Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor mye logring er egentlig normalt for en hund? :P

Jeg har jo lært at logring = glad hund, det er jo på en måte det alle vet om hunder. Men jeg synes Meesha logrer veldig lite. Han logrer de første 20 metrene når vi går ut av døra for å gå på tur, og det er ikke hver gang han logrer heller. Han logrer når jeg kommer hjem, og han logrer om vi leker mye.

Det skjer for eksempel aldri at Meesha går og bare logrer langs veien når vi går tur, slik jeg ser flere av de andre hundene i nabolaget gjøre.

Jeg tror ikke at hunden min ikke er glad, for det ser jeg jo at han er selv om han ikke logrer. Men altså, hvor mye logring bedriver egentlig en "normal" hund? :P

Skrevet

Veldig individuelt, og det er vel egenting ingenting som er normalt/unormalt her.

Har en dvergpinscher som kun logrer ved stooore gleder (men ser jo at hun er glad på andre måter, som du selv også har merket på din), og en som logrer konstant. De andre ligger et sted midt i mellom :)

Penny høres forresten ut som Meesha når det gjelder logring. Savannah logrer foreløpig litt mer, men så er hun valp også.

Skrevet

Det er individ og raseavhengig,

eksempelvis logrer frøkna mi når hun er gira/spent/stressa/ukomfortabel i tillegg til den vanlige glad logringa. Posisjonen på halen og hvor store bevegelsene er sier en god del, kombinert med resten av kropsspråket.

Skrevet

Det er nok ganske individuelt ja. Forrige tispa jeg hadde var gnien på logringen, så de gangene hun logret var det virkelig jubel i taket *ler*. Willy går rundt og logrer omtrent hele tida, han, men han er jo også litt sånn happy-go-lucky-type. Yasmine er jo litt sånn logrete fordi hun er underdanig, og logrer ikke spesielt når hun går på tur, men er veldig logrete ved hilsing og sånt.

  • Like 1
Skrevet

Ozu logrer også forholdsvis lite. Nå viser det jo ikke så godt på ham med krøllhalen, men hvis jeg godsnakker med ham så kommer det en liten, søt logring frem og tilbake med den lille halen. Ellers viser han at han er ivrig og glad ved å hoppe og ned, være generelt ivrig, spretten og hoppete, samt med spisshund-smilet sitt. Logring gjør han bare av og til og kort tid av gangen. Han logrer aldri av seg selv på tur.

Skrevet

Nå lærte jeg noe nytt! :) Tusen takk for svar. Kjekt å høre at det er flere enn min som er litt selektiv på logringen sin.

Skrevet

Ida logrer veldig mye. Hun logrer bare man ser på henne :D

Nora logrer når man snakker til henne, på begynnelse av turer, når hun lukter på klærne til samboer eller meg som vi ikke har på oss, når vi kommer hjem osv. Men ikke så mye som Ida.

Men Nora har mer intens logring. Ida har sånn rolig og fin logring :P

Skrevet

Boris logrer når han ser hotte damer, blir veldig glad, eller veldig redd (feks om han ser klosaksen som er den skumleste tingsten han vet om)
Hector logrer bare vi ser på han :)

Kiri logrer så si aldri.. Hun kan logre litt om morgenen om hun ligger og kikker på meg, og jeg våkner. Det er det hun logrer løpet av dagen.

Skrevet

Jeg har alltid tenkt som deg at logring = glad hund. Forrige hunden min logret mer eller mindre HELE tiden,så overgangen var stor da Foxy kom i hus. Hun logret så lite at jeg trodde hun ikke likte meg.. :cry: Tok en stund før jeg skjønte at hun bare rett og slett ikke er en logre-hund.

Skrevet

Gira logrer ganske mye.. når hun koser/leker med oss, når hun leker med andre osv. Og hun er i sånn str at hun river ned alt fra salongbordet med halen sin :P På tur logrer hun ikke så mye, annet enn når hun ser potensielle kosekamerater og lekekamerater, eller generelt om hun føler for det.

Laika logret ikke så mye av glede. Når vi hilste på henne logret hun. På tur og trening logret hun somregel ikke. Annet enn ved passeringer, men det var ikke gledslogring. Mange som oppfattet det feil, og jeg fikk flere ganger høre: hun storkoser seg når hun utagerer, se som halen går! Frustrerende, jeg visste jo at hun absolutt ikke koste seg.

Skrevet

Min hund logrer heller ikke mye iforhold til Retrievere og Spanieler flest hvertfall. :P Er veldig rasebetinget som nevnt, samtidig som det varierer fra hund til hund. Med mindre det plutselig endrer seg, hadde jeg ikke vært noe bekymret iallefall.

Skrevet

Nei, guriland, hva skal de gå og logre på måfå for? :lol:

Dette er både raseavhengig og individavhengig. Jeg har feks en som sjelden logrer (eller et par vipp får jeg når jeg kommer hjem fra jobb), og en som logrer og interagerer med meg hele tida. Men de logrer da aldri på tur.

Skrevet

Min forrige hund logret nesten aldri. Hun hadde krøllhale, men viste glede på andre måter.

Han jeg har nå logrer MYE...Bare jeg ser på han eller sier hei så logrer han. Når jeg kommer hjem så kan han liksom ikke får logret nok... :P Et under at han ikke slår halen borti noe :P

Skrevet

Chili logrer lite, stort sett bare når hun hilser på mennesker :) Tahlly derimot, er rene helikopteret, han "snakker" mye med halen. Spesielt i lydigheten, får rett som det er en hale klasket i hånda mi når vi går FVF :P (ja, han går ofte litt langt frem).

Skrevet

Min har tre typer logring. 1. Stolt logring, gjerne i forbindelse med å bære stooooore pinner. 2. Overlykkelig logring, gjerne når jeg kommer hjem eller under lek. 3. "Jeg er ganske snill" logring. Ørene trekt heeeelt tilbake, halen går litt frem og tilbake. Stort sett når vi møter små hunder eller andre hunder som er tydelig usikre.

Retrieveren til mutter'n derimot. DEN logrer konstant.

Skrevet

Whipser er vel generellt sparsomme med logringa, logres kun til fest etc. Zoiene er heller ingen logrere (bortsett fra Dita, hun logrer med hele kroppen, hele tida. Hun er på generellt grunnlag veldig, veldig lykkelig, da).

Skrevet

Mine tre er veldig forskjellige der. Emma logrer en del, men ikke veldig mye. Hun tusler for det meste rundt med høy, lykkelig hale (ikke høy-høy, men sånn hun holder den når hun er glad). Oliver logrer lite, da skal det skje noe kult, vi skal møte noen kjente, eller han leker. Lille logrer alltid!

Skrevet

Forrige hunden min som var en Cavalier, logret konstant. Hele tiden når han gikk, når han drakk, gjorde ting osv. Eneste gangene han ikke logret var når han slappet av eller sov :lol:

Mocca er litt mer sparsom på logringen. Hun går med halen rett ut når vi er ute, men hun vifter ikke på den liksom.

Hun logrer når hun er veldig glad og om vi snakker med henne. Ellers har hun en ganske rolig hale :)

Skrevet

Whipser er vel generellt sparsomme med logringa, logres kun til fest etc. Zoiene er heller ingen logrere (bortsett fra Dita, hun logrer med hele kroppen, hele tida. Hun er på generellt grunnlag veldig, veldig lykkelig, da).

Logres kun til fest :lol::lol: Ler!

Her logres det forøvrig i samme situasjon som @ beskriver, når store pinner bæres. Da er det nesa i sky og propell-hale, ingenting er bedre enn pinner!

Skrevet

Boxeren min (og alle de jeg har hatt) logrer nesten hele tiden :o Og de logrer ikke bare med halen, men med hele kroppen.

Salukien logrer når jeg kommer hjem f,eks. Da står halen rett opp og hun logrer vilt. Og så logrer hun når hun tigger. Da går halen rundt sin egen akse, som en propell. Skulle ikke tro at den kunne gå helt rundt liksom.

Skrevet

Eldstemann Mikki logrer litt når vi spør om han er sulten eller vil gå tur. Ellers er det litt stas når vi kommer hjem eller vi møter på svigers! Mobygullet blir så glaaaad av alt - logrer til og med i søvne. <3

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Min har tre typer logring. 1. Stolt logring, gjerne i forbindelse med å bære stooooore pinner. 2. Overlykkelig logring, gjerne når jeg kommer hjem eller under lek. 3. "Jeg er ganske snill" logring. Ørene trekt heeeelt tilbake, halen går litt frem og tilbake. Stort sett når vi møter små hunder eller andre hunder som er tydelig usikre.

Mine har de logringene pluss "jeg later som jeg er kjempetøff (og bittelitt glad/ivrig)"-logring ved møte med hunder de føler de må tøffe seg litt for. Og så har vi flørte med tispe logring. Begge de to siste med halen høyt i været. Tøffeseglogringa ett lite hakk høyere enn flørteloringa. Ymse har ikke flørtelogring. Jeg tror ikke han har forstått det med at damene liker å bli flørta med. Han tror alt løses med lek :lol:

Mine er ikke sånne som går rundt på gata og logrer for ingen ting, men det er ganske mange forskjellige situasjoner de logrer ja :)

Guest Michellus
Skrevet

Angus er veldig sparsommelig på logringen sin. Han logrer tidlig på morningen når han nettopp har våknet (og vi nettopp har våknet), han logrer om han ser folk han er glad i og utenom det logrer han et par slag om man duller litt med han :P Ellers er det stille.

Alice logrer hver gang man gir henne oppmerksomhet, dog ikke kjempemasse. Det er et par slag med halen liksom :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...