Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du var 19 år og visste det du vet i dag ...


Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Evt fulgt litt mer med på skolen og lært seg å lese hvilken tråd hun var i pff liksom

Jeg har så lite ambisjoner så jeg bryr meg egentlig ikke om hva jeg gjør, det viktigste er at jeg trives med jobben og arbeidstiden

Endrer svaret mitt, jeg ville vært litt mindre "flink pike" og gikk f i forventninger og fulgt hjertet. Jeg fulgte forventninger, ikke hjertet.

Skrevet

Når jeg var 19 var jeg allerede godt inn i min utdanning, men hvis jeg var 18 år og visste det jeg visste i dag hadde jeg fulgt akkurat samme sporet. Fordi det har vært alt jeg ønsket meg, og alt jeg vil gjøre i livet :)

Skrevet

Jeg kan jo svare selv og - jeg er veldig fornøyd med min utdanning, i alle fall når jeg en gang blir ferdig med master, men skulle jeg valgt helt om igjen ville jeg valgt juss. Jeg tror jeg hadde passet veldig bra og trivdes veldig godt som jurist.

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg hadde fulgt den veien jeg har gjort nå. Jeg digger og trives i den veien jeg har gått, men dit jeg skal flytte er det nok så og si umulig å få seg jobb.

Men jeg aner ikke hva jeg skulle ha valgt istedenfor heller..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

si 16 da, :lol: Nei jeg vet ikke, ting skjer og om alt hadde blitt som det har blitt, så vet jeg ikke om det hadde hjulpet så mye å gjort ting anderledes. Jeg ville vel kanskje valgt mer yrkesrettet enten vgs eller høyskole.

Skrevet

Jeg er 38 og vet fortsatt ikke hva jeg vil gjøre i livet.

Morsomt nok visste jeg det bombesikkert når jeg var 19 år , og jeg visste det når jeg var 25. Jo eldre jeg blir jo mer usikker blir jeg :P

Hadde noen sagt til meg når jeg var 19 år at jeg skulle jobbe med det jeg jobber med nå hadde jeg blånektet. .Da var jeg godt i gang med en høyere utdannelse innen et område som er så fjernt fra det jeg jobber med som mulig.

Det eneste som har "holdt seg" er at jeg trives bedre med å samarbeide med hannkjønn enn hunkjønn.

Skrevet

Jeg vet ærlig talt ikke jeg. Jeg er nå 35, arbeidsledig og vet egentlig ikke hva jeg vil jobbe med. Selvfølgelig hadde det vært gøy å jobbe med dyr, men jeg hadde nok ikke orket en lang utdanning(blir fort skolelei), så da faller nok den kategorien også bort. Jeg trodde lenge jeg ville jobbe innen helsevesenet og har vært en del innom der også + tatt utdanningen.Men nå vet jeg at jeg IKKE vil jobbe med det likevel :)

Så da er jeg på en måte like langt... :P Utdanning frister som sagt ikke, selv om jeg vet at det er noe lettere å få jobb da. Jeg føler at jeg er ferdig med å sitte på skolebenken.

Skrevet

Jeg har så lite ambisjoner så jeg bryr meg egentlig ikke om hva jeg gjør, det viktigste er at jeg trives med jobben og arbeidstiden :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg er 20, og aaaner ikke hva jeg skal gjøre. Går uten jobb nå og gruer meg til neste mnd med null inntekt. Skulle ønske jeg kunne se i fremtiden og derfra finne ut hva jeg ville :P

Skrevet

Uff, det var ikke meningen at dette skulle bli en trist eller vanskelig tråd! Ikke meningen å tråkke noen på tærne her altså!! Jeg sitter bare og tenker mye på det selv innimellom, valgene man tar er jo ofte veldig tilfeldige, og hvert steg videre skjer på grunn av det forrige - i alle fall har det vært sånn for meg. Da jeg var 19 ville jeg bli lærer og begynte på det studiet, så ville jeg bli sosionom, og nå jobber jeg i nav - og tror jeg kommer til å trives godt når jeg bare kommer inn i det. Jeg er kjempefornøyd med den utdanningen jeg har tatt, men nå som jeg kjenner meg selv mye bedre, og vet hvilke fagområder jeg trives aller best med, så tror jeg at jeg ville valgt juss om jeg skulle valgt om igjen.

Skrevet

Hadde jeg visst det jeg vet nå, så hadde jeg sørget for å tatt pedagogikk med en gang. Resten ville jeg nok ikke endret, jeg har alltid valgt ut fra det jeg har likt, med bakgrunn i at man tilbringer så mange timer på jobb hver dag at man må jobbe med noe man liker og trives med.

Skrevet

Endrer svaret mitt, jeg ville vært litt mindre "flink pike" og gikk f i forventninger og fulgt hjertet. Jeg fulgte forventninger, ikke hjertet.

  • Like 2
Skrevet

Hadde jeg visst det jeg veit i dag som 19åring, så hadde jeg tatt påbygningsåret etter agronom-utdannelsen fremfor å kjøre alaska husky en vinter ;)

Og det tror jeg er den eneste forskjellen, det er egentlig det eneste jeg angrer på - og jeg angrer ikke så innmari på det heller (selv om det hadde vært kjekt å ha studiekompetanse), for skoleslutten førte til at jeg fikk Gubbelille, og da er det jo ikke bare negativt :ahappy:

Skrevet

Jeg hadde gjort det jeg angrer på at jeg ikke gjorde - jeg hadde satsa fullt og helt på hest som yrke. Jeg er jo tilbake i det sporet nå, men er ti år eldre og det tar liksom litt tid å komme dithen at man kan leve av sånt, samt at jeg har flere forpliktelser som gjør at jeg ikke bare kan fise et år eller tre til utlandet.

Skrevet

Sykepleien! Sykepleien var alltid en plan b, men har funnet ut nå t jeg kunne jo blitt det med engang, istede for å "kaste" bort tid på jobb og annen utdanning. Er et noe jeg angrer på nå, så er det det..

Samtidig så kan jeg fortsatt bli sykepleier, tar bare litt lengre tid siden ejg må fikse på karakterer etter vgs.

Skrevet

Ingenting! :) Studier viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde, det føles ikke som om det ligger for meg, men i frykt for å bryte med min "flink pike-tradisjon" måtte jeg jo studere. Nå skulle jeg ønske jeg hadde begynt med noe annet.

Skrevet

Jeg vet ikke. De valgene jeg har tatt undervegs har gjort meg til den jeg er i dag, og gitt meg det jeg har i dag (Mann, barna, jobbene jeg har hatt, kompetansen jeg har opparbeidet meg). Hadde jeg visst på forhånd hvor svingete vegen ville bli hadde jeg nok klokelig valgt noe annet. Hva vet jeg ikke.
Det er bra vi ikke vet. I forkant :)

Guest Klematis
Skrevet

I en ideell verden ville jeg helst vært bonde, og drevet med melkeproduksjon, alternativt veterinær.

Skrevet

Jeg hadde ikke tatt den utdanningen jeg har i dag, men hva annet jeg skulle gjort vet jeg ikke.

Hadde jeg vært 16 skulle jeg ha jobbet enda bedre på skolen og fått karakterer gode nok til å gjøre psykolog av meg. Tror jeg.. Samtidig så liker jeg å være i bevegelse, så kanskje jeg burde vært snekker, elektriker eller maler?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...