Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva synes dere om pipeleker til hund? (Tenker da ikke på det plagsomme aspektet med selve lyden når vi vil se tv eller sove. :P ).

Jeg har hørt flere si at de er mot pipeleker fordi det "trigger drapsinstinktet". Dvs, tanken bak er, slik jeg forstår det, at når en hund gjentatte ganger leker med pipeleke, så vil pipingen virke oppildnende og fyre hunden mer opp. Piping blir assosiert med heftig lek.

Hvis man da skaffer seg en valp eller en kattunge, og den lille piper under lek den synes blir for voldsom, så kan den voksne fyre seg opp og bli enda mer voldsom pga assosiasjonene den har gjort seg med piping = lek i stedet for og roe ned som den ellers skulle ha gjort.

Dette har jeg hørt både fra folk som klikkertrener og fra folk som trener mer tradisjonelt, så det virker ikke som om det er noe som hører til en bestemt treningsfilosofi heller.

Noen som har noen tanker om dette?

Skrevet

Jeg har en hund som er veldig glad i pipeleker, hun blir sånn passe manisk og tygger og tygger til pipelyden er død, og da begynner hun å flå leka (stort sett tennisball), OM hun får leke med sånt etter egen vilje (hvilket hun ikke gjør, for jeg får noia av pipelyden :P ). Hun har til nå ikke drept noe, hverken valper, katter eller fugler. Jeg tror ikke det har noe å si, for henne i hvert fall. Hun ser og kjenner forskjell på pipeleker og levende vesener :)

Skrevet

Jeg ser at Flink, springeren min, elsker å tygge og tygge på pipeballer slik at det piper. Det er noe hun har lært seg da, for innledningsvis så bar hun de så forsiktig at det ikke kom lyd, så oppdaget hun at det var pip i dem, og nå vil hun jo gjerne få de til å pipe så hun går og kjekser på alt av ball. Når hun apporterer er hun som regel mer "på jobb" så hun har ikke noe problem med tygging -sånn egentlig.I alle fall ikke med vanlig lp-apporter. Men noen ganger, når hun ligger litt høyt i stress, kan hun tippe over og begynne å kjekse på apportene. Særlig når hun får apportere noe hun syns er veldig gøy -som fugl. Det er ikke noe problem for meg, for jeg trener så lite med fugl, og skal ikke jakte med henne selv, så derfor er jeg ikke noe restriktiv med pipeleker heller, men dersom jeg skulle trent mye med fugl hadde jeg nok kuttet ut pipelekene også, bare fordi jeg ser at det lærer henne en adferd ved bæring som jeg jo egentlig ikke vil ha, og som fort hadde blitt et problem da.

Skrevet

Mine assosierer det helt klart med smådyr og bytte. Og det er helt greit. Slikt er jo mat :P (og nei, de er jo ikke så dumme at de overfører det til valper)

Gamlemor, som ikke lekte overhodet, gikk helt bananas da jeg kjøpte sånn skinneez-sak. Hun var nok veldig overbevist om at det kunne ha vært liv i den en gang :D

For øvrig ser jeg at revene bruker pipeleke på omtrent samme måte som hunder. De hopper på den, og skviser den til pipingen dør. Ganske artig å se på, men kortvarig moro - for, ja, pipingen dør ganske fort :P

Guest Belgerpia
Skrevet

Noah elsker pipeleker. Annoying. Han har allikevel ikke prøvd å drepe valpen.... vel i alle fall ikke fordi den piper. Dog er valpen i fare pga pipeleker, terven tråkker over lik for å få pipeleker.

Bulldog er også glad i pipeleker, hun synes også det er morsomt å få valpen til å pipe, ingen tvil om at det trigger noe i henne. Men hun dreper neppe valpen fordi hun har fått leke med pipeleker.

Guest lijenta
Skrevet

Pipeleke og Niri. Lokalise pipen og grav den ut av leken. Er hans motto ingen ting holder så her er det ikke pipeleker

Skrevet

Her digges pipeleker, men de lekes bare med som alt annet. Har aldri opplevd at de trigges på noe vis, om noe virker det som om det er morsommere å leke på egenhånd når det gjøres med en pipeleke:) Løper rundt og kaster på leken.

Men jeg vil tro man ser det an på individet. Individene her er hippie1 og hippie2 :)

Skrevet

Jeg håper virkelig ikke hundene er såååå dumme at de ikke merker forskjell på en plast-, stoff- eller gummidings som piper og et annet levende vesen..

Men ingen av mine bryr seg særlig om pipeleker - selv om leker generelt er morsomt! Pipingen kommer mer som et "uhell" enn planlagt moro i alle fall. Og JEG liker ikke sånne pipelyder, ergo får de sjeldent slike uansett og gamlemor Milla slakter alt som heter "mykdyr" og da kommer pipen raskt ut av enhver ny leke bare pga dèt.

Susanne

  • Like 3
Skrevet

Mine dreper småting uansett om de får pipeleker eller ikke. :P Det er også forskjell på hvordan de leker med det. Imouto ligger og tygger, smatter og virkelig nyter leka, slikker på den og gir seg helt hen. :D

Aiko ruller seg på leka, knurrer til den, ligger og eyeballer den før hun bykser på og røskeriver tak og knekker "nakken" på den. Hun kaster den også opp i lufta og gjentar hele ritualet.

Jeg trur lekemåten kommer av jaktmåte/interesse, ikke andre veien, @Tabris. Av mine to er det Aiko som aldri får løpe og leke med andre, fordi hun slår over i jakt (spesielt med "flagrende" hunder) og blir voldsom. Jeg må også styre henne litt i lek med Imouto. Imouto kan derimot fint løpe og leke jaktleker med flagrende hunder, men hun har alltid vært en "fornuftig" jakthund, ikke en som jakter på skygger, lysglimt eller aller verst, mindre hunder, fordi jakta er til bruk, ikke som en overslagshandling.

Skrevet

Jeg har hørt de ikke burde leke med pipeleker fordi det trigger stress jeg? :P Aner ikke om det stemmer :P

Dwt trur jeg nok stemmer på en del hunder, akkurat som det å kaste ball for noen er helt døden mtp det å lande igjen etterpå.
  • Like 1
Skrevet

Jeg tror også at lekemåte kommer av jaktmåte/interesse, men jeg ser poenget med at det kan få negative konsekvenser når piping trigger heftig lek.

Men dette er en av de tingene om jeg ikke vet hvor kommer fra, om det er en av de utallige myter og overtro som eksisterer innenfor hundeverdenen eller om det er basert på noe mer solid.

Guest lijenta
Skrevet

En må se ann pipeleker som alle andre leker slår hunden over i stress fordi den ahr en leke som piper da ville jeg ikke brukt pipeleker helelr ikke hvis eier blir stresset av piip piip piip piip. Da fines det bedre alternativer. Hvis ikke sant skjer så kjør på med leker

Guest Gråtass
Skrevet

Aldri vurdert det som en problemstilling engang..

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Jeg har en drapsmaskin som DIGGER pipeleker. Det er det beste hun kan leke med! Selvfølgelig får hun gleden av et pipedyr innimellom :) Jeg har virkelig ingen problemer med pipeleker

Skrevet

Mini elsker pipeleker, men bruker å gå med dem i munnen og dytte dem på andre ting, f.eks. små baller. Det er ikke plagsomt og hun virker overhode ikke trigga negativt av det. Så her er det fri lek med pipeleker når man vil det. Chess kaster fra seg alt som piper og hater virkelig lyd i leker :P Ingen av mine har noen sinne ødelagt en eneste leke.

Skrevet

Det eneste problemet jeg har med pipeleker, er folk som belønner med det på fellestreninger (og har en bikkje som kun er interessert i å drepe pipern, og sånn at det eneste man hører er pip-pip-pip-pip-osv). Er det det eneste som får hunden til å jobbe, så kan jeg akseptere det, men jeg har trent med noen som bruker det som belønning sånn at de slipper å samhandle med bikkja. Det er jo så greit å bare kaste pipeballen og la bikkja ligge å tygge på den, så slipper man å kampe eller leke med hunden.

Med mindre hunden i utgangspunktet er litt koko i hodet, tviler jeg på at pipeleker trigger noe drapsinstinkt.

Guest Michellus
Skrevet

Begge mine elsker pipeleker, men nå får de ikke leke med ting med mindre jeg setter i gang leken. Ja, de blir nok stressa av det og det er derfor jeg ikke bruker pipeleker for ofte. Noe som stresser Angus opp mer, derimot er snø :P

Skrevet

Jeg fjerna pipelekene en periode fordi det vistnok skulle gjøre frøkna mer stressa. Resultatet var faktisk motsatt, siden hun ikke fant noe gøy å drepe når hun kjedet seg, begynte hun å mase/kave seg opp og finne på tull.

Når jeg etter en måneds tid begynte å la pipelekene ligge fremme igjen, gikk stresset hennes ned. Ting som piper/etterligner ett lite dyr er de eneste lekene hun leker med alene som ikke innvolverer mat..

Tenker på det rundt pipeleker som en myte med ett korn av sannhet.

Skrevet

Lek med gjenstander generelt, bygger jo på hundens jaktinstinkt. Jeg tviler på at pipet utgjør en forskjell så lenge hunden har leker/gjenstander den lærere å leke med.

Skrevet

Min Border Collie har vokst opp med pipeballer, men har aldri gått etter hamsteren når den løper over gulvet i ballen sin, selv om den piper hver gang den møter veggen :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...