Gå til innhold
Hundesonen.no

Latrudas Glory Glory Halleluja-kull


Recommended Posts

  • Svar 317
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det blir ikke navnet på en av valpene, men det er helt klart temaet for kullet. Endelig klaffet det, endelig kunne jeg dra fra ultralyd med bekreftet drektighet. Etter fire mislykkede forsøk, var

Da er G-kullet født! Det ble en lang fødsel, nesten ni timer fra vannet gikk til alle kom ut, så vi er ganske slitne her alle sammen. Bilder og sånt får komme senere, de skal få fokusere på å spis

Okay, crappy mobilbilde som en start, men den 'fonen SUGER på å ta bilder. Jeg kommer tilbake sterkere med visuelle inntrykk

Posted Images

Skrevet

Aner ikke om jeg har husket å gratulere her også, men det gjør i så fall ingenting med en ekstra gang. :D

Gratulerer med en flott trio!!! Gleder meg til mange bilder av små bamser!

  • Like 1
Skrevet

10347064_10154727438695136_4330773706406

Her er en sniktitt av bebisene ett døgn gamle - flere bilder er lagt ut på hjemmesiden min.

Dalton og Nyada har så jevne tegninger, at jeg klarer ikke å skille dem uten å smugtitte på magen - hver for seg, når de er sammen kan jeg enda se størrelsesforskjellen. Det skilte 100 gram på de to i dag tidlig, men Dalton og McKinley hadde også spist i en seks timers tid mer enn Nyada, og det er mye på et døgn. Jeg tipper hun tar dem igjen snart. Sist jeg tittet inn, hang hun godt fast i puppen.

Jeg klarer ikke å se meg mett på dem. Foenix må omtrent tvinges ut av valpekassa for å tisse, det er ikke en flekk på teppene i valpekassa, og hun ser så fornøyd ut. Og litt Gollum-possessive :D

  • Like 17
Skrevet

Tusen takk for alle søte kommentarer!

Det har vært tvangskosing i valpekassa i dag.

Jeg satte meg oppi for å få litt nærbilder av valpene, men det endte med at jeg satt fanget i et hjørne med Foenix drapert i fanget mitt, mens de tre valpene ammet. Jeg kunne jo ikke flytte meg da, en forstyrrer ikke valper som spiser. Eller sover. Og disse tre gjør per i dag ikke annet, så de får bestemme alt :whistle:

Foenix har kommet mye mer på plass i mammarollen, har landet og er mer avslappet, så lenge X'en ikke er i nærheten - så da holder jeg dem atskilt. Det er nok verst for X'en, som er supernysgjerrig, hun klaprer i tennene når hun snuser på meg (hun fikk løpetid knappe to uker før Foenix denne gangen, så jeg tenker hun kan ha fått forsterket innbildten sin denne gangen, når det faktisk kom baby i hus), og synes det er skrekkelig dårlig gjort at hun blir stengt borte. Men hun synes også det er stas at hun og jeg går på tur alene, at vi trener flere økter LP på stuegulvet i løpet av en dag, at begge armkrokene mine er ledig når jeg setter meg ned i sofaen. Hun synes nok natta er tøffest, måtte sove helt alene - men Foenix gjør en så god jobb at jeg trenger neppe sove der lenge. I natt sov jeg første halvdel med Foenix og andre halvdel med X'en. Det er to naborom, med åpen dør og hull i veggen mellom, så jeg hører jo om det mot formodning skjer noe.

Foenix har begynt å få mer tid og behov for TLC - hun ville helst være alene med valpene til å begynne med, men i går tok hun seg jaggu tid til å ligge litt i senga mi på morgenen for å kose før frokost - i hvert fall to eller tre minutter, hehehe. Og hun blir så glad når jeg setter meg i kassa for å kose, hun har jo ikke hjerte og tid til å forlate valpene - eller valpekassa. Hun har alltid vært en inderlig og kosete hund, så det er klart hun fremdeles trenger nærhet. Så da deler jeg tiden min så godt jeg kan i tre - Foenix, X'en og SFX.

Babyene vokser og trives - jeg tror McKinley er i ferd med å få valker! Nyada har ikke lagt på seg like mye, men hun skal få følge sin egen vekstkurve, hun hadde tross alt en tøffere ankomst til denne verdenen. Når jeg sammenligner med vekt-tabellen fra forrige kull, så hadde også de ulik progresjon til å begynne ned - noen økte med over 100 gram per døgn og noen økte med bare 30-40 gram. Men de endte på omtrent identisk vekt ved åtte uker uansett, og nå som de er tre år har de forskjellig vekt igjen.

De har allerede begynt å få pigmentering! Små sorte flekker på nesene sine, og Dalton har en tredepute som er helt sort. Selv om det er trist å miste de rosa valpesnutene så tidlig, er jeg glad for at de har grunnlag for god pigmentering til tross for overtegninger - det hender at veldig lyse hunder får dårligere pigment.

  • Like 7
Skrevet

De ser jo veldig symmetriske og fine ut i hodetegningene sine ut i fra bildene her :)

Ja, hodetegningene er veldig fine - McKinleys nakkeflekk vil nok ikke bli helt borte, men de har lov til å ha en flekk opptil angitt størrelse i rasestandarden (jeg husker ikke i farta, om det er fem centimeters diameter?).

Men beina er overtegnede - ikke så lett å få fram på bilder enda, men alle tre har for mye hvitt på et frambein hver. Det ser akseptabelt ut sett forfra, men de har hvitt oppover på innsiden av beinet - hos McKinley går det helt fra tærne til brystet, mens hos Dalton og Nyada stopper det halvveis opp. Det er ikke overraskende, når pappa'n også har for mye, og Foenix sine linjer er lyse generelt. Så det var en risiko jeg tok, men det ble nedprioritert til fordel for viktigere kvaliteter og faktorer.

Erfaringsmessig trekker flere dommere for Foenix som mangler hvitt på en pote, enn når de har for mye hvitt. Det til tross for at det i rasestandarden står at det er ønskelig med fire hvite poter, men ikke et krav. Det skal dog ikke gå hvitt over mellomhånden, som det jo gjør på alle tre selv om det er på innsiden. Jeg har sett hunder med samme tegning som McKinley få CK, så det har neppe mye å si for utstilling - selv om JEG personlig ikke har sansen for slike bein.

Men, nå blir tispa jeg beholder en fôrtispe, og da kan jeg ikke regne med å få stille henne like mye som mine egne, så jeg må uansett sortere ut dommere for å ta henne med på "de rette" utstillingene. Og selv om Nyada er mer korrekt tegnet, er begge tispene med i vurderingen - jeg skal ha den med best kropp og konstruksjon, så kan vi fikse tegningene i neste generasjon. Jeg har en polakk jeg vurderer å parre tispa med, og der er det mye mørkt bakover som kan kompensere. Mange dommere klarer også å se forbi tegninger, hvis hunden for øvrig er utmerket bygget, med substans og type. X'en er jo også tydelig feiltegnet, men har likevel to titler og to cert. Men jeg har stilt Foenix for et par dommere som ga VG av prinsipp, fordi hun ikke har fire hvite poter, og da er de så opphengt i det overfladiske (opphengt, men ikke oppdatert, i og med at Foenix ikke er feiltegnet på potene. Hun er strengt tatt feiltegnet i hodet, noe INGEN noen gang har kommentert) at jeg ikke stiller noen hund for dem igjen, uansett tegninger.

Men det er farger. Farger er også smak og behag, og ingen hund beveger seg med fargene sine. Tispa jeg beholder skal jeg uansett se mer som en avlstispe enn en utstillingstispe.

  • Like 7
Skrevet

enuke.jpg

0036.jpg

0038.jpg

De har blitt en uke gamle, og er bare til å spise opp - snakk om marsipangriser!

I forgårs bikket Dalton og McKinley kiloet, og i dag har alle tre nådd doblet fødselsvekt.

I går fikk de klippet "klørne" for første gang, og selv om jeg synes det er nervepirrende, gikk det bra for trioen. De endrer seg dag for dag, og de er så herlige! I går kom de bort til meg da jeg satt i valpekassa, og det er lite som slår å ha en sånn en som sover i halsgropa, altså.

Denne uka har gått skremmende fort, det er urettferdig at en må vente sååå lenge på å få oppleve noe som er over så kjapt. Det er jo verre enn å lukte på pinnekjøttet i over et døgn, men bruke bare 30 minutter på å spise det.

Edit: Flere bilder på hjemmesiden.

  • Like 12
Skrevet

Bollebebiser, de er jo like store som mine på 3-4 uker :lol:

Jeg har sluttet å løfte alle tre på en gang når jeg skal re opp i valpekassa, for det blir for mye i hendene :D

Jeg glemte å skrive vektene - en uke gamle så er Dalton cirka 1300 gram, McKinley er cirka 1260 gram, og Nyada er "bare" cirka 1050 gram. Nå veier jeg dem nok ikke før de er to uker, jeg trenger ikke akkurat å bekymre meg for om de får i seg næring :P

  • Like 1
Skrevet

De er så himmelsk søte!

Hyl ut hvis de trenger sosialisering på et hundevant, forsiktig og veloppdragent barn :P

Det gjør jeg garantert, for det er ikke mye barn i min familie eller vennekrets. Det samme med menn - høye menn med masse skjegg og dype buldrestemmer må hit :P

Jeg vil se flere bilder jeg! :D

Dette er hva jeg så da jeg sto opp i dag - variasjon over tidligere tema:

1545079_10154765158190136_31482059735542

Her er synet som møtte meg da jeg spent tittet inn i valpekassa på søndag etter at de hadde vært hjemme alene hele utstillingsdagen (med Foenix, selvfølgelig).

10418517_10154756869925136_6178939908872

Også en obligatorisk selfie, ulempen ved å bo alene er at en aldri er foran kamera:

10678848_10154756852560136_1045923458918

  • Like 17
Skrevet

Det gjør jeg garantert, for det er ikke mye barn i min familie eller vennekrets. Det samme med menn - høye menn med masse skjegg og dype buldrestemmer må hit :P

Dette er hva jeg så da jeg sto opp i dag - variasjon over tidligere tema:

1545079_10154765158190136_31482059735542

Her er synet som møtte meg da jeg spent tittet inn i valpekassa på søndag etter at de hadde vært hjemme alene hele utstillingsdagen (med Foenix, selvfølgelig).

10418517_10154756869925136_6178939908872

Også en obligatorisk selfie, ulempen ved å bo alene er at en aldri er foran kamera:

10678848_10154756852560136_1045923458918

Godt! Hyl ut! Vi kommer! :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...