Gå til innhold
Hundesonen.no

Vaksinerer du din hund gjennom hele livet?


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Ja, lurer rett og slett på om du vaksinerer din gamle hund frem til bortgang.

Velger du evt. bare å ta kennelhostevaksinen de siste leveårene, eller påfyll av den generelle om det er tid for det også?

Eldre hunder får svakere immunforsvar enn det de hadde i sin beste alder, derfor jeg lurer litt her, og om det kommer an på hvordan helsen virker på din eldre hund før du evt. sier stopp.

Min blir selv 12 om noen måneder, og skal ta vaksine i dag. Håper bare det går smertefritt i etterkant, noe det jo sikkert gjør, men om jeg evt. ville tatt refill igjen om 3 år spørs jo for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, jeg vaksinerer hele livet. Nettopp fordi eldre hunder er mer utsatt hvis de blir syke så synes jeg at det er viktig å vaksinere dem.

Å lese amerikansk skrekkpropaganda er ikke så lurt. Å vaksinere ER langt tryggere enn å ikke vaksinere, selv om endel personer (som jeg fra et veterinærmedisinsk synspunkt må si at er rimelig på vidd

Vaksinerer minst mulig og ikke alvorlig syke hunder. Vaksine er en påkjenning for imunforsvaret i seg selv. Så holder meg til hvert 3. År som hovedregel, med litt vurdering etter hvorvidt det er mye s

Selvfølgelig gjør jeg det! Eldre (og unge) hunder er de som har høyest mortalitet ved sykdom, og det er derfor svært viktig å vaksinere eldre hunder. Det er en grunn til at alle svekkede eldre mennesker over en viss alder bør ta influensavaksine, og det er fordi de i mye større grad enn andre kan stryke med av influensa.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, har aldri vaksinert hvert år og kommer aldri til å gjøre det heller. Har ikke tid til å hoste opp artikkelen nå, men de fleste hunder er overvaksinerte om de følger et normalt vaksinasjonsprogram. Det viktigste er de mest alvorlige sykdommene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vaksinerer hvert år, men det er vell bare kennelhoste (?) som gjentaes årlig, de får ihvertfall bare fullvaksinering hvert 3. år, men det der styrer dyrlegen, jeg har ikke peiling egentlig, bare får brev i posten å møter opp.

Kommer til å fortsette til de dør, ja.

I fjor døde hunden til ei venninde pga manglende vaksinering, 6 år gammel, så da blir man jo påminnet viktigheten. Hun hadde vell gått mer enn 3 år, tror jeg, men alikavell, husker ikke hva hun døde av, men det var uhelbredelig og vet sa at det hadde vært unngått med vaksine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vaksinerer etter veterinærs anbefalinger, livet ut.

Det har vi gjort med alle hundene vi har hatt, unntatt en - men hun fikk allergisk reaksjon på vaksine da hun var rundt året, og fikk krampeanfall, så hun ble vaksinert minst mulig. Veterinær mente også at siden hun gikk i en flokk med fem fullvaksinerte hunder, fikk immunforsvaret hennes en boost fra dem også.

Rabiesvaksinen holder jeg også ved like, så er den alltid i orden og en kan dra hvor som helst når som helst, og på kort varsel - tisper som plutselig løper tre måneder før antatt, og hannhunden er forbi Svinesund, for eksempel. Eller en spontan utstillingstur. Jeg liker at rabiesen ikke går ut, så vet jeg at de alltid er vaksinert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, har aldri vaksinert hvert år og kommer aldri til å gjøre det heller. Har ikke tid til å hoste opp artikkelen nå, men de fleste hunder er overvaksinerte om de følger et normalt vaksinasjonsprogram. Det viktigste er de mest alvorlige sykdommene.

Kanskje denne artikkelen?

http://www.dogsnaturallymagazine.com/lifelong-immunity-vets/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste årene har det blitt vaksinert med den generelle som beskytter mot parovirus, kennelhoste og smittsom leverbetennelse hvert 3. år og også den hunden fikk i dag, med drypp i snuten som bare skal beskytte mot kennelhoste de 2 årene mellom den generelle.

Men det er jo sant at det er ekstra viktig med vaksine for de som har dårligere immunforsvar, så kommer til å fortsette som vanlig. :) Med mindre det skulle dukke opp noen helt spesiell grunn til å la være.

Her har vaksinasjonskortet vært fullt i noen år alt, så har blitt stemplet på baksiden, litt teit at det ikke er satt opp mer plass på de kortene, akkurat som om det ikke er meningen at hundene våre skal leve så lenge. :P

Red: Lest mye skremselspropaganda mot vaksinering via amerikanske sider, men tror jeg bare skal la være å lese, for jeg er veldig glad for at det faktisk er så vanlig å vaksinere kjæledyrene som det er i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vaksinerer hundene hvert år fordi jeg synes det er så mye ekkelt i Ungarn at det er greit å ha den sikkerheten. Når vi kommer hjem så får vi se om det blir hvert år eller hvert tredje år, ikke helt bestemt meg for det enda.

Katta (innekatt) vaksinerte jeg ikke før hun ble senior, fordi jeg føler at det er greit for henne å ha den ekstra beskyttelsen når jeg har hunder som drar ut og inn og jeg etterhvert kommer til å ha mer med katter og sykdommer å gjøre i jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste årene har det blitt vaksinert med den generelle som beskytter mot parovirus, kennelhoste og smittsom leverbetennelse hvert 3. år og også den hunden fikk i dag, med drypp i snuten som bare skal beskytte mot kennelhoste de 2 årene mellom den generelle.

Men det er jo sant at det er ekstra viktig med vaksine for de som har dårligere immunforsvar, så kommer til å fortsette som vanlig. :) Med mindre det skulle dukke opp noen helt spesiell grunn til å la være.

Her har vaksinasjonskortet vært fullt i noen år alt, så har blitt stemplet på baksiden, litt teit at det ikke er satt opp mer plass på de kortene, akkurat som om det ikke er meningen at hundene våre skal leve så lenge. :P

Red: Lest mye skremselspropaganda mot vaksinering via amerikanske sider, men tror jeg bare skal la være å lese, for jeg er veldig glad for at det faktisk er så vanlig å vaksinere kjæledyrene som det er i Norge.

Jeg er ikke vaksinemotstander, bare så det er sagt. Både de nåværende og forhenværende hundene vi har hatt i hus har blitt vaksinert, men langt ifra med samme hyppighet som hunder flest.

Det er de to grunner til; jeg har vokst opp med klassisk skolemedisin og lært at både forkjølelse, influensa og dårlig mage er normalt. Det andre er at hunder enkelte ganger faktisk fortsatt har de antistoffene de trenger selv om man "må" gå og sette en ny vaksine. Det som (i verste tilfelle) kan bli scenarioet da er at hunden utvikler autoimmune sykdommer. Et hundeliv er kort, og da er det litt betenkelsesverdig at vaksinene skal vare så kort (med unntak av kennelhoste (influensa) som muterer og endrer seg årlig, dog vaksinerer jeg ikke for det hvert år heller).

Ved to tilfeller har jeg bedt familiens dyrelege ta blodprøver for å sjekke om de fortsatt var beskyttet, og det var de, så da ser jeg ingen grunn til å vaksinere på nytt. Jeg tror ikke de fleste dyreleger gjør dette.

Det er også betraktelig mindre fare for smitte her vi bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å lese amerikansk skrekkpropaganda er ikke så lurt. ;) Å vaksinere ER langt tryggere enn å ikke vaksinere, selv om endel personer (som jeg fra et veterinærmedisinsk synspunkt må si at er rimelig på viddene) mener det motsatte. Det er selvfølgelig alltid noen individer som av ulike årsaker ikke kan vaksineres, men så lenge populasjonen ellers ligger høyt på vaksinasjonsprosent, vil de være beskyttet av flokkimmunitet.

Vaksinemotstandere i Norge og deres barn er i stor grad også beskyttet av flokkimmunitet, noe de feilaktig bruker som et argument for at vaksinering ikke er nødvendig. Hadde de vært i et uvaksinert land i Afrika, tror jeg raskt de ville blitt positive til vaksinasjon...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tuvane

Ingen har vel sagt at vaksinering er unødvendig?

Jeg sier bare at jeg ikke vaksinerer hunder som er fullbeskyttet allerede, og jeg velger heller ikke å vaksinere hunder mot løs mage eller forkjølelse. Det er ikke nødvendigvis livsfarlig å være syk heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...