Hunder og et barn på vei

[Tyfonia]

Jeg tror det er like mange svar som det er hundeiere og foreldre her på forumet, men ønsker å få inn flere vinkler på dette. Jeg har termin om ca. 6 uker og har stusset veldig på, og vrengt hjernen min angående det å introdusere baby inn i hjemmet. Jeg er ikke så sosial av meg at jeg har omgått masse folk på fritiden min ettersom det å være i 100+% stilling og det å være gravid er rett frem utmattende. Jeg har ikke hatt noe besøk av andre mennesker med babyer tidligere heller. Har ikke hatt noe interresse for andres barn og har derfor ikke prioritert babytilvenning med hundene. Babyting har blitt flyttet litt etter litt inn i hjemme, men hundene bryr seg lite med det. Snuste litt på stellebordet idet den ble plassert på badet, men ingen oppsøker det. Vogn, vippestol, klesplagg fra lillebroren min ++ har blitt plassert på soverommet og alle har fått sett og snust på det. Hundene er bare vandt til et barn og det er lillebroren min som de har fått hilst på i ny og ne, som er nettopp blitt seks år gammel.

Men, kjære folk, hvordan i alle dager går vi frem?

Instinktene mine sier at det er viktig at hundene får truffet og hilst på den lille når han kommer hjem ettersom vi er en familie og skal leve sammen, at barnet aldri settes ned på gulvet uten tilsyn/ er alene med hundene under noen som helst omstendigheter også er jeg redd for at dersom hundene mister for mye av godene sine, som det å ligge i sofaen, vil det utvikle seg til sjalusi og sette barnet i fare.

Fortell meg gjerne hva dere gjorde!

[Perfect Image]

Følg instinktet ditt og ta det derfra For meg var det viktig å komme hjem og introdusere babyen. Alle fikk lukte på, nusse litt og lukte på babyen. Med eldste var hundene "med" på alt vi gjorde, fra mating i sofaen (de fikk beskjed om å ligge rolig, og fikk ligge i sofaen sammen med oss om de lå rolig.) til bleieskift og jeg snakket mye med hundene hele dagen når vi var oppe så de var "med" på alt sammen og ble ikke stuet bort. Ang når de ble eldre og lå på gulvet så var hundene her hjemme naturlig kjempeforsiktig så det ble aldri noe issues.

[Tyfonia]

Betyr så utrolig mye for meg at vi kan leve sammen som en familie. Det er mye trygghet også, det å kunne vokse opp med hunder i hjemmet. Når han blir eldre vil jeg at han skal hjelpe til med mating av hundene og senere lufting. Nå er de i sterkeste laget for en liten pode og hundene er forholdsvis unge og i overkant spretne. Men å involvere barnet i stell osv, er viktig for meg.

[Raksha]

vi tok inn en og en hund i stua så den fikk lukte litt forsiktig på ungen som lå i armene mine og det var det. En ville helst rundslikk og være oppå og inntil hele tiden, en brydde seg ikke, og en syns ungen var litt ekkel. Gikk seg finfint til.

[Tuvane]

Det er en veldig bra bloggpost om emnet her. Da i en litt mer ekstrem variant, men med endel gode råd som sikkert mange hundeiere som venter barn kan ha nytte av.

[Gjest]

Da vi var på sykehuset passet mamma hundene. Da hun besøkte oss på barsel tok hun med seg en bleie som babyen hadde brukt hjem så de kunne snuse. Hun beholdt hundene slik at vi i starten hjemme kunne konsentrere oss fullt og helt om babyen noen dager. Ingenting av dette er nødvendig, bare sånn vi gjorde det.

Den ene hunden vår var redd for barn, derfor hentet vi hjem han som ikke er det først. Så han ikke skulle bli påvirket av hennes eventuelle reaksjon. Begge hundene gjorde forberedelsene våre til skamme ved at de snuste så forsiktig og godtok babyen umiddelbart da de fikk hilse på. De har aldri vært sjalu og alt har gått strålende siden.

[Wednesday]

Jeg sendte hundene på ferie de to siste månedene av svangerskapet, og tok dem ikke hjem igjen før babyene var ferdige med kolikken Jeg reiste til dem en eller to ganger og lot dem få hilse på. Det var bare litt forsiktig snusing og etterhvert en desperat trang til å slikke dem i ansiktet Når hundene kom hjem, var det akkurat som om alt var som før, de snuste litt på babyene og ville gjerne være i nærheten når de fikk mat eller ny bleie. Alt gikk helt fint helt til babyene ble seks måneder. Da ble de mer mobile og begynte å få interesse for hundene. Det viste seg da at den ene hunden ikke var trygg nok med barn, så hun fikk flytte til et nytt hjem.

Hunden som vi fortsatt har hadde aldri sett en baby før i sitt liv, tror jeg. Men virker som han syntes det var helt naturlig å ha dem her Nå har han begynt å leke litt med dem

[roxie88]

Her er også en blogg om dette, på svensk men godt skrevet og med gode tanker rundt det å få baby inn i et hus med forskjellige hunder http://emmawillblad.se/?p=5298#more-5298

[julnil]

Har hunder egentlig den menneskelige egenskapen "sjalusi", eller er det andre ting som foregår som vi tolker som sjalusi?

[Pringlen]

Kan ikke huske at jeg gjorde noe spesiellt ut av det. Og ingen av hundene mente noe om det heller

[charlotte]

Hadde 2 hunder som bodde innendørs når vesla ble født, vi gjorde ikke noe ut av det ettersom de hadde sine usynlige grenser på hvor i huset de fikk være og det var ingenting vi følte måtte endres. De brydde seg ikke overhodet og det var helt greit. Så flyttet vi og fikk en tredje hund og alle tre ble plassert eksternt fra huset hvor 2 åringen vår er med meg på daglige rutiner. De synes det er stas med den lille jenta som fyller mat i skåler og klapper dem, først nå har de liksom skjønt at det er et lite menneske.

[Tyfonia]

Har hunder egentlig den menneskelige egenskapen "sjalusi", eller er det andre ting som foregår som vi tolker som sjalusi?

Tror vel egentlig ikke at de er direkte sjalue... Jeg mente om de føler for å sette barnet på plass, tror jeg. Ikke enkelt å forklare hva jeg mener xD

[jma]

Jeg har ikke peil på hunder og babyer, men begge rasene du har er jo familiehunder som skal gå veldig fint med barn så lenge de er riktig skrudd sammen i topplokket.

[MonicaT]

Men, kjære folk, hvordan i alle dager går vi frem?

Instinktene mine sier at det er viktig at hundene får truffet og hilst på den lille når han kommer hjem ettersom vi er en familie og skal leve sammen, at barnet aldri settes ned på gulvet uten tilsyn/ er alene med hundene under noen som helst omstendigheter også er jeg redd for at dersom hundene mister for mye av godene sine, som det å ligge i sofaen, vil det utvikle seg til sjalusi og sette barnet i fare.

Fortell meg gjerne hva dere gjorde!

Vi kom hjem i går med vårt første barn. Siden jeg har vært 3 døgn på sykehuset så gikk jeg inn og hilste på hundene alene først. Så tok vi med Vesla inn (sittende i bilsete) og de fikk hilse på henne en og en (hun sov gjennom alt ). De er veldig nysgjerrig på henne og vil gjerne snuse og se på henne.

Vi lar hundene være med på det de ønsker, yngste hunden blir gjerne med på badet når vi steller. Han ser på,snuser på bleier og følger med. De får lov å ligge i sofaen som vanlig. Ting gått bra så langt

[Puttiva]

Var på sykehuset i tre døgn, og da var ico hos svigers. Han kom hjem hit ett døgn etter oss, og tilvenningen har gått veldig bra. Han var dog veeeeldig interessert i ungen i starten, og det kombinert med at han er en voldsom hund med mye labber, tunge og sterke meninger, så måtte han begrenses veldig i hvor mye han fikk være med babyen. Men nå bryr han seg nesten ikke. Skal gjerne slikke på hender, føtter og ansikt, men gir seg så fort han får beskjed om det. Går veldig greit

[Guest 2ne]

Første gangen hundene skulle hilse på baby-guttebarnet, sto min pappa og holdt den ene, og hans pappa og holdt den andre. Det var en skikkelig dårlig ide, for de var jo nysgjerrige og prøvde å dra til seg babyen. Det anbefaler jeg altså ikke

Dagen etter var jeg alene (les: ingen halvhysteriske tilskuere), så da la jeg baby-guttebarnet på gulvet og lot hundene snuse og slikke på han som de selv ønsket (-ish, jeg overvåket jo og passet på at det ikke ble for mye knuffing og slikking). Det gikk veldig bra, og etter det var de egentlig ikke spesielt nysgjerrige på baby-guttebarnet.. Vel, Gubbelille ville gjerne spise bleiene hans da..

Gjorde det samme med baby-datterbarnet, la henne på gulvet så Gubbelille (da hadde vi bare han) fikk sjekke ut, men da syns han ikke babyer var så spennende (han hadde jo sett det før), så han snuste bare over henne og gikk og la seg.

Jeg veit dog ikke om jeg ville gjort det samme med f.eks Nora, hun har en tendens til å ikke se hvor hun tråkker hen Hun mener ikke å være slem, hun er bare klønete og tar ikke all verdens av hensyn. Men hun har fått hilse på babyen til oppdretteren uten at det var noen big deal, vi bare passa på at hun ikke fikk tråkka på henne og ikke slikka henne for mye (Nora kan bli litt manisk på slikkinga si). Leah er litt lettere til fots og hensynsfull, så med henne hadde vi ingen skrupler - ikke slikker hun heller, puddelsaken.