Jump to content
Hundesonen.no

Pipeleker - for eller imot?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Hva synes dere om pipeleker til hund? (Tenker da ikke på det plagsomme aspektet med selve lyden når vi vil se tv eller sove. :P ).

Jeg har hørt flere si at de er mot pipeleker fordi det "trigger drapsinstinktet". Dvs, tanken bak er, slik jeg forstår det, at når en hund gjentatte ganger leker med pipeleke, så vil pipingen virke oppildnende og fyre hunden mer opp. Piping blir assosiert med heftig lek.

Hvis man da skaffer seg en valp eller en kattunge, og den lille piper under lek den synes blir for voldsom, så kan den voksne fyre seg opp og bli enda mer voldsom pga assosiasjonene den har gjort seg med piping = lek i stedet for og roe ned som den ellers skulle ha gjort.

Dette har jeg hørt både fra folk som klikkertrener og fra folk som trener mer tradisjonelt, så det virker ikke som om det er noe som hører til en bestemt treningsfilosofi heller.

Noen som har noen tanker om dette?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en hund som er veldig glad i pipeleker, hun blir sånn passe manisk og tygger og tygger til pipelyden er død, og da begynner hun å flå leka (stort sett tennisball), OM hun får leke med sånt etter egen vilje (hvilket hun ikke gjør, for jeg får noia av pipelyden :P ). Hun har til nå ikke drept noe, hverken valper, katter eller fugler. Jeg tror ikke det har noe å si, for henne i hvert fall. Hun ser og kjenner forskjell på pipeleker og levende vesener :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg ser at Flink, springeren min, elsker å tygge og tygge på pipeballer slik at det piper. Det er noe hun har lært seg da, for innledningsvis så bar hun de så forsiktig at det ikke kom lyd, så oppdaget hun at det var pip i dem, og nå vil hun jo gjerne få de til å pipe så hun går og kjekser på alt av ball. Når hun apporterer er hun som regel mer "på jobb" så hun har ikke noe problem med tygging -sånn egentlig.I alle fall ikke med vanlig lp-apporter. Men noen ganger, når hun ligger litt høyt i stress, kan hun tippe over og begynne å kjekse på apportene. Særlig når hun får apportere noe hun syns er veldig gøy -som fugl. Det er ikke noe problem for meg, for jeg trener så lite med fugl, og skal ikke jakte med henne selv, så derfor er jeg ikke noe restriktiv med pipeleker heller, men dersom jeg skulle trent mye med fugl hadde jeg nok kuttet ut pipelekene også, bare fordi jeg ser at det lærer henne en adferd ved bæring som jeg jo egentlig ikke vil ha, og som fort hadde blitt et problem da.

Link to comment
Share on other sites

Mine assosierer det helt klart med smådyr og bytte. Og det er helt greit. Slikt er jo mat :P (og nei, de er jo ikke så dumme at de overfører det til valper)

Gamlemor, som ikke lekte overhodet, gikk helt bananas da jeg kjøpte sånn skinneez-sak. Hun var nok veldig overbevist om at det kunne ha vært liv i den en gang :D

For øvrig ser jeg at revene bruker pipeleke på omtrent samme måte som hunder. De hopper på den, og skviser den til pipingen dør. Ganske artig å se på, men kortvarig moro - for, ja, pipingen dør ganske fort :P

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Noah elsker pipeleker. Annoying. Han har allikevel ikke prøvd å drepe valpen.... vel i alle fall ikke fordi den piper. Dog er valpen i fare pga pipeleker, terven tråkker over lik for å få pipeleker.

Bulldog er også glad i pipeleker, hun synes også det er morsomt å få valpen til å pipe, ingen tvil om at det trigger noe i henne. Men hun dreper neppe valpen fordi hun har fått leke med pipeleker.

Link to comment
Share on other sites

Her digges pipeleker, men de lekes bare med som alt annet. Har aldri opplevd at de trigges på noe vis, om noe virker det som om det er morsommere å leke på egenhånd når det gjøres med en pipeleke:) Løper rundt og kaster på leken.

Men jeg vil tro man ser det an på individet. Individene her er hippie1 og hippie2 :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg håper virkelig ikke hundene er såååå dumme at de ikke merker forskjell på en plast-, stoff- eller gummidings som piper og et annet levende vesen..

Men ingen av mine bryr seg særlig om pipeleker - selv om leker generelt er morsomt! Pipingen kommer mer som et "uhell" enn planlagt moro i alle fall. Og JEG liker ikke sånne pipelyder, ergo får de sjeldent slike uansett og gamlemor Milla slakter alt som heter "mykdyr" og da kommer pipen raskt ut av enhver ny leke bare pga dèt.

Susanne

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Mine dreper småting uansett om de får pipeleker eller ikke. :P Det er også forskjell på hvordan de leker med det. Imouto ligger og tygger, smatter og virkelig nyter leka, slikker på den og gir seg helt hen. :D

Aiko ruller seg på leka, knurrer til den, ligger og eyeballer den før hun bykser på og røskeriver tak og knekker "nakken" på den. Hun kaster den også opp i lufta og gjentar hele ritualet.

Jeg trur lekemåten kommer av jaktmåte/interesse, ikke andre veien, @Tabris. Av mine to er det Aiko som aldri får løpe og leke med andre, fordi hun slår over i jakt (spesielt med "flagrende" hunder) og blir voldsom. Jeg må også styre henne litt i lek med Imouto. Imouto kan derimot fint løpe og leke jaktleker med flagrende hunder, men hun har alltid vært en "fornuftig" jakthund, ikke en som jakter på skygger, lysglimt eller aller verst, mindre hunder, fordi jakta er til bruk, ikke som en overslagshandling.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror også at lekemåte kommer av jaktmåte/interesse, men jeg ser poenget med at det kan få negative konsekvenser når piping trigger heftig lek.

Men dette er en av de tingene om jeg ikke vet hvor kommer fra, om det er en av de utallige myter og overtro som eksisterer innenfor hundeverdenen eller om det er basert på noe mer solid.

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

En må se ann pipeleker som alle andre leker slår hunden over i stress fordi den ahr en leke som piper da ville jeg ikke brukt pipeleker helelr ikke hvis eier blir stresset av piip piip piip piip. Da fines det bedre alternativer. Hvis ikke sant skjer så kjør på med leker

Link to comment
Share on other sites

Mini elsker pipeleker, men bruker å gå med dem i munnen og dytte dem på andre ting, f.eks. små baller. Det er ikke plagsomt og hun virker overhode ikke trigga negativt av det. Så her er det fri lek med pipeleker når man vil det. Chess kaster fra seg alt som piper og hater virkelig lyd i leker :P Ingen av mine har noen sinne ødelagt en eneste leke.

Link to comment
Share on other sites

Det eneste problemet jeg har med pipeleker, er folk som belønner med det på fellestreninger (og har en bikkje som kun er interessert i å drepe pipern, og sånn at det eneste man hører er pip-pip-pip-pip-osv). Er det det eneste som får hunden til å jobbe, så kan jeg akseptere det, men jeg har trent med noen som bruker det som belønning sånn at de slipper å samhandle med bikkja. Det er jo så greit å bare kaste pipeballen og la bikkja ligge å tygge på den, så slipper man å kampe eller leke med hunden.

Med mindre hunden i utgangspunktet er litt koko i hodet, tviler jeg på at pipeleker trigger noe drapsinstinkt.

Link to comment
Share on other sites

Guest Michellus

Begge mine elsker pipeleker, men nå får de ikke leke med ting med mindre jeg setter i gang leken. Ja, de blir nok stressa av det og det er derfor jeg ikke bruker pipeleker for ofte. Noe som stresser Angus opp mer, derimot er snø :P

Link to comment
Share on other sites

Jeg fjerna pipelekene en periode fordi det vistnok skulle gjøre frøkna mer stressa. Resultatet var faktisk motsatt, siden hun ikke fant noe gøy å drepe når hun kjedet seg, begynte hun å mase/kave seg opp og finne på tull.

Når jeg etter en måneds tid begynte å la pipelekene ligge fremme igjen, gikk stresset hennes ned. Ting som piper/etterligner ett lite dyr er de eneste lekene hun leker med alene som ikke innvolverer mat..

Tenker på det rundt pipeleker som en myte med ett korn av sannhet.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...