Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med dyra om du går bort?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg opprettholder tradisjonen fra vikingtiden. Jeg skal begraves i Berlingoen og begge gutta, bankkortet mitt og skinnjakka tar jeg med meg. Ferdig snakka.

Jeg! Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hen

Jammen da har vi en plan Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt

Hvis jeg hadde gått bort, da har jeg et håp om at hunden hadde havnet hos noen av mine hundevenner som er glad i dyret mitt, og som derfor hadde overtatt han nettopp fordi han er den han er. Han er en spesiell (og du verden for en herlig) skrue, så jeg håper inderlig ikke han hadde blitt en forsøkskanin og kasteball på sine eldre dager. Det er en nitrist tanke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Siden det er sønn som per dags dato får det ansvaret så ville jeg faktisk tro han husket på å kontakte raseklubben så den hadde blitt omplassert via dem. Hvis han fine ut av oppdretter så hadde han kontaktet han også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som Chicka er såpass gammel så vil jeg at hun skal avlives, men egentlig så har jeg en avtale med mamma at de skal ta vare på hun, har laget en reel avtale med hun siden jeg har har vært på nippet til å dø et par ganger pga sykdom.

Avtalen ble laget for endel år siden og for et par uker siden så snakket vi faktisk om det og da ble vi enige om at hun kunne bo hos dem litt til det rundt dødsfallet roet seg, også vil jeg helst at hun skal avlives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg : beholder du hundene om.jeg dør?

Bonden : *stirre mildt sagt uforstående på rare damen*

Meg: nei altså, tråd på sonen...

Bonden: ahaa, vet ikke.

Regner med han hadde beholdt hottie og kasko og bed tøfflus om hjelp med noe mer til lup.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg! :)

Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. :| Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hennes valpekjøpere hadde hun fått det travelt. :lol:

Det var bra du valgte hun, for jeg kunne gjerne tatt meg av Pippin, jeg har vært forelsket i han i maaaange år :wub::wub::wub:

Å, så søte dere er! :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen da har vi en plan :D Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt :D

Og jeg kan godt ha to "gamlinger", nå er vel ikke Pippin sååå gammel, men han er en voksen mann og jeg syntes han høres ut som en mann som passer hos meg, jeg syntes det er helt ok at de mener litt om andre hunder og at de har andre meninger her og der ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg kan godt ha to "gamlinger", nå er vel ikke Pippin sååå gammel, men han er en voksen mann og jeg syntes han høres ut som en mann som passer hos meg, jeg syntes det er helt ok at de mener litt om andre hunder og at de har andre meninger her og der ;)

Pippin er grei nok han. Det eneste jeg synes er slitsomt er å ha besøk av folk han ikke kjenner godt. "Ligg" er nå en ting, "bli" er en helt annen ting. Heldigvis legger han seg rett ned og sover hvis jeg putter han i bilburet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri tenkt på før! :|

Jeg tror ikke mamma hadde følt seg komfortabel med å beholde Keo, jeg vet hun er utrolig glad i han, men jeg tror også hun vet at han er litt for mye hund for hennes del og at han fortjener å bli brukt på en måte hun ikke har interesse for. Pappa derimot tror jeg kanskje ville tatt han, evt brodern med samboer.

Men jeg velger å tro at jeg har nok av aktive bekjentskaper som kunne tenkt seg en liten Keopapeo om situasjonen hadde vært slik :)

Kanskje ikke! Noen som vil ha Keo om jeg dør på Saltfjellet imorgen!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer fortsetter å ha de :) Men om vi begge kommer utfor en ulykke, så vet jeg at både familie og venner finner utav det. Det er mange som er glade i dyra våre, så det hadde ikke bydd på noe problem overhodet.

Kanskje minus Shensi, siden hun ikke er husren... Jeg tror ikke det er mange som ønsker en sånn hund når det kommer til stykket :hmm: Så vi kan ikke dø fra lille solstrålen vår rett og slett :wub: Oppdretter skulle blitt kontaktet, så hadde hun garantert funnet utav det! :ahappy::wub: Så enten å bo hos oppdretter eller komme til noen i lundismiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet faktisk ikke. Nå har jeg jo vært i omvendt situasjon. Rocky skulle egentlig bo hos min mor han når jeg valgte å flytte tilbake til Rogaland. Men så ble hun jo så syk så da overtok jeg igjen, ikke så lenge før hun døde diskuterte vi om han skulle flytte tilbake iom det gikk så bra med cellegift osv og hun fint gikk turer, men det var stusselig uten hund osv. Hun hadde ham faktisk hos seg nesten en måned når jeg var på ferie, og det gikk veldig bra, før hun ble akutt sykere og tilslutt døde.

Iom vi var hverandres backup i en slik situasjon så vet jeg faktisk ikke hva som skjer med ham om jeg dør brått. En smal sjanse for at min far og stemor tar over, vist ikke tror jeg nok han blir avlivet eller omplassert. Sambo har i hvert fall null interesse for hund så her blir han ikke. Og han er ikke svigers sin type hund overhodet, han krever litt for mye forholdsregler og tilpassning til at han passer inn der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora går tilbake til oppdretter & deleier.

Leah blir hos hun som strengt tatt eier henne, nemlig datterbarnet. Om datterbarnet fortsetter å være tenåring, så blir nok Leah hos mamma og pappa.

Leah-avkommet veit jeg ikke helt, jeg antar at mamma og pappa vil ha den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpien går til oppdretter som finner et nytt hjem til henne, og kooikeren har jeg en liten liste over folk som er klare til å hive seg over. Så it's all taken care of. Sånn bortsett fra at jeg har planer om å holde meg frisk og rask og bli steingammel da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri tenkt på før! :|

Jeg tror ikke mamma hadde følt seg komfortabel med å beholde Keo, jeg vet hun er utrolig glad i han, men jeg tror også hun vet at han er litt for mye hund for hennes del og at han fortjener å bli brukt på en måte hun ikke har interesse for. Pappa derimot tror jeg kanskje ville tatt han, evt brodern med samboer.

Men jeg velger å tro at jeg har nok av aktive bekjentskaper som kunne tenkt seg en liten Keopapeo om situasjonen hadde vært slik :)

Kanskje ikke! Noen som vil ha Keo om jeg dør på Saltfjellet imorgen!?

Kan ta han jeg! :)

(Du trenger ikke dø altså :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. :| Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hennes valpekjøpere hadde hun fått det travelt. :lol:

:lol: Hadde sikkert blitt kastet ut av boretslaget også, det bør følge med mer arv enn bare hundene da så jeg kan få hus til alle valpene :lol:

Blaze, om noen som kjenner henne og hennes særegenheter kan ta henne så er det nok greit å flytte, ellers er det nok bedre å avlive henne.

Talli sklir inn overalt om hun bare får nok aktivitet og kos, alt fra barn til å være gårdshund, så henne ser jeg ikke probelmet med å finne en ny person å skygge til. En enklere hund å ha i hus og mer rundt skal man lete lenge etter.

Akvariumet regner jeg med går i dass :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...