Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste og verste rasemiljø


Ginaml
 Share

Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo eldre man blir i dette "gamet" jo mer ser man at det uasett kun er enkeltpersoner i mange miljøer som ødelegger hele stemningen. Når man greier å bortse ifra dette (dvs ignorere uromomentene), så k

Jeg er så fryktelig glad i miljøet at jeg har meldt meg ut

Det finnes de verste og de beste innen samtlige av de rasemiljøene jeg har vært innom. Derfor fant jeg tidlig ut at jeg ikke menger meg spesielt i rasemiljøet. Jeg følger med, snakker med de jeg vil snakke med og styrer unna de andre. På utstillinger f.eks omgås jeg de menneskene jeg trives med, og skravler gjerne med nye mennesker innen forskjellige raser, det er alltid noen hyggelige å treffe.
Jeg er dog ikke medlem av raseklubben her i landet, er medlem i to andre land, men det ene landets klubb skal jeg melde meg ut av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrievermiljøet har jeg bare positive ord å si om, det er fint lite drama.

Jeg oppfatter at det er mer som skjer i selskapshundgruppen, med pudler og andre småhunder.. Schæfer har jeg også fått med meg har et frynsete rykte, samt de rasene som sliter helsemessig. Der er det jo ikke lov til å påpeke det åpenbare eller ønske endring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en del i sheltiemiljøet og er ikke veldig imponert over måten de snakker om andre kenneler og andre i miljøet bla. Og skulle en havne inn på helse og nevne hd røngtning og meg fokus på feilstilteøyehår så bør en være ganske forbredt på å få en god leksjon i at det ikke har noe å si for sheltien :sint01: eller om en skulle ønske valp fra andre en akkuratt de så er det også veldig feil fordi det er vist bare de som kan noe om avl og sånt :sint01: holder meg mest mulig unna dem egentlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verste: Tror jeg må si schæferklubben.... har hørt mange "stygge" historier.

Neida, har da hørt verre om dobberman klubben hvor de braker sammen jevnt og trutt :P Prøver å gå klar av konflikter ved å holde hodet lavt, nikker, smiler og holder meg litt for meg selv. Funker fint det. Jeg vet det er mye innad i klubbene hos oss, men som sagt holder meg lavt i terrenget og styrer med mitt på sidelinjen.

Tror det er veldig vanskelig å si noe slikt som verst og best rasemiljø. Alle har vel sitt, noen har sitt litt mer enn andre i perioder vil jeg tro.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg så veldig aktiv i retriever - miljøet, men inntrykket mitt er at det er ganske så fint :)

Kommer kanskje litt ann på hva slags retriever man har, men retrievermiljøet går for å være ille (og jeg opplevde det slik selv når jeg gadd å engasjere meg).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I snuserklubben er det veldig opp og ned, men så er det også 4 forskjellige raser involvert - 9 om man deler i fargevariantene. Mest baluba er det faktisk med riesenfolket som tidvis krangler så fillene fyker om brukskrav. Vi er flest med dverger og der er det stort sett greit om man ser bort fra at enkeltpersoner barker sammen i ny og ne. Litt forskjellige leire er det nok, men det er stort sett sivilisert. Mye tafatte folk da, så jeg vil si 5 på en skala fra 1 til 10.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært med i dobermannklubben og greyhoundklubben. Førstnevne hadde jeg ikke så mye kontakt med, mendiverse ymse folk som er med der, så da blir det lett litt "drama" hihi :P Hadde i hvert fall min del av det i lokalklubben. Mye heftige diskusjoner og tvilsomme karer :P ( kanskje ikke så rart at man holdt seg vekk)

Greyhoundmiljøet virker bra. Får dessverre ikke involvert meg så mye pga her jeg bor. Alt skjer sentralt på Østlandet. Litt vanskelig å bidra og det er en eldre, hard kjerne som kanskje ikke tenker så mye nytt på en måte. Det blir litt sentrert mot seg og sine på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer kanskje litt ann på hva slags retriever man har, men retrievermiljøet går for å være ille (og jeg opplevde det slik selv når jeg gadd å engasjere meg).

Det var leit å høre, det har ikke jeg opplevd. Jeg har aldri brukt særlig tid i utstillingsmiljøet, det er nokså delt mellom bruks og utstilling. Men i bruks er det iallefall veldig hyggelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke skryte på meg å være spesielt inne i whippetmiljøet, men på utstillinger og når jeg har møtt whippetfolk har de vært veldig hyggelige. Det er skryt av andres hunder, applaus for alle i ringen, gratulasjoner og hjelpsomhet. Så enten er det ganske trivelig, eller så ser jeg bare ikke de kjipe tingene :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

BolCot (Bolognese og Coton) klubben er litt opp og ned. Enkelte ting dei overhode ikkje tåler, og enkelte fyrer opp under den minste lille ting. Men er eit par storoppdrettarar som er superhyggelege.

Vart dog fullstendig baluba når Malteserfolka kom inn i klubben også, det endte med at dei trakk rasen rett etter at dei hadde fått den inn.

Så trur det er mykje rart i klubbar for selskapshundar :P

Er ikkje så veldig inne i Etna-miljøet, men mitt lille inntrykk til no, er at det er superkoslege folk. I vert fall dei eg har møtt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk opplevd både det beste og det verste i japanermiljøet. Det er til tider en del drama på Facebook-gruppen (av alle ting), litt useriøsitet og en del sterke personligheter med mye meninger som gjør mye ut av seg.

Når det er sagt så har jeg heller aldri vært borti snillere og mer behjelpelige mennesker. Første gang jeg hadde Ozu med som observatør (før jeg stilte ham), så kom flere av de lokale japanerfolkene bort, hilste på gutten og pratet så vennlig med meg. Inviterte meg med på samling og treff og var utrolig vennlige og hyggelige. På min første utstilling kom en av de andre bort til meg, hjalp meg med å stusse og børste riktig - og ga meg en klem da jeg kom ut av ringen igjen med gode resultater.

Så, ja, begge deler. Både mye drama og høylytte mennesker, men også utrolig åpne, vennlige og hjelpsomme mennesker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg veldig bevandret i rasemiljøer, men noe erfaring har man da fått.

Aussiemiljøet synes jeg har vært veldig opp og ned, men det har jevnet seg veldig ut. Det er stort sett en hyggelig tone inne på aussiegruppa på facebook. Men det er en skam at raseklubben reklamerer for seg selv på gruppa, men ikke tar ansvar for noe der inne, det er nemlig ikke dem som styrer gruppa. Og ikke gidder dem å lage en egen gruppe heller...

Colliemiljøet, er jeg ikke godt kjent med.Men jeg har allerde hørt mye rart, om både meg selv og andrre. Innad miljøet synes jeg det er mye sipping, sytig, kranglig og intriger. Jeg holder meg mest mulig unna, og prøver å ikke si så mye. Men noen ganger klarer jeg ikke å sitte på henda heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker miljøet "mitt". Jeg har møtt en enkelt gubbe med arkaiske holdninger hva angår avl på HD-hunder, og en som kom bort og korrigerte valpen min fysisk fordi hun ikke ville inn i en agility-tunnel... Og så lo han når hun beit ham. :hmm: Men disse to er jeg absolutt ikke alene om å mene er gærne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
    • Bruk kode "alrute15" for å få 15% rabatt på ruta, rutebånd, blindspots og targets hos Drammen Hundepark. Gyldig til 15. oktober 2024 https://www.nettbutikk.drammenhundepark.no/categories/rute
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...