Gå til innhold
Hundesonen.no

Lars Monsen tror på klarsynte


Gjest
 Share

Recommended Posts

Beklager. Det var ikke meningen å støte deg. Min mening er likevel at om man ikke skal kunne mene noe om annet enn det som kan håndfast bevises via vitenskap er man lite nysgjerrig. Vitenskapen er jo selv undersøkende og åpen for ulike ulike "fenomener". Uten vitenskapelig nysgjerrighet ville vel "verden" blitt rimelig statisk? Mange "fenomen" ville høyst sansynlig blitt avfeid som overtro og tull og tøy dersom folk bare skulle forholde seg til det som til enhver tid ble klassifisert som vitenskapelige sannheter.

Dette er vel det som er mest feil av alt jeg har lest i hele tråden her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 240
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Enig med @Khela - Monsen har alltid vært åpen om at han tror på mer enn det som er mellom himmel og jord, for å bruke en klisjé. Så det er rett og slett feil at han har snudd 180 grader, @Kangerlussua

Men finnes det egentlig hunder? Sånn egentlig? For det finnes jo ikke hester?

Kanger - jeg kritiserer deg (og andre - dette var ikke bare rettet mot deg) ikke for hva du tror på, men for at du/dere/de latterliggjør andre for hva de tror på. Du ser ikke at det er en ørliten fors

Guest vivere

Man kan helt fint ha vitenskapelig nysgjerrighet og et interessant liv uten og tro på noe spirituelt. :)

Selvfølgelig, men vitenskapen i seg selv avviser vel ikke at det forekommer mer mellom himmel og jord enn det som vitenskapelig kan bevises. Det forteller vel bare at vi pr idag ikke har gode nok muligheter til sansynliggjøre, bekrefte eller avkrefte eller lage hypotetiske forklaringer. Dersom man bare vil akseptere det som pr idag er vitenskapelig bevist tror jeg at fremtiden ser temmelig dyster ut m h t utvikling og fremskritt. Det er en lang vei fra observatoriet i Alexandria, Kopernikus, da Vinci og Gallilei til kjerneknuseren i CERN men uten denne vitenskapelige undringen hvor sto vi da. Det er heller ikke mange årene side ESP ble ansett som overtro og tull og tøys men idag driver man faktisk med seriøs forskning på "fenomenet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Hvilken info var åpen og tilgjengelig annet enn det som sto i avisene. Selv bor jeg ca 3 - 3 km i luftlinje fra Skogbygda og kjører forbi der et par ganger i måneden. Hvorfor var det ikke like åpenbart for grendefolket, politi og søksfolkene som deltok for vi må vel anta at de også hadde en viss logisk og rasjonell tankegang?

Hvilken info? Han fikk se kart og fikk se i detalj hvilke felter i det aktuelle området som allerede var gjennomsøkt. Altså kunne han også se hvilke felter på kartet i det samme området som IKKE man hadde rukket å gjennomsøke ennå. Han trakk da en slutning som de fleste andre med litt logikk også ville gjort; nemlig å foreslå et av de feltene som ikke hadde blitt lett i. Den savnede ble funnet helt i grensen av dette feltet; mellom to "søkefelt". Den klarsynte sa den savnede lå i ei myr. 80& av området er myr. I forhold til "bevisførsel" så er dessverre dette for tynt. Det er for mange fakta i saken som tilsier at erfarent letemannskap inkludert hundepatruljer hadde gjort funnet uten ekstrahjelp. Jeg ser ikke bort i fra at det finnes mer mellom himmel og jord enn man kan se med det blotte øye, men om det er noe som heter klarsynthet så er dessverre ikke dette en histore som "beviser" det. Litt kritisk sans er det lov å ha. Som det så fint er sagt: Dersom man ser et hovavtrykk i sanden; let etter en hest og ikke en sebra (med mindre man befinner seg i Afrika). I 99% av tilfellene finnes det en logisk forklaring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Husker ikke jeg helt feil har du vært aktiv med lavinehund / NRH? Da burde du jo vite godt at involverte får en helt annen kjennskap til detaljene i søket enn hva media skriver.

Nei ikke nødvendigvis. I Skogbygda-saken var siste opplysning at vedkommende var sett gående langs veien og der sluttet observasjonen. Det samme gjelder vel fortsatt for folk i redningstjenesten vil jeg tro. Man har et siste observasjonssted eller et antatt område og det er det man har å forholde seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@vivere

Hva med oss som ser på verden med nysgjerrighet og ser sammenhenger i alt? Jeg ser verden i vektorer, i vinkler, i termodynamiske prinsipper - og forstår jeg ikke noe så spør jeg. Og jeg får svar. Det finnes ikke én ting jeg har kommet over som ikke har vært ubeskrivelig. Ergo er det ufattelig for meg at det skal være noe som er "unaturlig", alt ER naturlig, og det som evt ikke er kjent i dag blir kjent i morgen. Men ting som at noen skal være "klarsynt" er "UMULIG" for meg fordi det ikke går an å beskrive uten at man finner på ting som at folk skal kunne "se ting". Hvordan de skal kunne "se ting" når hjernen er bygget opp av det samme for oss alle, og bare er nevroner som er bygget på en "urhjerne" og reagerer på stimuli utenfra som lys, berøring og smak …. Selvbevisstheten er en sum av alle nevronene som skyter avgårde, og når man dør så stopper ganske enkelt den konstante kjemiske reaksjonen som vår oksygeninnånding opprettholder. Å se på dissikerte hjerner, å se på en frodig eventyrskog (gammel skog) med alle dens innbyggere og morgendis forårsaket av meteorologi og topografi, å se på en flymotor, å høre dopplereffekten, å kjenne på rusen av samholdet i en fotballkamp pga hjernen som slipper ut hormoner og den transen man går inn i når alle chanter samtidig, å leve seg inn i en sang, å gå inni en gammel gruve fra 60-tallet som knirker og har gamle kulturminner i seg på Svalbard og å se muligheter til å klatre og leke seg i en enkel gjerdeoppsats…. Nysgjerrighet, livsglede, innhold, kunnskap, lærdom, samhold og fascinasjon over NATURLIGE fenomener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hvilken info? Han fikk se kart og fikk se i detalj hvilke felter i det aktuelle området som allerede var gjennomsøkt. Altså kunne han også se hvilke felter på kartet i det samme området som IKKE man hadde rukket å gjennomsøke ennå. Han trakk da en slutning som de fleste andre med litt logikk også ville gjort; nemlig å foreslå et av de feltene som ikke hadde blitt lett i. Den savnede ble funnet helt i grensen av dette feltet; mellom to "søkefelt". Den klarsynte sa den savnede lå i ei myr. 80& av området er myr. I forhold til "bevisførsel" så er dessverre dette for tynt. Det er for mange fakta i saken som tilsier at erfarent letemannskap inkludert hundepatruljer hadde gjort funnet uten ekstrahjelp. Jeg ser ikke bort i fra at det finnes mer mellom himmel og jord enn man kan se med det blotte øye, men om det er noe som heter klarsynthet så er dessverre ikke dette en histore som "beviser" det. Litt kritisk sans er det lov å ha. Som det så fint er sagt: Dersom man ser et hovavtrykk i sanden; let etter en hest og ikke en sebra (med mindre man befinner seg i Afrika). I 99% av tilfellene finnes det en logisk forklaring.

Du vet åpenbart mer om dette enn hva jeg har lest i media om saken. Faktum er vel at etter dager med søk hadde man ikke funnet noe, og om jeg ikke tar hellt feil ble den forlykkede funnet i ei ur? I hvert fall mener jeg at hundeføreren som fulgte etter vedkommende uttrykte stor forundring over vedkommendes evne til å påvise funnstedet. Men dette er det andre her på forumet som sansynligvis er bedre orientert om jeg jeg,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet åpenbart mer om dette enn hva jeg har lest i media om saken. Faktum er vel at etter dager med søk hadde man ikke funnet noe, og om jeg ikke tar hellt feil ble den forlykkede funnet i ei ur? I hvert fall mener jeg at hundeføreren som fulgte etter vedkommende uttrykte stor forundring over vedkommendes evne til å påvise funnstedet. Men dette er det andre her på forumet som sansynligvis er bedre orientert om jeg jeg,

Jeg tror dere snakker om 2 forskjellige saker. Jeg antar at Easy snakker om funnet av Håkon Andersen i Aremark :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

viveke: Har du ikke lest artikkelen til Tjomlid som det henvises til tidligere i denne tråden?

Beklager å si det men jeg tror du blander sammen de to sakene den selvutnevnte selv har utnevnt seg for å ha oppklart. Ikke at den ene er noe mindre suspekte enn den andre, vise versa. ;)

http://tjomlid.com/2014/05/30/michael-winger-lurer-pressen-igjen/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

@vivere

Hva med oss som ser på verden med nysgjerrighet og ser sammenhenger i alt?

Gudene veit hva med dere. For min egen del avviser jeg ikke at det kan forekomme "saker og ting" som ikke er like enkelt å forklare.

Som jeg har skrevet et sted ovenfor kommer jeg fra et lite fhv fiskevær på Nordlandskysten. Far min hadde spesielt om vinteren lange arbeidsdager og en rimeliig variabel arbeidstid. Det var sjelden vi kunne spise sammen til samme tid hver kveld. Ikke rent sjelden kunne vi tre i familien høre far åpne gangdøra, kle av seg yttertøy og fottøy og så ble det helt stille i gangen. Da vi kikket ut var det ingen der. Da gjorde mor min middagen klar og etter ca en halvtime gjentok samme prosedyren seg i gangen før far kom inn. Dette skjedde ikke bare en gang men opptil flere ganger hver vinter så lenge jeg bodde hjemme.

Vardøger er et fenomen som ikke er ukjjent, ingen kan forklare hva det er men likevel er det opptil mange som har opplevet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

viveke: Har du ikke lest artikkelen til Tjomlid som det henvises til tidligere i denne tråden?

Joda, jeg har skummet den men Tjomlid er ikke den som jeg har størst tiltro til. Men flink til å skrive er han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guden veit hva med dere. For min egen del avviser jeg ikke at det kan forekomme "saker og ting" som ikke er like enkelt å forklare.

Som jeg har skrevet et sted ovenfor kommer jeg fra et lite fhv fiskevær på Nordlandskysten. Far min hadde spesielt om vinteren lange arbeidsdager og en rimeliig variabel arbeidstid. Det var sjelden vi kunne spise sammen til samme tid hver kveld. Ikke rent sjelden kunne vi tre i familien høre far åpne gangdøra, kle av seg yttertøy og fottøy og så ble det helt stille i gangen. Da vi kikket ut var det ingen der. Da gjorde mor min middagen klar og etter ca en halvtime gjentok samme prosedyren seg i gangen før far kom inn. Dette skjedde ikke bare en gang men opptil flere ganger hver vinter så lenge jeg bodde hjemme.

Vardøger er et fenomen som ikke er ukjjent, ingen kan forklare hva det er men likevel er det opptil mange som har opplevet det.

Hallusinasjoner er da en smal sak å forklare :) Men det kommer jo an på om man ser på koppen som halvtom eller halvfull. Det er enkelt å forklare hvordan hjernen kan "lage" både synsinntrykk, inntrykk av lyd og til og med følelse pga forskjellige kjemiske hendelser i hjernen. En enkel måte å oppleve hvordan hjernen skaper synsinntrykk er å ha migrene (…) eller lukke øynene og så sette seg foran en lampe som blinker av og på hele tiden.

Men jeg veit jeg snakker til noen som ikke vil høre sånt, så nevermind the reasoning ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hallusinasjoner er da en smal sak å forklare :) Men det kommer jo an på om man ser på koppen som halvtom eller halvfull. Det er enkelt å forklare hvordan hjernen kan "lage" både synsinntrykk, inntrykk av lyd og til og med følelse pga forskjellige kjemiske hendelser i hjernen. En enkel måte å oppleve hvordan hjernen skaper synsinntrykk er å ha migrene (…) eller lukke øynene og så sette seg foran en lampe som blinker av og på hele tiden.

Men jeg veit jeg snakker til noen som ikke vil høre sånt, så nevermind the reasoning ;)

Herregud :) nei jeg mente ikke deg Kanger. Du må gjerne google men jeg veit jeg snakker til noen som avviser at slikt finns selv om det er beskrevet fra gammelt av :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Takk. Jeg aner ingen ting om det du skriver om før du linket. interessert er jeg ikke i bortkomne personer og klarsynte :)

Vet nå ikke helt med det siste der jeg da etter ditt engasjement gjennom ti sider tråd om klarsynte. ;)

God natt. :stalker:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Vet nå ikke helt med det siste der jeg da etter ditt engasjement gjennom ti sider tråd om klarsynte. ;)

God natt. :stalker:

Nja, det jeg har skrevet er vel omtrent slik at jeg tror det finns mer mellom himmel og jord enn det som vitenskapen pr idag er istand til å bekrefte, avkrefte eller forklare. Mulig kan slike "paranormale" hendelser forklares rent vitenskapelig en gang i framtiden, selv synes jeg det er litt for lettvint å bortforklare alt man ikke rent vitenskapelig kan bevise som hallusinasjoner eller som "vektorer, vinkler, eller termodynamiske prinsipper" som Kanger så elegant skrev :P

I min barndom fanns det enkelte som kunne "stanse blod" og idag finner man også enkelte med den evnen. Helt konkret kunne de stoppe en blødning hos folk som ellers kunne dødd av blodtapet ved f eks bare å legge hånden på såret. Overtro eller ikke? Vardøger som jeg selv har opplevd forklarer Kanger som hallusinasjoner. Vel, det må Kanger gjerne mene :)

For en tid tilbake viste en TV-kanal en serie om s k "klarsynte" hvor en utvalgt gruppe mennesker skulle fortelle et eller annet fra en bygning eller sted utendørs som hadde en "historie". Ingen av deltakerne visste noe om hva de ville møte av utfordringer. Noen falt fra underveis i serien mens andre kunne fortelle forbløffende detaljert om det de sanset og som hadde skjedd. Det er mulig at det hele var humbug og konstruert men dersom det ikke var det så er det vanskelig for meg å forklare det med annet enn at enkelte personer har spesielle evner til å sanse det som "vi andre" ikke kan.

Så ikke vet jeg, men jeg har vondt for å mene at absolutt alt kan forklares i vitenskapelig termer og at det som ikke kan forklares er humbug. Men så er jeg en enkel sjel, jeg da.

God natt til deg. Til helga skal jeg på dine trakter for å oppleve svarteste middelalder. Kanskje det blir noe heksebrenning og overnaturlig der også :)

Og så skal jeg innom et par tre steder og hilse på en kelpie, kanskje en bc og noen KO´er. Det blir interessant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min barndom fanns det enkelte som kunne "stanse blod" og idag finner man også enkelte med den evnen. Helt konkret kunne de stoppe en blødning hos folk som ellers kunne dødd av blodtapet ved f eks bare å legge hånden på såret. Overtro eller ikke? Vardøger som jeg selv har opplevd forklarer Kanger som hallusinasjoner. Vel, det må Kanger gjerne mene :)

Vardøger vil jeg tro er et spesielt tilfelle av et skjerpet sinn. Leser man personlige beretninger fra klatrere og andre som har vært ute en vinternatt, så er lignende erfaringer ganske utbredt. Hallusinasjoner eller ei, det har helt klart en praktisk betydning, i mange tilfeller har det også reddet liv. Jeg ville ikke kalle dette overnaturlig. Sinnet og kroppen vår et kapabel til mye som hvermanns aldri opplever, i vår relativt trygge tilværelse i dag. Dette er også noe vitenskapen (spesielt nevrovitenskap) nå avdekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, det jeg har skrevet er vel omtrent slik at jeg tror det finns mer mellom himmel og jord enn det som vitenskapen pr idag er istand til å bekrefte, avkrefte eller forklare. Mulig kan slike "paranormale" hendelser forklares rent vitenskapelig en gang i framtiden, selv synes jeg det er litt for lettvint å bortforklare alt man ikke rent vitenskapelig kan bevise som hallusinasjoner eller som "vektorer, vinkler, eller termodynamiske prinsipper" som Kanger så elegant skrev :P

I min barndom fanns det enkelte som kunne "stanse blod" og idag finner man også enkelte med den evnen. Helt konkret kunne de stoppe en blødning hos folk som ellers kunne dødd av blodtapet ved f eks bare å legge hånden på såret. Overtro eller ikke? Vardøger som jeg selv har opplevd forklarer Kanger som hallusinasjoner. Vel, det må Kanger gjerne mene :)

For en tid tilbake viste en TV-kanal en serie om s k "klarsynte" hvor en utvalgt gruppe mennesker skulle fortelle et eller annet fra en bygning eller sted utendørs som hadde en "historie". Ingen av deltakerne visste noe om hva de ville møte av utfordringer. Noen falt fra underveis i serien mens andre kunne fortelle forbløffende detaljert om det de sanset og som hadde skjedd. Det er mulig at det hele var humbug og konstruert men dersom det ikke var det så er det vanskelig for meg å forklare det med annet enn at enkelte personer har spesielle evner til å sanse det som "vi andre" ikke kan.

Så ikke vet jeg, men jeg har vondt for å mene at absolutt alt kan forklares i vitenskapelig termer og at det som ikke kan forklares er humbug. Men så er jeg en enkel sjel, jeg da.

God natt til deg. Til helga skal jeg på dine trakter for å oppleve svarteste middelalder. Kanskje det blir noe heksebrenning og overnaturlig der også :)

Og så skal jeg innom et par tre steder og hilse på en kelpie, kanskje en bc og noen KO´er. Det blir interessant :)

Jeg har opplevd "vardøger", men avskrev det som forventninger i hjernen.

Men jeg ble nå mest nysgjerrig på kelpien du skal treffe ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg har opplevd "vardøger", men avskrev det som forventninger i hjernen.

Men jeg ble nå mest nysgjerrig på kelpien du skal treffe ;-)

Ler. Skal møte en dame i Sande imorgen. Jeg tror hun har hentet valpen sin fra Nederland nå.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hun henter ikke kelpien før i slutten av juni :-( Og jeg som trodde det var en kelpie i nabolaget :D

Oops. Da har jeg bommet fælt :( Det var vistnok noe feil med bookingen hennes også, men det tror jeg at hun fikk ordnet :) Men åkkesom så skal vi innom henne og familien i løpet av denne fredagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Vardøger vil jeg tro er et spesielt tilfelle av et skjerpet sinn. Leser man personlige beretninger fra klatrere og andre som har vært ute en vinternatt, så er lignende erfaringer ganske utbredt. Hallusinasjoner eller ei, det har helt klart en praktisk betydning, i mange tilfeller har det også reddet liv. Jeg ville ikke kalle dette overnaturlig. Sinnet og kroppen vår et kapabel til mye som hvermanns aldri opplever, i vår relativt trygge tilværelse i dag. Dette er også noe vitenskapen (spesielt nevrovitenskap) nå avdekker.

Jeg skal ikke mene så mye om vardøger, men ut fra det jeg har lest er det vel helst forbundet med relasjoner som f eks i familieforhold hvor det gjerne er en eller kanskje noen få i en familie som har slike "varslere". Om det handler om "skjerpete sinn" skal jeg ikke heller mene noe om, men ut fra det jeg har lest behøver det nødvenigvis ikke være noe i situasjonen som tilsier en spesiell "årvåkenhet" eller "skjerpede sanser" hos de som merker det. Stort sett handler det vel om trivielle saker som at man "hører" en nøkkkel som vris rundt i dørlåsen, noen som kommer og kler av seg tøy eller sko/støvler eller på andre måter "gir seg til kjenne" en tid før "eieren" av handlingen fysisk kommer.

At noen ikke tror på slik har jeg ingen problemer med å forstå, men at vi (jepp det er flere av oss :) ) som har opplevd slikt avfeies med å hallusinere elller tilvarende synes jeg er ganske frekt. I hvert fall harmonerer det ikke med utsagnet om å se "på verden med nysgjerrighet og ser sammenhenger i alt". Å lukke øyne og ører for at det kanskje finns noe utenfor vår egen fatteevne syne jeg ikke vitner om mye nysgjerrighet i hvert fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At noen ikke tror på slik har jeg ingen problemer med å forstå, men at vi (jepp det er flere av oss :) ) som har opplevd slikt avfeies med å hallusinere elller tilvarende synes jeg er ganske frekt. I hvert fall harmonerer det ikke med utsagnet om å se "på verden med nysgjerrighet og ser sammenhenger i alt".

Jeg synes ikke det var særlig mye frekkere enn og påstå at ateister ikke har nysgjerrighet og at de har kjedelige liv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg synes ikke det var særlig mye frekkere enn og påstå at ateister ikke har nysgjerrighet og at de har kjedelige liv. :)

Unnskyld? Å mene at det sansynligvis finns mer mellom himmel og jord enn det vitenskapen pr idag er istand til å forklare har vel ingen ting med religiøsitet eller mangel på slikt å gjøre. Hvorfor du bringer ateisme inn i denne diskusjoner forstår jeg ikke helt, men det forklarer du sikkkert ved anledning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld? Å mene at det sansynligvis finns mer mellom himmel og jord enn det vitenskapen pr idag er istand til å forklare har vel ingen ting med religiøsitet eller mangel på slikt å gjøre. Hvorfor du blander ateisme inn i denne diskusjoner forstår jeg ikke helt, men det forklarer du sikkkert ved anledning.

Ateisme er mangel på gudetro. I de aller fleste tilfeller - om ikke alle - inkluderer det også mangel på tro på noe spirituelt/overnaturlig/alternativt. Uansett hvilket ord du bruker, så er poenget det samme - for meg er det like frekt og unødvendig og stemple de man er uenig med som det ene eller andre uansett hva man tror eller ikke tror på.

Edit: Det og tro at det finnes noe "mer", dvs noe spirituelt/alternativt/overnaturlig, har så absolutt noe med religiøsitet og gjøre. Religiøsitet er mer enn bare troen på en gud. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...