Gå til innhold
Hundesonen.no

Trygt å ferdes i marka under jaktsesongen?


tmp
 Share

Recommended Posts

Har registrert at temaet har vært diskutert her nylig.

Legger inn et par linker som viser at ikke alle jegerne er helt oppegående i alle fall , og ulykker kan skje :(

http://www.nrk.no/ostfold/_-pass-bikkja-di-ellers-skyter-vi-1.11959832

http://www.nrk.no/ostfold/jeger-siktet-etter-jaktulykke-1.11318614

Lenke til kommentar
Del på andre sider

" Hun spurte jegerne om det var noen jakt på gang, og fikk da beskjed om at de skjøt "alt som kom"" . :| I skogen hvor vi pleier å gå til vanlig kryr det av jegere og løse jaktbikkjer nå om dagen så jeg holder meg unna hvertfall til elgjakta er over. Ikke i frykt for å bli skutt akkurat, mer pga at jeg ikke vil møte på en haug løse elgbikkjer ute av eiers synsfelt og kontroll :P Pluss at jeg holder min egen hund i flexibånd stort sett på turene. Han får ferten av elg veldig fort nå om dagen og kan gjerne spore et stykke før han finner ut at han skal ta følge med meg igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OM dere møter på ekle jegere, så prøv å finn ut hva de heter/hvilket jaktlag og rapporter de inn. Jegere er bare mennesker de også og det finnes idioter over alt. Det legges enorm vekt på hvordan vi skal oppføre oss når vi er i skogen, og det snakkes om det på jegerprøvekurset mange mange mange ganger.

Vis hensyn, tøm våken, snakk med bærplukkere, turgåere osv. Vi ser helst at folk holder seg på stier i jakta, slik at dyrene blir forstyrret minst mulig og da har vi mer oversikt. Det skal IKKE skytes på alt som beveger seg, man skal SE hva det er før man skyter. Man skal vite at bakgrunnen er sikker og at det ikke er mulig. Er man ikke sikker, så skal man ikke skyte. Enkelt og greit.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ikke i skogen nå, men det er pga hjortelusa, ikke pga jakta. Går jeg på skogsbilveier osv så har jeg på meg en fargerik jakke, og bikkjene har refleksdekken. Jegerne jeg har møtt her ute er trivelige folk, primært pensjonister osv som har dette som hobby, og jeg er ikke nevneverdig redd for at vi skal bli skutt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ingenting.

Jeg har ALDRI møtt annet enn hyggelige jegere og jeg har trasket mye rundt i skogen under jakta.

Jeg har bodd flere steder i landet og aldri støtt på problemer.

De fleste bare hilser blidt og kommer med kommentarer om været o.l.

Jeg har vært i krangel med jegere en gang og det var når de jaktet på beitet til hesten min.. Da ble JEG sur..De prøvde seg med at de hadde tillatelse fra grunneier, men jeg gjorde det klart at det var uaktuelt å jakte på et beite jeg betalte for..

De skjønte greia.

Jeg har også vært med på jakt flere ganger i ungdommen og det skulle i hvertfall veldig mye til før noen skøyt da. Enkelte ganger var jeg sikker på at de kom til å skyte, men de var ekstremt nøye på å være sikker på å treffe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri møtt på jegere når jeg har gått i skogen, men har møtt på jakthundene. Har på refleks på både meg og hunden, satser også på at jegerne ser forskjell på et menneske og et stort dyr på fire bein ;)

Har vært med på jakt noen ganger, om man ikke har 100% oversikt over hva som er rundt dyret så skyter man heller ikke. Enkelt og greit. Vi er da hyggelige med de vi møter(mener ihvertfall jeg), har hendt vi har spurt om de kan ta hundene i bånd akkurat den dagen hvis vi har hunder ute som går søk etter skadeskutt dyr(skjer heldigvis sjelden), og da er de som oftest veldig forståelsesfulle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke slik at det ikke er lov å jakte rundt oppmerkede turstier?

Vi bruker fortsatt skogen, men holder oss på veg og sti, samt fargesterk jakke på meg og refleksdekken på hunden :) Ble forbikjørt av hele jaktlaget på en av rundene våre forrige uke. Jeg ropte inn Bjønn når jeg så bilen kom, og alle tre bilene var blide og hilste. Det kan jo være på grunn av at førstebilen hadde elg bakpå hengeren også, at de var i rendt bra humør ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hater det, Trener hest i skogen og føler meg på ingen måte trygg. Ved den gamle stallen var det jakt rett ved og i turstier/treningsløyper. 4 av postene var faktisk i treningsløypa hvor hest trenes. Vi ble nektet å dra ut med hest av stalleier, Men slik er det ikke der jeg står nå og kan ikke bare droppe treningen heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her snakker man om fordommer og hysteri.

Jegere er i 99 % av tilfellene ansvarlige folk som er glad i dyr og kanskje spesielt hunder. Det finnes også dommere som er manns/kvinnehatere, det finnes våpengale og actionkåte politifolk og det finnes også hevngjerrige ansatte i barnevernet. At det dukker opp en og annen Tarzan er som forventet da det speiler den gjennomsnittlige befolkningen. Ta på dere en refleksvest når dere går i skogen, det er større sjanse for at noe skjer når dere setter dere inn i bilen.

Ser man noe kritikkverdig så melder man fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går som normalt i jakttiden også. Tar på refleksvester på hundene og farget tøy på meg selv. På en av turene gikk vi rett på et par som satt på post, og så passerte vi 2 til som satt ved stien på tur hjem. Følte meg som i en krigssone :P

Men har aldri fått kjeft, de skal bare prøve. Men samtidig føler jeg meg litt "i veien" særlig når jeg kommer midt oppi det på en måte. Har jo ikke lyst å ødelegge for dem med å skremme dyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tenkt over at det er jakt en gang jeg :) Har møtt jegere i skogen to ganger og de har hilst og vært trivelige :) Jeg har ikke reflekser til hundene og jakken min er svart O.o men jeg forventer at jegerne faktisk ser både 1 og 2 ganger på det de skal skyte slik at de VET hva de skyter på. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tenkt over at det er jakt en gang jeg :) Har møtt jegere i skogen to ganger og de har hilst og vært trivelige :) Jeg har ikke reflekser til hundene og jakken min er svart O.o men jeg forventer at jegerne faktisk ser både 1 og 2 ganger på det de skal skyte slik at de VET hva de skyter på. hehe

Anbefaler uansett vest, om man f.eks skal skyte på en elg på jordet så er det 100 ganger lettere å se at du går i skogkanten, bare litt inn i skogen på andre siden av jordet om du lyser opp. Det er EKSTREMT sjelden man blir skutt fordi jegern tror at du er et dyr, ulykkene skjer om man ikke ser hva som er bak dyret. Jeg har gått mye i skogen som jeger og med jegere, og tro meg, det er nesten umulig å se folk som ikke har signalfarger på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ikke i skogen nå, men det er pga hjortelusa, ikke pga jakta. Går jeg på skogsbilveier osv så har jeg på meg en fargerik jakke, og bikkjene har refleksdekken. Jegerne jeg har møtt her ute er trivelige folk, primært pensjonister osv som har dette som hobby, og jeg er ikke nevneverdig redd for at vi skal bli skutt.

Ja, fy søren! Hjortelusflua er grusom! Den er faktisk grunnen til at jeg holder meg unna skogen også, selv om jeg håper den begynner å bli borte nå. Jeg vet ikke om det er så mye jakt her, egentlig ..

Også må jeg presisere at jeg aldri har møtt slemme jegere i skogen, bare hatt dem på besøk, og de la ikke skjul på at skogen er deres i jakta :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at jeg flytta inn i skogen så har jeg ved to anledninger møtt jegere under jakta. Han ene gikk i fistel fordi han ikke fikk parkere på tomta mi. Har ikke så stor tomt så parkeringsplassen jeg har ønsker jeg å kunne bruke selv. Jeger to gikk jeg på inne i skogen, på en tursti, fikk så øra flagra fordi jeg forstyrret.

Kjenner fler jegere som er normale hyggelige mennesker dog aldri møtt de i/under jakt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri møtt jeger(e) på tur, ikke tenker jeg særlig over det heller. Jeg har alltid kraftig farge på meg (går som regel i en knall rosa vindjakke eller knallgul regnjakke + refleksvest om det er fare for at det blir skjømt/mørkt før jeg kommer hjem), slik at det skal være lett å se meg for alle uansett (f.eks. om jeg faller og brekker et bein, eller svimer av eller whatever). Jeg har også ridd mye tur i skogen i jakttider, hvor både hest og rytter ser ut som et juletre av reflekser, uten å tenke over det. (Noen turgåere ropte en gang "oi er det en elg som kommer der??" da det var mørkt, men da vi kom litt nærmere kom utsagnet "nei det sitter jo noen oppå elgen!" Beklager OT'en :P)

Ikke vet jeg hvor det jaktes heller, i grunnen :P

Men jeg har aldri tenkt over at det er vanskelig å se hva som er bak elgen og at man da kan være uheldig, selv om det ikke skal skje. Så fra nå av blir det refleksvest på selv om det er lyst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...