Gå til innhold
Hundesonen.no

Om det å være himla uenig med dommeren


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

Hvordan kan du vite om hunden har en feil i en virvel eller to?

Og så er det viktig å kunne sin rases standard. Det er forskjell på rasne hvilke feil som er diskvalifiserende. På boxer er det kun tre ting som er diskvalifiserende og det er hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres. aggressiv eller engstelig og stumphale. Alle andre feil er "kun" feil som skal graderes etter hvor stort avviket er i følge standarden.

Det er en sykdom som er lett gjenkjennelig.

Jepp, er stor forskjell på hva som er disk. og ikke. De fleste har vel alikevel tegn på aggressivitet, engstelig og fysiske defekter felles?

Nå hadde jeg egentlig ikke tenkt til å bruke borzoien som eksempel, da, men blir fort det når det er den rasen jeg kjenner best. Jeg har sett disk. feil blitt premiert i flere andre raser også, så det er ikke noe som er unikt for nebbdyra.

Jeg synes vel i grunn disk. feil er en av få gode grunner til å være uenig med dommer, for akkurat disk. feil er ikke noe å tolke, som resten av standarden er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det vitner om uvitenhet når man tror at det viktigste ved en dommers bedømmelse er at han/hun har "en linje" i bedømmelsen og skal sette opp like hunder. Jeg synes det er flott jeg, å se en

Jeg reagerer mer på at hunder innen min rase (boxer) som har ekstremt kort snute blir premiert høyt. Vel nok er det "kun" en feil i standarden på lik linje med andre feil, men dommere innen FCI har få

Det som KristinR sier mener jeg også er kjempeviktig. Dette gjelder jo selvfølgelig med all helseproblematikk, men sånne ting som skal endres for rasens fremtid mener jeg burde vektlegges kraftig. Uts

Når hund A får gult lørdag og blir BIR søndag, da blir jeg litt sånn :icon_confused:

Når hund A får gult av dommer M en helg, mens den blir BIR et par helger etter, med samme dommer, da blir jeg enda mer :icon_confused:
Hunden hadde første helgen utrolig masse feil, pels, hale, overlinje, lyne - U name it. Men, et par helger senere er alt excellent på hunden.

Å lese kritikker fra en dobbel-utstilling er noen ganger ganske underholdende, spesielt dersom man har med dommere som bare har skumlest over standarden. Og det er klart jeg er uenig med dommeren dersom denne trekker på feil ting hos hunden min. Men det er ganger hvor jeg blir oppgitt fordi dommeren later til ikke å vite hvordan rasen skal se ut en gang, så dommerens subjektive tolkning av standarden er noen ganger litt :icon_confused: .

Burde vært som på barneutstillingene, at det var flere dommere som dømte. Lurer på om det ikke er slik på katteutstillinger og jeg ...?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var bare et eksempel, men etter noen år ringside og i diverse hundemiljøer vet man vel sånn noenlunde hvordan en god del raser helst skal se ut? Slett ikke alle raser nei, men mange. Og jeg var faktisk ofte enig med dommeren når Symra fikk dårlig plassering, men jeg skjønner hva du mener. :P

Edit: Det blir forresten litt feil å si at jeg vet hvordan mange raser helst skal se ut, retter det herved til noen raser. :P

Men om vi ikke veit hvorfor dommeren plasserer rase y foran rase x, så er det for meg veldig vanskelig å si at jeg er himla uenig. Tannmangel f.eks er nevnt, og der er det jo svært forskjellig hvordan dommere dømmer, noen syns at tannmangel skal trekkes for uansett, andre igjen syns det er greit at de mangler tenner så lenge resten er bra. Hva det trekkes for eller hva det legges vekt på er rett nok ikke alltid like åpenbart, men det er sjeldent jeg himla uenig under gruppebedømmelser :)

Joda det kan man fint være.

Plukker dommer på feil jeg vet hunden har er det selvsagt helt greit, er det en ca jevngod hund i følge standarden som dommer liker bedre er det helt greit.

Hunden min kan ha en dårlig dag. Dessuten har jeg et par hunder jeg ikke anseer som store showstjerner og litt avhengig av hva kritikken sier kan være like fornøyd med en G som en E i visse tilfeller. Noen ganger stiller jeg også ut hunden først og fremst for at hunden skal få en erfaring.

For å sitere over her, så veit jeg etter noen år ringside at det er utrolig mange kennelblinde utstillere som ikke liker å tape. De klager som regel høyt, og de har ikke de samme forbeholdene som du lister opp her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Justisia. Var og stilte hunder sammen med en venninne i fjor sommer. Ene dagen ble en av hundene premiert med gult, dagen etterpå ble samme hunden cert-vinner. Hovedgrunnen var at dommer nr én synes hunden hadde et meget lite rasetypisk og for kraftig hode, mens dommer nr to synes hunden rett og slett var helhetlig pen og raseriktig. Dette handler ikke så mye om at jeg mener det var en urettferdig bedømming, men helst at jeg synes at det var ganske merkelig.

De gangene jeg ellers har reagert er hvis hunden for eksempel viser tydelige tegn på smerte. Eksempelvis det å gå på tre bein i ringen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos schäfer er dette alvorlige feil:

- Avvikelser som går utover bruksegenskaper.
- For lavt ansatte ører, kippører, innoverdreide ører, ikke faste ører.
- Lyse, stikkende øyne.
- Betydelig pigmentmangel.
- Manglende fasthet i kroppen.
- Tannfeil: Alle avvikelser fra saksebitt og korrekt tannformel, som ikke er listet under diskvalifiserende feil.

Dette er diskvalifiserende feil:

- Aggressiv eller for sky
- Tydelige tegn på fysiske eller psykiske defekter
- Nervøs, engstelig eller aggressiv.
- Betydelige øre- eller halefeil.
- Deformiteter.
- Manglende tenner:

  • 3. premolar (P3) pluss en annen tann, eller
  • hjørnetann, eller
  • 4. premolar (P4), eller
  • 1. molar (M1) eller 2. molar (M2), eller totalt 3 tenner eller mer.

- Avvikende kjever; overbitt større enn 2 mm; underbitt; tangbitt.
- Størrelsesavvik ± 1 cm
- Albino.
- Hvit farge (også med mørke øyne og klør).
- Langhår (Langhaar). (Lang, bløt dekkpels uten underull, som regel med skill på ryggen, beheng på ørene, bena og
halen).

Hos min rase syndes det mye med størrelse, og det synes jeg er rimelig håpløst, fordi rasen sliter med at den begynner å bli for stor. Når dommer da setter opp hunder på over 65 cm, og hunder blir "dyttet ned" på avlskåring, så får man jo aldri rettet opp i dette.

Lyse, stikkende øyne har også begynt å bli et problem, spesielt hos langhår, og dette er tydeligvis helt greit, så lenge hunden ellers ser grei ut. Nå er jo ikke lyse øyne et problem på samme måte som størrelse, men pent er det ikke...

I tillegg har det flere ganger skjedd at nervøse og sky hunder, og hunder som ikke vil håndteres, blir plassert. Det synes jeg er helt feil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle vet jo at rasestandarder er åpne for tolkning, at man kan ha forskjellige preferanser på hva som skal vektlegges mest, og i tillegg spiller jo vær og føreforhold, underlag, og dagsformen til både hund, handler og dommer inn. Jeg har jo selvfølgelig sett hunder blir BIR/BIM som jeg synes er dritstygge, men de er likevel innenfor standarden. Så at jeg er himla uenig med dommeren trenger ikke å bety at avgjørelsen er feil i forhold til standard :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trym har jo fått blå, rød m/CK/3 BHK og gul av en og samme dommer ;) Tuva ble BIR med CERT/CACIB og NORD CH for en dommer, året etter var hun ikke verdt en CK engang pga fort kort brystkasse (kassa var den samme begge gangene :P ) Sånne dommere imponerer meg ikke veldig, greit en hund kan ha en dårlig dag og skille mellom blå og rød f.eks. Men begge disse tilfellene her synes jeg er litt snåle.

Jeg har mer respekt for den dommeren som dømte Tuva til BIR m/CERT/CACIB som 18 mnd gammel og som 3 åring, den samme hannen ble også BIM begge gangene, og begge hundene hadde byttet handler fra den første gangen. Det er en dommer som har en klar mening om hva han vil ha :) INT utstilling begge gangene, så var godt med påmeldte hunder også (noen og 40 første gangen og noen og 50 andre gangen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig, man kan ikke alltid være enig med dommeren, men jeg blir litt oppgitt av allrounddommere som knapt har lest rasestandarden, og kommenterer saker som ikke en gang er nevnt i standarden. Når de da i tillegg plasserer en hund som knapt ser ut som en langhår først, så begynner jeg å lure.

Samme den gangen hunden min ble angrepet på vei inn i ringen, mens dommeren står og ser på (vi var alene i klassen), og får da kommentar på "noe høy haleføring" som grunn til at vi ikke fikk CK. Ja, det er kanskje ikke så rart at haleføringen er litt høyere enn normalt, når man blir angrepet på vei inn, og kun går en runde i ringen før man går ut, og den hissige, angripende hunden står rett utenfor ringbåndet og stirrer på min. Hadde han ikke syntes at hunden var verdt CK, så hadde det vært en ting, men når haleføring pga angrep på vei inn i ringen avgjør det, da blir jeg rett og slett sur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig, man kan ikke alltid være enig med dommeren, men jeg blir litt oppgitt av allrounddommere som knapt har lest rasestandarden, og kommenterer saker som ikke en gang er nevnt i standarden.

Jeg synes egentlig det er litt morsomt, jeg.. Som når eldste min ble trekt for at hun så for russisk ut :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Første punktet på diskvalifiserende feil på belgere er noe jeg har sett dommere drite i, noe jeg ikke kan skjønne. Og det er punktet som sier "redd", også er det selvfølgelig den som ser ut til å være en gjenganger på alles rasestandard "hunder som viser tegn på aggressivitet". Når hunden ikke vil la seg bli gått over av dommer i det hele tatt, blir jeg veldig forvirret og irritert over at disse hundene får høye premieringer (jepp, det har skjedd!). Til og med en dommer som bare tok på testiklene til hannhundene klarte å premiere hannhunder høyt som virkelig viste tegn til at dette var ubehagelig og ikke ville.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo på en måte ok at dommerne dømmer så forskjellig, det betyr jo at mange får sjansen til å gjøre det bra av og til. Men det er selvfølgelig ok bare hvis man ser på utstilling som en litt uhøytidlig hobby. Hvis man ser på det som et seriøst og viktig avlsverktøy som skal bidra til å opprettholde eller forbedre rasene, så er det jo litt mer tvilsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo på en måte ok at dommerne dømmer så forskjellig, det betyr jo at mange får sjansen til å gjøre det bra av og til. Men det er selvfølgelig ok bare hvis man ser på utstilling som en litt uhøytidlig hobby. Hvis man ser på det som et seriøst og viktig avlsverktøy som skal bidra til å opprettholde eller forbedre rasene, så er det jo litt mer tvilsomt.

Det er jeg ikke udelt enig i. Hvis alle dommerne vektla akkurat det samme ville flere raser blitt innsnevret fordi det genetiske mangfoldet ville blitt redusert fordi bestemte typer ville blitt foretrukket som avlsdyr. Jeg tror man da også ville sett at flere raser ville beveget seg i mer ekstreme retninger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo på en måte ok at dommerne dømmer så forskjellig, det betyr jo at mange får sjansen til å gjøre det bra av og til. Men det er selvfølgelig ok bare hvis man ser på utstilling som en litt uhøytidlig hobby. Hvis man ser på det som et seriøst og viktig avlsverktøy som skal bidra til å opprettholde eller forbedre rasene, så er det jo litt mer tvilsomt.

Nja. Det gjelder jo bare hvis man tar utgangspunkt i enkelt-bedømmelser, ikke hvordan hunden blir bedømt over tid av flere dommere. Det er vel derfor de fleste raseklubber som har utstillingsresultat som avlskriterium vil ha minst 2 av ett eller annet (for noen raser er kravet excellent, for andre very good).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg ikke udelt enig i. Hvis alle dommerne vektla akkurat det samme ville flere raser blitt innsnevret fordi det genetiske mangfoldet ville blitt redusert fordi bestemte typer ville blitt foretrukket som avlsdyr. Jeg tror man da også ville sett at flere raser ville beveget seg i mer ekstreme retninger.

Jeg synes også det er bra at ulike dommere har ulike fokuspunkter, det gir mangfold, men det betyr ikke at en Excellent-hund plutselig skal bli en Good-hund og vice versa. Men når dommere premierer hunder med diskvalifiserende feil, og hunder som er nervøse eller aggressive, så blir det helt feil.

På en schäferhundutstilling for ikke så lenge siden, opplevde jeg noe rimelig tragisk. Det var en hannhund som tydelig var nervøs, og da dommeren skulle sjekke over hunden, så kom eieren inn i ringen, tok over hunden fra handler, mens handler småpratet og avledet dommer, mens eier VISTE dommeren at hunden hadde tenner og baller. Så dommeren endte opp med å knapt ta på hunden. Dette for å kamuflere at hunden ikke hadde et spesielt godt gemytt. Hunden hadde et godt eksteriør, og vant klassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger blir jeg fasinert.

Fordi det virker som om dommeren selv ikke helt vet hva han liker. :P

Da han kaster ut forskjellige hunder og beholder hunder som er like de han har kastet ut.

Beste syns jeg var den gangen dommeren måtte ta litt pause, for han måtte låne ipaden til dommeren i ringen ved siden av for han måtte plutselig lese rasestandarden. :P Han ante ikke hvordan han skulle dømme. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger blir jeg fasinert.

Fordi det virker som om dommeren selv ikke helt vet hva han liker. :P

Da han kaster ut forskjellige hunder og beholder hunder som er like de han har kastet ut.

Det viser kanskje like gjerne at dommer forholder seg til hver enkelt hund fremfor å henge seg opp i type? At de på avstand ser like ut betyr jo ikke at de er det når man kjenner på anatomien, kjenner pels, ser bevegelser fra alle vinkler osv.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

At bedømmingen er subjektiv er jo det som (kan) gjør(e) det litt moro (jeg har for min del fått bransjen opp i halsen for lenge siden), når en dommer på 70 ser sin "gamle" elskling i en av hundene som står oppstilt er det klart at hjertet kan slå ekstra selv for en gammel kjøter. Jeg synes at subjektiv bedømming er bra, over ett visst punkt - nemlig de åpenbare kravene som bør være for 1) å i det hele tatt klassifiseres som meget rasetypisk og 2) hva som faktisk skal til for å få CK. Typebedømmingen av en hund vil alltid være subjektiv.

At dommere, oppdrettere og selvutnevnte hundeelskere fremavler dyr som før eller siden kommer til å ta kvelden pga utidig avl er leit, men jeg tror dessverre ikke dette blir borte. Hundeutstillinger (dvs Best in show) skal være SHOW, det ligger litt i kortene at jo mer ekstremt det blir jo mer lar folk seg imponere.

Hadde rasestandardene vært mer deskriptive og betydelig klarere enn hva de er i dag hadde mye vært løst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å sitere over her, så veit jeg etter noen år ringside at det er utrolig mange kennelblinde utstillere som ikke liker å tape. De klager som regel høyt, og de har ikke de samme forbeholdene som du lister opp her :)

Det er jeg også veldig klar over, men jeg er ikke så begeistret for de utstillerne så prøver å ikke bli en slik en selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger blir jeg fasinert.

Fordi det virker som om dommeren selv ikke helt vet hva han liker. :P

Da han kaster ut forskjellige hunder og beholder hunder som er like de han har kastet ut.

Beste syns jeg var den gangen dommeren måtte ta litt pause, for han måtte låne ipaden til dommeren i ringen ved siden av for han måtte plutselig lese rasestandarden. :P Han ante ikke hvordan han skulle dømme. :P

Jeg synes det vitner om uvitenhet når man tror at det viktigste ved en dommers bedømmelse er at han/hun har "en linje" i bedømmelsen og skal sette opp like hunder. Jeg synes det er flott jeg, å se en line-up med gode, men ganske forskjellige, hunder. Da dømmer dommeren kvalitet på hver enkelt hund, og ikke bare på en type som vedkommende foretrekker.

Og jeg synes da det vitner om en bra dommer jeg, som faktisk innser at man ikke kan kjenne alle rasebeskrivelser til punkt og prikke og heller sjekker en gang ekstra, enn å bare anta at "sånn" var det.... Jeg liker dommere som har med seg rasestandardene i ringen.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg synes det vitner om uvitenhet når man tror at det viktigste ved en dommers bedømmelse er at han/hun har "en linje" i bedømmelsen og skal sette opp like hunder. Jeg synes det er flott jeg, å se en line-up med gode, men ganske forskjellige, hunder. Da dømmer dommeren kvalitet på hver enkelt hund, og ikke bare på en type som vedkommende foretrekker.

Og jeg synes da det vitner om en bra dommer jeg, som faktisk innser at man ikke kan kjenne alle rasebeskrivelser til punkt og prikke og heller sjekker en gang ekstra, enn å bare anta at "sånn" var det.... Jeg liker dommere som har med seg rasestandardene i ringen.

Det kan være bra, det kan også være veldig dårlig. Dommere er jo like forskjellige som de dyrene de bedømmer, de har vidt forskjellige utgangspunkt, kunnskapsnivå og arbeidsmetoder.

Jeg hadde personlig mest sansen for dem som brukte mye tid på å fysisk jobbe seg gjennom hundene (store hunder) fra topp til tå. Bedømmelsen skjedde muntlig mens dommeren holdt på (ikke direkte åpen bedømmelse, men for interesserte kunne man jo plukke opp noe her og der). Da ble iallefall ikke åpenbare funksjonelle feil oversett. Dommere bør også ha stor respekt for hva raseklubber uttaler de må fokusere på (som f eks overvekt, feil bitt, osv osv) - rettere sagt; de skal ha det, men de er nå bare mennesker de også.

Personlig synes jeg det er mer fascinerende å bivåne de mennesker som tror dette handler om liv og død, og som har et liv som er så tomt at eksteriørbedømmelser av sine egne hunder opphøyes til selve meningen med livet. Utstillinger genererer penger, stort sett er det bare 1 av 3-400 hunder som virkelig holder en slik internasjonal standard som gjør den helt umulig å glemme. Å bedømme virkelig gode hunder tar ikke lang tid, det ser man med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var i Budapest på internasjonal utstilling var det en russisk shiba hann som ble BIR tre av dagene. Den siste dagen var jeg så sur at jeg holdt på å fly i strupen på dommeren. Ikke fordi vi "tapte", men fordi en hund med så grusomme poter (Brachydactyly) på ingen måte burde få Excellent engang. Det er helt utrolig at ingen av dommerne slo ned på dette.

Jeg syns det er hyggelig å stå først de gangene jeg gjør det, men det er også fint å stå bak andre gode hunder. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger bare se på crufts-vinner…og dette eksempelet er ikke eneste. Har sett tilsvarende premieres som beste IS på NKK-utstilling. Men ikke på fuglehund-utstillinger - der dommeren KAN fuglehund.

2012_ISE_BOB.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...