litt avlastning fra skiturer. Det tar på å snørekjøre over 4t sammenhengende nesten hver dag. Med slede så ønsker en seg litt for fort flere hunder da, og en bedre slede og..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Willy er litt rar, han. Han blir ikke så veldig trigget av at andre hunder passerer ham, og han passerer andre hunder uten problemer og uten å skulle tilbake for å hilse eller noe sånt. Passert er passert liksom. Han er jo ikke noen sprinter, så han holder et rimelig jevnt og greit tempo når vi snørekjører - stort sett. Men av og til - helt ut av det blå - bare setter han fart og galopperer avgårde i det JEG synes er litt vel heftig tempo (nei, jeg er ikke sånn himla glad i stor fart :lol:). Jeg lurer da veldig på HVA det er som foregår i hodet hans? Har han fått ferten av ett eller annet som han "jakter" på (det ser ikke sånn ut) - eller bare løper han fordi han synes det er moro? Som sagt - han er litt rar :lol:.

Jeg har vel nevnt det før også kanskje, men vi har jo fått en aldri så liten feilkobling - for når jeg begynner å ploge har Willy åpenbart tolket det slik at DA må han ta i skikkelig faktisk, så da øker han tempoet, selvsagt gjerne inn mot løypekryss, krappe svinger, slutten av bratte bakker etc. Det er KJEMPEKULT liksom :aww:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel nevnt det før også kanskje, men vi har jo fått en aldri så liten feilkobling - for når jeg begynner å ploge har Willy åpenbart tolket det slik at DA må han ta i skikkelig faktisk, så da øker han tempoet, selvsagt gjerne inn mot løypekryss, krappe svinger, slutten av bratte bakker etc. Det er KJEMPEKULT liksom :aww:.

"Det er da man skal løpe som fy, muttern slapper jo av!", hilsen Bonnie, Felix og Asteriqz :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er moro når de tenner til ved passering. Min er av typen som begynner å gaule skikkelig hvis han blir passert, sånn type starten på løp husky. Det høres jo ikke bra ut, og kan være direkte flaut til tider. Det er ikke fullt så moro hvis det er elg det er snakk om. Snørekjørte med to hunder med hodelykt da en elg bestemte seg for å løpe parallelt med oss innover skogen. Det gikk unna gitt! Jeg var livredd for at den skulle bestemme seg for å krysse foran oss, for jeg tror ikke jeg hadde fått brå stoppet dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Willy er litt rar, han. Han blir ikke så veldig trigget av at andre hunder passerer ham, og han passerer andre hunder uten problemer og uten å skulle tilbake for å hilse eller noe sånt. Passert er passert liksom. Han er jo ikke noen sprinter, så han holder et rimelig jevnt og greit tempo når vi snørekjører - stort sett. Men av og til - helt ut av det blå - bare setter han fart og galopperer avgårde i det JEG synes er litt vel heftig tempo (nei, jeg er ikke sånn himla glad i stor fart :lol:). Jeg lurer da veldig på HVA det er som foregår i hodet hans? Har han fått ferten av ett eller annet som han "jakter" på (det ser ikke sånn ut) - eller bare løper han fordi han synes det er moro? Som sagt - han er litt rar :lol:

 

Jeg har vel nevnt det før også kanskje, men vi har jo fått en aldri så liten feilkobling - for når jeg begynner å ploge har Willy åpenbart tolket det slik at DA må han ta i skikkelig faktisk, så da øker han tempoet, selvsagt gjerne inn mot løypekryss, krappe svinger, slutten av bratte bakker etc. Det er KJEMPEKULT liksom :aww:

Å, jeg ler! Jeg håper vi treffer dere oppi åsa i jula, så jeg får sett et (eller to) stykk svarte hårete beist på ski! (Eller kanskje jeg egentlig bør håpe å ikke treffe dere....) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuva snapper mus i fart, gir visst ekstra energi for hun løper som en tulling etter det ihvertfall :P Og hun tenner som bare det hvis en bil kjører forbi (gikk på veien på hytta forrige gang) tror damen bak rattet syntes det var rart at vi mer eller mindre fulgte etter henne :P Vigdis er jo ikkelike gæern i panna enda, så når vi alle 4 er på tur så går alltid Tuva og jeg først for å være "hare" for Vigdis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Willy er litt rar, han. Han blir ikke så veldig trigget av at andre hunder passerer ham, og han passerer andre hunder uten problemer og uten å skulle tilbake for å hilse eller noe sånt. Passert er passert liksom. Han er jo ikke noen sprinter, så han holder et rimelig jevnt og greit tempo når vi snørekjører - stort sett. Men av og til - helt ut av det blå - bare setter han fart og galopperer avgårde i det JEG synes er litt vel heftig tempo (nei, jeg er ikke sånn himla glad i stor fart :lol:). Jeg lurer da veldig på HVA det er som foregår i hodet hans? Har han fått ferten av ett eller annet som han "jakter" på (det ser ikke sånn ut) - eller bare løper han fordi han synes det er moro? Som sagt - han er litt rar :lol:

 

Jeg har vel nevnt det før også kanskje, men vi har jo fått en aldri så liten feilkobling - for når jeg begynner å ploge har Willy åpenbart tolket det slik at DA må han ta i skikkelig faktisk, så da øker han tempoet, selvsagt gjerne inn mot løypekryss, krappe svinger, slutten av bratte bakker etc. Det er KJEMPEKULT liksom :aww:

Ymse legger inn ett sånt sinnsykt tempo bare fordi det er gøy. Spesielt når det flater ut etter bratte motbakker, når vi kommer i lette spor etter å ha tråkka i tung løssnø osv. Og nedoverbakker da, men da prøver jeg å unngå det :lol: mest for hundene sin del. Fart er moro, men veldig belastende i nedoverbakke. Ymse jakter ikke etter noe spesielt, han syns bare at det er sinnsykt moro :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det er da man skal løpe som fy, muttern slapper jo av!", hilsen Bonnie, Felix og Asteriqz :lol:

:lol: Nemlig :lol:

Å, jeg ler! Jeg håper vi treffer dere oppi åsa i jula, så jeg får sett et (eller to) stykk svarte hårete beist på ski! (Eller kanskje jeg egentlig bør håpe å ikke treffe dere....) :)

Hahhahahaha, Kanskje bør du håpe på å IKKE treffe oss ja :lol:. Eller... om jeg skal tolke uttrykket på de vi passerer eller møter når vi er ute på ski, så ser det visst ganske underholdende ut, for folk gliser og ler stort sett når vi kommer :aww:.

Ymse legger inn ett sånt sinnsykt tempo bare fordi det er gøy. Spesielt når det flater ut etter bratte motbakker, når vi kommer i lette spor etter å ha tråkka i tung løssnø osv. Og nedoverbakker da, men da prøver jeg å unngå det :lol: mest for hundene sin del. Fart er moro, men veldig belastende i nedoverbakke. Ymse jakter ikke etter noe spesielt, han syns bare at det er sinnsykt moro :D

Hhahahaa, ja jeg mistenker også at Willy løper bare fordi det er moro - og fordi han kan :lol:.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*fortsatt vente på sele* :aww:

Jeg lurer på hvor mye drag det er i den fjertfisen egentlig :lol:

Noen her som har hatt 'problemer' med lite trekkvillige hunder som har fiksa biffen i dobbel med annen hund? :)

hos meg hadde det litt motsatt effekt, gikk de sammen så gikk Pia 3 cm bak kodak så fikk han gjøre jobben å hun bare kose seg. Derimot så fungerte de veldig bra om typen ble med ut og vi hadde en hver, litt mer konkurranse da sikkert.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hos meg hadde det litt motsatt effekt, gikk de sammen så gikk Pia 3 cm bak kodak så fikk han gjøre jobben å hun bare kose seg. Derimot så fungerte de veldig bra om typen ble med ut og vi hadde en hver, litt mer konkurranse da sikkert.

Samme her, når Vigdis og Tuva går sammen så gjør Tuva mesteparten av jobben. Men hvis C og jeg går med hver vår hund så drar Vigdis som bare rakkern :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...