Gå til innhold
Hundesonen.no

Kristent barnekor og ateistfamilie (spesielt far)


Recommended Posts

Skrevet

Ville dere latt avkommet synge i kristent barnekor selv om dere var veldig ikke-troende selv? Jeg trenger litt hjelp til å sortere tankene :)

Jeg tenkte ikke så mye over det før vi møtte opp første gang, men oppdaget ganske snart at "barnekor på menighetshuset" betyr at det er i regi av kirken :P Greit nok, jeg har gått på ten-sing selv, og sang bare helt greie, ikke utpregete kristne sanger (bortsett fra Down by The Riverside, som alle kan synge). Sangene disse 7-åringene skal synge er av en helt annen kaliber, mer av typen utrolig banale lovprisning-sanger. Som om ikke dette var nok så har de en liten historie-pause hvor det fortelles kjente bibelhistorier a la der Jesus leger en blind mann ol.

Det verste for meg er kvaliteten på sangene .. jeg synes sånne banale, gladkristne sanger er fryktelig, men det har jo en viss underholdningsverdi når verdens søteste og lykkeligste 7-åring sitter i senga om morgenen og synger gladkristne sanger, eller når hun forteller at vi har Jesus i hjertet .. "JO, du også pappa!" :D

Faren, derimot, har mest lyst til å avslutte hele kristen-korkarrieren hennes nesten før den har begynt pga propagandadelen. Jeg er kanskje ikke så bekymret for den delen (at hun skal bli hjernevasket).. det finnes verre ting å bli utsatt for, så lenge de ikke tar opp betente temaer som homofili, abort, mm., og det tviler jeg på at de kommer til med en gjeng med 7-åringer :ahappy:

Argumenter for å la henne fortsette: hun liker å synge, går sammen med ei i klassen som hun liker godt, og hun trives generelt veldig bra etter to ganger.

Ja.. for å avslutte brått og uelegant ... noen tanker?

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ateist og har valgt å ikke døpe ungen. Men jeg ville ikke hatt problemer med å la han synge i et kristent kor eller bli utsatt for en dose bibelsk propaganda. Vi har allerede hatt samtalen

Jeg hadde ikke hatt noe problem med det, men ville selvsagt hele tiden hatt en åpen dialog med barnet om at mennesker tror på forskjellige ting, og at det er helt greit både om hun kjenner at hun tror

Jeg vil heller si det er like lite "hjernevasking". I en normal familie, riktig nok. Hvis å oppdra sine barn i et bestemt livssyn eller med et sett verdier er "hjernevasking", er oppdragelse per se "

Skrevet

Ville definitivt ha vært mer bekymret for prestene enn innholdet i sangtekstene, et liv i sølibat er ikke et godt liv.

Uansett sunt å trimme sangmusklene sine, enten det er til Mayhem eller Petter Dass.

Skrevet

Ville definitivt ha vært mer bekymret for prestene enn innholdet i sangtekstene, et liv i sølibat er ikke et godt liv.

Uansett sunt å trimme sangmusklene sine, enten det er til Mayhem eller Petter Dass.

Gifte prester lever ikke i sølibat..? Mener du at ugifte prester utgjør en fare for barn, mer enn andre ugifte? p

  • Like 2
Skrevet

Ville dere latt avkommet synge i kristent barnekor selv om dere var veldig ikke-troende selv? Jeg trenger litt hjelp til å sortere tankene :)

Jeg tenkte ikke så mye over det før vi møtte opp første gang, men oppdaget ganske snart at "barnekor på menighetshuset" betyr at det er i regi av kirken :P Greit nok, jeg har gått på ten-sing selv, og sang bare helt greie, ikke utpregete kristne sanger (bortsett fra Down by The Riverside, som alle kan synge). Sangene disse 7-åringene skal synge er av en helt annen kaliber, mer av typen utrolig banale lovprisning-sanger. Som om ikke dette var nok så har de en liten historie-pause hvor det fortelles kjente bibelhistorier a la der Jesus leger en blind mann ol.

Det verste for meg er kvaliteten på sangene .. jeg synes sånne banale, gladkristne sanger er fryktelig, men det har jo en viss underholdningsverdi når verdens søteste og lykkeligste 7-åring sitter i senga om morgenen og synger gladkristne sanger, eller når hun forteller at vi har Jesus i hjertet .. "JO, du også pappa!" :D

Faren, derimot, har mest lyst til å avslutte hele kristen-korkarrieren hennes nesten før den har begynt pga propagandadelen. Jeg er kanskje ikke så bekymret for den delen (at hun skal bli hjernevasket).. det finnes verre ting å bli utsatt for, så lenge de ikke tar opp betente temaer som homofili, abort, mm., og det tviler jeg på at de kommer til med en gjeng med 7-åringer :ahappy:

Argumenter for å la henne fortsette: hun liker å synge, går sammen med ei i klassen som hun liker godt, og hun trives generelt veldig bra etter to ganger.

Ja.. for å avslutte brått og uelegant ... noen tanker?

Tror jeg ville sjekket om det finnes andre barnekor i nærheten som de to venninnene kan begynne i jeg. Det er noe med å påføre unger livssynsdilemmaer som de ikke skulle behøve å streve med.

  • Like 2
Skrevet

Gifte prester lever ikke i sølibat..? Mener du at ugifte prester utgjør en fare for barn, mer enn andre ugifte? p

Tenker selvfølgelig på de som ikke får seg noe, men dette ble altså sagt med en liten dose humor.

Uavhengig av hva barn gjør så er evnen til å tenke selvstendig og kritisk den største gaven de kan få.

Skrevet

Jeg var i akkurat den situasjonen, bare at jeg var barnet (en gang for mange år siden).

Lita bygd, og ikke så veldig mange andre aktiviteter tilgjengelig.

Jeg syns det var kjempegøy, men husker flere samtaler med foreldre (spesielt pappa) rundt det å tenke over ting selv, at ikke alt man hører er sant, forskjellen mellom tro og vitenskap osv...

  • Like 1
Skrevet

Hva vil barnet? Man har som kjent ingen regler mot å gjøre religiøse ting i kraft av å være ateist - problemet her blir dermed barnets påvirkning.

Jeg er enig med Pippin&Smyra - i utgangspunktet ville jeg lett etter andre barnekor. Dersom dette ikke finnes, og datteren vil synge, hadde jeg latt henne synge i det kristne koret.

Skrevet

Livssynsdilemmaer?

Jeg forstår ikke hvorfor barn skal skånes for alt - bortsett fra massekonsum, konstant påvirkning fra tv, media og sosiale media, den rette vei (dvs foreldrenes vei), politiske standpunkt. Ateisme er også en form for nyreligion.

De fleste kirkesamfunn er nokså normale; det handler om sosiale sammenkomster av mennesker som har noe til felles, ikke rent ulikt hva som skjer på hundeutstillinger eller på en healingkonferanse. Jeg ville vært skeptisk om det var Jehovas vitner eller andre aggressive trossamfunn som ville inn i et ungt barnesinn.

Skrevet

Tror jeg ville sjekket om det finnes andre barnekor i nærheten som de to venninnene kan begynne i jeg. Det er noe med å påføre unger livssynsdilemmaer som de ikke skulle behøve å streve med.

På en måte er jeg enig.

Men så begynte jeg å tenke litt på min egen barndom. Mamma og pappa (spesielt han kanskje) har aldri vært særlig religiøse, men hver sommer var jeg og @Vimsy på besøk hos vår kjære mormor som var sterkt religiøs. Vi leste Bibelen og ba sammen med mormor. Jeg tok ikke noe skade av det, ikke søster'n heller tror jeg. Jeg lærte tidlig at man skal ha respekt for andre sitt livssyn, og det er jo bare bra. Og opplevde vel aldri at det var noe å streve med, det bare var sånn :)

Greit at jeg kanskje var bittelitt oppgitt over min mormor når jeg var i tenårene, men jeg respekterte henne like fullt :heart:

  • Like 4
Skrevet

Jeg hadde ikke tenkt så nøye over det. Jeg gikk faktisk på søndagsskole, ikke i regi av kirken men som en aktivitet i nabolaget hos en eller annen dame. Alle barna var der og vi lærte mye om mye rart. Jeg finnes ikke kristen den dag i dag, og har aldri vært det. Jeg kan virkelig ikke se at det skal gjøre noen skade?

En ting er jehovas vitner eller visjon norge, men menighetskor tror jeg er harmløst altså :P Kanskje lærer hun mange gode verdier?

  • Like 2
Skrevet

Jeg er ateist og har valgt å ikke døpe ungen.

Men jeg ville ikke hatt problemer med å la han synge i et kristent kor eller bli utsatt for en dose bibelsk propaganda.

Vi har allerede hatt samtalen om at folk tror forskjellig flere ganger og for meg er det viktig at han skal vite nok og være selvstendig nok til å velge helt selv uavhengig av både min og kirkens påvirkning.

Kort forklart : har min sønn et behov for å bli religiøs på en eller annen måte så er det hans sak, ikke min..

så lenge han ikke blir fundamentalist i den ene eller andre retningen og har den grunnleggende respekten jeg prøver å formidle ovenfor alle mennesker uavhengig av religion, legning etc , så bryr jeg meg overhodet ikke.

Religion er en privatsak, også for barn tenker jeg :)

  • Like 10
Skrevet

Jeg har vært med på en hel haug aktiviteter i regi av kristne organisasjoner opp gjennom barndommen. Rideleirer, søndagsklubber, kor, speider osv. Det har ikke gjort meg mer kristen eller gitt meg traumer på noe som helst vis :P

Valgte forøvrig å døpe begge barna, kun ut ifra tradisjon. Skal ærlig innrømme at jeg slet litt med samvittigheten under samtalen med presten, følte meg litt hyklersk.. Jeg gikk også på babysang på menighetshuset med barna. Hadde jeg hatt et ikke-religiøst tilbud hadde jeg nok valgt det, men ellers synes jeg det bare var et koselig tilbud :)

Skrevet

Det er mange kommentarer som går på å la barnet bestemme selv, at tro er et personlig valg og at kristendom ikke er skadelig så lenge det "bare" er statskirken. Dette er jeg enig i, men vi må ikke glemme at det er en 7-åring det er snakk om. Vi kan ikke forvente at hun vet hva som er best for seg, og det er mitt og farens ansvar å beskytte henne og holde igjen når vi mener noe ikke er bra for henne og hun er for ung til å avgjøre det selv.

Og så er spørsmålet om vi har grunn til å beskytte/holde igjen her, og det synes jeg jo egentlig ikke da, selv om faren ikke er helt enig med meg og det knyter seg i oss begge når historiene om Jesus kommer.

Skrevet

Jeg ville latt hun gå der :)

Jeg har gått i kirkekor før jeg fikk muligheten til å synge i skolekoret og finnes ikke religiøs den dag i dag, og husker heller ingenting av det vi ble fortalt der. Husker bare at jeg syntes det var veldig stas å få synge i det hele tatt :)

Mitt tantebarn går også i kirkekor nå i påvente av å bli gammel nok for skolekoret og ja det blir veldig mye "gudesanger" som hun kaller det, men hun er på ingen måte blitt noen superkristen :)

  • Like 1
Skrevet

Her er jeg helt enig med barnefaren. Hadde funnet meg et annet kor/annen fritidsaktivitet for barnet. Andre skal ikke prakke sine religiøse overbevisninger på mitt barn.

  • Like 4
Skrevet

Det er mange kommentarer som går på å la barnet bestemme selv, at tro er et personlig valg og at kristendom ikke er skadelig så lenge det "bare" er statskirken. Dette er jeg enig i, men vi må ikke glemme at det er en 7-åring det er snakk om. Vi kan ikke forvente at hun vet hva som er best for seg, og det er mitt og farens ansvar å beskytte henne og holde igjen når vi mener noe ikke er bra for henne og hun er for ung til å avgjøre det selv.

Og så er spørsmålet om vi har grunn til å beskytte/holde igjen her, og det synes jeg jo egentlig ikke da, selv om faren ikke er helt enig med meg og det knyter seg i oss begge når historiene om Jesus kommer.

Gjør det så mye da at hun ikke vet hva som er best for seg selv så lenge hun trives?

  • Like 1
Skrevet

Hvis barnet selv ønsker å være med, og synes det er greit, så hadde jeg latt henne være med.

Personlig "sleit" jeg veldig med KRL-faget på barneskolen, da vi hadde en meget religiøs lærer som prakket på oss kristendommen, og i tillegg ble vi tvunget med i kirka. Jeg har aldri vært religiøs, og husker ennå hvor fælt det var å bli påtvunget religiøst viss-vass, uten mulighet til å slippe unna. Jeg tror de har droppet den forkynningsbiten nå, hvis ikke skal i alle fall mine evt. unger få fritak fra det, for det var et skrekkens eksempel på en lærer som brukte sin religiøse overbevisning til å "overkjøre" elevene. Kristendommen var den hele og fulle sannhet, mens de andre religionene var mer som "historier".

Skrevet

Spesielt at voksne mennesker er så intolerante at de ikke ønsker at barn skal få oppleve samhold med sentrale verdier som omtanke, håp, nestekjærlighet og inkludering. Tror mange her på hundesonen hadde hatt godt av å oppleve hva kirken faktisk ER i dag, og ikke bare TRO en masse om den. For oss som er innom en og annen gudstjeneste, vi har både sett og opplevd moderniseringen av kirken.

Og hva er så galt med å synge at man har jesus i hjertet? Alternativet er "all dem bitches put dem asses in the air" og andre hits fra Nicki Minaj og Robin Thicke. Sistnevnte har jo også kjerneverdier for barn:

I know you want it
But you're a good girl
The way you grab me
Must wanna get nasty

Som Bølla sier, så lenge det ikke er hyperaggressive trossamfunn så er ikke et vanlig kirkesamfunn noe å "FRYKTE" i dagens samfunn. Den eneste frykten er den man skaper selv pga intoleranse og negative holdninger mot andres tro.

Skrevet

Og hva er så galt med å synge at man har jesus i hjertet? Alternativet er "all dem bitches put dem asses in the air" og andre hits fra Nicki Minaj og Robin Thicke. Sistnevnte har jo også kjerneverdier for barn:

I know you want it

But you're a good girl

The way you grab me

Must wanna get nasty

Det er en del andre alternativer også, tror jeg :lol:

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...