Gå til innhold
Hundesonen.no

Er et hundeliv mer verdt enn et menneskeliv?


MiO
 Share

Recommended Posts

Far til Naomi (7) som ble skambitt av en politihund tilhørende naboen:

"Er det hundeliv mer verdt enn et menneskeliv?"

En politimann i Østfold har saksøkt Staten i et forsøk på å hindre at den svært dyktige politihunden hans blir avlivet.

På tilhørerbenken i Oslo tinghus sitter far til Naomi som nesten ble bitt ihjel av politihunden i fjor høst.

http://www.tv2.no/2014/10/15/nyheter/krim/6123987

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 228
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, et hundeliv er ikke verd mer enn et menneskeliv. Men det blir litt for følelsladet å sette det opp på den måten i denne saken. De som mener at hunden skal få leve mener det ikke fordi de mener et

Denne hunden er en svært god tjenestehund som har gjort MASSE for landet Norge. Den har gjort det svært godt i politihund-NM, og er en stor ressurs for politiet og dermed også for samfunnet. Den har g

Ja, den har jobbet for Norge hver dag, og bidratt til å bekjempe kriminalitet. Tjenestehunder er en stor ressurs for politiet. Man har aldri noen garanti når det gjelder hunder. Men hunden er test

En hund vil i mine øyne aldri få samme verdi som et menneske.

Jeg ville nok slitt litt med å "velge" Osama bin Laden foran hunden min, men det er liksom unntaket som bekrefter regelen om man kan si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hundeloven står det vel at når en hund i privat eie biter et barn er normalen at hunden skal avlives. Det gjelder uansett hvor mentalt stabil og godt trent den er. For politihunder som jevnt over skal holde en vesentlig høyere standard gjelder ikke samme regelen. Hva er forskjellen på en stabil og godt trent hund i privat eie og politiets tjenestehunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke snakk om at hundens liv er verdt mer enn jentas? Det er jo ikke sånn at en av dem MÅ dø (neither can live while the other survives, slik som i Harry Potter).

Jeg skjønner at jenta og familien hennes er traumatisert, men blir livet deres noe bedre dersom hunden dør? Blir samfunnet noe tryggere dersom denne hunden dør?

Hunden har gjort det den var trent til, men den var dessverre på feil sted til feil tid. Med mindre hunden er noe farligere for samfunnet enn den jevne politihund, så kan jeg ikke se at denne hunden bør avlives.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke snakk om at hundens liv er verdt mer enn jentas? Det er jo ikke sånn at en av dem MÅ dø (neither can live while the other survives, slik som i Harry Potter).

Jeg skjønner at jenta og familien hennes er traumatisert, men blir livet deres noe bedre dersom hunden dør? Blir samfunnet noe tryggere dersom denne hunden dør?

Hunden har gjort det den var trent til, men den var dessverre på feil sted til feil tid. Med mindre hunden er noe farligere for samfunnet enn den jevne politihund, så kan jeg ikke se at denne hunden bør avlives.

Vel... Ja.

Jenta og familien slipper å frykte å møte denne hunden igjen. Selv om den flytter til en annen kant av landet vil den fremdeles være i live, og frykten behøver ikke være rasjonell i så måte.

At denne hunden har mistolket en situasjon før, betyr at den kan gjøre det igjen. Da kan det gå mye verre, selv om det er en politihund hvor slike situasjoner ikke skal skje.

Så for meg er det åpenbart at denne hunden skal avlives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har gjort det den var trent til, men den var dessverre på feil sted til feil tid. Med mindre hunden er noe farligere for samfunnet enn den jevne politihund, så kan jeg ikke se at denne hunden bør avlives.

Hunden gjorde vel det som den ikke var trent for: å angripe og bite uten kommando? Skal man akseptere at hunder som er trent for angrep skal angripe og skamfere barn eller voksne på eget initiativ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hodet mitt skal politihunder være trent opp til å angripe. Men kun på kommando. Hvis det skal være akseptabelt at hundene driver og angriper etter egen dømmekraft, slik at de er potensielt livsfarlige for nabolagets barn, synes jeg de burde bo fast på politistasjonene. Ikke hjemme hos folk. Men det er neppe særlig ideelt, mtp båndet til hundeføreren, eller livskvaliteten til hunden.

Så jeg synes hunden skal avlives.

(Og som mor er det fullstendig uforståelig for meg, at de selv ønsker å ha en slik hund, når de har barn.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden gjorde vel det som den ikke var trent for: å angripe og bite uten kommando? Skal man akseptere at hunder som er trent for angrep skal angripe og skamfere barn eller voksne på eget initiativ?

Nå skjedde dette i en situasjon hvor hunden oppfattet at "fører" var truet, og dermed er det vel ganske naturlig at den agerer (førerforsvar). Hadde det vært sånn at den stakk av fra fører for å skamfere et menneske hadde det vært en litt annen situasjon. Selv om skadene ble verre i denne saken, så synes jeg saken der en politihund løp ut av bilen, vekk fra fører og beit etter et menneske, er verre, for der har hunden agert helt uten at det faktisk er en trusselsituasjon.

Hundene er jo forøvrig ikke bare trent til å angripe på kommando, men også når det skjer et "angrep". Hvis fører er skadet eller nede, og blir angrepet, skal ikke hunden stå å se på. En ringsport-hund angriper f. eks når figuranten kommer innenfor en viss grense eller viser trusselsignaler, uten at den får beskjed om å angripe. Men den skal samtidig kunne avbryte angrepet på kommando, og det skal jo en politihund også kunne. Dessverre var jo ikke hundens egentlige fører tilstede, og det er i mine øyne det mest uaktsomme i denne saken. Hunden skulle aldri ha vært ute med hvem den nå var ute med, og meg bekjent var den ute uten tillatelse fra hundefører.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt uavhengig av denne saken så mener jeg at alle individer, uansett art, er like lite/mye verdt, alt etter hvordan man ser på det. Sett stort på verden og universet betyr alle sammen svært lite, men for den enkelte betyr andre individer mye.

Når det er sagt så synes jeg man skal være varsom med å dømme i slike saker som dette. En hund av denne typen har et helt annet repertoar enn andre hunder og agerer ofte på en måte som den er trent på. Det er svært sjeldent at hunder angriper uten at det har vært en - for hunden legitim årsak - som utløste det hele. Og det skal man også ha respekt for, og ikke minst forsøke å forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt uavhengig av denne saken så mener jeg at alle individer, uansett art, er like lite/mye verdt, alt etter hvordan man ser på det. Sett stort på verden og universet betyr alle sammen svært lite, men for den enkelte betyr andre individer mye.

Helt enig. Har aldri skjønt hvorfor det er en selvfølge at vår art er mer verdt enn alle andre

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det blir mye skriking i denne saken. Media lager værre og værre scenarie ut av saken. Først bitt i skulder til alvorlig skadd.

Hadde min hund gjort det samme, selvsagt hadde han blitt avlivet. Men, så er han heller ingen politihund som opplever mye mer enn vi som ikke er med noen gang vil skjønne. Så å sammenligne blir også helt feil, en familiehund kan ikke settes opp mot en tjenestehund.

Er helt enig i at det også blir feil å stille det spørsmålet som er stilt. Det er ikke snakk om enten eller her, det er snakk om et bitt og ikke at noen har død.

En kan jo også stille spørsmålet, er mennesket mer verdt ? Når en ser hvor mye faenskap mennesket klarer å få til, kan en stille spørsmål.

Saken er tragisk for alle parter, og de aller fleste tror jeg blir styrt av følelser og ikke fornuft når en skal kommentere denne saken tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene er jo forøvrig ikke bare trent til å angripe på kommando, men også når det skjer et "angrep". Hvis fører er skadet eller nede, og blir angrepet, skal ikke hunden stå å se på. En ringsport-hund angriper f. eks når figuranten kommer innenfor en viss grense eller viser trusselsignaler, uten at den får beskjed om å angripe. Men den skal samtidig kunne avbryte angrepet på kommando, og det skal jo en politihund også kunne. Dessverre var jo ikke hundens egentlige fører tilstede, og det er i mine øyne det mest uaktsomme i denne saken. Hunden skulle aldri ha vært ute med hvem den nå var ute med, og meg bekjent var den ute uten tillatelse fra hundefører.

I beg to differ :)

I ringsport er hundene trent på å reagere på ulike situasjoner med ulike "mottiltak". Det er noe som inngår i opplæringen på samme måte som schäferhundene til oppdretteren jeg hentet min første valp hos da "je var litta jinte". Når sauene kom nær en imaginær grense ble de jaget tilbake til sauebeitet slik at de ikke kom inn på grønnsakåkeren til bonden som eide åkeren.

Jeg tror at jeg ville følt meg ukomfortabel med å eie en hund som var troende til å hoppe på første og beste jogger som kom løpende mot meg fordi hunden mente at det var en potensiell angriper. Noe annet ville det være om hunden ble kommandert til å gjøre utfall mot en som kom løpende mot med en øks eller kniv, men det burde helst være på eiers kommando og ikke at en tilfeldig tilskuer gjorde det :)

Jeg synes ikke at det er formildende at en trent politihund biter uten på kommando fra fører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det blir mye skriking i denne saken. Media lager værre og værre scenarie ut av saken. Først bitt i skulder til alvorlig skadd.

Tja, om du har sett i media de samme bildene som jeg har, så ville jeg ikke kalt angrepet mot jenta for noe annet enn alvorlig. Åpenbart har vi ulik syn på hva som er alvorlig i f t angrep fra hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt uavhengig av denne saken så mener jeg at alle individer, uansett art, er like lite/mye verdt, alt etter hvordan man ser på det.

Mja. Dyrevelferdsloven fastslår at alle dyr har en egenverdi uavhengig av type og rase. Hundeloven derimot mener at hunder som gjør samfunnsmessig nytte har større verdi enn andre hunder og bør derfor vurderes ulikt i f t andre dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er samfunnsnytten i en politihund som 1) Angriper et barn og 2)angriper uten kommando fra fører, og uten at fører er i fare ? .Det er dette saken koker ned i, avkledd alt tullprat om godt trent, samfunnsnytte, stakkars hund osv. Så slett trente politihunder har vio ikke bruk for.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel... Ja.

Jenta og familien slipper å frykte å møte denne hunden igjen. Selv om den flytter til en annen kant av landet vil den fremdeles være i live, og frykten behøver ikke være rasjonell i så måte.

At denne hunden har mistolket en situasjon før, betyr at den kan gjøre det igjen. Da kan det gå mye verre, selv om det er en politihund hvor slike situasjoner ikke skal skje.

Så for meg er det åpenbart at denne hunden skal avlives.

Nå er dette litt OT, moderators må gjerne flytte denne eksistensielle diskusjonen til et annet sted om de føler for det, men det er jo allikevel litt relevant.

Jeg er helt uenig. Har man blitt utsatt for en ulykke og traume er ikke den riktige vegen å bare "pakke det vekk".

For å fortsette tankegangen må vi først sette noen definisjoner. For meg er dette en ULYKKE. Hunden har ikke gjort dette med ondsinnet vilje, hunden har antakeligvis ikke tenkt over hendelsen ett sekund siden det skjedde, den er helt ukjent med hele hendelsen. Dette i motsetning til mennesker som kan gjøre OVERFALL, som i ettertid kan vurdere hva de gjorde og tenke på konsekvens vs. handling.

Når jeg var i en bilulykke, ble jeg veldig påvirket av dette i forhold til min egen kjøring i ettertid. Jeg ville ikke kjøre, jeg følte meg helt infantil og bare tanken på å skulle kjøre ut i trafikken var en enorm belastning. Jeg hadde mareritt om det, begynte å skjelve bare jeg forsøkte å manne meg opp og sette meg bak rattet. Hadde det korrekte vært å "fjerne problemet fra jordas overflate"? Nei. Man må ta tyren ved hornene. For å komme over hendelsen jenta treffe hunder i rolige omstendigheter og kjenne mestring.

Hunden og jenta bør selvsagt ikke bo i samme nabolag, men man endrer ikke noens liv bare ved å ta livet av en hund. I sær ikke når hunden overhodet ikke lærer noe av det, andre hunder "lærer ikke" av å se hvor "slem denne hunden var og hvilken konsekvens det fikk". Alle med hund vet at det er forskjell på en hund med mentale brister, og en høydriftig hund. At en høydriftig hund har uhell i en ekstremt uheldig situasjon under kontroll av en fremmed person - det er for meg innlysende at dette ikke er noen slags "problemløsning". Synes synd på jenta om foreldrene framstiller hundens død som noe terapautisk handling for henne. Man løser ikke hennes eventuelle mentale problemer/belastninger ifbm. saken ved å ta livet av hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har ikke gjort dette med ondsinnet vilje, hunden har antakeligvis ikke tenkt over hendelsen ett sekund siden det skjedde, den er helt ukjent med hele hendelsen.

Man kan vel ikke si at hunder har en ondsinnet vilje. Men likefullt angrep denne godt trente hunden og kvestet et barn alvorlig. I flg hundeloven skal hunder som angriper og skader barn avlives, uansett hvor godt de er trent. Unntaket er for politihunder hvor hendelsen og hundens reaksjon skal vurderes. Tjenestemannens overordnede d v s Politidirektoratets innstilling er at hunden bør avlives.

Hobbyspykologi som man publiserer på et hundeforum har sjelden relevans i det virkelige liv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er dette litt OT, moderators må gjerne flytte denne eksistensielle diskusjonen til et annet sted om de føler for det, men det er jo allikevel litt relevant.

Jeg er helt uenig. Har man blitt utsatt for en ulykke og traume er ikke den riktige vegen å bare "pakke det vekk".

For å fortsette tankegangen må vi først sette noen definisjoner. For meg er dette en ULYKKE. Hunden har ikke gjort dette med ondsinnet vilje, hunden har antakeligvis ikke tenkt over hendelsen ett sekund siden det skjedde, den er helt ukjent med hele hendelsen. Dette i motsetning til mennesker som kan gjøre OVERFALL, som i ettertid kan vurdere hva de gjorde og tenke på konsekvens vs. handling.

Når jeg var i en bilulykke, ble jeg veldig påvirket av dette i forhold til min egen kjøring i ettertid. Jeg ville ikke kjøre, jeg følte meg helt infantil og bare tanken på å skulle kjøre ut i trafikken var en enorm belastning. Jeg hadde mareritt om det, begynte å skjelve bare jeg forsøkte å manne meg opp og sette meg bak rattet. Hadde det korrekte vært å "fjerne problemet fra jordas overflate"? Nei. Man må ta tyren ved hornene. For å komme over hendelsen jenta treffe hunder i rolige omstendigheter og kjenne mestring.

Hunden og jenta bør selvsagt ikke bo i samme nabolag, men man endrer ikke noens liv bare ved å ta livet av en hund. I sær ikke når hunden overhodet ikke lærer noe av det, andre hunder "lærer ikke" av å se hvor "slem denne hunden var og hvilken konsekvens det fikk". Alle med hund vet at det er forskjell på en hund med mentale brister, og en høydriftig hund. At en høydriftig hund har uhell i en ekstremt uheldig situasjon under kontroll av en fremmed person - det er for meg innlysende at dette ikke er noen slags "problemløsning". Synes synd på jenta om foreldrene framstiller hundens død som noe terapautisk handling for henne. Man løser ikke hennes eventuelle mentale problemer/belastninger ifbm. saken ved å ta livet av hunden.

Javel, du får mene det, jeg mener fremdeles det jeg skrev i innlegget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...