Gå til innhold
Hundesonen.no

Gift før barn?


buddy13
 Share

Recommended Posts

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvfølgelig giftemål først, før man i det hele tatt begynner med slike aktiviteter.

De aller, aller fleste som velger å gifte seg i kirka gjør det pga "tradisjon", ikke fordi de er personlig kristne. Bruden har stort sett alltid hvit kjole, som er et tegn på uskyld. Den vordende ekte

Gift først, og deretter ikke barn. Eventuelt ikke gifte seg, og deretter ikke barn. Spiller egentlig ingen rolle, bare det ikke blir barn ut av det. Edit: Men om jeg skal gifte meg, har jeg k

Giftemål før barn! Bare fordi! Har egentlig ingen grunn, men har over årene sett vennepar med barn både gift, og ugift og av en eller annen grunn ser jeg at de gifte kommer seg gjennom mer enn de ugifte!

Ellers er det bare en rekkefølge jeg har i hodet mitt! Hus, gift, så barn! Ser på det som stabilitet, enkelt og greit :)Også vil jeg ha gaver og kake :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gift først, og deretter ikke barn.

Eventuelt ikke gifte seg, og deretter ikke barn.

Spiller egentlig ingen rolle, bare det ikke blir barn ut av det.

Edit: Men om jeg skal gifte meg, har jeg klare formeninger om hvordan det skal foregå.

Men først må en kanskje ha en partner?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri noensinne følt et behov for å gifte meg.

For meg er det helt uforståelig at noen ord på et papir liksom skal ha noe å si for et forhold.

To voksne mennesker bør ikke trenge en kontrakt med staten for å være en familie.

Don't get it..

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri noensinne følt et behov for å gifte meg.

For meg er det helt uforståelig at noen ord på et papir liksom skal ha noe å si for et forhold.

To voksne mennesker bør ikke trenge en kontrakt med staten for å være en familie.

Don't get it..

Signerer egentlig denne jeg.

Jeg vil ikke og skal ikke gifte meg, men barn har vi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker å gifte meg før jeg får barn. Rett og slett fordi å få barn er en utrolig stor forpliktelse og jeg synes at man bør ha vært sammen en stund, og tatt valget om å leve sammen resten av livet før man får barn.

Om det skjer sånn kan man aldri vite, er ikke sånn at jeg løper å gifter meg hvis jeg blir smelt på tjukka i morgen. Men ideelt sett for meg så vil jeg være gift før jeg får barn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har "stabilitet" og "være sammen resten av livet" med giftemål eller ikke giftemål å gjøre? :D (Jepp, den setningen ble teit.) Må man ha papirer på det?

Eller er det slik at man egentlig ønsker seg selve bryllupet/bryllupsfesten/bryllupsdagen og alt som det innebærer? Helt greit det - jeg bare lurer jeg. :ahappy:

Endret av madam mim
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri noensinne følt et behov for å gifte meg.

For meg er det helt uforståelig at noen ord på et papir liksom skal ha noe å si for et forhold.

To voksne mennesker bør ikke trenge en kontrakt med staten for å være en familie.

Don't get it..

To voksne mennesker må ha en eller annen form for avtale med staten enten de har barn sammen eller ene/begge har barn fra før. Ved ekteskap så er lovverket innbakt i ekteskapsloven, også juridiske og øknomiske plikter og rettigheter ift hverandre. Dette må man ev lage mange papir på utenom for å dekke tilsvarende. Ift uførhet og døsfall/arv, pensjonsrettigheter osv er det juridisk betryggende for den parten som sitter igjen om man er/har vært gift.

Hilsen hun som leste seg gjennom hele ekteskapsloven før hun giftet seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle vi hatt barn skulle jeg vært gift først (litt konservativ jeg :P ) men nå skal vi ikke ha barn så den problemstillingen slipper jeg å tenke på.

Mulig vi gifter oss en eller annen gang, mulig vi ikke gjør det. Ikke er vi forlovet, folk synes faktisk det er rart etter 6 år, hvorfor aner jeg ikke. Men skal jeg forlove meg så skal jeg gifte meg innen 1-2 år, jeg gidder ikke være forlova bare for å være det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det hadde vært kult om flere unge mennesker hadde stilt seg litt kritiske til hva en samfunnsinstitusjon som ekteskap faktisk er for noe, jeg, før de evt bestemte seg for å gifte seg. :innocent:

Hva det historisk har vært, hva ritualet i dag innebærer, hva det egentlig betyr for en sjøl og partneren og ikke minst motivasjonen bak.

Jeg skal aldri gifte meg og heller aldri ha barn, og dette har jeg heller aldri ønska meg. Det betyr derimot ikke at jeg ikke kan se for meg å gå ved siden av den samme personen fram til jeg forlater denne kroppen og å dele et liv med vedkommende.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To voksne mennesker må ha en eller annen form for avtale med staten enten de har barn sammen eller ene/begge har barn fra før. Ved ekteskap så er lovverket innbakt i ekteskapsloven, også juridiske og øknomiske plikter og rettigheter ift hverandre. Dette må man ev lage mange papir på utenom for å dekke tilsvarende. Ift uførhet og døsfall/arv, pensjonsrettigheter osv er det juridisk betryggende for den parten som sitter igjen om man er/har vært gift.

Hilsen hun som leste seg gjennom hele ekteskapsloven før hun giftet seg.

Jeg er fullstendig klar over det.

Jeg er også klar over at xn til sambo arver det meste fra han da datteren hans aldri vil bli myndig.

Min far valgte å adoptere oss når jeg var 18 fordi lillesøster ville arvet alt fra både han og mamma hvis det skulle skje noe , fordi hun var hans.

Men skulle det skje noe med samboer så klarer A og jeg oss fordet om. Vi har klart det før.

Han arver uansett mye eiendom fra farssiden og jeg er vant til å klare meg.

Vi "trenger" ikke sambo, men jeg liker å bo med sambo..

Det er vårt valg å bo sammen og det vi bringte inn i forholdet er det vi tar med ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hverken det ene eller det andre, men giftemål først, så barn. Grunnen er i hovedsak at jeg vil kunne ha party i mitt eget bryllup uten å måtte "bekymre" meg for egne barn. Jeg vil gifte meg fordi jeg liker tanken på å love foran venner, familie og en utenforstående makt (ikke staten...) at jeg og sambo skal være sammen for alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker å gifte meg før jeg får barn. Rett og slett fordi å få barn er en utrolig stor forpliktelse og jeg synes at man bør ha vært sammen en stund, og tatt valget om å leve sammen resten av livet før man får barn. 

 

Om det skjer sånn kan man aldri vite, er ikke sånn at jeg løper å gifter meg hvis jeg blir smelt på tjukka i morgen. Men ideelt sett for meg så vil jeg være gift før jeg får barn. 

Kan man ikke ha vært sammen lenge og bestemt seg for å leve sammen resten av livet uten å gifte seg/være gift? :) Ser ikke helt hva det har med giftermål å gjøre.

Jeg har vært sammen med samboer i seks år, ikke godt eller barn. Har flere bekjente som har vært sammen i to år og er gift og har barn. Så giftermål før barn har jo ikke noe med å ha vært sammen lenge ol. å gjøre :)

Vi gifter oss først. Nå har vi ikke planlagt noe barn enda, men har sagt at det blir etter vi har giftet oss. Mest for stabiliteten sin greie. Vi kjøpte nettopp leilighet, gifter oss øyeblikk så barn om et par år (:

Samme her egentlig. Er det mer stabilitet fordi man er gift? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ikke ha vært sammen lenge og bestemt seg for å leve sammen resten av livet uten å gifte seg/være gift? :) Ser ikke helt hva det har med giftermål å gjøre.

Jeg har vært sammen med samboer i seks år, ikke godt eller barn. Har flere bekjente som har vært sammen i to år og er gift og har barn. Så giftermål før barn har jo ikke noe med å ha vært sammen lenge ol. å gjøre :)

Såklart kan man det, men jeg ønsker å gifte meg. Hvis jeg ønsker å leve med en mann resten av livet mitt, vil jeg gifte meg med han. Hva andre gjør bryr jeg meg ikke noe om, men jeg vil det. Spørsmålet er jo hva vi ønsker. :)

(Og barn er noe jeg vil vente en del år med. Nå er ikke jeg mer enn 22, så jeg har god tid :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn kan komme når man minst venter det så lenge man er seksuelt aktiv. Tro meg.

Skal man absolutt gifte seg først eller være skråsikker på at man skal tilbringe resten av livet med vedkommende så må man enten være avholdende eller forberedt på abort.

Jeg fikk barn med en jeg visste jeg ikke ville dele resten av livet med på det tidspunktet jeg fant ut jeg var gravid.

Det er uansett det beste som har skjedd meg.

Livet kan ikke alltid planlegges.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn kan komme når man minst venter det så lenge man er seksuelt aktiv. Tro meg.

Nuvel, det finnes da de som ikke kan få barn uansett hvor seksuelt aktive de er ;)

Red: Nevermind, jeg angret meg for å blottlegge meg sånn :P

Endret av Stine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...