Gå til innhold
Hundesonen.no

Å finne en hund som passer min farmor


ka9n4ever
 Share

Recommended Posts

Hei.

Min farmor tenker på å skaffe seg en hund. Hun bor alene og før farfar døde hadde de etpar labradorer og trivdes med dem. Jeg forteller henne at en labrador kanskje ikke er den beste hunden for henne nå siden hun er alene og ikke like sprek som hun var før.

Jeg driver å funderer på forskjellige raser som kunne ha passet til hverdagen hennes, men jeg er veldig usikker og tenker kanskje dere her inne har noen gode råd og tips?

Hun liker middels store hunder på størrelse med labrador, men selvfølgelig så må hun forvente en muligens mindre størrelse. Hun går turer, og kan gå flere turer til dagen, men de er ikke på flere timer. Hun kan ikke ha en hund som har altfor mye instinkter i seg til å jakte og slikt. En hund som er lojal mot henne, og holder henne med selskap.

Er man egoistisk når man vil ha en hund fordi man er alene og vil ha selskap? Jeg vil det beste for min farmor, og tror at en hund hadde vært godt for henne.

Har dere noen tips å komme med?

På forhånd takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer vel litt an hvor sterk hun er og hvordan hun er fysisk, samt hvor gammel hun er. En labrador tenker jeg kan bli litt vel sterk for ei pensjonert dame, men for alt jeg vet kan hun jo være sterk og ha god helse, men det vet man jo ikke hvor lenge man har. Tror kanskje jeg ville sett på litt mindre raser, spaniel som foreslått over her eller hva med phalene/pappillon? Når det er sagt så kjenner jeg et ektepar i 70-årene som har bruksschæfer, så det kommer vel helt an på personen og helsa.

Synes ikke det er egoistisk å få hund fordi man er alene og ønsker selskap. Er ikke noe mer eller mindre egoistisk det enn å ville ha hund for å jakte med, trene med eller konkurrere med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador. Og den rasen liker hun jo også og kjenner til. :ahappy:

Cocker spaniel? evnt springer spaniel? :-)

Cockeren er jo fin og ok størrelse, men er ikke springeren større? Hvordan er dem i hvordan mye fysisk og psykisk mosjon dem trenger?

Labrador. Og den rasen liker hun jo også og kjenner til. :ahappy:

Ja, jo. Men det jeg er redd for er at hun ender opp men en liten tass som drar henne over ende om vinteren fordi han/hun så en annen hund eller fugl eller noe kjekt. Haha. Jeg vet at mye er trening, men alikevell.

Noen som vet om kanskje en pensjonert førerhund hadde vært en god kamerat til henne både på tur og ellers?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet om kanskje en pensjonert førerhund hadde vært en god kamerat til henne både på tur og ellers?

Jeg vil tro at en pensjonert førerhund også kan finne på å rykke i båndet eller få raptuser med bumping, så det kommer vel an på om farmoren din har helse til å tåle plutselige rykk i båndet fra en ca 30 kg hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer vel litt an hvor sterk hun er og hvordan hun er fysisk, samt hvor gammel hun er. En labrador tenker jeg kan bli litt vel sterk for ei pensjonert dame, men for alt jeg vet kan hun jo være sterk og ha god helse, men det vet man jo ikke hvor lenge man har. Tror kanskje jeg ville sett på litt mindre raser, spaniel som foreslått over her eller hva med phalene/pappillon? Når det er sagt så kjenner jeg et ektepar i 70-årene som har bruksschæfer, så det kommer vel helt an på personen og helsa.

Synes ikke det er egoistisk å få hund fordi man er alene og ønsker selskap. Er ikke noe mer eller mindre egoistisk det enn å ville ha hund for å jakte med, trene med eller konkurrere med :)

Hun er ikke verdens sterkeste dame, og hun fyller faktisk 70 år i morgen :) Hun er pensjonert, men er frisk og fin. Eneste er at hun blir fort sliten når hun gjør mye fysisk arbeid. Hun går turer, men hun kan ikke ha en hund som krever mye turer fordi hun har hatt problemer med bena og får vondt når hun går veldig lange turer.

Faren min har en blanding av staffe og engelsk bulldog og han er en super hund. Men om det kanskje kan bli en for sterk hund for henne igjen? Har tenkt litt på fransk bulldog, hvordan er den? Skal se litt på papilonen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke quotet, men.... pensjonert førerhund er jo gjerne en *trommevirvel* Labrador da. :D

Haha, ja er joe det :D Men jeg tenker om hun må begynne med en valp og forme denne selv så er det kanskje vanskeligere med en labrador, vil jeg tro da. Men en pensjonert førerhund som er labrador er jo i godt voksen alder og da kanskje litt enklere å håndtere enn en fra den er valp og unghund og alt dette :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er ikke verdens sterkeste dame, og hun fyller faktisk 70 år i morgen :) Hun er pensjonert, men er frisk og fin. Eneste er at hun blir fort sliten når hun gjør mye fysisk arbeid. Hun går turer, men hun kan ikke ha en hund som krever mye turer fordi hun har hatt problemer med bena og får vondt når hun går veldig lange turer.

Faren min har en blanding av staffe og engelsk bulldog og han er en super hund. Men om det kanskje kan bli en for sterk hund for henne igjen? Har tenkt litt på fransk bulldog, hvordan er den? Skal se litt på papilonen også.

Hm, ja, da er det kanskje greiere å gå for en mindre hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhm... 70 år er jo ikke akkurat noen olding i dag, om man er normalt sprek for alderen... Så hvis hun vil ha labrador, så er det vel bare å kjøre på?

De krever og tåler jo faktisk mindre mosjon enn mange mindre raser :wink:

Moren min fylte akkurat 70 (og har kols) og jeg kan ikke si hun er dårligere skikket til å ta vare på en stor hund enn noen som er 10-20 år yngre. Og har heller ikke noe problem med å ta vare på både støver og canario når hun er feriepasser her :thumbsup:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestemoren min gikk med Chicka til hun var over 80år, så en 70åring som ikke har noen store sykdommer bør vel klare litt?

Vi har flere eldre damer her i området som har Labradorer og det går veldig fint, ofte så lærer man hunden mer ubevisst at den ikke får lov til å dra osv dersom man absolutt ikke vil at den skal dra, hvis du skjønner hva jeg mener?

Jeg tenker at hun kanskje kunne ta til seg en omplasseringshund som er kommet over unghund perioden.

På denne måten vet man litt mer om hvordan hunden er og oppfører seg på tur.

Det finnes også utrolig mange flotte blandingshunder til omplassering, ville bare si det, vet ikke om det er et MUST at den må være ren av rase?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fransk bulldog har er herlig gemytt, men så er det jo det med helsen til hundene. Det er kjempeviktig å være nøye med valg av oppdretter, i allefall. Min venninne har et par franske bulldoger som jeg sitter barnevakt for, og det er folkeglade, små lykkepiller som gjerne er med på fjelltur, men også klarer seg fint med flere småturer. De er typiske selskapshunder når det gjelder hvor viktig familien er for dem, og de har det stortsett flott så lenge de er sammen med eier, enten det er på tur eller hvis eier ligger utstrakt på senga med influensa.

Jeg skjønner godt at hun er usikker på dette med størrelse. Man blir jo mer skrøpelig med årene, og jeg synes personlig det er viktig å få seg en hund som man er sikker på at man klarer med. Da tenker jeg egentlig ikke på ting som hvis hunden rykker til i båndet når den ser en katt, men alt i fra løfting, til en hilseglad hund som hopper eller løper inn i bena på en, eller som blir syk og trenger litt hjelp.

Renate A sitt forslag om å se etter omplasseringshunder e jo supert. Når det er snakk om en voksen hund så kan man legge vel så mye vekt på individet som på rasen, og da er jo blandinger aktuelt også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fysikken til en 70-åring i dag varierer veldig fra person til person. Det som uansett er ståa er at en 70 åring i løpet av de neste 10 årene av livet sitt vil eldes mye raskere enn man gjør fra 60 til 70. SÅ når man er 80 år kan man ikke regne med å greie å håndtere en sterk hund. Og kjøper hun valp nå, vil hun måtte regne med å ha den, gitt at den er frisk, til hun er over 80 år gammel.
Så med tanke på den vanlige aldringsprosessen fra 70 til 80 år, ville jeg anbefalt en liten hund. Der er jo mange selskapsraser som er håndterlige for eldre, og som sannsynligvis vil gi dem mindre "grå hår i hodet" enn middels store aktive og sterke raser. De små selskapsrasene greier jo uansett fint å holde følge med de eldre både ute og inne.
Bichon-rasene, feks, eller petit brabancon, eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Ingen kan spå fremtiden, og gitt at en labrador er nokså krevende aktivitetsmessig sett så ville jeg gått for en litt mindre, men lik rase. Spaniel er et godt valg, også mellompuddel eller noen av selskapsrasene. Coton de tulear er jo så bedårende at selv jeg kunne hatt ti av dem..

Det kan plutselig oppstå helseproblemer, nedsatt funksjonsnivå og andre uforutsette ting - da er det greit å ha en hund som er litt mindre og lettere å slite ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått for en av de litt mindre rasene og/eller en rase som ikke er kjent for å være høyt å lavt. Mye er jo selvsagt oppdragelse, men noen raser er jo jevnt over litt mer utfordrende enn andre, ikke bare på mosjon, men på hvor mye tyngde de legger i når det er noe de vil, og også på hvor mye interesser de har får ting og tang rundt seg, noen er liksom litt mer avbalanserte og behersket enn andre naturlig. Jeg tror det til syvende og sist vil være mye hyggeligere enn et hundehold man ikke mestrer helt, nå eller om et par år. En voksen hund er også et godt alternativ om man finner en som passer, da er jo rase mindre viktig iom at man ser mer av individet. Det er ikke egoistisk og ønske seg hund for selskap, så lenge man klarer å ta vare på den, noe jeg synes det virker som din farmor ikke kommer til å slite med. :) Det er flere måter å gi en hund et godt liv på enn timesvis på tur. Flere små turer (så hunden får litt stimuli å utløp for energi), selskap, henge i hagen, være med rundt på det som skjer osv kan være et toppen liv for mange hunder.

Boston terrier er jo kule hunder, og ikke bittesmå heller, fransk bulldog som du nevnte, tibetansk spaniel, cocker (men der har jeg sett mye dårlig og langt ifra alle som er hverken enkle, trivelige eller lite krevende, stress, hundeaggresjon, usikkerhet/redsler, stor radius/døve ører/stikker av osv), dverg schnauser, dverg/mellom puddel, bichon rasene, collie(ikke bruksavlet), bearded collie.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er viktig å tenke på med de mindre rasene er pelstell, ikke alle som har hender som tåler så mye pirkearbeid.

Ellers vil jeg som fler anbefale en mindre hund, min farmor på 86 går fint tur med min 18kgs beagle, og han drar gjerne i båndet med andre enn meg. Hun er sprek, går tur hver dag og har gjort det hele sitt liv. Hun synes han er litt for sterk, men det går altså. Skulle hun hatt en selv derimot ville hun hatt en mindre en.

70åringen vi leier hos har en schäfer hannhund på 3 år, sterk som fasan, men det går bra det, han er lydig. :)

Det kan gå fint med en stor hund, og det kan gå mindre bra. Det må hun kjenne på selv tenker jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder hund og alderdom, så er vel hundens oppdragelse nesten vel så viktig som størrelsen. En liten hund som ikke kan å gå pent i bånd er verre enn en stor som er veloppdragen, for eksempel på holka, eller når man møter andre hunder. Hadde jeg vært 70 så ville jeg nok satset på en voksen, velfungerende omplasseringshund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, kan ikke en dame på 70 gå på kurs eller oppdra en hund? Om hun ikke orker å gå i timesvis, kan hun kanskje bruke tid på trening? Spor er finfin hodebry. Kanskje hun kan alliere seg med en student, eller turglad person som kan ta bikkja med på langtur i skog og mark en gang i blant? Går så fint, atte. Liker hun pelsstell? Utstillinger? Er hun mobil? Har hun hundevenner? Vi er forresten mange som har hund for selskapets skyld :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, kan ikke en dame på 70 gå på kurs eller oppdra en hund? Om hun ikke orker å gå i timesvis, kan hun kanskje bruke tid på trening? Spor er finfin hodebry. Kanskje hun kan alliere seg med en student, eller turglad person som kan ta bikkja med på langtur i skog og mark en gang i blant? Går så fint, atte. Liker hun pelsstell? Utstillinger? Er hun mobil? Har hun hundevenner? Vi er forresten mange som har hund for selskapets skyld :D

Eldre kan vel være minst like flinke til å oppdra hund som unge folk, det kommer jo an på helt andre ting enn alder. Jeg tenkte bare på at det var tryggest å skaffe seg en voksen velfungerende hund hvis man ikke har lyst til å brekke lårhalsen på holka på grunn av freske fraspark fra en unghund, for eksempel. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldre kan vel være minst like flinke til å oppdra hund som unge folk, det kommer jo an på helt andre ting enn alder. Jeg tenkte bare på at det var tryggest å skaffe seg en voksen velfungerende hund hvis man ikke har lyst til å brekke lårhalsen på holka på grunn av freske fraspark fra en unghund, for eksempel. :)

Og der tenker jeg at størrelsen er en viktig faktor. Fall-tendens øker med økende alder. Av mange grunner. Mindre muskelmasse, skjørere skjelett, pga blodtrykket og stivere blodkar, dårligere leddsans (propriosepsjon), medikamenter, og en rekke andre alders-relaterte fysiologiske endringer. Så da skal det lite til for å falle. Man trenger ikke ha en hund som rykker kraftig til. Det kan holde med en hund som øker tempoet bare litt mer, ev endrer retning uten at det er snakk om rykk eller firsprang ut, og som med sin størrelse da blir akkurat litt for mye. Og det er som sagt mye større forskjell på 70 og 80 år enn 60 og 70 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Synes man må tenke seg veldig nøye om før man kjøper seg valp i den alderen der. Hvor mange år man faktisk har igjen før man blir pleietrengende når den gjennomsnittlige levealderen i Norge ligger på litt over 81 år, og at man jo regner med at valpen (av de fleste raser) blir opptil 13-15+ år gamle.

Ville helt klart heller anbefalt en godt voksen omplasseringshund, ellers mener jeg at det er nødvendig å ha en plan med familiemedlem etc.

Og med det mener jeg ikke at eldre ikke burde ha hund, langt ifra er det ofte de som faktisk har mye tid å gi en hund, men som alltid med kjøp av hund (eller dyr generelt) burde man ha planlagt langt frem i tid før anskaffelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...