Gå til innhold
Hundesonen.no

Trygt å ferdes i marka under jaktsesongen?


Recommended Posts

Skrevet

" Hun spurte jegerne om det var noen jakt på gang, og fikk da beskjed om at de skjøt "alt som kom"" . :| I skogen hvor vi pleier å gå til vanlig kryr det av jegere og løse jaktbikkjer nå om dagen så jeg holder meg unna hvertfall til elgjakta er over. Ikke i frykt for å bli skutt akkurat, mer pga at jeg ikke vil møte på en haug løse elgbikkjer ute av eiers synsfelt og kontroll :P Pluss at jeg holder min egen hund i flexibånd stort sett på turene. Han får ferten av elg veldig fort nå om dagen og kan gjerne spore et stykke før han finner ut at han skal ta følge med meg igjen :P

Skrevet

Rasshøl og idioter finnes det overalt. Vi går som normalt i skogen, men jeg kler meg i sterke farger og holder meg på grusveien hvis jeg hører mye bikkjelos.

Skrevet

Da jeg bodde i typisk elgjakteland (indre østland) så var det ikke uvanlig med trusler om "møter vi en løs hund [som ikke er jakthund] så skyter vi den, for ingen skal få ødelegge jakten vår", og så anbefalte de å bruke fargerike klær :huh:

Bare for å nøre oppunder, liksom :P

Skrevet

Nå er det rimelig strenge regler for at man skal vite nøyaktig hva man skyter (man får jo ikke skyte hva som helst av elg, hjort og rådyr heller), så teorien skal det være trygt. Praksisen skal jeg ikke uttale meg om.

  • Like 1
Skrevet

OM dere møter på ekle jegere, så prøv å finn ut hva de heter/hvilket jaktlag og rapporter de inn. Jegere er bare mennesker de også og det finnes idioter over alt. Det legges enorm vekt på hvordan vi skal oppføre oss når vi er i skogen, og det snakkes om det på jegerprøvekurset mange mange mange ganger.

Vis hensyn, tøm våken, snakk med bærplukkere, turgåere osv. Vi ser helst at folk holder seg på stier i jakta, slik at dyrene blir forstyrret minst mulig og da har vi mer oversikt. Det skal IKKE skytes på alt som beveger seg, man skal SE hva det er før man skyter. Man skal vite at bakgrunnen er sikker og at det ikke er mulig. Er man ikke sikker, så skal man ikke skyte. Enkelt og greit.

  • Like 6
Skrevet

Jeg går ikke i skogen nå, men det er pga hjortelusa, ikke pga jakta. Går jeg på skogsbilveier osv så har jeg på meg en fargerik jakke, og bikkjene har refleksdekken. Jegerne jeg har møtt her ute er trivelige folk, primært pensjonister osv som har dette som hobby, og jeg er ikke nevneverdig redd for at vi skal bli skutt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg skjønner ingenting.

Jeg har ALDRI møtt annet enn hyggelige jegere og jeg har trasket mye rundt i skogen under jakta.

Jeg har bodd flere steder i landet og aldri støtt på problemer.

De fleste bare hilser blidt og kommer med kommentarer om været o.l.

Jeg har vært i krangel med jegere en gang og det var når de jaktet på beitet til hesten min.. Da ble JEG sur..De prøvde seg med at de hadde tillatelse fra grunneier, men jeg gjorde det klart at det var uaktuelt å jakte på et beite jeg betalte for..

De skjønte greia.

Jeg har også vært med på jakt flere ganger i ungdommen og det skulle i hvertfall veldig mye til før noen skøyt da. Enkelte ganger var jeg sikker på at de kom til å skyte, men de var ekstremt nøye på å være sikker på å treffe.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har også til gode å møte på atale jegere, de fleste hilser og smiler når vi møter på dem, mange slår av en prat også.

Skrevet

Aldri møtt på jegere når jeg har gått i skogen, men har møtt på jakthundene. Har på refleks på både meg og hunden, satser også på at jegerne ser forskjell på et menneske og et stort dyr på fire bein ;)

Har vært med på jakt noen ganger, om man ikke har 100% oversikt over hva som er rundt dyret så skyter man heller ikke. Enkelt og greit. Vi er da hyggelige med de vi møter(mener ihvertfall jeg), har hendt vi har spurt om de kan ta hundene i bånd akkurat den dagen hvis vi har hunder ute som går søk etter skadeskutt dyr(skjer heldigvis sjelden), og da er de som oftest veldig forståelsesfulle :)

Skrevet

Er det ikke slik at det ikke er lov å jakte rundt oppmerkede turstier?

Vi bruker fortsatt skogen, men holder oss på veg og sti, samt fargesterk jakke på meg og refleksdekken på hunden :) Ble forbikjørt av hele jaktlaget på en av rundene våre forrige uke. Jeg ropte inn Bjønn når jeg så bilen kom, og alle tre bilene var blide og hilste. Det kan jo være på grunn av at førstebilen hadde elg bakpå hengeren også, at de var i rendt bra humør ;)

Skrevet

Hater det, Trener hest i skogen og føler meg på ingen måte trygg. Ved den gamle stallen var det jakt rett ved og i turstier/treningsløyper. 4 av postene var faktisk i treningsløypa hvor hest trenes. Vi ble nektet å dra ut med hest av stalleier, Men slik er det ikke der jeg står nå og kan ikke bare droppe treningen heller.

Skrevet

Her snakker man om fordommer og hysteri.

Jegere er i 99 % av tilfellene ansvarlige folk som er glad i dyr og kanskje spesielt hunder. Det finnes også dommere som er manns/kvinnehatere, det finnes våpengale og actionkåte politifolk og det finnes også hevngjerrige ansatte i barnevernet. At det dukker opp en og annen Tarzan er som forventet da det speiler den gjennomsnittlige befolkningen. Ta på dere en refleksvest når dere går i skogen, det er større sjanse for at noe skjer når dere setter dere inn i bilen.

Ser man noe kritikkverdig så melder man fra.

Skrevet

Jeg går som normalt i jakttiden også. Tar på refleksvester på hundene og farget tøy på meg selv. På en av turene gikk vi rett på et par som satt på post, og så passerte vi 2 til som satt ved stien på tur hjem. Følte meg som i en krigssone :P

Men har aldri fått kjeft, de skal bare prøve. Men samtidig føler jeg meg litt "i veien" særlig når jeg kommer midt oppi det på en måte. Har jo ikke lyst å ødelegge for dem med å skremme dyret.

Skrevet

Jeg har ikke tenkt over at det er jakt en gang jeg :) Har møtt jegere i skogen to ganger og de har hilst og vært trivelige :) Jeg har ikke reflekser til hundene og jakken min er svart O.o men jeg forventer at jegerne faktisk ser både 1 og 2 ganger på det de skal skyte slik at de VET hva de skyter på. hehe

Skrevet

Jeg har ikke tenkt over at det er jakt en gang jeg :) Har møtt jegere i skogen to ganger og de har hilst og vært trivelige :) Jeg har ikke reflekser til hundene og jakken min er svart O.o men jeg forventer at jegerne faktisk ser både 1 og 2 ganger på det de skal skyte slik at de VET hva de skyter på. hehe

Anbefaler uansett vest, om man f.eks skal skyte på en elg på jordet så er det 100 ganger lettere å se at du går i skogkanten, bare litt inn i skogen på andre siden av jordet om du lyser opp. Det er EKSTREMT sjelden man blir skutt fordi jegern tror at du er et dyr, ulykkene skjer om man ikke ser hva som er bak dyret. Jeg har gått mye i skogen som jeger og med jegere, og tro meg, det er nesten umulig å se folk som ikke har signalfarger på seg.

Skrevet

Jeg går ikke i skogen nå, men det er pga hjortelusa, ikke pga jakta. Går jeg på skogsbilveier osv så har jeg på meg en fargerik jakke, og bikkjene har refleksdekken. Jegerne jeg har møtt her ute er trivelige folk, primært pensjonister osv som har dette som hobby, og jeg er ikke nevneverdig redd for at vi skal bli skutt.

Ja, fy søren! Hjortelusflua er grusom! Den er faktisk grunnen til at jeg holder meg unna skogen også, selv om jeg håper den begynner å bli borte nå. Jeg vet ikke om det er så mye jakt her, egentlig ..

Også må jeg presisere at jeg aldri har møtt slemme jegere i skogen, bare hatt dem på besøk, og de la ikke skjul på at skogen er deres i jakta :P

Skrevet

Etter at jeg flytta inn i skogen så har jeg ved to anledninger møtt jegere under jakta. Han ene gikk i fistel fordi han ikke fikk parkere på tomta mi. Har ikke så stor tomt så parkeringsplassen jeg har ønsker jeg å kunne bruke selv. Jeger to gikk jeg på inne i skogen, på en tursti, fikk så øra flagra fordi jeg forstyrret.

Kjenner fler jegere som er normale hyggelige mennesker dog aldri møtt de i/under jakt...

Skrevet

Har aldri møtt jeger(e) på tur, ikke tenker jeg særlig over det heller. Jeg har alltid kraftig farge på meg (går som regel i en knall rosa vindjakke eller knallgul regnjakke + refleksvest om det er fare for at det blir skjømt/mørkt før jeg kommer hjem), slik at det skal være lett å se meg for alle uansett (f.eks. om jeg faller og brekker et bein, eller svimer av eller whatever). Jeg har også ridd mye tur i skogen i jakttider, hvor både hest og rytter ser ut som et juletre av reflekser, uten å tenke over det. (Noen turgåere ropte en gang "oi er det en elg som kommer der??" da det var mørkt, men da vi kom litt nærmere kom utsagnet "nei det sitter jo noen oppå elgen!" Beklager OT'en :P)

Ikke vet jeg hvor det jaktes heller, i grunnen :P

Men jeg har aldri tenkt over at det er vanskelig å se hva som er bak elgen og at man da kan være uheldig, selv om det ikke skal skje. Så fra nå av blir det refleksvest på selv om det er lyst :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...