Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Svært få unntatt meg selv får gå med Keiron, tror faktisk det bare er mamma og pappa som får gå med han utenom meg. Søstra mi er litt snurt fordi hun ikke får gå med han, men hun har ikke så greie på hund og Keiron trenger ett hundevant menneske i enden av båndet.

Keiron er mye hund og selv om han "bare" veier rundt 20kg, så drar han og er i tillegg kjempesterk. Jeg ville ikke en gang drømt om å la barn gå med han, ikke fordi han drar og er sterk, men fordi man vet aldri med han hvordan han reagerer i møte med andre hunder for eksempel. Som jeg vet er han ikke så spesielt interessert i katter, men med hunder kan han finne på å reagere veldig ulikt. Han er ikke aggressiv, men full av hormoner kan han finne på å svare andre som er litt grinete.

Jeg kommer aldri til å la barn gå alene med noen hund i mitt eie, men spørs hunden kan jeg la barn holde båndet når jeg går sammen med dem. Keiron er ikke en sånn hund akkurat nå og kanskje blir han ikke det, spiller ikke meg så stor rolle, jeg har han virkelig for å gå turer med han sjøl :)

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Barn nei... voksne som jeg kjenner litt har jeg ingen problemer med å overlate han til Men stort sett går jeg med han selv Jeg er ikke og har aldri vært sånn "hysterisk hundeeier" som ikke lar a

Nei, jeg lar ikke andre gå turer med hunden som kommer på døren.... Men selvsagt så går jo de som passer hundene innimellom tur med hundene da Som regel blir hundene mine passet av en hundeperson som

Om jeg husker riktig så var den tråden mer på generell basis om barn? Der svarte jeg at jeg ikke har noe problem med at barn går tur med hunder, så lenge de kjenner hunden godt og kan kontrollere den.

Skrevet

Jeg ville nok ikke latt barn som ringer på døra og spør om å få lufte dyret ta med seg bikkja. Da hadde jeg eventuelt sagt at han/hun kunne vært med meg når jeg gikk.

Men voksne mennesker som man kan forklare "kjørereglene" for (ikke hilse på andre hunder, ikke slipp båndet) og skjønner greia, har jeg lite betenkeligheter med å slippe på tur. Så vanskelig er det da ikke å lufte en hund :)

Så langt har det ikke vært behov, utover foreldrene mine som har passet han et par helger, men hvis jeg feks skulle bli borte lenger enn planlagt i forbindelse med jobb, har jeg lite betenkeligheter med å få en kollega til å stikke innom og lufte Mio litt :)

Skrevet

Ingen barn, kun fettere og kusiner hvor jeg er med på turen isåfall, men til voksne venner/familie låner jeg han gjerne bort :)

Skrevet

Off nei. Stakars barn om de skulle gått med jentene alene :lol:

Alle som vil får hilse på bikkjene og barn får fint lov til å leie og holde båndet om de vil.

Guest lijenta
Skrevet

hehe han jeg har nå så må jeg også sile de voksne hehe ellers får dem ikke gått tur i det heletatt

Skrevet

Nabojenta på 5-6 år kommer springende bort til oss med eget bånd og greier, hun hadde nemlig hørt vi hadde fått valp! Hun får nok aldri gå tur med han (Med mindre, når hun blir større og jeg går med henne).Ellers så er det bare jeg og familien som går tur med valpen vår.Selvom han er liten er han utrolig rask, og faktisk litt sterk ;)

Skrevet

De vi kjenner får mer enn gjerne gå tur med hundene. Det er blant annet ei nabojente får lov til å gå tur med Zelda, men hun går stort sett bare rundt i nabolaget da, Zelda synes det er så stas å få være med noen som det er litt mer fart i :)

Skrevet

Varga får bare passes av folk jeg kjenner og som kjenner henne (og som jeg tørr sette henne til), hun er litt spesiell da så jeg hadde nok hatt litt flere og velge i om jeg hadde hatt en ukomplisert hund. Men, om så jeg hadde hatt verdens snilleste, greieste og minst kompliserte hund så hadde jeg ikke latt hvem som helst passe den eller gå tur med den. Med barn så gjelder det uansett, ikke så mye fordi jeg ikke stoler på barn, men fordi man faktisk ikke vet hva som hender på tur. Barnet kan gjøre alt rett å være flink og ansvarlig, men det kan komme andre hundeeiere med drittbikkjer uten kontroll. Og da er det to ting som er et problem, for det første for barnet sin del, det er ikke hyggelig om det skjer noe og noe de burde slippe å (føle at de må) ta ansvar for, elller i det hele tatt oppleve. Det andre er jo da selvfølgelig hunden, et barn (litt avhengig av alder og modenhet osv) vil mest sannsynlig takle en evt situasjon dårligere, feks ikke vite hva de skal gjøre, ikke være sterk nok til og holde unna en annen hund osv. Dessuten så er det så mange rare meninger rundt om kring og ikke alle er like ærlige, de sier ja når du gir beskjeder også kommer de ut i skogen på egen hånd også skal de bare fordi... (Gjelder absolutt ikke bare barn..) Så for min del og for hunden sin del så får ikke barn eller andre jeg ikke kjenner gå tur med hunden. Men om jeg feks har barn i nabolaget som synes hund er gøy så kan jeg bli med dem på tur, hvor de kan få holde båndet osv, eller de kan få leke med hunden i hagen mens jeg er til stede etc..

Skrevet

Har en svigerbror som svigermor mente måtte få lov til å gå tur med Timmi, selv om jeg ikke likte det. Han gikk tur med bikkjen flere ganger når de passet han, og alt hadde gått så bra fikk jeg høre, nå måtte jeg slutte å bekymre meg. 3 år etterpå hører jeg fra svigerbror at bikkjen ble angrepet av en løs, stor hannhund på tur, og at de faktisk sloss skikkelig. Det kan jo forklare endel ja... Huff :(

Lar folk jeg stoler på gå tur med de, det vil si mamma, samboer og en hundevant venninne. Aldri mer svigerbror! Og ihvertfall ikke barn. Hvis folk skal passe de får de selvfølgelig gå på tur med hundene, men da har de fått gode instruksjoner for å si det slik :P

Skrevet

Hadde aldri lånt ut hunden min til unger. Spesielt ikke valper.

Lar vel egentlig heller ikke andre gå tur med ham, men har liksom aldri vært en problemstilling heller. Ja, bortsett fra familien da, de får lov.

Men når det er sagt er jeg glad naboen lånte ut hundene sine til meg og søsteren min da, selv om de var litt for store og ville for oss, sånn egentlig. Men det gikk nå alltid bra da :P

Skrevet

Jeg har et knippe med mennesker jeg gladelig, i betydning "vet frost har det fantastisk, så jeg kan kose meg på tur", overlater Frost til. Men dette er mennesker jeg kjenner og stoler på.

Barn ville jeg aldri latt gå tur med Frost uten at jeg var med. Nå har aldri spørsmålet dukket opp, men hadde sagt nei.

Guest Klematis
Skrevet

Ingen barn får gå tur med han uten at jeg, eller voksne jeg stoler på, er med. Og da må de gjøre som jeg sier.

Skrevet

Jeg synes det var interessant og se denne tråden i sammenheng med tråden fra tidligere om hvorvidt man synes det var greit at barn gikk tur med hunder. I den tråden virket det som om de fleste syntes det var helt greit, men her sier det store flertallet (inkludert meg selv) nei til at barn skal få gå tur med deres hund.

Men har ikke finlest trådene, kanskje det er helt andre soniser som svarer.

Skrevet

Jeg er glad vi fikk gå tur med hundene da vi var barn! Var vel fra ca 10års alderen, da gikk meg og nabojenta tur med familiehundene våres. Vi fikk streng beskjed om å surre båndet rundt hendene og å plukke opp bæsj. Vi gikk ikke langt, da, men var gjerne ute en stund likevel. Var da min virkelige interesse for hund begynte, og vi lærte de enkle kommandoer.

Jeg var jo bare 13år da jeg fikk Laika, og gikk tur med henne alene. Håndterte henne selv med store utageringsporblemer osv.

Men likevel er jeg skeptisk til å la barn gå tur med Gira, hunden jeg har nå. Har en lillebror på 11. Han får leie henne når noen voksne er med, men ikke gå helt alene med henne. Hun er sterk og han ville ikke klart å holde henne igjen om hun ville bort til noen. Men han går alene med Mio, mine foreldres hund. Han er liten og veldig grei. Ser ikke noe problem med det :) Mulig jeg ville tenkt annerledes om vi bodde en annen plass da. Der treffer man sjelden både folk og dyr på tur, og de man treffer kjenner man. Selvfølgelig kan ting skje, men alle de åra barn i nabolaget har gått tur med hundene har det gått bra. Så mest sannsynlig vil det det nå også :)

Skrevet

Jeg ga barnet mitt egen hund jeg, så mitt svar blir vel ja. Begge barna mine har fått gått med våre hunder før hun fikk egen også.

Random unger som ringer på for å låne hunder, har bare skjedd en gang. De fikk nei, akkurat som en random voksen ville fått nei.

Skrevet

Jeg synes det var interessant og se denne tråden i sammenheng med tråden fra tidligere om hvorvidt man synes det var greit at barn gikk tur med hunder. I den tråden virket det som om de fleste syntes det var helt greit, men her sier det store flertallet (inkludert meg selv) nei til at barn skal få gå tur med deres hund.

Men har ikke finlest trådene, kanskje det er helt andre soniser som svarer.

Jeg tenkte på akkurat det samme :P Men det er vel som @2ne skriver, det er forskjeller på et "random barn" og sine egne barn. Eller, barna er nødvendigvis ikke forskjellige, men forholdet man har er såpass forskjellig at det har konsekvenser for tilliten man viser ungene (og akkurat det er det ingenting galt i slik jeg ser det).

Edit: Gikk litt utenfor det du skrev i innlegget ditt Tabris, beklager det :P

Skrevet

Jeg tenkte på akkurat det samme :P Men det er vel som @2ne skriver, det er forskjeller på et "random barn" og sine egne barn. Eller, barna er nødvendigvis ikke forskjellige, men forholdet man har er såpass forskjellig at det har konsekvenser for tilliten man viser ungene (og akkurat det er det ingenting galt i slik jeg ser det).

Edit: Gikk litt utenfor det du skrev i innlegget ditt Tabris, beklager det :P

Det var ingen forskjell på det i forrige tråd, da var man uansvarlig om man slapp hunden ut på tur med barn, selv om det var egne barn og egne hunder. Jeg har motsatt inntrykk av Tabris da, det var ganske mange som syns at det var totalt uansvarlig å la barn gå med hund, punktum. Det var slemt gjort både mot barnet og hunden, som kunne bli traumatiserte om det skjedde noe. Det ble sammenlignet med å kjøre uten bilbelte, om jeg ikke husker helt feil. Tråden kan leses igjen her da :)

Skrevet

@Sandy Eye Candy : Scilos blir passet av pappaen til eldstebarnet, når jeg reiser bort og de er svært glade i hverandre. Masse tur og masse pølse og båndtvangen varer som regel en dag eller to (gidder ikke kjefte, jeg), men de går mye langs Sandvikselva opp til Smehørn (skrives det sånn?) og sånt og ikke i skauen. Dessuten har mannen stålkontroll på bikkja. Tinka passes av @Siri Eveline hvis @Ia og jeg reiser samtidig og det er jo litt som å komme hjem. Ellers passer vi hverandres hunder. Ia og jeg, altså. Tinka bor jo her. Solo er enten her eller hos pappaen til Ane, hvis Ane og Thomas skal bort. Hun bodde jo hos meg det første året vi hadde henne, så hun hører til og vi kjenner alle hennes vaner og uvaner :) Tinka har vært hos @Margrete og co en natt eller to, også. Hun fikk lov å gå tur :lol:

Skrevet

Nei, andre går ikke tur med mine hunder til daglig. Dersom de blir passet av andre, blir de som regel gått tur med. Oftest er det ikke nødvendig, stor hage og lekekompiser de ikke treffer så ofte sliter de ut :P (og det er sjelden mer enn en dag eller to).

Skrevet

Ja, jeg lar andre gå tur med Venus. Hun er så ukomplisert og arrogant i forhold til andre hunder at jeg bekymrer meg ikke hvis jeg låner henne bort. Cujo derimot er en annen historie. Han er enormt sterk, midt i den mentale kjønnsmodningen og han trenger klare beskjeder innimellom. I tillegg har han ekstremt dårlig koordinasjon, så jeg tar ingen sjanser med ham enda. Med mindre det er veldig nære personer som virkelig er vant til diger hund, da kan jeg vurdere det. Men foreløpig ønsker jeg å ha ham under min kontroll med unntak av @Alvira og én annen venninne, som kjenner ham inn og ut. Fremmede får ikke gå tur med noen av mine uansett. Det er tross alt hunder - store og sterke - så det er viktig at de kjenner bikkjene littegranne og har en viss peilig hva de går til.

Skrevet

Jeg har hatt venner til å lufte rotta når jeg har lange dager på jobb, med strikt guideline om null hilsing på hverken folk eller hunder. Er litt forskjell da, hvis han skulle slå seg vrang så er ikke 6 kg så vanskelig å holde igjen :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...