Gå til innhold
Hundesonen.no

liten-mellomstor långhåret hund


Vulpes
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Absolutt ett fantastisk godt poeng! Det hadde jeg for eksempel ikke lagt så stort fokus på i mitt lille hode, så den skal jeg absolutt tygge på og finne ut av.

når du sier listen, tenker du evt konkuranse resultat eller lignende?

Det er jo nettopp det, jeg ønsker mye, men trenger jeg så mye? Det er jo utrolig viktig å ha fokus på!

Forøvrig holder jeg meg utenfor denne puli pels og dreads diskusjonen og synes det begynner å bli litt OT mtp tråd tema :lama:

Ja hva ser du for deg å bruke den til? Satser du på Elite LP/NM AG eller mer for gøy? Eller er det greit å klatre sakte i klassene?

Har du tid/mulighet til en mer krevende rase det første leveåret dens? En hund som kanskje MÅ ting og ikke bare syns "det er morro"?

Og mange hunder kan du også sotere på linjer, min egen rase kan du få ok hunder (som jeg personlig syns er for lite for den satsingen jeg gjør, men passer perfekt for andre igjen). Dette gjelder jo også raser som Australian Shepherd - det fins linjer med "mer og mindre" også har du de rasetypiske trekkene igjen som kommer igjennom selv om du velger en hund med "mindre".

Du har Collien/Bearded Collie som syns det er kjempe gøy å trene pga de er med deg. Border Collie fra de mer ekstreme gjeterlinjene , til de med mindre. Mudien som er en veldig hyggelig rase, lite kjent-krever litt graving, men man finner fine hunder å trene med.

Hvor villig er du til å grave og finne den rette? Eller vil du gå for de med "safe" hundene som passer og er "lettere" å finne fram i pga det er mange oppdrettere og kombinasjoner å velge i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 110
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Smilehund sa du? Hm, lapphund kan både passe og ikke passe. De er som spisshunder flest - elsker å jobbe både med kropp og hode - men ikke uten grunn. Førerorienterte på sitt vis, men overhodrt

Ehhh... Ehhh.....? Hæ??? Det er da vitterlig helt to forskjellige pelser!

Jeg tror også en mellompuddel kunne passet, og om TS vil ha en hund som er såpass gira på å jobbe utgår jo desverre en del av spisshundene (som ellers oppfyller de fleste av kravene).

Det er ikke det at de blir vasket så ofte som gjør at de blir fettete om de plutselig ikke vaskes? Jeg vet hvertfall at menneskehår kan blir slik. De som aldri vasker det med shampo etc har nydelig glasfult hår helt uten remedier, mens om man pleier å vaske med sjampo og plutselig slutter så blir det dritekkelt.

Nei, de stinker fordi alt fester seg i pelsen, så de blir møkkete. Det lukter ikke noe bedre av en puddel som aldri har vært bada mer enn en gang annenhver måned (selv om eieren tror det sjøl :P ), enn det gjør av en som har blitt bada en gang i uka, men som plutselig har en måneds opphold :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hva ser du for deg å bruke den til? Satser du på Elite LP/NM AG eller mer for gøy? Eller er det greit å klatre sakte i klassene?

Jeg ligger vel i rettningen mer for gøy, klatre sakte i klassene :)

Har du tid/mulighet til en mer krevende rase det første leveåret dens? En hund som kanskje MÅ ting og ikke bare syns "det er morro"?

Som student er jeg jo så heldig at jeg kan bestemme mye av tiden min selv, så jeg er ikke bundet til en fast 9-16 rutine. Jeg tror min største utfordring ift tid blir det faktum at jeg har barn, men han er jo 4 år, så jeg håper jo at han kanskje kan bli mer aktiv og med på ting? Om han ikke deltar på trening, kan han jo være med ut, være med på tur e.l. (??)

Og mange hunder kan du også sotere på linjer, min egen rase kan du få ok hunder (som jeg personlig syns er for lite for den satsingen jeg gjør, men passer perfekt for andre igjen). Dette gjelder jo også raser som Australian Shepherd - det fins linjer med "mer og mindre" også har du de rasetypiske trekkene igjen som kommer igjennom selv om du velger en hund med "mindre".

Du har Collien/Bearded Collie som syns det er kjempe gøy å trene pga de er med deg. Border Collie fra de mer ekstreme gjeterlinjene , til de med mindre. Mudien som er en veldig hyggelig rase, lite kjent-krever litt graving, men man finner fine hunder å trene med.

Hvor villig er du til å grave og finne den rette? Eller vil du gå for de med "safe" hundene som passer og er "lettere" å finne fram i pga det er mange oppdrettere og kombinasjoner å velge i.

Jeg graver og leter gjerne. Er også villig å reise til andre land i skandinavia :) Alt for den rette hunden, med de perfekte linjene for meg! Om det er rase som er mer utbredt, eller ikke. Jeg vil liksom ikke havne på den første Finn valpen jeg ser om du skjønner hva jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men skal du være student, og ha kun ett, 4 år gammelt barn, de neste 15 årene? ;) Det er jo også noe å ha i bakhodet. Ting forandrer seg, uten at det nødvendigvis gjør det vanskeligere å ha hund.

Det håper jeg virkelig ikke, for da må jeg begynne å produsere her altså! :P haha

Livet forandrer seg jo, men når man har hund så tilpasser man jo livet etter den også. Skulle alle bare hatt hund når det var beleilig eller perfekt så hadde jo ingen hatt hund tenker jeg. Har man ikke tid, så lager man tid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen min reagerer allergisk på korthårshunder, spesielt de med mye fett i pelsen. Han reagerer også på golden retriever, men knapt på jaktgolden - merker ingenting med vår :) men det er uansett noe du bare må prøve ut selv.

Jaktgolden kan være et godt alternativ, de er tilpasningsdyktige og har ingen sterke drifter som er krevende å håndtere. De som har sterkt jaktinstinkt (som vår) er likevel vanvittig håndterbare fordi jaktformen de er spesialisert for krever at de holder seg nær fører og forholder seg passive før de får annen beskjed. Enkle hunder som ikke krever allverdens, men det står likevel som oftest på fører hvor langt man når i lp/bruks o.l. ;)

Jeg anbefaler likevel ikke jaktgolden uten forbehold. Dette fordrer en god jaktgolden; ulempen med jaktgoldens er at det finnes en del som ikke er så gode... Altfor høyt stress er dessverre et utbredt problem (det kan bli et kjempeproblem både i hverdagen og i trening). Jeg opplever i tillegg at jaktgoldens jevnt over har dårligere medfødt evne til å veksle mellom høyt stress (som ved trening/lek/herjing) og ro enn gjeterhunder; de må lære hva som er rett stressnivå før man kan begynne å dra dem opp i trening. Det kan kreve at man tar det veldig med ro mtp trening, herjelek og ball-/pinnekasting etc det første leveåret til valpen. Gode turer, miljøtrening, hverdagslydighet og rolig trening på grunnferdigheter til unghunden har vennet seg til at å være rolig og behersket er standarden er noe man får mye igjen for senere :) Ser du til Sverige og Danmark finnes det mye bra, og det har begynt å dukke opp ett og annet lovende kull i Norge også. Som med gjeterhunder: kjøper du valp etter foteldre som gjør det godt i det de er laget for, er sjansene for en god hund større. Jeg ville altså sett etter en oppdretter som satser på jakt, og hvor foreldrene har resultater på jaktprøver å vise til.

Forøvrig ser jeg ingen grunn til at du ikke skal kjøpe deg border collie om du ønsker deg det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert noen av spanielrasene? Dette er jo happy go lucky hunder som er glade og "smilende" -husker du nevnte det her tidliger at du hadde lyst på en hund som ser glad ut. Vet ikke hvordan pelsen blir for deg og heller ikke hvordan jakten deres er i hverdagen, men bortsett fra det så er det jo trivelige hunder som liker å få brukt seg.

Jeg har gått fra gruppe 1 hund (australian shepherd) til jaktlabrador og synes det er helt supert å ha en hund som er mer enkel, som ikke har vokt og skarphet, men er mer omgjengelig og har samme arbeidskapasitet som dem.

Når det gjelder rasevalg for de aller fleste av oss, så bruker jeg å tenke at man ikke trenger å gjøre det mer vanskelig for seg selv enn nødvendig. Vi som har hund til hverdag og fest, som ikke skal bruke hunden i jobbsammenheng som forsvar og politi, eller satser veldig høyt som NM eller VM eller skal ha en redningshund, trenger ikke det samme, vi har flest hverdager med hunden vår og det er der det er viktigst at den skal fungere (vel, nå er det jo flest hverdager for en VM hund og en redningshund også, men dere skjønner nok hva jeg mener :) ) Så en trygg og god hund, det må være i bunn. Deretter kommer konkurreringen og det som da er en hobby for oss.

Du får sette opp en liste over egenskaper du synes er viktige for deg i en hund, hva du ønsker at hunden din skal ha og en liste over hva du synes at den ikke skal ha, hva som er en god hund for deg. Så får du sett på hvilke egenskaper du absolutt ikke kan vike på og da begynner det å skille seg ut noen raser.

Eksempler på slike punkter kan være: pelslengde, pelstype, skarphet/ikke skarphet, vokt/ikke vokt, størrelse, arbeidskapasitet, sosial, reservert, lett for å lage lyd/mer stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Då eg leste opningsinnlegget tenkte eg at sheltie var perfekt! Det er jo ein hund som vil jobbe! En sheltie som vert trent og oppdratt er ikkje ei gneldrebikkje, men i utgangspunktet har dei lett for å bjeffe.

Men ser du har fått masse å velge i i seinare innlegg!:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...

Det er jo en stund siden denne tråden var aktiv, og jeg har ikke lest hele - så jeg må bare beklage om jeg nevner noe som er sagt fra før. Men - jeg vil gjerne avlive en myte. Jeg synes ikke at BC er en spesielt vanskelig rase. Sånn, da var det sagt. Det er ivrige hunder med hæla-i-taket-tenna-i-tapetet-holdning, masse driv, masse arbeidslyst og masse initiativ. Får de ikke nok stimulering vil de finne på saker og ting selv for å underholde seg. Men - en normalt sammenskrudd BC er en lettrent hund som for eksempel ikke har utfordringer med vokt, som er glad i folk (litt for glad i innimellom), går greit overens med andre hunder (endel tisper er ganske purkete, men det er likevel ikke som endel raser som er tungt belastet med samkjønnsaggresjon). Gjetingen kan være en litt vrien greie for førstegangseiere, men min erfaring er at dersom du begynner tidlig nok, og ikke lar valpen få lov til å stirre i senk biler, sykler og lignende, så er det ganske greit å plukke dette av også. Dette gjelder vel og merke en godt sammenskrudd BC. Den største utfordringen med rasen synes jeg er at det finnes så mye drittbikkjer der ute, med dårlig helse og dårlig mentalitet. Men er du nøye på oppdretter og linjer så er ikke BC et risikokjøp heller :) Du lærer deg raskt å være i forkant, hele tiden analysere situasjonen og tenke før du gjør noe (for det gjør ikke hunden ...). Men, det er en hund som tåler å terpe, den LIKER terping, den er lett å belønne, og de tar ting veldig kjapt. Vil du ha en BC så synes jeg du skal gå for en BC. Meld deg på kurs og spør masse her inne, vi er flere som har og har hatt BC'en, og jeg har i alle fall mye erfaring å gi videre basert på feil jeg har gjort og lært av med mine :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...