Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du skulle ønske at andre visste om jobben din


Recommended Posts

Skrevet

Det er forresten enda èn ting jeg irriterer meg over! Det står opplyst over alt at det er like kaldt der inne som i et kjøleskap, så det å gå i shorts og flip floper er virkelig ikke en like god idè som alle ser ut til å tro.

Sølvgruvene, der kjører man tog sant? Jeg jobber i kobbergruve hvor man går på beina inn :) Mange unger syns det er kjempestas hvertfall, de går gjerne å leter etter kobber hele veien - noe som av og til har gjort meg forsinka til neste tur inn :lol: Som regel bare sjarmerende, men spørs litt :P

Sånn apropos unger, det folk skulle ha visst er at jeg er guide og ikke barnevakt. Det burde ikke være min jobb å passe på ungen din, selv om det er min jobb å ta dere med inn i gruva :aww:

Jepp. Kjøre bråkete tog inn.. som A klarte å sovne på på veien tilbake :lol:

Jeg kjenner jeg har god samvittighet for 3 åringen min oppførte seg eksemplarisk og hysjet på meg når jeg skulle hviske noe til han :lol:

De har sånne skattekister spredt rundt med "edelstener" i og finner man flere enn 3 ( de ble opplyst om av guiden og var umulig å misse forøvrig ) fikk man lage sin egen kobbermynt. BIG HIT! :lol:

Endte med at A fikk sitt første geologi skrin og har samlet "sjeldne Stener" siden :)

  • Like 3
  • Svar 170
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lærer. Det er ikke mange som vet hvor mye vi går rundt og tenker på hver enkelt elev.

DU vet at vi introverte HATER folk som skal ringe opp når vi har henvendt oss på e-post, sant? . Man blir ikke flinkere til å ta en telefon bare fordi man skal utfordre seg selv . Det er ikke sånn det

...dette gikk jeg og tenkte på mens jeg jobbet nattevakt i går på døgnåpen bensinstasjon . Kommer sikkert på mer etterhver. Her er noen ting fra mitt perspektiv som selger på Shell/7-Eleven: -

Skrevet

Det er forresten enda èn ting jeg irriterer meg over! Det står opplyst over alt at det er like kaldt der inne som i et kjøleskap, så det å gå i shorts og flip floper er virkelig ikke en like god idè som alle ser ut til å tro.

Gruver er kule altså men jeg drar på gruvevandring 80% for den deilige temperaturen :rofl::whistle:

  • Like 3
Skrevet

Her husker dem til og med navn selv om jeg ikke er innom hver uke engang

Man lærer seg enkelte etterhvert, spesielt om folk er hyggelige, har rare spørsmål eller uvanlige navn, men jeg bruker litt mer enn ett par måneder på å huske for og etternavnene til alle faste brukere. Jeg prøver å lære meg de, men det hadde vært så mye mindre kleint om folk bare hadde med seg lånerkortet sitt slik de egentlig er forpliktet til...

Det er 6000 innbyggere i kommunen + noen studenter på ca 1700. Men tror ikke at dem husker navn på alle som er innom da :) Jeg forventer helelr ikke at dem skal huske navn på folk

om du er innom omtrent en gang i uka/annenhver uke er du faktisk en ganske hyppig låner i så fall, så ikke rart om du blir husket etterhvert. Det høres ikke ut som ett så stort sted, og det hjelper :)

Skrevet

Gruver er kule altså men jeg drar på gruvevandring 80% for den deilige temperaturen :rofl::whistle:

Hehe ja, men da tipper jeg du ikke er en av de som møter opp i shorts vel vitende om temperaturen, for deretter å klage over hvor kaldt det er etter et par minutter inne i gruva :P For det er sånne folk jeg irriterer meg over!

Skrevet

Hahaha, det tenkte jeg og, @Belgerpia... Dessverre!

Men med erfaring, meget lang, sådan, kom jeg på en ting:

"Nei, det er ikke gratis bare fordi det ikke står en prislapp på. Veldig morsomt, frue, den har jeg aldri hørt før..."

Og litt i samme gate som dårlige vitser man har hørt tusen ganger, "det er øya man først blir blind på" den var ikke morsom første gang og ikke fang nr 10.000 heller :P

Også lurer jeg veldig på hvorfor så mange spør om man jobber i butikken når man enten flytter rundt på stativer, går med armene så fulle av klær at man nesten ikke klarer å holde dem eller står inne i et vindu og skifter på utstillingsdukker, selvfølgelig jobber jeg der. Har ikke til vane og gjøre slikt når jeg er på shopping.

Også har jeg masse "snadder" fra mange år i butikk, men orker ikke å ramse opp. Men kjenner igjen mye av det som blir sagt her i tråden. :P

Skrevet

Også lurer jeg veldig på hvorfor så mange spør om man jobber i butikken når man enten flytter rundt på stativer, går med armene så fulle av klær at man nesten ikke klarer å holde dem eller står inne i et vindu og skifter på utstillingsdukker, selvfølgelig jobber jeg der. Har ikke til vane og gjøre slikt når jeg er på shopping.

Det er en samtaleåpner/icebreaker. Jeg spør ikke fordi jeg ikke skjønner at du jobber der når du står der og gjør butikkting i butikkuniformen din, men jeg trenger oppmerksomheten din for at jeg skal kunne spørre om hjelp.

  • Like 6
Skrevet

Det er en samtaleåpner/icebreaker. Jeg spør ikke fordi jeg ikke skjønner at du jobber der når du står der og gjør butikkting i butikkuniformen din, men jeg trenger oppmerksomheten din for at jeg skal kunne spørre om hjelp.

Da er det mye bedre og bare si hei du jeg trenger litt hjelp, og vi er der for å hjelpe så vi er opmerksomme selvom vi jobber uten at man må bruke åpenbare spørsmål som icebreaker:) for når kunde 50 i løpet av dagen stiller det samme åpenlyse spørsmålet er vi litt lei av å svare på det, det blir liksom så teit. Frister av og til å si nei :aww: I know, bagateller, men hører man det samme ofte nok blir man litt lei :P

Skrevet

Har du også lagt merke til at det stor sett er mødre som ringer på vegne av sønner, mens pappaene ringer for døtrene? :lol:

Akkurat nå har jeg en jobb som ingen utover de i studieseksjonen egentlig ser, så der har jeg ikke så voldsomt forklaringsbehov. :P Men i den faste stillinga mi som programkonsulent ved UiO, så er det jo ting jeg skulle ønske at de jeg har kontakt med visste og kjente til i litt større grad. Jeg er ikke så opptatt av hva folk utenfor UiO måtte vite eller ikke, så mine ønsker retter seg i hovedsak mot "brukerne" jeg forholder meg til, altså vitenskapelig ansatte og studenter.

Vitenskapelig ansatte:

Vårt felles mål burde være å skape en super studiehverdag for studentene. Det er i alle fall ALLTID min førsteprioritet.

Nei, du kan ikke si til en student at hun kan få begynne på master bare fordi du har hatt henne i noen emner og synes hun er flink. Hun må være kvalifisert, i henhold til opptakskrav DU har vært med på å sette.

Jeg forvalter et regelverk akademikere har laget. Det er ikke jeg som har bestemt at folk må være ferdig med bachelor før de kan begynne på master, eller at de kan få studere med redusert studieprogresjon sjøl om du synes det tyder på latskap (enda du brukte 7 år på ditt eget hovedfag), eller at også guttestudenter kan få fødselspermisjon.

Nei, du få ikke vite hva studentene forteller meg når de er på veiledning. Hvis du vil vite hvorfor jeg feks innvilger dem permisjon, så får du vente til du evt får tillit nok fra personen det gjelder til at hun deler det sjøl.

Nei, du får ingen liste over alle resultatene studentene har oppnådd sånn at du kan forskjellsbehandle når du underviser eller skal anbefale folk til praksis, din motbydelige, elitistiske snobb. De er beskytta av personvern.

Det er fint at du synes at det å forske er viktigere enn å undervise, men det er jeg som må rydde opp for studentene når du driter deg ut og ikke foreleser i det emnet de trur de har meldt seg opp til, når du ikke underviser på en forståelig måte sånn at de føler seg forberedt til eksamen eller når du ikke har forberedt deg, fordi du uansett skal gå av med pensjon om 4 mnd, så du driter litt i hele opplegget.

Studenter:

Nei, det sparer IKKE tid å skrive en mail. Hvorfor kan du ikke ringe?

Jeg synes det er herlig når du stikker innom, men gjør det i treffetida om du ikke har en avtale, sånn at jeg kan være like imøtekommende som jeg ønsker. Det hender jeg gjør litt andre ting i løpet av dagen enn å vente på å få legge til et emne i utdanningsplanen din.

Når jeg vurderer deg for opptak til master, så vil jeg ALLTID velge de emnene (innenfor opptakskravet) som er mest fordelaktig for deg. Målsetninga mi er å fylle plassene med flinke, motiverte folk, ikke å være dust og nekte folk opptak.

Når du ikke klarer å registrere deg til masteroppgaven det siste semesteret ditt, etter å ha studert i minst FEM år, da blir jeg bare helt matt, altså.

Du aner ikke hvor viktig jeg synes du er, og hvor langt jeg strekker meg for hver enkelt. Ikke fordi jeg er så himla nobel, men fordi jeg synes at det bare skulle mangle når jeg faktisk sitter der og forvalter en del av framtida di.

Jeg kan ikke alltid gjøre deg fornøyd, men jeg vil at du føle deg sett og at du forstår hvorfor ting er som de er.

Det fineste jeg veit, er når du går ut fra kontoret mitt rak i ryggen og full av optimisme, fordi vi sammen har funnet ut noe viktig og vesentlig for deg som person.

Jeg ser på min rolle som en forhandler mellom deg og "systemet". Det er alltid ditt beste jeg har i tankene, uansett hvilket fora jeg opererer innenfor.

Jeg blir så innmari glad når du kommer til veiledning og føler at du kan dele alt med meg. Den tilliten du viser da gir meg følelsen av å fortjene lønna mi og virkelig gjøre en forskjell. Takk. :)

Edit: La til noe vesentlig om personvern.

åh, skulle ønske du var studieveilederen min altså<3

  • Like 1
Skrevet

Da er det mye bedre og bare si hei du jeg trenger litt hjelp, og vi er der for å hjelpe så vi er opmerksomme selvom vi jobber uten at man må bruke åpenbare spørsmål som icebreaker:) for når kunde 50 i løpet av dagen stiller det samme åpenlyse spørsmålet er vi litt lei av å svare på det, det blir liksom så teit. Frister av og til å si nei :aww: I know, bagateller, men hører man det samme ofte nok blir man litt lei :P

Så det er sagt: det er skikkelig flaut å begynne å forklare hva man trenger hjelp til, bare for å bli fortalt "jeg jobber ikke her"... Det er ikke alle butikker det er så lett å se hvem som jobber der eller er kunde.

Jeg foretrakk også kunder som ikke skulle fjase så mye med høflighetsgreier når jeg var i butikk, men virker som endel får fysisk vondt av å være direkte.

  • Like 2
Skrevet

Så det er sagt: det er skikkelig flaut å begynne å forklare hva man trenger hjelp til, bare for å bli fortalt "jeg jobber ikke her"... Det er ikke alle butikker det er så lett å se hvem som jobber der eller er kunde.

Jeg foretrakk også kunder som ikke skulle fjase så mye med høflighetsgreier når jeg var i butikk, men virker som endel får fysisk vondt av å være direkte.

Jeg skjønner det når man ikke ser ut som man gjør noe, men mår du tydelig (da mener jeg flytter på stativer, skifter på dukker osv) da blir det litt komisk å få ørten spørsmål om man jobber der :P

Jeg er høfflig, oppmerksom, hjelper så godt jeg kan og kan godt skravle med kunder jeg altså, men jeg får litt spader av slike spørsmål, gjelder forøvrig på privaten også :lol: (vi har også navnskilt på oss på jobb)

Noen direkte kontakt synes jeg igjen bøir litt unehagelig, når eldre damer klapper meg på rumpa som takk for hjelpen, eller mødre spør om jeg vil bli med på middag med sønnen dems f.eks. :)

Skrevet

Da er det mye bedre og bare si hei du jeg trenger litt hjelp, og vi er der for å hjelpe så vi er opmerksomme selvom vi jobber uten at man må bruke åpenbare spørsmål som icebreaker:) for når kunde 50 i løpet av dagen stiller det samme åpenlyse spørsmålet er vi litt lei av å svare på det, det blir liksom så teit. Frister av og til å si nei :aww: I know, bagateller, men hører man det samme ofte nok blir man litt lei :P

Jeg hadde en dag hvor jeg var rimelig stressa og egentlig ganske så drittlei, også kom kunde nummer 97278 og spurte om det spørsmålet samtidig som jeg satte på plass varer i ei hylle. Det kom "Nei, jeg er bare hyggelig mot de som jobber her" før jeg fikk tenkt meg om. Fikk stoppet kunden og unnskyldt meg, hun lo bare :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde en dag hvor jeg var rimelig stressa og egentlig ganske så drittlei, også kom kunde nummer 97278 og spurte om det spørsmålet samtidig som jeg satte på plass varer i ei hylle. Det kom "Nei, jeg er bare hyggelig mot de som jobber her" før jeg fikk tenkt meg om. Fikk stoppet kunden og unnskyldt meg, hun lo bare :lol:

:lol: :lol:

(Litt på andre siden, mamma ble bedt om å sette seg i kassen på Plantasjen av ei som skulle betale og hadde dårlih tid, mamma sa hun godt kunne det men trodde ikke det var noe effektivt siden hun ikke kunne kassen da hun ikke jobber der eller i butikk. Å der går de jo til og med i uniformer :lol: og mamna går sjelden i plantasje fargene :P )

  • Like 1
Skrevet

Det hun (pil ned) sa :afro:

(hva skjedde med quoten?!) :ustol:

Så det er sagt: det er skikkelig flaut å begynne å forklare hva man trenger hjelp til, bare for å bli fortalt "jeg jobber ikke her"... Det er ikke alle butikker det er så lett å se hvem som jobber der eller er kunde.


Også lurer jeg veldig på hvorfor så mange spør om man jobber i butikken når man enten flytter rundt på stativer, går med armene så fulle av klær at man nesten ikke klarer å holde dem eller står inne i et vindu og skifter på utstillingsdukker, selvfølgelig jobber jeg der. Har ikke til vane og gjøre slikt når jeg er på shopping.

Skrevet

Når ikke engang arbeidsgiveren din skjønner seg på jobben din...

DET er ikke uvanlig i stat og kommune skulle jeg tro...

Vedr mitt yrke så har jeg bare en ting å si:

-nei, det er ikke som i amerikanske serier…. :teehe:

. :nesevis:

Skrevet

Det hun (pil ned) sa :afro:

(hva skjedde med quoten?!) :ustol:

Vet ikke hvem du prøvde å quote i hvilken rekkefølge med tanke på pila :lol:

Men som jeg sa, det er forskjell å få det spørsmålet når du "ikke gjør" noe enn når man tydelig gjør noe, som igjen er f.eks skifte på dukker, bære hauger med klær, flytte stativer eller gjør om hele vegger. :)

Skrevet

Vet ikke hvem du prøvde å quote i hvilken rekkefølge med tanke på pila :lol:

Men som jeg sa, det er forskjell å få det spørsmålet når du "ikke gjør" noe enn når man tydelig gjør noe, som igjen er f.eks skifte på dukker, bære hauger med klær, flytte stativer eller gjør om hele vegger. :)

Jeg forstår det om du gjør åpenbare endringer i butikken osv, men uthevet er ikke synonymt med å være ansatt, sorry :icon_redface: Jeg tror ikke jeg er den eneste som har spurt en med masse klær om hjelp, og så er det bare en shoppingglad kunde :twitch:

:flowers:

  • Like 4
Skrevet

:lol: :lol:

(Litt på andre siden, mamma ble bedt om å sette seg i kassen på Plantasjen av ei som skulle betale og hadde dårlih tid, mamma sa hun godt kunne det men trodde ikke det var noe effektivt siden hun ikke kunne kassen da hun ikke jobber der eller i butikk. Å der går de jo til og med i uniformer :lol: og mamna går sjelden i plantasje fargene :P )

Jeg går rundt i lilla snekkerbukse og ei svart t-skjorte med en stor lilla logo på. Det burde være tydelig at jeg jobber der jeg jobber :lol:

Akkurat det der har jeg opplevd i mange butikker. Jeg har jobbet så lenge i butikk at jeg automatisk smiler og kanskje sier "hei" til folk i butikker, og jeg klarer ikke slutte med det. Selv om jeg vet at det er grunnen til at jeg må hjelpe folk i butikkene jeg beveger meg inn i :aww:

  • Like 1
Skrevet

- Nei, du kan ikke stå å henge over barnet ditt når det skal i bassenget, med mindre vi sier noe annet er barnet under full kontroll og viser oss tillit. Du er hjertelig velkommen i vannet så lenge du er nøytral og følger vår rytme. Hvis vi spør om du kan forlate området er det fordi du oppfører deg usivilisert eller skaper stressende situasjoner hos ditt eget barn.

- Nei, barnet ditt kommer ikke til å være svømmedyktig etter et plaskekurs (merkekurs). Det kommer dog til å inneha grunnleggende øvelser og overlevelsesteknikker i vann etter vårt kurs.

- Ja, jeg vet hva jeg snakker om, selv om jeg bare er 'ei lita småjente'. Ja, jeg har utdanning og beståtte prøver. Ja, jeg har erfaring, både som instruktør og svømmer. Ja, jeg har resultater å vise til.

- Du er velkommen til å melde barnet ditt på hvilket kurs du vil selv utover vår anbefaling, men om vi ser at ditt barn har ferdighetsnivåer som ikke er tilstrekkelig er vi pliktig til å anbefale et lavere kurs av sikkerhetsmessige årsaker, spesielt på dypt kontra grunt vann. Ja, ditt barn kan få tilrettelegging på det nivået det trenger under kursene så lenge klubben har instruktører til det.

- Nei, barnet ditt fikk ikke et lavere merke istede for det dets venner fikk bare for at vi er slemme, vi har et ferdighetskart merkene utdeles etter og kan ikke gi barnet et merke for noe det enda ikke kan ettersom at videre kurs baserer seg på disse.

- Ja, jeg kan både flyte og svømme selv om jeg er blubben :aww:

- Nei, vi er ikke pedofile selv om vi jobber med tilnærmet nakne barn. Vi gjør dette av lidenskap og egen interesse om å lære andre noe og jobbe med mennesker.

Skrevet

Jeg forstår det om du gjør åpenbare endringer i butikken osv, men uthevet er ikke synonymt med å være ansatt, sorry :icon_redface: Jeg tror ikke jeg er den eneste som har spurt en med masse klær om hjelp, og så er det bare en shoppingglad kunde :twitch:

:flowers:

Når jeg skrev hauger med klær mente jeg sånn skikkelig hauger med klær, at man helst burde droppet halve bunken fordi det er vondt å bære, men man gidder ikke å gå 2 ganger, og så er det gjerne 15 like av hvert plagg :P men jeg kunne spesifisert det bedre, har jo kunder som drasser rundt på en god bunke klær også :lol:

Altså det er ikke noe farlig å spørre om det, blir ikke sinna liksom og man får hjelp, men når man tydelig jobber der føles det så teit å bli spurt om det, særlig hele dagen liksom :P

(Jepp, jeg er på vei ut av butikkyrket etter litt over 10 år i butikk så begynner man å bli litt lei, og henger seg opp i bagateller :aww: )

  • Like 1
Skrevet

DET er ikke uvanlig i stat og kommune skulle jeg tro...

. :nesevis:

Du har nok helt rett i det :P men når arbeidsgiver mener at videreutdanning innen pedagogikk ikke er relevant for en lærer så blir man bittelitt oppgitt :lol:

  • Like 1
Skrevet

Haha. Yrket mitt er i alle fall veldig ukjent for mange. Jeg er utdannet landskapsarkitekt forøvrig. - Nei, jeg er ikke gartner. - Nei, jeg jobber ikke med hager og sånt. - Jo, jeg er også arkitekt, men jeg tegner alt annet enn bygninger. Det er ikke en tittel jeg selv har funnet opp. - Nei, jeg har ikke en spesielt brennende interesse for å fikse eller designe hagen din, i alle fall ikke gratis. I jobben min... Haha. Mange meninger om den. Jobber i jernbaneverket forøvrig. - Nei, det er ikke min feil at toget er forsinket, og det er heller ikke meg du kan klage til om det er det. - Jeg kan ikke masse om tog. - Alle på min arbeidsplass er IKKE sta, late, vanskelige og trassige. Ingen forsøker å lage livet surt for deg med vilje :P Folk har ofte mange meninger om en arbeidsgiver. Tar det hverken personlig eller lar det gå inn på meg, men fniser litt av folks tilsynelatende sterke meninger om ting de tror at de kan. Det er egentlig aller mest hyggelige kommentarer å få på både yrke og jobb, men selve utdannelsen min er det mange som ikke vet hva innebærer.

Skrevet

Vi har ofte elever eller folk gjennom NAV til utplassering i butikken der jeg jobber. De går ofte rundt og rydder i butikken/bærer varer og hjelper til med andre ting. De blir ganske lettet når kunden spør "Jobber du her?" så de kan si Nei og sende kunden til en av oss andre istedet for å måtte avbryte kunden midt i problemet de forteller om for å hente en av oss andre. Så jeg har ingenting imot "Jobber du her?"-spørsmålet og spør det ofte selv i butikker nettopp fordi det kan være andre hjelpere tilstede i butikken som faktisk ikke JOBBER-jobber der og derfor ikke kan svare på spørsmål fra kunder ;)

Guest Belgerpia
Skrevet

DET er ikke uvanlig i stat og kommune skulle jeg tro...

Vedr mitt yrke så har jeg bare en ting å si:

-nei, det er ikke som i amerikanske serier…. :teehe:

. :nesevis:

Don't kill the illusion :(

Er det ikke sånn at alle legene er superhotte og man har se.x. i alle ledige rom hele tiden?

(ble skikkelig overbevist om at det var sånn det var når jeg så det skulle begynne enda en ny serie - the Nightshift - *sukk* )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...