Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjærlighetsbarnet Vanja...


Vanja
 Share

Recommended Posts

Etter å ha lusket rundt i buskene og lest forumet i noen måneder, er det på høy tid å opprette en egen tråd for lille, rare, gode Vanja.

Vanja er resulatet av raseblind kjærlighet, helt uplanlagt. Mor er Irsk rød og hvit setter, mens far er Finsk Lapphund. Minstejenta i kullet, kontaktsøkende og kosete.

Når hun sovnet på joggeskoen min, var det hun som valgte oss, og ikke omvendt, egentlig. Vi smeltet totalt :wub: - mot bedre vitende sånn innerst inne. Men slik ble det, og vi har ikke angret, bortett fra et kort sekund ved et par anledninger, når sylskarpe valpetenner hekter seg fast i neseboret og rykkes vekk så blodet spruter. Men, slikt går fort over. Og hva er vel valpetid uten litt blod, skurver og et par arr?!

Vanja veide 3,4 kg 18. juni 2014. Da var hun 8 uker gammel, og tok bilturen hjem til Hedmark.

vanja_zpsddef21e5.jpg

Her sitter hun mellom beina mine på vei hjem. Bitteliten og ganske redd... Hun havnet på fanget ganske raskt, hvor hun selvsagt kastet opp over hele meg. Eneste gangen lille valpis har vært bilsyk. Skulle nok hatt hjerte til å sette henne i buret, men... klarte det ikke på første biltur, nei...

vanja2_zps7708d5c7.jpg

Trøtt og sliten. Tar ikke opp veldig mye plass i sofaen enda...

vanja3_zpsbb890fe7.jpg

Slapper av på terrassen

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å komme til nytt hjem noen uker før fellesferien innebærer å være med familien på planlagt ferie... Jeg var skeptisk, men med god tilrettelegging og masse hensyn, ble dette en kjempegod miljøtrening, som lille Vanja tok på strak arm.

vanja8_zps22ee86b3.jpgvanja7_zpsd9ed5398.jpg

Reaksjonen på snø lover godt for vinteren.... hurramegrundtogkjempekult var det.

vanja12_zps803bd2f2.jpg

Fikk venner i nabohytta... (og spiste dem bare litt!)

vanja5_zps25450d30.jpg

Sofaen i hytta funker like godt som sofaen hjemme

vanja9_zps3aa1d572.jpg

Fjell er Flott!!

vanja10_zps7cd255f4.jpg

Så tråkket hun i ren flaks nesten på et lemen som skrek og løp under en sten. Resten av oppholdet på fjellet, så vi kun Vanja i denne posisjonen... hodet under enhver sten, med rumpa rett i været. Jeg konkluderer med at denne valpen er det fullt mulig å lære ting kjapt, bare motivasjonen er god nok... :P

vanja14_zps3a88e55f.jpg

Hotellovernattinger... skulle ikke tro prinsessa hadde gjort annet enn å sove i hotellsenger, egentlig...

vanja23_zps2ef7b8c3.jpg

Gullungen til mor :wub:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, herregud så nydelig :D Blir spennende å høre hvordan hun ser ut og oppfører seg som voksen! Hun har arvet mye av det vakre setteransiktet, de er jo så søte som valper at det nesten gjør vondt :wub:

Hun har generelt arvet mye fra sin mor, setteren. Ser det stadig bedre dag for dag. Hun er mildt sagt over gjennomsnittlig interessert i alt med fjær og vinger, tegner til å få ganske stor radius (hurra for langline...), slankere og mer langbeint enn lapphunden. Ansiktet er ganske setter-typisk (men selvsagt ikke 100%). Og ikke vet jeg, men det er noe med henne når vi går i skogen eller på fjellet. Hun passer liksom inn, enkelt og greit. Ser på hele valpen at hun digger det og er i sitt rette element. Og allerede virker det som hun blir en utholdende hund, som kan løpe i skogen i timevis (vi gjør ikke det nå, men hun har utrolig mye energi som 5.5 mnd gammel).

Samtidig er hun grovere bygd enn setteren, så litt kroppsmasse har hun nok arvet fra far. Og selv om hun er korthåret, har hun uuuuutrolig mye og tykk pels. Regner med at hun får litt mer tydelige faner på bein, mage og hale etter hvert.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er høstferie denne uka. Dårlig vær, men vi fikk en skikkelig fin tur opp i skogen denne uka. Vi gikk ikke fort, og hadde en lang hvil halvveis, og var borte i to timer totalt.

tur3_zps26c46498.jpg

Nydelig høstfarget skog

tur2_zpsacdca6b0.jpg

Vanja stortrives på tur. Frem og tilbake, hit og dit. Hun surrer rundt, snuser og hopper i lyngen.

tur4_zps47fcdf4b.jpg

BLÅBÆR!! :drool: Hun gafler i seg ganske utrolige mengder i hver tue hun kommer over... kjøtteter, liksom...

tur5_zps9dddd407.jpg

Så ble det vått. Veldig, veldig vått.... :huh:

tur6_zpsed016168.jpg

Halvveis. Tid for en hvil.

tur7_zps201969df.jpg

Kaffe!

tur8_zps09bdc820.jpg

Resultatet av alt det våte... hvert skritt lyder "svupp", og jeg innser at jeg valgte totalt feil skotøy... :blink: Vanja er like våt, men bryr seg mindre enn det mor gjør. Det ble grusveien hjem igjen, ja... Det holdt i massevis å gå myra en vei...

vanja26_zpsbd6ae5f1.jpg

Etter en slik tur, ser vi sånn ut om kvelden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

vanja27_zps7c53578c.jpg

Vanja er som sagt blanding mellom irsk setter og finsk lapphund. Hun skal være familiehund, det er tross alt flest hverdager i et år. Likevel, jeg har lyst til å bruke henne til noe også...

Jeg har planer om å trene lydighet med henne, og vi er så vidt i gang.jeg får se hvordan det går... Ikke den enkleste blandingen for LP, så Jeg har ikke planlagt godt nok, så vi har kavet en del. Derfor er vi ikke så godt i gang som jeg kanskje hadde planer om.

Hun kan targetstick, target på håndflate og pekefiner, pote på matte og sitt. I tillegg tilbyr hun flere adferder, men jeg har ikke koblet på kommando enda. Som sagt - jeg har vært alt for planløs... :no:

Nå om dagen holder vi på med utgangsstilling (kassemetoden), dekk og bli.

Vanja er ei lita skrulle :bananas: Hun har ikke spesielt god av-knapp (men for all del, hun ligger rett ut også!), og selv om vi trener på rotrening så får hun totalt overslag fra tid til annen. Hun har lett for å øse seg opp, spesielt når vi trener. Funker ikke en ting i løpet av et halv sekund, prøver hun noe annet. Funker ikke det heller, så er det å hoppe, bite i armene og bjeffe i frustrasjon. Vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette. Samme stresset/utålmodigheten gjør det ganske vanskelig å trene "bli" også :hmm:

Hun er også glad i å søke, og jeg gir henne diverse godbitsøk innimellom. Hadde vært gøy å prøve henne på spor. Er i ferd med å melde meg inn i den lokale hundeklubben, og tenkte å trene LP og spor med dem. Hun lærer i det minste lynfort, hvis bare matmor gjør som hun skal... :P

I det minste så digger hun treningen! Halen går som ei hjulvisp fra start til slutt :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlig søt,men veldig mye morsgener a gitt, ikke mye lapphund der nei haha!

Nei, ikke mye lapphund der gitt... Det jeg kan se fra far, er noe grovere kroppsbygning, og hun blir lavere enn irsk setteren. Hun bjeffer og lager lyd som en lapphund, og vet å grave seg ned i tide... og utide. Også har hun faktisk arvet en del pels fra faren, selv om hun er ganske glatthåret. Utrolig tykk pels, og egentlig lang også, selv om den ligger og ikke strutter. Og stort sett holdes halen over ryggen :ahappy::wub:

Så søt! Har du bilde av foreldrene?

Nei, dessverre... Tenkte ikke på å ta bilde av dem, hilste jo på begge to. Herlig gemytt på dem begge, og i følge kjøpekontrakten har begge foreldrene kennelnavn. Har ment å søke opp kennelene til mor og far bare for å se hvor hun kommer fra, men glemmer det hele tiden... Akkurat nå husker jeg det jo, men nå ligger kontrakten i hanskerommet på bilen som er på verksted... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Nei, ikke mye lapphund der gitt... Det jeg kan se fra far, er noe grovere kroppsbygning, og hun blir lavere enn irsk setteren. Hun bjeffer og lager lyd som en lapphund, og vet å grave seg ned i tide... og utide. Også har hun faktisk arvet en del pels fra faren, selv om hun er ganske glatthåret. Utrolig tykk pels, og egentlig lang også, selv om den ligger og ikke strutter. Og stort sett holdes halen over ryggen  :ahappy:   :wub:

 

 

Nei, dessverre... Tenkte ikke på å ta bilde av dem, hilste jo på begge to. Herlig gemytt på dem begge, og i følge kjøpekontrakten har begge foreldrene kennelnavn. Har ment å søke opp kennelene til mor og far bare for å se hvor hun kommer fra, men glemmer det hele tiden... Akkurat nå husker jeg det jo, men nå ligger kontrakten i hanskerommet på bilen som er på verksted...  :blink: 

Hvilken farge er faren?

Ser hun har fått litt av lapphundhalen også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Far var svart med brune tegninger, men klarer ikke å huske om de brune tegningene var skikkelig brune, eller om de var lysere... Kan hende jeg finner ut mer bare jeg får hentet bilen og søkt opp navnene på mor og far også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...