Gå til innhold
Hundesonen.no

Typisk golden retriever


bippo
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg får snart en liten golden i hus, og siden jeg ikke er oppvokst med hund må jeg liksom bare stole på artiklene jeg finner her og der om hva jeg kan forvente av han. Men jeg føler de fleste artiklene sier det samme, så det jeg lurer på er om det er noen golden-eiere som har noen historier og erfaringer dere vil dele? Noe dere har opplevd med Golden, men aldri sett hos andre raser, for eksempel? Er kjempenysgjerrig!

Vet ikke om jeg plasserte denne riktig, så det er bare å flytte den hvis det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri eid Golden selv, men mitt bilde av en typisk golden ble totalt endret etter at jeg ble ordentlig kjent med flere hunder av den rasen!

Har alltid sett for meg de som så rolige, bedagelige og nesten født lydige, helt til jeg gikk på kurs med to stk og agility-trening med to andre. De er jo klin gærne hele gjengen :lol: Stikker fra eier, bare løper rundt og rundt, hopper, bjeffer, drar i båndet. Jeg fikk helt sjokk :lol: Nå er de under tre år alle sammen altså, så jeg har vel kanskje forstått at de roer seg med alderern. Men har hvertfall skjønt at de ikke er født sånn ;)

Edit: ser jeg glemte å skrive det, men de er herlige hunder alle sammen altså :) De er bare så mye MER hund enn jeg hadde inntrykk av fra før. Et par av eierne der var heller ikke helt forberedt på en vill unghund når de kjøpte golden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet for mange år siden naboens herlige Golden tispe, Bella. Hun var veldig snill og bjeffet så og si aldri. Det farget nok litt mitt syn av rasen.

Så møtte jeg sjefens hann Golden. Han er på en måte stikk motsatt. Herlig han også, men bjeffer gjerne og mye. Han har også gått i los sammen med Beaglene som de også har.... Nå for tiden er han nedbarbert og det synes jeg han kler kjempefint. Han har også bare halv hale, etter at han ble angrepet av nabohunden i fjor sommer.

Så har vi også av og til innom en Golden hann på 12 år på hundepensjonatet jeg jobber på. Han er lik Bella, bare rusler rundt på tunet, går å stjeler kos av de han kan og tigger mat. Han er kjempeherlig, men er nok litt preget av alderen :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning av golden retriever:

  • Glad i mat, gjør ALT for mat.
  • Glad i bæsj, av alle typer, både å spise og å rulle seg i det.
  • Glad i mennesker. Veldig glad i mennesker. Konstant logring nesten uansett sinnstemning.
  • Veldig glad, hele tiden. Absolutt hele tiden. Hvert øyeblikk er et lykkelig øyeblikk.
  • Viltre, spesielt når de er unge. Full speed, raptus, hurramegrundtjegersålykkelig!
  • Slipper hvem som helst inn i huset, spesielt hvis de har mat.
  • Glade i vann - bader når som helst, hvor som helst, så lenge det finnes noe iblandet H2O i nærheten.
  • Bærer på ALT, absolutt ALT. Kattungene dine, skoene dine, mobilladeren, pinner, baller og egentlig alt de får inn i munnen.
  • Røyter... mye! Hvit/gyllen pels over alt, spesielt på alle svarte plagg.
  • Når de blir eldre; tålmodige sjeler som fungerer som både barnevakt, sengevarmer, trofast turkamerat osv.

:teehe:

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning av golden retriever:

  • Glad i mat, gjør ALT for mat.
  • Glad i bæsj, av alle typer, både å spise og å rulle seg i det.
  • Glad i mennesker. Veldig glad i mennesker. Konstant logring nesten uansett sinnstemning.
  • Veldig glad, hele tiden. Absolutt hele tiden. Hvert øyeblikk er et lykkelig øyeblikk.
  • Viltre, spesielt når de er unge. Full speed, raptus, hurramegrundtjegersålykkelig!
  • Slipper hvem som helst inn i huset, spesielt hvis de har mat.
  • Glade i vann - bader når som helst, hvor som helst, så lenge det finnes noe iblandet H2O i nærheten.
  • Bærer på ALT, absolutt ALT. Kattungene dine, skoene dine, mobilladeren, pinner, baller og egentlig alt de får inn i munnen.
  • Røyter... mye! Hvit/gyllen pels over alt, spesielt på alle svarte plagg.
  • Når de blir eldre; tålmodige sjeler som fungerer som både barnevakt, sengevarmer, trofast turkamerat osv.

:teehe:

SPOT on hva jeg tenker når jeg hører "Golden Retriever" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning av golden retriever:

  • Glad i mat, gjør ALT for mat.
  • Glad i bæsj, av alle typer, både å spise og å rulle seg i det.
  • Glad i mennesker. Veldig glad i mennesker. Konstant logring nesten uansett sinnstemning.
  • Veldig glad, hele tiden. Absolutt hele tiden. Hvert øyeblikk er et lykkelig øyeblikk.
  • Viltre, spesielt når de er unge. Full speed, raptus, hurramegrundtjegersålykkelig!
  • Slipper hvem som helst inn i huset, spesielt hvis de har mat.
  • Glade i vann - bader når som helst, hvor som helst, så lenge det finnes noe iblandet H2O i nærheten.
  • Bærer på ALT, absolutt ALT. Kattungene dine, skoene dine, mobilladeren, pinner, baller og egentlig alt de får inn i munnen.
  • Røyter... mye! Hvit/gyllen pels over alt, spesielt på alle svarte plagg.
  • Når de blir eldre; tålmodige sjeler som fungerer som både barnevakt, sengevarmer, trofast turkamerat osv.

:teehe:

Haha, tispa til oppdretterne (altså mor til valpene) ble så glad da vi kom på besøk at hun bare måtte plukke opp en slippers og gå rundt med den i munnen. Mens hun gryntet. Sykt søt. Takk for fin liste :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuva kom egentlig med den perfekte lista. Angående bæring er det greit å innføre ritualer rundt en "hilsetøffel" eller lignende, noe hunden har lov til å bære på når de blir glad.

Halen er rimelig sterk, og siden de går rundt og logrer så mye er det greit å huske at ingenting kan plasseres i halehøyde om det kan bli ødelagt.

Ser mange golden fryse/stoppe opp/legge seg ned, når de ser andre hunder på tur.

Syns også endel av de har nedsatt sosial intelligens ovenfor andre hunder (og folk), de syns jo at alle andre er fantastiske, og kan ikke helt skjønne at andre folk/hunder ikke liker de med en gang man treffes..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning av golden retriever:

  • Glad i mat, gjør ALT for mat.
  • Glad i bæsj, av alle typer, både å spise og å rulle seg i det.
  • Glad i mennesker. Veldig glad i mennesker. Konstant logring nesten uansett sinnstemning.
  • Veldig glad, hele tiden. Absolutt hele tiden. Hvert øyeblikk er et lykkelig øyeblikk.
  • Viltre, spesielt når de er unge. Full speed, raptus, hurramegrundtjegersålykkelig!
  • Slipper hvem som helst inn i huset, spesielt hvis de har mat.
  • Glade i vann - bader når som helst, hvor som helst, så lenge det finnes noe iblandet H2O i nærheten.
  • Bærer på ALT, absolutt ALT. Kattungene dine, skoene dine, mobilladeren, pinner, baller og egentlig alt de får inn i munnen.
  • Røyter... mye! Hvit/gyllen pels over alt, spesielt på alle svarte plagg.
  • Når de blir eldre; tålmodige sjeler som fungerer som både barnevakt, sengevarmer, trofast turkamerat osv.

:teehe:

Jeg vil ha en golden :wub:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid blitt overrasket når jeg hører og leser at golden (og labbis) er så viltre. Min erfaring med rasen er at de er ekstremt bedagelige, rolige, avbalanserte og vennlige med logrende hale 24/7. Men jeg har kanskje bare truffet på godt voksne og sedate versjoner av rasen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid blitt overrasket når jeg hører og leser at golden (og labbis) er så viltre. Min erfaring med rasen er at de er ekstremt bedagelige, rolige, avbalanserte og vennlige med logrende hale 24/7. Men jeg har kanskje bare truffet på godt voksne og sedate versjoner av rasen. :P

De er ikke mye sedate når de er unge i alle fall. XD Jeg har knapt møtt så viltre unghunder som golden. :blissysmile:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå golden for første gang, og inntrykket er noe forandret :)

Som valper og unghunder er de mer aktive enn jeg trodde( nå har jeg jaktvarianten). De er enda mer vanngale enn jeg trodde, og de røyter jækla mye mer enn jeg trodde :)

Men fantastiske hunder, med herlig humør. Dog synes jeg mange av de voksne individene ofte blir dorske( og kjedelige)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid blitt overrasket når jeg hører og leser at golden (og labbis) er så viltre. Min erfaring med rasen er at de er ekstremt bedagelige, rolige, avbalanserte og vennlige med logrende hale 24/7. Men jeg har kanskje bare truffet på godt voksne og sedate versjoner av rasen. :P

Haha. Kjenner meg ikke igjen her, har du møtt den lille lobotomerte andelen? :P Her er det full spiker og tenna i tapeten 24/7.

Har dog møtt mange daffe goldener, men de har utelukkende vært av showlinjer. Kjenner noen jaktgoldens som vi jakter med, og enkelte av dem ville jeg tippet var 15 mnd dersom man skulle bedømme adferd og energi, men hele gjengen nærmer seg vel 10 nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning av golden retriever:

  • Glad i mat, gjør ALT for mat.
  • Glad i bæsj, av alle typer, både å spise og å rulle seg i det.
  • Glad i mennesker. Veldig glad i mennesker. Konstant logring nesten uansett sinnstemning.
  • Veldig glad, hele tiden. Absolutt hele tiden. Hvert øyeblikk er et lykkelig øyeblikk.
  • Viltre, spesielt når de er unge. Full speed, raptus, hurramegrundtjegersålykkelig!
  • Slipper hvem som helst inn i huset, spesielt hvis de har mat.
  • Glade i vann - bader når som helst, hvor som helst, så lenge det finnes noe iblandet H2O i nærheten.
  • Bærer på ALT, absolutt ALT. Kattungene dine, skoene dine, mobilladeren, pinner, baller og egentlig alt de får inn i munnen.
  • Røyter... mye! Hvit/gyllen pels over alt, spesielt på alle svarte plagg.
  • Når de blir eldre; tålmodige sjeler som fungerer som både barnevakt, sengevarmer, trofast turkamerat osv.

:teehe:

Dette kunne vært en beskrivelse av min hannhund. Sånn bortsett av at jeg fortsatt venter på den eldre noe mer verdige versjonen (han er snart 5.. :icon_redface: ). Han er en særdeles tålmodig sjel rundt barn da, så barnevakt absolutt, eneste problemet er at det hender de veltes om han er veldig glad i dem. Blir han ukomfortabel og syns de er masete/voldsomme ser han seg rundt etter en "voksen" som kan fjerne ham eller barn fra situasjonen.

Bæsjerullingen sluttet han forresten med da han var rundt 1 1,5. Badegleden har bare økt.

I tillegg er han en ivrig gartner; hull i plen, busktrimming (mindre busker fjerner han gjerne med roten), blomsterplukking (det var dette med bæringen.. :wub: ), alt utført med stor iver.

Mener også å ha lest i tråden at noen nevner dårlige sosiale antenner, den erfaringen har jeg også. Han har det med å buse frem i den tro at alle er like glade for å se ham som han er for å se dem. I tillegg leker han med masse brumling og knurring som kan gjøre andre hunder usikre på hva han egentlig mener.

På den negative siden slet vi mye med våteksem første året, så å venne bikkja til ordentlig tørking/føning/blåsing med en gang kan være lurt. (Bobs elsker det, masse oppmerksomhet og kos jo! :ahappy: )

Og, han er allergisk mot ALT.. :no: Fryktelig trist både for oss og han siden han er sånn en skjønning. Forhåpentligvis slipper du unna den problemstilligen, selv om jeg jo har skjønt i ettertid at det er et stort problem med rasen.

Han har forøvrig en gyllen (jakt?) og en hvit (show?) forelder. (Jepp, vi sjekket ikke grundig nok da vi kjøpte ham.)

Edit: Han varsler en del også.. (for mye etter min smak) Men er ordentlig feig, så etter han har gitt beskjed om at det kommer noen (utenfor huset, rundt svingen, inni skogen en plass) gjemmer han seg bak bena mine.. :D Kommer de nærme nok tar han dem inn i flokken og ELSKER dem. Fritt frem for inbruddstyver som skjønner han bare tøffer seg med andre ord.

(Heller ikke den skarpeste kniven i skuffen, mye vimsing med det resultatet at han gjerne går på ting fordi han var opptatt med noe annet.. :wub: )

Endret av schnart
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med golden (etter å ha eid en og kjent en god del flere):

- glade

- egenrådige og kan fort virke stae

- har ingen problemer med å stikke av. Eier er ofte kjedeligere enn løpetidslukt, viltlukt eller mat

- røyter!

- stabile og gode hunder rundt folk og hunder (og ofte andre dyr, men min hadde jaktdrift på andre dyr som lett kan sammenliknes med polarhundene mines)

- viltre og hypre de første 2-3 årene

Golden :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har forøvrig en gyllen (jakt?) og en hvit (show?) forelder. (Jepp, vi sjekket ikke grundig nok da vi kjøpte ham.)

Gylden, rød og hvit er genetisk, og viser ikke nødvendigvis om det er show eller jaktvarianten. Vet det var flere gyldne show hunder før, mens de hvite mer eller mindre har tatt over nå, men man møter fortsatt noen gyldne/mørke show innimellom.

Jaktvarianten er oftere "mellomgylden" og har mye mindre pels. Enkelte av showlinjene har masse pels.

Våteksem er jo desverre ganske vanlig, allergier også.

En golden jeg kjenner er ganske sart i magen, etter at han måtte operere ut en fiskestang han hadde spist (med sluk :| ). De kan fort finne på å spise mye rart, spesielt i sine yngre dager, også ting man ikke skulle tro de kunne/ville spise...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning av golden retriever:

  • Glad i mat, gjør ALT for mat.
  • Glad i bæsj, av alle typer, både å spise og å rulle seg i det.
  • Glad i mennesker. Veldig glad i mennesker. Konstant logring nesten uansett sinnstemning.
  • Veldig glad, hele tiden. Absolutt hele tiden. Hvert øyeblikk er et lykkelig øyeblikk.
  • Viltre, spesielt når de er unge. Full speed, raptus, hurramegrundtjegersålykkelig!
  • Slipper hvem som helst inn i huset, spesielt hvis de har mat.
  • Glade i vann - bader når som helst, hvor som helst, så lenge det finnes noe iblandet H2O i nærheten.
  • Bærer på ALT, absolutt ALT. Kattungene dine, skoene dine, mobilladeren, pinner, baller og egentlig alt de får inn i munnen.
  • Røyter... mye! Hvit/gyllen pels over alt, spesielt på alle svarte plagg.
  • Når de blir eldre; tålmodige sjeler som fungerer som både barnevakt, sengevarmer, trofast turkamerat osv.

:teehe:

Sånn jeg tenker de også, og han jeg hadde var veldig sånn, bare minus matvrak. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en golden retriever hanne som ble 4 mnd i går. Han er en vilter valp, å han biter som en piraya! Er mye liv å futt i han :) Og han er slik flere her oppe beskriver rasen, han bærer på sko hele tide. Er et enormt matvrak å spiser alt han kommer over, spesielt stein!! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min goldentispe har akkurat bikket 1,5 år. Hun er fra showlinjer, men jeg blir ofte spurt om hun er jaktgolden fordi hun har så ekstremt mye drive. Vi har brukt laaaang tid på å få klarhet i hvem som faktisk er lederen av flokken, men bortsett fra det er hun et fantastisk vesen med en lærervilje uten like. Bare det blir skikk på mammaen som aldri har hatt hund før så skal vi nok få til litt etter hvert :)

Jeg signerer glatt lista som ble nevnt lenger oppe, og vil påpeke at selv om mange golden kanskje er mye mer aktiv enn hva man forventer så får man så uendelig mye glede av dem. Jeg trener retrieverjakt med mi, og er veldig glad for all energien hennes, selv om hun tidvis tar seg både en og to seiersrunder med dummyen i munnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg eier en golden, jaktversjonen.

- Han sier ALDRI nei til kos. Fra noen. Han tenker at alle elsker han og at alle vil ha 35 kg golden rullende på fanget.

- Han ELSKER vann. Om det er vann i nærheten forsvinner han ut av syne og det neste vi hører er et plask.

- Han sier aldri nei til lek, sier aldri nei til tur, sier aldri nei til noe som helst, tror jeg.

- Han er ekstremt nysgjerrig. Uansett hva vi gjør vil han være med og sjekke ut hva vi holder på med.

- Elsker selvsagt mat. I alle former, fasonger, temperaturer og farger. Alt går i grisen!

Han er liksom bare glad, morsom, leken og en diger kosebamse :wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg eier en golden, jaktversjonen.

- Han sier ALDRI nei til kos. Fra noen. Han tenker at alle elsker han og at alle vil ha 35 kg golden rullende på fanget.

- Han ELSKER vann. Om det er vann i nærheten forsvinner han ut av syne og det neste vi hører er et plask.

- Han sier aldri nei til lek, sier aldri nei til tur, sier aldri nei til noe som helst, tror jeg.

- Han er ekstremt nysgjerrig. Uansett hva vi gjør vil han være med og sjekke ut hva vi holder på med.

- Elsker selvsagt mat. I alle former, fasonger, temperaturer og farger. Alt går i grisen!

Han er liksom bare glad, morsom, leken og en diger kosebamse :wub:

Veldig godt og kort forklart:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...