Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De aller, aller fleste som velger å gifte seg i kirka gjør det pga "tradisjon", ikke fordi de er personlig kristne. Bruden har stort sett alltid hvit kjole, som er et tegn på uskyld. Den vordende ekte

Gift først, og deretter ikke barn. Eventuelt ikke gifte seg, og deretter ikke barn. Spiller egentlig ingen rolle, bare det ikke blir barn ut av det. Edit: Men om jeg skal gifte meg, har jeg k

Jeg har aldri noensinne følt et behov for å gifte meg. For meg er det helt uforståelig at noen ord på et papir liksom skal ha noe å si for et forhold. To voksne mennesker bør ikke trenge en kontra

Skrevet

Giftemål før barn! Bare fordi! Har egentlig ingen grunn, men har over årene sett vennepar med barn både gift, og ugift og av en eller annen grunn ser jeg at de gifte kommer seg gjennom mer enn de ugifte!

Ellers er det bare en rekkefølge jeg har i hodet mitt! Hus, gift, så barn! Ser på det som stabilitet, enkelt og greit :)Også vil jeg ha gaver og kake :D

  • Like 2
Skrevet

Gift først, og deretter ikke barn.

Eventuelt ikke gifte seg, og deretter ikke barn.

Spiller egentlig ingen rolle, bare det ikke blir barn ut av det.

Edit: Men om jeg skal gifte meg, har jeg klare formeninger om hvordan det skal foregå.

Men først må en kanskje ha en partner?

  • Like 6
Skrevet

Jeg har aldri noensinne følt et behov for å gifte meg.

For meg er det helt uforståelig at noen ord på et papir liksom skal ha noe å si for et forhold.

To voksne mennesker bør ikke trenge en kontrakt med staten for å være en familie.

Don't get it..

  • Like 6
Skrevet

Jeg har aldri noensinne følt et behov for å gifte meg.

For meg er det helt uforståelig at noen ord på et papir liksom skal ha noe å si for et forhold.

To voksne mennesker bør ikke trenge en kontrakt med staten for å være en familie.

Don't get it..

Signerer egentlig denne jeg.

Jeg vil ikke og skal ikke gifte meg, men barn har vi :)

Skrevet

Nå skal ikke vi ha barn, men om vi skulle hatt så hadde det for meg ikke betydd noe hvilken rekkefølge vi gjorde hva i.

  • Like 1
Skrevet

Selvfølgelig giftemål først, før man i det hele tatt begynner med slike aktiviteter. :sleep:

Uuups. :lol:

Nei, hang oss ikke opp i bagateller som gifte mål, selv om jeg kunne tenke med å gifte meg med han.

Skrevet

Jeg ønsker å gifte meg før jeg får barn. Rett og slett fordi å få barn er en utrolig stor forpliktelse og jeg synes at man bør ha vært sammen en stund, og tatt valget om å leve sammen resten av livet før man får barn.

Om det skjer sånn kan man aldri vite, er ikke sånn at jeg løper å gifter meg hvis jeg blir smelt på tjukka i morgen. Men ideelt sett for meg så vil jeg være gift før jeg får barn.

  • Like 2
Skrevet

Vi gifter oss først. Nå har vi ikke planlagt noe barn enda, men har sagt at det blir etter vi har giftet oss. Mest for stabiliteten sin greie. Vi kjøpte nettopp leilighet, gifter oss øyeblikk så barn om et par år (:

Skrevet

Jeg har aldri noensinne følt et behov for å gifte meg.

For meg er det helt uforståelig at noen ord på et papir liksom skal ha noe å si for et forhold.

To voksne mennesker bør ikke trenge en kontrakt med staten for å være en familie.

Don't get it..

To voksne mennesker må ha en eller annen form for avtale med staten enten de har barn sammen eller ene/begge har barn fra før. Ved ekteskap så er lovverket innbakt i ekteskapsloven, også juridiske og øknomiske plikter og rettigheter ift hverandre. Dette må man ev lage mange papir på utenom for å dekke tilsvarende. Ift uførhet og døsfall/arv, pensjonsrettigheter osv er det juridisk betryggende for den parten som sitter igjen om man er/har vært gift.

Hilsen hun som leste seg gjennom hele ekteskapsloven før hun giftet seg.

Skrevet

Skulle vi hatt barn skulle jeg vært gift først (litt konservativ jeg :P ) men nå skal vi ikke ha barn så den problemstillingen slipper jeg å tenke på.

Mulig vi gifter oss en eller annen gang, mulig vi ikke gjør det. Ikke er vi forlovet, folk synes faktisk det er rart etter 6 år, hvorfor aner jeg ikke. Men skal jeg forlove meg så skal jeg gifte meg innen 1-2 år, jeg gidder ikke være forlova bare for å være det.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes det hadde vært kult om flere unge mennesker hadde stilt seg litt kritiske til hva en samfunnsinstitusjon som ekteskap faktisk er for noe, jeg, før de evt bestemte seg for å gifte seg. :innocent:

Hva det historisk har vært, hva ritualet i dag innebærer, hva det egentlig betyr for en sjøl og partneren og ikke minst motivasjonen bak.

Jeg skal aldri gifte meg og heller aldri ha barn, og dette har jeg heller aldri ønska meg. Det betyr derimot ikke at jeg ikke kan se for meg å gå ved siden av den samme personen fram til jeg forlater denne kroppen og å dele et liv med vedkommende.

  • Like 3
Skrevet

To voksne mennesker må ha en eller annen form for avtale med staten enten de har barn sammen eller ene/begge har barn fra før. Ved ekteskap så er lovverket innbakt i ekteskapsloven, også juridiske og øknomiske plikter og rettigheter ift hverandre. Dette må man ev lage mange papir på utenom for å dekke tilsvarende. Ift uførhet og døsfall/arv, pensjonsrettigheter osv er det juridisk betryggende for den parten som sitter igjen om man er/har vært gift.

Hilsen hun som leste seg gjennom hele ekteskapsloven før hun giftet seg.

Jeg er fullstendig klar over det.

Jeg er også klar over at xn til sambo arver det meste fra han da datteren hans aldri vil bli myndig.

Min far valgte å adoptere oss når jeg var 18 fordi lillesøster ville arvet alt fra både han og mamma hvis det skulle skje noe , fordi hun var hans.

Men skulle det skje noe med samboer så klarer A og jeg oss fordet om. Vi har klart det før.

Han arver uansett mye eiendom fra farssiden og jeg er vant til å klare meg.

Vi "trenger" ikke sambo, men jeg liker å bo med sambo..

Det er vårt valg å bo sammen og det vi bringte inn i forholdet er det vi tar med ut.

Skrevet

Vi var ikke gift før vi fikk barn. Og nå er jeg alene med barn. Jeg er nok skrekkeksempelet som alle disse som skriver om "stabilitet" og "resten av livet" er redd for. :D

Skrevet

Har hverken det ene eller det andre, men giftemål først, så barn. Grunnen er i hovedsak at jeg vil kunne ha party i mitt eget bryllup uten å måtte "bekymre" meg for egne barn. Jeg vil gifte meg fordi jeg liker tanken på å love foran venner, familie og en utenforstående makt (ikke staten...) at jeg og sambo skal være sammen for alltid.

Skrevet

Jeg ønsker å gifte meg før jeg får barn. Rett og slett fordi å få barn er en utrolig stor forpliktelse og jeg synes at man bør ha vært sammen en stund, og tatt valget om å leve sammen resten av livet før man får barn. 

 

Om det skjer sånn kan man aldri vite, er ikke sånn at jeg løper å gifter meg hvis jeg blir smelt på tjukka i morgen. Men ideelt sett for meg så vil jeg være gift før jeg får barn. 

Kan man ikke ha vært sammen lenge og bestemt seg for å leve sammen resten av livet uten å gifte seg/være gift? :) Ser ikke helt hva det har med giftermål å gjøre.

Jeg har vært sammen med samboer i seks år, ikke godt eller barn. Har flere bekjente som har vært sammen i to år og er gift og har barn. Så giftermål før barn har jo ikke noe med å ha vært sammen lenge ol. å gjøre :)

Vi gifter oss først. Nå har vi ikke planlagt noe barn enda, men har sagt at det blir etter vi har giftet oss. Mest for stabiliteten sin greie. Vi kjøpte nettopp leilighet, gifter oss øyeblikk så barn om et par år (:

Samme her egentlig. Er det mer stabilitet fordi man er gift? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Kan man ikke ha vært sammen lenge og bestemt seg for å leve sammen resten av livet uten å gifte seg/være gift? :) Ser ikke helt hva det har med giftermål å gjøre.

Jeg har vært sammen med samboer i seks år, ikke godt eller barn. Har flere bekjente som har vært sammen i to år og er gift og har barn. Så giftermål før barn har jo ikke noe med å ha vært sammen lenge ol. å gjøre :)

Såklart kan man det, men jeg ønsker å gifte meg. Hvis jeg ønsker å leve med en mann resten av livet mitt, vil jeg gifte meg med han. Hva andre gjør bryr jeg meg ikke noe om, men jeg vil det. Spørsmålet er jo hva vi ønsker. :)

(Og barn er noe jeg vil vente en del år med. Nå er ikke jeg mer enn 22, så jeg har god tid :P )

Skrevet

Barn kan komme når man minst venter det så lenge man er seksuelt aktiv. Tro meg.

Skal man absolutt gifte seg først eller være skråsikker på at man skal tilbringe resten av livet med vedkommende så må man enten være avholdende eller forberedt på abort.

Jeg fikk barn med en jeg visste jeg ikke ville dele resten av livet med på det tidspunktet jeg fant ut jeg var gravid.

Det er uansett det beste som har skjedd meg.

Livet kan ikke alltid planlegges.

  • Like 6
Skrevet (endret)

Barn kan komme når man minst venter det så lenge man er seksuelt aktiv. Tro meg.

Nuvel, det finnes da de som ikke kan få barn uansett hvor seksuelt aktive de er ;)

Red: Nevermind, jeg angret meg for å blottlegge meg sånn :P

Endret av Stine
Skrevet

Det er helt greit å ikke ønske barn.

Her vurderes også ingrep for å fjerne muligheten for flere.

Jeg ønsket ikke barn, men motviljen var åpenbart ikke større enn at jeg valgte å beholde han når han først var der.

NÅ er jeg takknemlig hver dag for det lille uhellet, men det betyr ikke at jeg tror alle ville snudd sånn.

Men det holder med en :)

  • Like 1
Skrevet

For meg spiller det ingen rolle. Jeg må ikke gifte meg, så sånn sett så er det ikke sikkert at jeg kommer til å bli gift, men barn vil jeg gjerne ha. Om jeg gifter meg så er det nok hovedsaklig fordi min kjæreste vil og/eller fordi det gir en større trygghet/forutsigbarhet viss det skulle skje noe med en av oss.

Skrevet

Jeg er verken gift eller har barn, men om det nå skulle skje i fremtiden så ønsker jeg giftermål først. Jeg er litt konservativ på den måten. Andre får gjøre det de har lyst til.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...