Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltie - britiske vs amerikanske linjer


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Litt usikker på hvor jeg skulle poste dette, moderator får bare flytte det hvis det er lagt feil :)

Her i Norge er det jo sånn at de amerikanske linjene av Sheltie er ganske uglesett av både oppdrettere og dommere i norske ringer, og oppdrettere er gjerne nøye med å påpeke at de avler sheltier av "true british type". Men ser man bare til Danmark er det litt hipp som happ, etter det jeg kan se. Ellers i Europa er jeg usikker, men det virker for meg at man ikke er like oppsatt på at sheltien skal være av true british type som her til lands. Hva er grunnen til dette egentlig?

Som regel er det veldig lett å se forskjell på en sheltie av amerikansk eller britisk type. Den amerikanske er gjerne kraftigere, både i beinbyggning og hode, har gjerne mer pels (men de friserer jo hundene litt mer ekstremt også, så om forskjellen her egentlig er så stor vet jeg ikke) også er fargene svart/hvit og bi-blue vanligere. Etter det jeg vet er det lagt inn i den amerikanske standarden at de ønsker nettopp en kraftigere bygning såvel som mer markert hake.

2zyj41l.jpg

Svart/hvit av amerikanske linjer

20r0ayw.jpg

Bi blue fra Nederland, amerikanske linjer

Ellers har jeg hørt at den amerikanske typen gjerne har litt mer guts og er mer "på" enn den britiske. Om dette er sant aner jeg ikke. Er det noen som vet om det er noen forskjell på den britiske og amerikanske typen utover utseendet? Spør fordi jeg blir nysgjerrig på hvorfor det finnes så få oppdrettere her til lands som syns noe om den amerikanske, mens andre steder stiller folk seg mer likegyldige til det. Ellers må jeg innrømme at jeg utseendemessig foretrekker den amerikanske typen over den britiske.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette skrev jeg i førsteinnlegget, mens jeg enda var usikker på sheltier fra amerikanske linjer. Jeg la med et bilde jeg hadde lagret av en bi-blue jeg virkelig likte, uten å vite helt hvem han var de

Her er han 1. år gammel. Jeg har bare hatt en Sheltie, og han er halvt amerikansk, så har ikke noe særlig og sammenligne med, men ting jeg har sett er at han har ett kortere og kraftigere snut

Jeg synes faktisk de amerikanske er finere jeg Jeg liker hodene og utrykket bedre. Litt mer hund, litt mindre snipe.

Posted Images

Jeg synes uten tvil at amerikanerene har for tunge dype hoder for meg og de ødeleger uttrykket, MEN jeg synes også at de aller aller fleste jeg møter av amerikanske linjer HAR mye mer guts, er mye mer utadvendte og har litt mer "ja ja ja " attitude til uansett hva de skulle gjøre, enn den average britiske har.... Så utrooolig mange av de jeg til nå har møtt har i mine øyne rett og slett rævva gemytt (og jeg har Collie :lol: ) litt tilbatrukne og "æsj tar du på meg..." "nei jeg vil ikke idag...." attitude :P

Den eneste Sheltien jeg kan på hånda på hjerte si at jeg digger gemyttet til med britiske linjer er til @Toya her inne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Like mange forskjellige typer i USA som i Europa, like mange forskjellige typer temperament også. Smaken er som baken, men hovedgrunnen til at europeisk og amerikansk "type" (i anførselstegn, for det er ikke bare én type på hvert kontinent) er at USA ikke tilhører FCI og dermed følger en annen rasestandard.

Jeg synes uten tvil at amerikanerene har for tunge dype hoder for meg og de ødeleger uttrykket, MEN jeg synes også at de aller aller fleste jeg møter av amerikanske linjer HAR mye mer guts, er mye mer utadvendte og har litt mer "ja ja ja " attitude til uansett hva de skulle gjøre, enn den average britiske har.... Så utrooolig mange av de jeg til nå har møtt har i mine øyne rett og slett rævva gemytt (og jeg har Collie :lol: ) litt tilbatrukne og "æsj tar du på meg..." "nei jeg vil ikke idag...." attitude :P

Den eneste Sheltien jeg kan på hånda på hjerte si at jeg digger gemyttet til med britiske linjer er til @Toya her inne.

Øhm... Saeta da? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Skjønner absolutt hva du mener @, og det er litt gøy å høre at det med mer guts virker til å stemme angående de amerikanske. Når det kommer til at de har for tunge, dype hoder kan jeg vel si jeg skjønner det litt også, for enkelte er litt for ekstreme sånn. Men heldigvis finner man de i andre enden av skalaen også, og det er mange som etter min mening er veldig vakre å se på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker på hvor jeg skulle poste dette, moderator får bare flytte det hvis det er lagt feil :)

Her i Norge er det jo sånn at de amerikanske linjene av Sheltie er ganske uglesett av både oppdrettere og dommere i norske ringer, og oppdrettere er gjerne nøye med å påpeke at de avler sheltier av "true british type". Men ser man bare til Danmark er det litt hipp som happ, etter det jeg kan se. Ellers i Europa er jeg usikker, men det virker for meg at man ikke er like oppsatt på at sheltien skal være av true british type som her til lands. Hva er grunnen til dette egentlig?

Som regel er det veldig lett å se forskjell på en sheltie av amerikansk eller britisk type. Den amerikanske er gjerne kraftigere, både i beinbyggning og hode, har gjerne mer pels (men de friserer jo hundene litt mer ekstremt også, så om forskjellen her egentlig er så stor vet jeg ikke) også er fargene svart/hvit og bi-blue vanligere. Etter det jeg vet er det lagt inn i den amerikanske standarden at de ønsker nettopp en kraftigere bygning såvel som mer markert hake.

2zyj41l.jpg

Svart/hvit av amerikanske linjer

20r0ayw.jpg

Bi blue fra Nederland, amerikanske linjer

Ellers har jeg hørt at den amerikanske typen gjerne har litt mer guts og er mer "på" enn den britiske. Om dette er sant aner jeg ikke. Er det noen som vet om det er noen forskjell på den britiske og amerikanske typen utover utseendet? Spør fordi jeg blir nysgjerrig på hvorfor det finnes så få oppdrettere her til lands som syns noe om den amerikanske, mens andre steder stiller folk seg mer likegyldige til det. Ellers må jeg innrømme at jeg utseendemessig foretrekker den amerikanske typen over den britiske.

Jeg har hørt motsatt, altså at amerikanerne er mer daffe, men om det stemmer aner jeg ikke. For meg personlig så blir den amerikanske helt feil. Altfor mye av alt og et mindre pent hode og uttrykk. Jeg synes dog de har utrolig flotte farger og er pene hunder, men ikke pene sheltier :P

Som Lill nevner så synes jeg også at det er mye dårlig gemytt på rasen, men det er jo ikke så rart når det finnes flere oppdrettere som skjuler det under at; de skal være reserverte eller at det kun er eier sin feil hvis det dukker opp noe grums.

Sånn sett har jeg vært heldig med Blaze, han er veldig sosial og har masse, masse energi og stå-på-vilje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Like mange forskjellige typer i USA som i Europa, like mange forskjellige typer temperament også. Smaken er som baken, men hovedgrunnen til at europeisk og amerikansk "type" (i anførselstegn, for det er ikke bare én type på hvert kontinent) er at USA ikke tilhører FCI og dermed følger en annen rasestandard.

Det Caroline sier stemmer veldig også, Amerikansk er ikke amerikansk for det er mange forskjellig typer og linjer innenfor der igjen- Men nå uttaler jeg meg bare om generelt de jeg har møtt i Norge :)

Nei det er jo sant, men jeg gjorde det enkelt og kalte det amerikansk type for at det skulle bli enklere å snakke om :) Men absolutt et godt poeng, du har jo et vidt spekter forskjellige typer innenfor der igjen.

Jeg har hørt motsatt, altså at amerikanerne er mer daffe, men om det stemmer aner jeg ikke. For meg personlig så blir den amerikanske helt feil. Altfor mye av alt og et mindre pent hode og uttrykk. Jeg synes dog de har utrolig flotte farger og er pene hunder, men ikke pene sheltier :P

Som Lill nevner så synes jeg også at det er mye dårlig gemytt på rasen, men det er jo ikke så rart når det finnes flere oppdrettere som skjuler det under at; de skal være reserverte eller at det kun er eier sin feil hvis det dukker opp noe grums.

Sånn sett har jeg vært heldig med Blaze, han er veldig sosial og har masse, masse energi og stå-på-vilje.

Det jeg uthevet syns jeg var bra sagt egentlig. Jeg blir nok litt farget av å ha vokst opp med spisshunder som jeg absolutt elsker utseende på. Derfor er det jo ingen hemmelighet eller overraskelse at jeg liker det når hundene ser litt grovere ut, og endel av sheltiene av britiske linjer ser for meg litt pinglete ut. Mer rev enn hund :P Selv om de såklart er søte på sin måte! Men som @Caroline sa; smaken er som baken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo sett på og tatt på veldig, veldig mange sheltier fra midten av 90-tallet til idag. Og det er et så innmari vidt spekter og så forskjell på hva som er grovt og ikke på forskjellige linjer. Jeg har sett "engelske" shelties som har langt grovere hoder enn flere amerikanske jeg har sett, men de er grove på en annen måte (bakskalle kontra snuteparti osv.). Og de amerikanske finnes også som små og spede. Så det er så utrolig varierende. Man må nesten sette seg ned, tenke over HVA som er det viktigste man ønsker i en hund, og deretter begynne letingen etter oppdretter, helst treffe masse individer (utstilling er et utmerket sted å begynne) før man danner seg et bilde av hvilken type de forskjellige linjene og eventuelt kombinasjon av linjene gir. Når det er sagt, så er jeg ikke helt imot å ta inn nye linjer av moderate typer, for å forbedre genpoolen. Det neste kullet jeg planlegger har f.eks. en amerikansk import bak på farssiden (og selv om ikke så mange vet det, så ligger det en laaaangt bak Saeta også, importert til Sverige på 80-tallet).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig forstår jeg ikke den dype frykten som endel norske sheltie-oppdrettere utviser overfor amerikansk sheltie-blod (man finner det samme fenomenet hos collie-folk forresten). Ja, endel amerikanske shelties/linjer kan ha litt fremmed hodeform osv, men en god oppdretter har ingen problemer med å integrere disse linjene med sine engelske og få meget gode resultater i avkommene. Jeg har sett flere 50/50 amris/europeiske shelties som er meget flotte eksemplarer og tydeligvis også har gjort det godt på mestvinner-lister her til lands. Så når jeg ser et bra eksemplar av en amris-sheltie så ser jeg ikke en "fremmed alien" men noe som kan forbedre det eksisterende på både den ene og den andre måten.

Det samme ser man på collien også; flere amris/europeiske komboer blir meget vellykkede og gir avkom som er langt bedre enn sine foreldre. Så hva er man så redd for...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nylig (nylig og nylig, kanskje et halvt år siden) et kull i Bergen som hadde amerikansk far og britisk mor mener jeg. Utrolig spennende å se valpene! Jeg vet ikke hvor mange de var totalt i kullet, men jeg fikk treffe tre av dem. To av dem tydelig amerikanske med den kraftige snuten, og størrelsen. Mens den ene var bitteliten og tydelig britisk. De lignet ikke kullsøsken for å si det slik :lol: Men alle veldig trygge og sosiale valper :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra, jeg begynte å lure på om jeg var den eneste :lol:

Nei jeg digger de veldig!

Men det er jo ikke til å komme bort i fra at de ikke akkurat har ett søtt utrykk, de minner jo mer om løver av utseende :P

Og det er jo ikke noe spesiellt typisk sheltie. Om jeg har forstått det rett så har de heller ikke de typiske sheltie bevegelsene, men beveger seg mer parallelt.

mikeydean3.jpg

notchdean.jpg

Om man ser på videoer fra Westminister feks så ser man at strørrelsen er nok Sheltie ++ :P

Men de MÅ ikke se så ekstreme ut, nå er dette med ett utrent øye men denne er ikke så "løve" av utseende, pelsen er veldig grooma og hadde den ikke vært groomet så hadde den nok også sett mer normal ut (de tar spesiellt av med den der kraven :P )

Men dette er også en tispe, jeg kunne tatt feil ;)

carlyassasm.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo helt ærlig si at jeg heller mer mot den amerikanske typen i hva jeg liker.
Syns mange av sheltiene nå for tiden er veldig spede og "snipete".

Kanskje jeg liker hodet og uttrykket bedre fordi jeg er vant med belger, vet ikke helt :)
De ser bare litt mer "hardføre" ut om dere forstår...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo helt ærlig si at jeg heller mer mot den amerikanske typen i hva jeg liker.

Syns mange av sheltiene nå for tiden er veldig spede og "snipete".

Jeg er helt enig, men de er ganske langt fra rasestandarden og hode det beskriver :lol:

Edelt og elegant uten overdrivelser; sett ovenfra og fra siden formet som en lang, stump kile som avtar i bredde fra ørene til nesebrusken. Skallens bredde og dybde står i forhold til skallens og snutepartiets lengde. Hodet må være i forhold til hundens størrelse. Det karakteristiske uttrykket oppnås ved perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snute, øynenes

form, farge og plassering, samt korrekt plasserte og bårne ører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier noe der om løveutseende @JeanetteH :teehe: Det er jo noen som blir groomet og frisert til det ekstreme, og som du sier er det spesielt manken de tar helt av med. Sånt syns jeg ikke er noe fint i det hele tatt, mens det siste bildet du postet er mer min type sheltie, litt mindre ekstrem.

Og jeg skjønner godt hva du mener @, med at de ser mer hardføre ut. Det er det jeg liker med de også, det at de er grovere og rett og slett ser ut til å tåle en støkk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg digger de veldig!

Men det er jo ikke til å komme bort i fra at de ikke akkurat har ett søtt utrykk, de minner jo mer om løver av utseende :P

Og det er jo ikke noe spesiellt typisk sheltie. Om jeg har forstått det rett så har de heller ikke de typiske sheltie bevegelsene, men beveger seg mer parallelt.

mikeydean3.jpg

notchdean.jpg

Om man ser på videoer fra Westminister feks så ser man at strørrelsen er nok Sheltie ++ :P

Men de MÅ ikke se så ekstreme ut, nå er dette med ett utrent øye men denne er ikke så "løve" av utseende, pelsen er veldig grooma og hadde den ikke vært groomet så hadde den nok også sett mer normal ut (de tar spesiellt av med den der kraven :P )

Men dette er også en tispe, jeg kunne tatt feil ;)

carlyassasm.jpg

En dag :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...