Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 385
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ååå ventetiden! Dag 56 fra første parring men vi vet jo ikke om hun tok seg da, så det kan jo enda være en lang uke og litt til igjen! Denne ventetiden er jo så utholdelig på slutten, jeg gleder meg j

Kan love dere at jeg ikke har sett på dere skrive og ledd av dere eller noe lignende Har ikke hatt nett hjemme, itillegg til at Arya var litt treg å få melk, valpene, 5 andre hunder som krever sitt o

"Hajjo? Ej det hej det ej pajty?"

Skrevet

Kan vise eksempler av dårligere farger senere ikveld.

Oh, spennende, det er så lærerikt å se hvordan ting ikke skal være - en lærer vel så mye av det, som av å se på championer.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er veldig lite glad i å gi eksempler ved å bruke andres hunder, så jeg fjerner dette senere ikveld, så ikke quote bildene.

Her ser man at det blå flyter mørkt og blir "salt pepper" aktig på ryggen og mot fronten, det beige på lårene og ved albuene flytter ut i mørkebrunt.

Nesten manglende tantegninger, og det blå er mørkegrått, nei ikke bare lyset på bildet hunden er sånn.

Mørkegrå istedenfor blå.

Her er selve blåfargen fin, men hun har diluted spots (ville bare vise hvordan de er. )

Diluted spot, og se på nakken til valpen. Denne valpen endte opp beige i nakken og skimte nærmest red merle aktig ut (uten at den er det, bare veldig beige i det blå.)

Her ser dere hvordan fargen er veldig uren med brunskjær i det blå og sorte rundt skuldrene, buken og halsen. Denne vil bli mørkere og mørkere som årene går, og bli veldig "skittenblå" i fargene, med mye brunt i seg.

Denne hunden har veldig mye beige i det blå.

Som blir veldig avslørt av disse bilde:

En ung hund enda, som blir mer og mer beige og mørke grå for hver felling. Ok på ryggstripen, så ser man at det blir avslørende på sidene, med beige tonen.

*FJERNET ALLE BILDENE*

  • Like 3
Skrevet

Flere av disse ovenfor er ch eller har certene sine. Fordi farge er jo tross alt bare farge! Men når man skal konkurrere mot 20-30 andre, så betyr det jo noe. De veldig mørkegrå hundene, de blir ofte stilt ut først etter passert 6-7 år, for da vil det være naturlig at de begynner å bli så mørke, forøvrig ;)

Skrevet

Ja, altså jeg sier det ikke er stygt, men ukorrekt ifølge standaren. Og det er jo det man må avle mot :) Jeg er helt sikker på at den av valpekjøperen min som får den med diluted spot kommer til å synes at valpen sin er verdens vakreste uansett :heart: Men jeg som oppdretter må ta dette med meg i tankene :)

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for visuelle eksempler! Til tross for variasjoner og krav til tegninger, er farger veldig rett fram hos oss - sort er sort, hvitt er hvitt, og tan kommer i ulike nyanser av tan. Så det er lærerikt for meg å studere farger på raser hvor farge er mer komplisert, selv om en hund selvfølgelig aldri beveger seg eller jobber med fargene sine.

  • Like 2
Skrevet

Åh, så søte de er :wub: . gleder meg til masse bilder når de er større og mer mobile, ja, og likner på hunder da :D Det er det jo ingen bebisvalper som gjør :P

  • Like 1
Skrevet

Interessant å se! Det virker som om blåfargen er enklere på langhårede hunder enn korthårede? Altså enklere å få pen/at den ser pen ut.

Nei :) Er like mye dårlig der, uten tvil. Verken bedre eller dårligere, er vel rundt det samme- men de færreste uten et trent øye for å kunne se hva som er korrekt klarer å se det, med mindre den dårlige står ved siden av en bra og blir fortalt det ;)

Åh, så søte de er :wub: . gleder meg til masse bilder når de er større og mer mobile, ja, og likner på hunder da :D Det er det jo ingen bebisvalper som gjør :P

Jeg også, de er litt kjedelige å ta bilder av nå :lol:

  • Like 1
Skrevet

Nei :)Er like mye dårlig der, uten tvil. Verken bedre eller dårligere, er vel rundt det samme- men de færreste uten et trent øye for å kunne se hva som er korrekt klarer å se det, med mindre den dårlige står ved siden av en bra og blir fortalt det ;)

Jeg også, de er litt kjedelige å ta bilder av nå :lol:

Oh yes! Ikke mange shelties man har sett med korrekt blåfarge. Derimot er det mye vanligere med god farge på aussie, muligens fordi vi kun har sort/blått og rødt, og ikke sobelt? Har ikke peil altså, sånn genetisk sett, men det er jo litt snodig at det er så mye vanligere med god farge der enn på collie/sheltie.

Skrevet

Oh yes! Ikke mange shelties man har sett med korrekt blåfarge. Derimot er det mye vanligere med god farge på aussie, muligens fordi vi kun har sort/blått og rødt, og ikke sobelt? Har ikke peil altså, sånn genetisk sett, men det er jo litt snodig at det er så mye vanligere med god farge der enn på collie/sheltie.

Jeg har tenkt samme tanken, uten å ha noe genetisk å back opp mot :) Jeg ser det på disse, som ikke fikk den fineste blåfargen gjennomsnittlig, faren deres er kullsort uten antydning til brun (selv nedrøytet) MEN begge foreldrene hans er sobel, så jeg lurer på om det har noe å si. Arya, og hennes søstre fikk igjen bra blåfarge alle sammen- Og bak henne er det tric/blått langt tilbake. Men igjen, det er jo bare spekulasjoner fra min side også altså, har jo ingen ting å backe det opp mot :P

Skrevet

Genetisk sett er det ikke så lett å se hvordan sobelfargen i rasen kan ha noen påvirkning på blue merle fargen. En blue merle collie er genetisk sett en tricolour hund; merlegenet demper kun sortfargen flekkvis. Og som vi vet så består jo en tricolour collie av to gener for tricolour; den har ikke engang et anlegg for sobelt (hadde den hatt et gen for sobel hadde den fenotypisk vært sobel og ikke tricolour). Men om det finnes andre gener som på en eller annen måte påvirker blue merle-fargen dersom det finnes soble forfedre i stamtavlen kan kanskje være mulig?

Har ellers overhørt oppdrettere si at det eneste man kan gjøre for å prøve å påvirke hvilken blue merle-farge avkommet får er hvilken sortfarge foreldrene har (og da mener de også hvilken sortfarge den blue merle-forelderen egentlig har, ikke bare den tricolour forelderen). Men noen garantier finnes det nok ikke :) .

Ellers synes jeg Lill er uvanlig pirkete da; de fleste oppdrettere hadde vært mer enn fornøyde med den fine blåfargen disse valpene har; det får liksom være grenser for perfeksjonisme :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...