Gå til innhold
Hundesonen.no

Trygt å ferdes i marka under jaktsesongen?


Recommended Posts

Skrevet

" Hun spurte jegerne om det var noen jakt på gang, og fikk da beskjed om at de skjøt "alt som kom"" . :| I skogen hvor vi pleier å gå til vanlig kryr det av jegere og løse jaktbikkjer nå om dagen så jeg holder meg unna hvertfall til elgjakta er over. Ikke i frykt for å bli skutt akkurat, mer pga at jeg ikke vil møte på en haug løse elgbikkjer ute av eiers synsfelt og kontroll :P Pluss at jeg holder min egen hund i flexibånd stort sett på turene. Han får ferten av elg veldig fort nå om dagen og kan gjerne spore et stykke før han finner ut at han skal ta følge med meg igjen :P

Skrevet

Rasshøl og idioter finnes det overalt. Vi går som normalt i skogen, men jeg kler meg i sterke farger og holder meg på grusveien hvis jeg hører mye bikkjelos.

Skrevet

Da jeg bodde i typisk elgjakteland (indre østland) så var det ikke uvanlig med trusler om "møter vi en løs hund [som ikke er jakthund] så skyter vi den, for ingen skal få ødelegge jakten vår", og så anbefalte de å bruke fargerike klær :huh:

Bare for å nøre oppunder, liksom :P

Skrevet

Nå er det rimelig strenge regler for at man skal vite nøyaktig hva man skyter (man får jo ikke skyte hva som helst av elg, hjort og rådyr heller), så teorien skal det være trygt. Praksisen skal jeg ikke uttale meg om.

  • Like 1
Skrevet

OM dere møter på ekle jegere, så prøv å finn ut hva de heter/hvilket jaktlag og rapporter de inn. Jegere er bare mennesker de også og det finnes idioter over alt. Det legges enorm vekt på hvordan vi skal oppføre oss når vi er i skogen, og det snakkes om det på jegerprøvekurset mange mange mange ganger.

Vis hensyn, tøm våken, snakk med bærplukkere, turgåere osv. Vi ser helst at folk holder seg på stier i jakta, slik at dyrene blir forstyrret minst mulig og da har vi mer oversikt. Det skal IKKE skytes på alt som beveger seg, man skal SE hva det er før man skyter. Man skal vite at bakgrunnen er sikker og at det ikke er mulig. Er man ikke sikker, så skal man ikke skyte. Enkelt og greit.

  • Like 6
Skrevet

Jeg går ikke i skogen nå, men det er pga hjortelusa, ikke pga jakta. Går jeg på skogsbilveier osv så har jeg på meg en fargerik jakke, og bikkjene har refleksdekken. Jegerne jeg har møtt her ute er trivelige folk, primært pensjonister osv som har dette som hobby, og jeg er ikke nevneverdig redd for at vi skal bli skutt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg skjønner ingenting.

Jeg har ALDRI møtt annet enn hyggelige jegere og jeg har trasket mye rundt i skogen under jakta.

Jeg har bodd flere steder i landet og aldri støtt på problemer.

De fleste bare hilser blidt og kommer med kommentarer om været o.l.

Jeg har vært i krangel med jegere en gang og det var når de jaktet på beitet til hesten min.. Da ble JEG sur..De prøvde seg med at de hadde tillatelse fra grunneier, men jeg gjorde det klart at det var uaktuelt å jakte på et beite jeg betalte for..

De skjønte greia.

Jeg har også vært med på jakt flere ganger i ungdommen og det skulle i hvertfall veldig mye til før noen skøyt da. Enkelte ganger var jeg sikker på at de kom til å skyte, men de var ekstremt nøye på å være sikker på å treffe.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har også til gode å møte på atale jegere, de fleste hilser og smiler når vi møter på dem, mange slår av en prat også.

Skrevet

Aldri møtt på jegere når jeg har gått i skogen, men har møtt på jakthundene. Har på refleks på både meg og hunden, satser også på at jegerne ser forskjell på et menneske og et stort dyr på fire bein ;)

Har vært med på jakt noen ganger, om man ikke har 100% oversikt over hva som er rundt dyret så skyter man heller ikke. Enkelt og greit. Vi er da hyggelige med de vi møter(mener ihvertfall jeg), har hendt vi har spurt om de kan ta hundene i bånd akkurat den dagen hvis vi har hunder ute som går søk etter skadeskutt dyr(skjer heldigvis sjelden), og da er de som oftest veldig forståelsesfulle :)

Skrevet

Er det ikke slik at det ikke er lov å jakte rundt oppmerkede turstier?

Vi bruker fortsatt skogen, men holder oss på veg og sti, samt fargesterk jakke på meg og refleksdekken på hunden :) Ble forbikjørt av hele jaktlaget på en av rundene våre forrige uke. Jeg ropte inn Bjønn når jeg så bilen kom, og alle tre bilene var blide og hilste. Det kan jo være på grunn av at førstebilen hadde elg bakpå hengeren også, at de var i rendt bra humør ;)

Skrevet

Hater det, Trener hest i skogen og føler meg på ingen måte trygg. Ved den gamle stallen var det jakt rett ved og i turstier/treningsløyper. 4 av postene var faktisk i treningsløypa hvor hest trenes. Vi ble nektet å dra ut med hest av stalleier, Men slik er det ikke der jeg står nå og kan ikke bare droppe treningen heller.

Skrevet

Her snakker man om fordommer og hysteri.

Jegere er i 99 % av tilfellene ansvarlige folk som er glad i dyr og kanskje spesielt hunder. Det finnes også dommere som er manns/kvinnehatere, det finnes våpengale og actionkåte politifolk og det finnes også hevngjerrige ansatte i barnevernet. At det dukker opp en og annen Tarzan er som forventet da det speiler den gjennomsnittlige befolkningen. Ta på dere en refleksvest når dere går i skogen, det er større sjanse for at noe skjer når dere setter dere inn i bilen.

Ser man noe kritikkverdig så melder man fra.

Skrevet

Jeg går som normalt i jakttiden også. Tar på refleksvester på hundene og farget tøy på meg selv. På en av turene gikk vi rett på et par som satt på post, og så passerte vi 2 til som satt ved stien på tur hjem. Følte meg som i en krigssone :P

Men har aldri fått kjeft, de skal bare prøve. Men samtidig føler jeg meg litt "i veien" særlig når jeg kommer midt oppi det på en måte. Har jo ikke lyst å ødelegge for dem med å skremme dyret.

Skrevet

Jeg har ikke tenkt over at det er jakt en gang jeg :) Har møtt jegere i skogen to ganger og de har hilst og vært trivelige :) Jeg har ikke reflekser til hundene og jakken min er svart O.o men jeg forventer at jegerne faktisk ser både 1 og 2 ganger på det de skal skyte slik at de VET hva de skyter på. hehe

Skrevet

Jeg har ikke tenkt over at det er jakt en gang jeg :) Har møtt jegere i skogen to ganger og de har hilst og vært trivelige :) Jeg har ikke reflekser til hundene og jakken min er svart O.o men jeg forventer at jegerne faktisk ser både 1 og 2 ganger på det de skal skyte slik at de VET hva de skyter på. hehe

Anbefaler uansett vest, om man f.eks skal skyte på en elg på jordet så er det 100 ganger lettere å se at du går i skogkanten, bare litt inn i skogen på andre siden av jordet om du lyser opp. Det er EKSTREMT sjelden man blir skutt fordi jegern tror at du er et dyr, ulykkene skjer om man ikke ser hva som er bak dyret. Jeg har gått mye i skogen som jeger og med jegere, og tro meg, det er nesten umulig å se folk som ikke har signalfarger på seg.

Skrevet

Jeg går ikke i skogen nå, men det er pga hjortelusa, ikke pga jakta. Går jeg på skogsbilveier osv så har jeg på meg en fargerik jakke, og bikkjene har refleksdekken. Jegerne jeg har møtt her ute er trivelige folk, primært pensjonister osv som har dette som hobby, og jeg er ikke nevneverdig redd for at vi skal bli skutt.

Ja, fy søren! Hjortelusflua er grusom! Den er faktisk grunnen til at jeg holder meg unna skogen også, selv om jeg håper den begynner å bli borte nå. Jeg vet ikke om det er så mye jakt her, egentlig ..

Også må jeg presisere at jeg aldri har møtt slemme jegere i skogen, bare hatt dem på besøk, og de la ikke skjul på at skogen er deres i jakta :P

Skrevet

Etter at jeg flytta inn i skogen så har jeg ved to anledninger møtt jegere under jakta. Han ene gikk i fistel fordi han ikke fikk parkere på tomta mi. Har ikke så stor tomt så parkeringsplassen jeg har ønsker jeg å kunne bruke selv. Jeger to gikk jeg på inne i skogen, på en tursti, fikk så øra flagra fordi jeg forstyrret.

Kjenner fler jegere som er normale hyggelige mennesker dog aldri møtt de i/under jakt...

Skrevet

Har aldri møtt jeger(e) på tur, ikke tenker jeg særlig over det heller. Jeg har alltid kraftig farge på meg (går som regel i en knall rosa vindjakke eller knallgul regnjakke + refleksvest om det er fare for at det blir skjømt/mørkt før jeg kommer hjem), slik at det skal være lett å se meg for alle uansett (f.eks. om jeg faller og brekker et bein, eller svimer av eller whatever). Jeg har også ridd mye tur i skogen i jakttider, hvor både hest og rytter ser ut som et juletre av reflekser, uten å tenke over det. (Noen turgåere ropte en gang "oi er det en elg som kommer der??" da det var mørkt, men da vi kom litt nærmere kom utsagnet "nei det sitter jo noen oppå elgen!" Beklager OT'en :P)

Ikke vet jeg hvor det jaktes heller, i grunnen :P

Men jeg har aldri tenkt over at det er vanskelig å se hva som er bak elgen og at man da kan være uheldig, selv om det ikke skal skje. Så fra nå av blir det refleksvest på selv om det er lyst :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...