Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du andre gå på tur med hunden?


SynneWoll
 Share

Recommended Posts

Hei!

Hva syntes dere om å la andre/barn gå tur med hundene deres? Har dere noen faste hundepassere?

Jeg har en liten jente(ca.8 år) her som har veldig lyst til å gå tur med Tiko, men jeg er ikke så positiv til det nå når han er valp, og når han er voksen er han for stor for henne(Syntes jeg da).

Har dere ofte barn på døren som ønsker å gå tur med hundene? Evt. hva sier dere til dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvfølgelig er det greit at barn går tur med hunder, jeg passet hunder fra jeg var sånn ca 8 år og oppover, men så skjer det ett eller annet når det er snakk om mine egne bikkjer..... Nei da skal du

Barn nei... voksne som jeg kjenner litt har jeg ingen problemer med å overlate han til Men stort sett går jeg med han selv Jeg er ikke og har aldri vært sånn "hysterisk hundeeier" som ikke lar a

Nei, jeg lar ikke andre gå turer med hunden som kommer på døren.... Men selvsagt så går jo de som passer hundene innimellom tur med hundene da Som regel blir hundene mine passet av en hundeperson som

Jeg kommer nok ikke til å la noen andre gå tur med Khal, med mindre jeg selv kjenner personen personlig og de passer han for meg.

Er nok ingen barn som får lov å gå tur med han.

Jeg er litt sånn jeg og, veldig beskyttende mot hvem som får gå med han.

Men tenker når jeg var liten, jeg var på tur med alle hundene i nabolaget. Var ingen som spurte meg om noe, jeg bare spurte om å få gå tur med hunden, så fikk jeg båndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund i mange år men ingen unger har noensinne fått lufte dem :) Unntaket er om jeg er sammen med dem; da får de lov å holde i båndet.

Men ellers er det nei; unger mister båndet, kan ikke kontrollere hunden dersom den bestemmer seg for å løpe etter katta, idet hele tatt.

... samtidig var jeg selv en slik som luftet tre digre beist på engang når jeg var 10 år - men aldri i verden om jeg hadde latt meg selv gjøre det i dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt sånn jeg og, veldig beskyttende mot hvem som får gå med han.

Men tenker når jeg var liten, jeg var på tur med alle hundene i nabolaget. Var ingen som spurte meg om noe, jeg bare spurte om å få gå tur med hunden, så fikk jeg båndet.

Jeg var og slik.

Men jeg merker jeg er blitt så ufattelig hønemor etter jeg fikk han, at jeg ikke tør. Mest fordi jeg kjenner hunden, jeg vet hvordan han reagerer i visse situasjoner og hva jeg må gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund i mange år men ingen unger har noensinne fått lufte dem :) Unntaket er om jeg er sammen med dem; da får de lov å holde i båndet.

Men ellers er det nei; unger mister båndet, kan ikke kontrollere hunden dersom den bestemmer seg for å løpe etter katta, idet hele tatt.

Er det jeg tenker og. Når jeg var mindre og gikk tur med hunder, så var det flere situasjoner som det bare var flaks at det gikk bra. Gikk tur med en stor Samojed jeg faktisk ikke klarte å holde igjen, men eierene sa ingenting. Jeg syntes det bare var stas å få gå tur med en så stor hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanteungen vår på 13 kan få lov å gå med Shensi, mot at hun til enhver tid har båndet godt surret rundt hånda og aldri lar hun hilse på andre hunder. I tillegg får hun bare gå helt kortkorte turer. Det er mest for hennes del, ikke Shensi sin del. Jeg vil ikke at en 13åring skal måtte håndtere en kjip situasjon alene rett og slett.

Når jeg er med får hun gå med Shensi så mye hun vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært litt nazi på dette; under 15 år har aldri vært et tema engang. Nettopp fordi jeg har hatt store hunder som er supersterke og som kan finne på å dra deg overende.

Og dengang jeg selv dreiv og lufta bikkjer samtidig (collie, schäfer og noe svart og digert) så var det bare flaks at det ikke gikk gæli av og til. For jeg havna en gang i en møtesituasjon der alle bikkjene ble krølla inn i båndene på hverandre og den møtende hunden; flaks at de bare ville hilse og ikke spise for å si det slik.... jeg hadde jo absolutt nada peiling. Så jeg sier konsekvent nei.

Selv mine egne unger fikk ikke lufte bikkjene når de var mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det gjør jeg ikke. Lot faktisk en voksen nabo låne gamlehunden en gang og jeg var skikkelig stressa imens de var ute, så hadde det vært unger hadde det vært enda værre :P

Men, sånn som flere har sagt over her, så luftet jeg selv både små og store hunder alene fra jeg var 10 år.

Flaks at det aldri skjedde noe, for man klarer jo heller ikke samme ansvaret når man er så ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går enten tur med hunden min selv, eller min samboer går tur med han. Dersom vi ikke kan gå tur selv henger det sammen med at vi skal reise bort eller være lenge på jobb eller lignende, slik at han uansett har pass. Da har jeg noen venninner som jeg stoler 100% på og som selvfølgelig får gå tur med han. Eneste regelen jeg har da er at han ikke skal få hilse på fremmede hunder i bånd, utover det styrer de alt selv.

Barn og ukjente får ikke lov til å gå tur med han. Foreløpig har heller ingen spurt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke tale om. Her kryr det av unger. "Kan jeg få klappe hundene?" "Jeg vil hilse på den lille" er et evig mas. Er til og med kjip på det, jeg. De som virkelig er glade i hunder, setter seg ned og er hyggelige, får hilse når jeg har tid eller gidder. De som kommer stormende bort, gjerne i en diger flokk, blir avvist. Tror det er en greie her, jeg. Det er liksom bare for å mase. De har ikke noe forhold til hunder og skvetter tilbake når hundene blir glade for å få litt oppmerksomhet. Da himler den barnekjære meg med øynene og spør hvorfor de i all verdene maser om å få hilse når de er redd dem.

Men altså til spørsmålet. Nei, aldri. Ikke noen av mine hunder har noensinne blitt turet av andre enn oss. Møtte ei jente på en ti år med en liten sånn russiske sak som ser ut som en mini dvergpinscher i går. Hun og venninna skranglet rundt på hver sin sparkesykkel og minhunden dro så langt den kunne i det korte båndet for å komme unna sparkesyklene. Jippi, for en flott tur :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn nei... voksne som jeg kjenner litt har jeg ingen problemer med å overlate han til :) Men stort sett går jeg med han selv :)

Jeg er ikke og har aldri vært sånn "hysterisk hundeeier" som ikke lar andre håndtere hunden min :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nei ikke hvem som helst.

Sønn fikk gå tur med flaten da han voks opp. dem hadde et ekstremt spesielt forhold i posetiv forstand. Far min skulle liksom være snill å gå tur med hunden men da var jeg urolig hver gang for han kunen ikke hantere hunden. Men hunden kunne handtere han

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Nope. Kun de jeg stoler 100% på og jeg vet at de takler å gå med mine får lov.

Edit: Mest fordi de er et herk å gå med om dagene. Null selvkontroll på de om dagene og jeg har vært lat med båndtrening så det krever en sterk person for å klare å holde de igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en nabojente på 12 år som får gå korte turer med hunden min. Ellers kan jeg fint la naboer og andre voksne gå tur med han, jeg har måttet be om hjelp noen ganger fordi jeg er mye alene med småtvillinger. Men er vel litt usikker på hvor nyttig det egentlig er, siden dyret nekter å gjøre fra seg med mindre det er jeg eller mannen som holder i båndet :lol: Så da ender jeg opp med å gå tur selv uansett... Så svaret er vel at, ja, jeg lar andre gå tur med hunden min :) Når nabojenta er ute med han, er jeg dødsnervøs og går bare å venter på at han skal komme hjem igjen. Og når andre, voksne, går med han.... Ja, da gjør jeg det samme :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som ikke lar NOEN andre gå tur med hundene deres, har dere aldri behov for å gjøre ting uten bikkja sånn at dere må ha pass til dem, da? For da må jo nødvendigvis andre lufte bikkja.

Jeg har aldri opplevd at noen tilfeldige har kommet på døra så og si og spurt om å få gå tur med jentene, men da ville jeg sagt nei. Om noen jeg kjenner vil ha turselskap, må de i utgangspunktet gjerne ta med seg Imouto på det. Aiko gidder jo ikke, så det blir liksom litt poengløst. :P I all hovedsak klarer jeg jo å gi hundene mine all den trening, mosjon og selskap de måtte trenge (det er jo liksom derfor vi lever sammen, for å dele fine opplevelser), så det å "låne" dem ut for andres del er ikke så aktuelt. Eksen min tok feks kontakt og lurte på om han kunne låne dem en helg fordi han "savna å ha dyr i livet sitt". Mtp at han aldri løfta en finger for de bikkjene mens vi faktisk bodde sammen, så var det bare helt snålt å spørre om, og selvsagt ikke noe som blei noe av. :P

Ellers er jeg sånn at jeg godt kan overlate bikkjene mine til "hvem som helst" for en helg, så lenge de er snille og fornuftige mennesker, for så greie og ukompliserte er hundene. På et tidspunkt blei de feks jevnlig passa av en gammel mann på over 70, en aktiv og hundevandt kollega av meg, og en småbarnsfamilie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg lar ikke andre (unger) gå tur med hundene mine. Mest fordi jeg er redd for at det skal bli et sammenstøt med andre, aggressive hunder de kan møte på, og unger er ikke særlig i stand til å takle det alene. Men også at jeg er redd de skal miste hunden, at den skal stikke av fra ungene av en eller annen grunn, og bli borte... Skal det skje, vil jeg helst at JEG er den det har skjedd med og dermed den ansvarlige, så kan jeg i det minste ikke skylde på eller bebreide noen andre :P

At voksne skulle gått tur med hundene mine hadde forsåvidt vært ok om jeg kjente denne personen godt, men det har aldri skjedd at jeg har hatt behov for det eller at tilfellet har budt seg...ennå. Og eldste hunden er over tre år nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lar ikke barn gå med hundene mine, pga ting som kan skje med løse hunder osv.

Men i dag har alle 4 hundene vært på utlån, med turglade folk som ringer og spør om vi har ledige hunder. :D

Mens vi har beisa platten og ryddet etter siste byggeprosjekt, har min søster og hennes sønn hatt med Hampus og Gåttfred, og så har Linus og Dina vært med en venninne av min ( voksne ) datter.

Veldig greit, da får de ekstra tur i dag, og vi får drevet med utendørs prosjekter uten å ha dårlig samvittighet.

Har null problemer med å låne hundene ut for tur til voksne som jeg kjenner godt.

Men som sagt så får ikke barn gå med hundene mine.

Har dog ikke hendt at det har kommet unger på døra og spurt heller for så vidt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg lar ikke barn gå tur med hundene mine. Husker da vi hadde alaska husky, da var det ei fem års gammel jente som ikke kunne forstå hvorfor hun ikke fikk gå tur med ham. Det var jo ikke noe vanskelig, liksom. Han veide jo mer enn henne, men hun var så sterk, så. Mente hun selv ;)

Ellers er det bare folk som passer Eine som får gå med ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg lar ikke andre gå turer med hunden som kommer på døren.... Men selvsagt så går jo de som passer hundene innimellom tur med hundene da :P Som regel blir hundene mine passet av en hundeperson som kjenner hundene mine godt, og som har rasen selv. Jeg ville ikke sendt en unge med en av hundene mine eller.

Ellers har jeg aldri behov for at noen andre går tur med hundene våre, eller lufter dem. Jeg gjør ekstremt sjeldent noe som ikke er hunderelatert, og om jeg gjør det sender jeg dem som sagt til verdens beste hundpasser ( aka @Kensington Gate ;) ) Jeg låner dem ikke ut heller uten videre og har dem aldri jevnlig på pass eller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope :) Ingen unger får gå tur med mine alene, mine tantebarn får lov til å holde båndet når de går tur sammen med meg :) De synes det er kjempestas, men alene får de IKKE gå tur med mine hunder før de er 15-16 og jeg VET at de klarer det. Det er faktisk sjeldent noen andre enn MEG går tur med mine hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest irKaroline

Jeg ser ikke for meg at jeg vil la barn å tur med Monty i nærmeste framtid, jeg vet at han plutselig kan finne på å dra alt han kan mot noe som er spennende selv om han har gått som en engel fram til da.

Jeg gikk selv tur med flere jakthunder da jeg var yngre, og hadde bare en opplevelse der jeg ble dratt så lang jeg var nedover en sti av en Elghund.

Av andre så får de Monty kjenner, og som jeg vet følger våre regler for hvordan han skal oppdras, slipper han ikke ut med noen jeg ikke er sikker på at ikke blir å rive tak i han dersom han skulle finne på å dra eller hoppe.

Kjenner jeg er veldig hønemor med han :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som ikke lar NOEN andre gå tur med hundene deres, har dere aldri behov for å gjøre ting uten bikkja sånn at dere må ha pass til dem, da? For da må jo nødvendigvis andre lufte bikkja.

Nå tror jeg ikke noen har sagt at INGEN får gå tur med hundene sine, men ikke barn. Med det sagt har jeg aldri behov for å ha "hundefri" nei, og å sette dem igjen om vi skal på ferie er en nødvendig onde. Uten at det er noe bedre enn det motsatte, vi er alle forskjellige.

Her setter jeg bikkjene igjen hos hundefolk jeg kjenner, mest fordi jeg har sett hvor ubrukelige, i mangel på bedre ord, mange er med hunder. Hadde det bare vært Dill hadde nok kanskje ting vært litt lettere. Monti er ikke komplisert, men han er en stor hund og veldig "mye" hund, så han er kanskje ikke noe for hvem som helst :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ser ikke noe problem med at voksne jeg kjenner og stoler på går med hundene mine. Ingen jeg ikke stoler på at klarer å håndtere dem (spesielt eldstemann, han tar styringa om du er usikker) får gå med dem, så om jeg lar noen passe eller gå tur med dem tenker jeg ikke på dem i det hele tatt når de er ute. Nå er det ingen som har spurt om å få låne mine hunder, men det hender jo jeg skal ting uten hund og trenger hjelp eller pass :) Barn på tur alene med mine hunder er fullstendig uaktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...