Gå til innhold
Hundesonen.no

Har valpepris på alle raser gått opp flere tusen?


Aussieglis
 Share

Recommended Posts

Klart man betaler det oppdretter forlanger. Jeg kunne sikkert glatt betalt 20 000 jeg, om det var det rasen jeg ønsket meg kostet (jeg bruker vel omtrent de summene på hund i året allerede liksom...). Men det går jo ann å ta en debatt om det er riktig at hundeprisene stiger så mye?

Jeg har ikke sagt noe som helst om at man ikke kan ta en debatt om det? Hvor leser du det? Jeg bare sier, som flere andre, at man må faktisk betale det oppdretter forlanger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 472
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften,

Jeg får ikke det regnestykket til å gå opp. Mine utgifter i forbindelse med et valpekull er mye høyere enn 30 000. Normal pris kun for parringen er 25 - 30 000 inkludert reise, drivstoff, avspasering

Det er mange utgifter med et valpekull, men jeg synes kanskje ikke det henger på greip å påberope seg tapt arbeidsfortjeneste. De fleste av oss har vel normale jobber på ett eller annet vis. At vi arb

Om aussie-prisen holder seg på 15.000 (herregud det svir i hendene av å skrive det sifferet!) og øker enda mer så ser jeg ingen annen mulighet enn å importere valp. Ikke det at det er noe minus i seg selv, MYE mer å velge imellom og fler oppdrettere som ikke bare avler for å kunne pusse opp kjøkkenet..

Betaler heller 15000 sammenlagt for en import enn 15.000 for en valp her hjemme.

Liksom, aussien går for 3500-9000 norske kroner i hjemlandet (USA)..

Ehm, jeg er ikke enig med deg. Jeg var i kontakt med oppdretter både i Tjekkia, USA og andre steder i europa, og det var svæææært få som lå under 15k + import.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liksom, aussien går for 3500-9000 norske kroner i hjemlandet (USA)..

Siden kostnadsnivået generelt er annerledes der enn her så er det ikke sammenlignbart overhodet.

DS ligger stort sett på 15', noe jeg også tok for mine. Det er det samme som jeg betalte for Smula for snart 4 år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Prisen gjenspeiler gjerne av hvor populære rasene er.

Huser jeg ringte en gang i tiden på labrador da kostet den 2500.

Min første hund kostet 8000 mener jeg og det var for 21 år siden

Vorsteh husker jeg heller ikke prisene på men mener det var mellom 10000 og 12000. Korthåren jeg har her gav jeg 12000. Så vorsteh har ligget stabilt de siste ca syv årene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd i nord-norge i tre år og forbeholder meg retten til å overdrive :D

Joda, overdrivelsen var visst *veldig* grov, men i forhold til prisstigningen på andre ting så synes jeg hunder er dyrere nå enn før, kanskje med unntak av bolig, som også stiger bra i verdi :)

Hva er prisstigningen ellers da? Vi ser jo av KPI at det er veldig ujevnt hva som stiger og synker i verdi, møbler og dekor f.eks hadde en økning på 8,2% fra august i fjor. Mens klær falt 4,3%. Det går opp og ned.

Så det finnes kanskje ikke noen "andre ting" sånn sett. Det er snakk om kategorier uansett. Dessuten synes jeg det er dyrere å eie hund generelt. Ja, det har kommet mye billigræl av utstyr og leker, men annet utstyr er mye dyrere. Mat f.eks, spesielt kvalitetsfôr. Og kvalitetsleker er dyre. Forsikring er blitt en substansiell utgift kontra da jeg fikk meg hund, og langt mer utbredt nå enn tidligere. Kurs er dyrere, veterinærbehandling er dyrere og vi behandler også mer og oftere (mitt inntrykk, ikke nødvendigvis fakta). Kanskje kjæledyr som kategori har en generelt litt høyere prisvekst enn endel andre kategorier, hva vet vel jeg. Men jeg synes 4-6 % pr år ikke er så ille som det jeg så for meg.

Da jeg leste 15.000 for en valp når jeg betalte 10.000 for en for elleve år siden? Whoa, det er 50% økning liksom. Og det er jo det, men alikevel ikke.

Til og eksemplene til @Siri i innlegget på forrige side som ser veldig voldsomme ut så er økningen 4% eller 5,5% pr år i de intervallene hun beskriver. Jeg steiler ikke, men jeg synes det så veldig mye ut da jeg leste innlegget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, jeg er ikke enig med deg. Jeg var i kontakt med oppdretter både i Tjekkia, USA og andre steder i europa, og det var svæææært få som lå under 15k + import.

På hvilke linjer?

Syns det er interessant at det jeg har sett av skikkelige overprisa aussier er hunder fra show-linjer... Uten unntak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gav 12000 for min schäfer i 2012, da var det også flere oppdrettere som tok 15K for valper. Har ikke inntrykk av at det har steget siden da. Men igjen, det er jo bare på to år. Likevel mener jeg veldig på at foreldrene mine betalte 10K for schäferen de kjøpte for 10-15 år siden, så jeg troooor ikke prisen på rasen har endra seg så alt for mye gjennom årene. Uten at jeg skal være veldig bastant i den påstanden.

Og på 90-tallet kostet en schäfer ca 5000 kroner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inntrykket mitt er at de fleste renrasa hundene går for minst 12 000.

Det er heller ett par raser som er unntaket (BC, AH, elghund og noen flere), samt en god del blandingshunder som går for rundt 7-8000.

 

Men det er jo ikke rart at valper går for mer, det er jo bare å justere etter konsumprisindeksen.

Ah er ingen rase. Det er en blandingshund.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er prisstigningen ellers da? Vi ser jo av KPI at det er veldig ujevnt hva som stiger og synker i verdi, møbler og dekor f.eks hadde en økning på 8,2% fra august i fjor. Mens klær falt 4,3%. Det går opp og ned.

Så det finnes kanskje ikke noen "andre ting" sånn sett. Det er snakk om kategorier uansett. Dessuten synes jeg det er dyrere å eie hund generelt. Ja, det har kommet mye billigræl av utstyr og leker, men annet utstyr er mye dyrere. Mat f.eks, spesielt kvalitetsfôr. Og kvalitetsleker er dyre. Forsikring er blitt en substansiell utgift kontra da jeg fikk meg hund, og langt mer utbredt nå enn tidligere. Kurs er dyrere, veterinærbehandling er dyrere og vi behandler også mer og oftere (mitt inntrykk, ikke nødvendigvis fakta). Kanskje kjæledyr som kategori har en generelt litt høyere prisvekst enn endel andre kategorier, hva vet vel jeg. Men jeg synes 4-6 % pr år ikke er så ille som det jeg så for meg.

Da jeg leste 15.000 for en valp når jeg betalte 10.000 for en for elleve år siden? Whoa, det er 50% økning liksom. Og det er jo det, men alikevel ikke.

Til og eksemplene til @Siri i innlegget på forrige side som ser veldig voldsomme ut så er økningen 4% eller 5,5% pr år i de intervallene hun beskriver. Jeg steiler ikke, men jeg synes det så veldig mye ut da jeg leste innlegget.

Det du sier er at jeg begynner å bli gammel?! :sint_01: Alt var billigere og bedre før .. ;)

Alvorlig talt, så har du jo rett mye av det du sier, og jeg snakker nok altfor generelt når jeg sier at "hunder har blitt så mye dyrere", for det er store variasjoner. Men hvis du ser på miniatyrhundene, som startet trenden, så har etterspørselen på disse vært så stor at prisen har blitt unormalt høy. Og jeg mener at en del andre raser er på vei etter. Uavhengig av prisstigning så er det ganske mye å betale 15000,- ++ for en helt vanlig valp, synes jeg. Og når vi ser på prisstigningen tidligere så vil jeg tro at den prosentvise stigningen har økt de senere årene (men nå har jeg jo demonstrert at jeg ikke er så god på å beregne sånt over flere år :teehe: så det prøver jeg meg ikke på).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter litt med det der må jeg helt ærlig si.

Jeg tar 12000,- fram til nå, men skjønner at jeg underpriser meg noe vanvittig i forhold til andre, og samtidig har det dobbelte av resultater på alle fronter. I tillegg til at jeg legger mye mer av ferien min og energi i ett valpekull enn gjennomsnittet.

Jeg er på tanken å øke til 13000,- nettopp pga jeg underpriser meg selv i forhold til andre og i andre land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kjøpte Dixon i 2011 kostet en Eurasier 12 000kr, nå tar de fleste 14 000 men har også sett 14 500. Prisene i Norge er mye dyrere enn f.eks Finland og Spania som vi har kjøpt fra, der kostet en valp 1000 euro (Finland) og 750 euro (Spania).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpekjøpere som hadde tatt så mye for valper hadde jeg faktisk avstått fra å bruke, å avle for å tjene penger er med på å ødelegge hunders velferd og helse. Valpeprisen er ment for å dekke de utgifter man har i forbindelse med parring, alt annet er bare jug for å tilgodeskrive denne utviklingen. Problemet ligger i to leire; 1) Folk er villige til å betale og 2) Oppdrettere er frekke nok til å kreve helt sinnsyke priser

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du sier er at jeg begynner å bli gammel?! :sint_01: Alt var billigere og bedre før .. ;)

Alvorlig talt, så har du jo rett mye av det du sier, og jeg snakker nok altfor generelt når jeg sier at "hunder har blitt så mye dyrere", for det er store variasjoner. Men hvis du ser på miniatyrhundene, som startet trenden, så har etterspørselen på disse vært så stor at prisen har blitt unormalt høy. Og jeg mener at en del andre raser er på vei etter. Uavhengig av prisstigning så er det ganske mye å betale 15000,- ++ for en helt vanlig valp, synes jeg. Og når vi ser på prisstigningen tidligere så vil jeg tro at den prosentvise stigningen har økt de senere årene (men nå har jeg jo demonstrert at jeg ikke er så god på å beregne sånt over flere år :teehe: så det prøver jeg meg ikke på).

Hihi!

Tja, jeg synes det er ok å betale 15.000 for en hund jeg. Det koster å ha hund og det koster å produsere et kvalitetskull, innkjøpet skal/bør (?) jo reflektere det.

Når jeg har kjøpt hunder de senere år så har jeg ikke hatt et problem i verden med å betale mine møysommelig oppsparte penger til en oppdretter som har de verdier og framtidsplaner jeg selv kunne stått for. Jeg har ikke engang hatt et problem om de satt igjen med 30-40.000 i overskudd når valpene var levert heller, noe jeg vet de dessverre ikke gjør. Det er noe med at jeg ønsker å se folk drive ordentlig, og det koster faktisk ganske mye penger, da trenger de meg som villig betaler 15.000 for den valpen de ikke kan beholde selv. Slik at de kan fortsette å helseteste, slik at de kan fortsette å merittere og mentalteste, slik at de kan investere i å evaluere avkom, slik at de kan fortsette å vite at de produserer kvalitet. Det er avl jeg ønsker å støtte og da betaler jeg gladelig det det koster, for jeg vet innmari godt at en langsiktig avlsplan kommer ikke gratis.

15.000 kroner er svært lite i det store bildet, deler man det opp i forventet levealder så koster det mer å fôre hunden i et par måneder, og det er hvertfall billigere enn å forsikre den i løpet av et år (raseforskjeller på begge selvsagt). Jeg tenker å ha en hund i 12-14 år når jeg kjøper en valp. De 15.000 jeg gir oppdretter er ingen stor investering i så henseende, det er en dråpe i havet av hva den hunden kommer til å koste meg i løpet av dens liv. Så vær så god, kjære oppdretter, her har du litt til å bøte på underskuddet, så kanskje det ikke er sååå avskrekkende å gjøre en ny kombinasjon når forholdene ligger til rette.

Jeg sliter litt med det der må jeg helt ærlig si.

Jeg tar 12000,- fram til nå, men skjønner at jeg underpriser meg noe vanvittig i forhold til andre, og samtidig har det dobbelte av resultater på alle fronter. I tillegg til at jeg legger mye mer av ferien min og energi i ett valpekull enn gjennomsnittet.

Jeg er på tanken å øke til 13000,- nettopp pga jeg underpriser meg selv i forhold til andre og i andre land.

Hva er det du sliter med da?

Jeg synes prisen skal gjenspeile litt av kostanden i å produsere valpen også jeg da. Det trenger ikke være veldedighet heller liksom, da kan man ikke holde på i lengden, noe oppdrettere som deg bør gjøre. Synes du skal øke med god samvittighet. Jeg ser ikke verdien i å være martyr og ofre seg. (Forstå meg rett der) Forsøk å få dekket mest mulig av utgiftene dine, og om du mot formodning sitter igjen med noen lapper i pluss, bruk de på oppdrettet ditt slik at du kan ha et nytt kull når det passer og du har riktig avlsdyrforan deg. Og klapp deg selv på skuldra for en job well done. :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tok på de første kullene våre 10 000 (2005-2006), gikk så opp til 12 000 da vi gikk i minus på et kull hvor vi reiste til Tyskland og parret og fikk få valper. Flere oppdrettere hadde da også økt prisen til 12 000. Vi har holdt oss på 12 000 siden 2007. Ser nå at mange øker prisen på schäfer til 13 - 14 000. Vi har også vurdert å gå opp i pris da parringsavgiften på hannhunder har økt betraktelig. Flere og flere tar 2-3000 for spranget og mellom 1500 - 2000 pr levende valp. Hvordan er det i andre raser, har parringsavgifter økt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tok på de første kullene våre 10 000 (2005-2006), gikk så opp til 12 000 da vi gikk i minus på et kull hvor vi reiste til Tyskland og parret og fikk få valper. Flere oppdrettere hadde da også økt prisen til 12 000. Vi har holdt oss på 12 000 siden 2007. Ser nå at mange øker prisen på schäfer til 13 - 14 000. Vi har også vurdert å gå opp i pris da parringsavgiften på hannhunder har økt betraktelig. Flere og flere tar 2-3000 for spranget og mellom 1500 - 2000 pr levende valp. Hvordan er det i andre raser, har parringsavgifter økt?

Hmmm, utstillingsschäferfolket tar normalt mellom 7000-8000 for en paring (betales etter at første valp er solgt, går tispa tom får man som regel omparing). Er tydeligvis annerledes hos bruksfolket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, utstillingsschäferfolket tar normalt mellom 7000-8000 for en paring (betales etter at første valp er solgt, går tispa tom får man som regel omparing). Er tydeligvis annerledes hos bruksfolket?

Det var normale priser tidligere, men det er har skjedd mye de siste par årene. Spesielt på importer er det høye priser. Forståelig da hundene er dyre i innkjøp og det ofte er linjer som er atraktive

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisen på min rase har gått opp ja. Jeg tar 13.500 kr, tilbakefører 1000 kr etter HD/AA røntging, betaler 2 utstillinger etter fylte 18 mnd og hvis de ønsker å mentalteste av noe slag betaler jeg det også.

Om majoriteten hadde tilbydd det du tilbyr, så ser jeg ikke problemet med å betale såpass for en god hund :)

Om aussie-prisen holder seg på 15.000 (herregud det svir i hendene av å skrive det sifferet!) og øker enda mer så ser jeg ingen annen mulighet enn å importere valp. Ikke det at det er noe minus i seg selv, MYE mer å velge imellom og fler oppdrettere som ikke bare avler for å kunne pusse opp kjøkkenet..

Betaler heller 15000 sammenlagt for en import enn 15.000 for en valp her hjemme.

Liksom, aussien går for 3500-9000 norske kroner i hjemlandet (USA)..

Ehm, jeg er ikke enig med deg. Jeg var i kontakt med oppdretter både i Tjekkia, USA og andre steder i europa, og det var svæææært få som lå under 15k + import.

På hvilke linjer?

Syns det er interessant at det jeg har sett av skikkelige overprisa aussier er hunder fra show-linjer... Uten unntak.

Stort sett er det show-aussies som koster mye penger. Det koster mer å være pen, enn å bli brukt. Jada, showtypen kan brukes den også, men den er ikke på langt nær så trenbar og allsidig som en arbeids aussie. Ikke for det, showtypen er min type aussie, men skal jeg bruke så mye på en aussie, ja da skal det være en langt over gjennomsnittet bra hund på alle plan. For det er mye fishy på aussie.

Jeg ga forresten 10 000NOK for Jatzy i 2008. Yoshi kostet 11000 DK, som da er 12000 NOK + moms, frakt, ferje, vaksiner, papirer osv. Ca 16 000 tilsammen tenker jeg vi ga. Han kostet mye penger fordi han var en import. Hadde aldri betalt så mye til en random oppdretter i Norge som ikke hadde giddi å vaksinert valpene engang før avreise(gjelder alle raser), for å sette det på spissen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpekjøpere som hadde tatt så mye for valper hadde jeg faktisk avstått fra å bruke, å avle for å tjene penger er med på å ødelegge hunders velferd og helse. Valpeprisen er ment for å dekke de utgifter man har i forbindelse med parring, alt annet er bare jug for å tilgodeskrive denne utviklingen. Problemet ligger i to leire; 1) Folk er villige til å betale og 2) Oppdrettere er frekke nok til å kreve helt sinnsyke priser

Det er ingenting uetisk i å tjene penger på hundeavl spør du meg. Du kan snu på den flisa, for om det var noen slanter å hente så var det kanskje fler som kunne holdt på seriøst.

Det er ikke slik at dess mindre penger du tar, dess større ofre du gjør, dess bedre oppdretter er du.

Jeg skjønner at det kan få flere useriøse på banen, men her er det informasjonsarbeid som står sentralt. At valpekjøpere krever noe for de pengene de gir, at det stilles krav til registrering og at det stilles krav til oppdrettere. Det er ikke bare oppdrettere som er ansvarlige i et valpekjøp, der er det flere aktører med.

Jeg synes ikke det er greit å si til de flinke og seriøse oppdretterne som går i dundrende underskudd at "sorry mac, du må slite, svette og drive veldedighet, for om du får lønn for strevet ditt så skaper vi rom for idioter. Så deg må vi dessverre straffe for andres potensielle uetiske valg."

Da bør vi heller gjøre det klinkende klart for alle hva vi kan forvente i et kjøp av valp til 15.000 kroner slik at folk er rustet til å kvalitetssikre og ta gode, informerte valg.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingenting uetisk i å tjene penger på hundeavl spør du meg. Du kan snu på den flisa, for om det var noen slanter å hente så var det kanskje fler som kunne holdt på seriøst.

Det er ikke slik at dess mindre penger du tar, dess større ofre du gjør, dess bedre oppdretter er du.

Jeg skjønner at det kan få flere useriøse på banen, men her er det informasjonsarbeid som står sentralt. At valpekjøpere krever noe for de pengene de gir, at det stilles krav til registrering og at det stilles krav til oppdrettere. Det er ikke bare oppdrettere som er ansvarlige i et valpekjøp, der er det flere aktører med.

Jeg synes ikke det er greit å si til de flinke og seriøse oppdretterne som går i dundrende underskudd at "sorry mac, du må slite, svette og drive veldedighet, for om du får lønn for strevet ditt så skaper vi rom for idioter. Så deg må vi dessverre straffe for andres potensielle uetiske valg."

Da bør vi heller gjøre det klinkende klart for alle hva vi kan forvente i et kjøp av valp til 15.000 kroner slik at folk er rustet til å kvalitetssikre og ta gode, informerte valg.

Nei, penger får vel aldri frem det verste hos folk?

Oppdrett er ikke som å sette penger i banken. Tisper går tomme, man kan måtte betale bensin fra oslo til stockholm og ting kan fort skje under fødselen. Men om du personlig velger å fly til russland fordi du mener at det er kun der den best mentalt sammenskrudde bikkja er, du om det, jeg velger å sette spørsmålstegn ved det da man neppe har møtt og vært med bikkjer som befinner seg på andre siden av kloden. De fleste registrerte oppdrettere velger ofte hunder utfra eksteriøregenskaper og store vinnertitler og da har man allerede feilet litt i avlen. Det er heller ingen som sier at å fryse ned sæd eller drive med kunstig inseminering er et must.

Noen ganger kommer det en valp, andre ganger kommer det 10, man kan likevel sitte igjen med en veldig god slump med penger om man tar 10 000 per valp. Hunder er levende individer og ikke vår personlige lille sparegris. God avl handler om å få frem bra bikkjer, både funksjonelt og mentalt, ikke om å få flest mulig kull og plassere flest mulig potensielle tisper ute hos fôrverter som i fremtiden kan øke inntjeningen ytterligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo faktisk sånn da, at det er oppdretter og markedet sammen som bestemmer prisen på en valp. Skal de ha valp fra meg så må de betale den prisen jeg bestemmer, hvis ikke så får de faktisk ikke lov til å kjøpe valp. Jeg har mer enn nok valpekjøpere å velge i, jeg trenger ikke å knegå de som mener valper ikke skal koste mer enn 10 000,-

Ja, jeg satt igjen med litt i pluss hvis man bare ser på kroner og øre og konto. Det som ikke står der er imidlertid de timene med overtid jeg jobbet for å kunne avspasere for eksempel. At noen dømmer en oppdretter på valpeprisen alene er ganske ignorant :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...