Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med dyra om du går bort?


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har venninne som driver med omplassering, hun ville sørget for at pus fikk et godt hjem. Hunden ville en kompis mer enn gjerne overtatt. Har du en plan for hva som skjer med dine dyr hvis noe skulle skje deg?

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg! Nå har jeg jo faktisk ingen dyr jeg har ansvaret for. Men husker at @JeanetteH ble litt småstresset av den forrige tråden med samme tema. Om noen hadde bestemt seg for massedrap av hen

Jammen da har vi en plan Jeg orker ikke flere hanhunder, og symreblomsten passer utmerket inn hos oss. Så nå kan @Pippin&Symra sove godt i natt

symra! Me want! (Men har ikke plass, så hold deg i live)

Skrevet

Nå har jeg samboer da som såklart hadde fortsatt å ha henne :) Men utenom det: hun blir overtatt av min familie eller en venninne dersom situasjonen deres gjør det mulig, ellers skal de kontakte oppdretteren :)

Guest lijenta
Skrevet

Tipper oppdretter vilel hjelpe han til et nytt hjem. Ingen nære som passer til han

Skrevet

Dersom jeg går bort blir Meesha værende med sambo, evt. sendt tilbake til oppdretter for enten "a forever home" der eller videre omplassering dersom sambo ikke kan ha han.

Guest Gråtass
Skrevet

Aner ikke. Gubben hadde sikkert beholdt Bri siden hun er litt skjør i toppen og kan ikke flytte. Alva hadde kanskje broren eller moren min overtatt. Hesten hadde sannsynligvis blitt boende.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Mamma og pappa :heart: Pappa og rotta har et spesielt forhold, de hadde nok ikke vurdert å omplassere han tror jeg. Men det er ikke noe vi har snakket om :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Hermine ville åkt tilbake til oppdretter

Malin til 2ne eller oppdretter

Noah... vel - om ikke 2ne kan overta han så skal han avlives.

Jeg har skrevet ned alt dette så de som finner meg får beskjed.

Skrevet

Mamma overtar Milo. Thea har jeg egentlig ikke noe plan for enda, men mamma er nesten like kvalmt forelsket i henne som det jeg er, så jeg ser for meg at hun også havner der :P

Skrevet

Jeg vet faktisk ikke om noen nærme-nærme som kunne tatt over schäfer-valpen min hvis jeg skulle gått bort. Hadde evt. blitt min sambo-venninne ettersom hun er bitt av hundebasillen selv, men jeg vet ikke om hun hadde følt det hadde vært riktig på en måte mtp. på rase. Så her skulle jeg ønske da at hvis hun selv ikke ville hatt henne, at hun tok midlertidig over henne, kontaktet oppdretter også hadde jeg ønsket at oppdretter hadde fått hovedansvaret for å finne et nytt hjem til henne (dette er hvis jeg skulle gått bort brått). Men at de liksom samarbeidet også gjerne, eller om oppdretter ville tatt henne tilbake i mellomtid. Noe sånt noe.

Med min eldste hund hadde han ikke reist langt. Han er enda en aktiv kar, så jeg vet ikke helt hvor jeg ville ønsket at han skulle dratt hen. Hadde han vært en en typisk gammel hund som enda ikke var så aktiv, hadde jeg ønsket at han skulle til min mor til sine siste dager - og det tror jeg ikke moren min hadde hatt noe i mot. Men siden han er så aktiv hadde jeg faktisk ønsket at sambo-venninnen min ville ha han, fordi hun og kjæresten min kjenner han best utenom mamma, men det er hun som er hundemenneske liksom. Evt. om han bodde hos mamma men at hun brukte han liksom (ikke typisk hver dag men f.eks et par AG-treninger i uka, gjerne stevner o.l.) hvis hun ikke ville/kunne hatt han hjemme hos seg selv. Men hadde hun ville hatt han hele tiden hadde det vært det jeg ønsket mest sånn sett :lol: Også når han ble for gammel og kroppen begynte å "svikte" så kunne han levd sine siste dager hos mamma :) Eller om kjæresten ville hatt han, men at Marita brukte han - med mindre kjæresten var villig til å jobbe skikkelig med han slik han trenger og selv liker. Men det tviler jeg litt på :P

Dette ble langt, men jeg begynte å tenke skikkelig på det, haha! Håper selvsagt det ikke skjer da. Har ikke snakket med noen om dette egentlig så alt kom til meg nå, haha. Så min kjære sambo-venninne, hvis du leser dette (noe du garantert gjør) så vet du hva jeg forventer av deg, haha :lol:

Skrevet

Gubben beholder begge hundene, om ikke han kan så tar foreldrene mine dem.
Kaninene blir nok avlivet, evt gitt bort til andre oppdrettere.

Skrevet

Bordern går enten til foreldrene mine, hvis de ønsker ansvaret, ellers håper jeg at ei venninne av meg i Tromsø ønsker å overta henne enda.

Huskyen blir avliva om ingen av husky-folka som kjenner han vil la han bli gammel hos dem.

Skrevet

Gutta går til deleiere eller oppdrettere regner jeg med.

Kattene avlives hvis de ikke finner noen som vil ha alle fire.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...