Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Altså, jeg vil nok ikke kjøpe neste hund på grunnlag av farge. Men om jeg skal ha en til aussie, så ønsker jeg i alle hovedsak en red tric eller en red merle.

På kortisen har ikke farge noe å si, jeg synes de er fine uansett, de de godkjente fragene den har.

Men, skal jeg betale x-antall tusen lapper for en hund -ja da skal jeg like fargen og utseendet på den også.

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom. Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn

Rosa. Alltid rosa. Utenom det er det kun tricolor som gjelder.

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna ses

Skrevet

Favorittfarger på hund hos meg er black and tan. Men det har tatt meg 6 andre hunder før jeg fikk en i den fargen, og neste hund ble rød. :lol: Så ja, har en fargefavoritt, men det ikke et tema under valg av rase forsåvidt - stiller fryktelig langt nede på lista.

Skrevet

Jeg får ofte høre at jeg har valgt min BC fordi han har ett blått øye. Men han var for meg den som var best i kullet, det blå øyet bryr jeg meg ikke en tøtt om at han har, selv om det er nettopp det alle andre bemerker på han. Flaks for meg er at jeg liker svart og hvit BC best likevel :)

For meg er det mer tegninger som er foretrukket enn farger, for på min rase er det så forskjellig på tegningene fra hund til hund. Nå er jo ikke tegningene på hunden like viktig da, men min har for tykk bliss etter min smak for eksempel. Han har i det hele tatt for mye hvit og for mange prikker. Men ja, sånn er det bare. Han er en flott hund likevel og jeg syns jo at egentlig er han virkelig verdens nydeligste, selv om han ikke har mine foretrukne tegninger.

  • Like 1
Skrevet

Eldstemann var svart som valp, yngstemann mørkbrun. Etterhvert ble de begge beige og grå. :)  Fargen som hundene i "min rase" fødes med er tydeligvis villedende. :ahappy:

OT men: Yorkie? Eller er det flere raser som skifter på den måten? :)

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Skrevet

Jeg ringte på valp på grunn av fargen; hun var svart med sokker, hvit haletupp og hjerte på brystet. Nå er ikke irsk ulvehund noen arbeidshund i den grad, men ganske easy going så jeg føler det er lov å se litt på fargen der. Jeg fikk ikke henne, for hun skulle i avl, men fikk en svartbrindle gutt med stort, hvitt bryst i stedet. Neste gang blir det nok svart/svartbrindle igjen, eller ren hvetefarget, for det er de fargene jeg liker best på dem.

Om jeg skulle hatt en mer krevende raser, med litt mer krav og ideer, hadde ikke farge vært førsteprioritet, men jeg tror jeg kunne stått over kjøpet dersom det kun var farger jeg ikke ville ha..

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Så lenge hodet og helsa er sånn jeg vil ha den, så er farge uviktig. Av farger jeg liker best, så har jeg ikke så mye å velge i på min rase (groenendael), men om jeg skal trekke frem noe jeg smelter litt for så er det hvitt i brystet :wub: Det er også ganske vanlig ser det ut som. På terv (som sikkert kommer inn etter hvert) liker jeg veldig mørke terver som er rødlige i fargen og med masse chabonné (gjerne på kanten til for mye). Dog er jeg ikke så glad i hvitt bryst på terv, det ser feil ut i mitt hode.

Edit: Hvis jeg kunne pirke på farge altså :P

Guest Bølla
Skrevet

Vi velger den som ser tøffest og mest skummel ut så alle småhundeiere kan få bekreftet sine fordommer om at alle store hunder er noen udyr!

:icon_clapping:

Skrevet

Min første saluki var sjokolade, tilfeldig, og jeg ble "solgt" på farge. Min første kjøpesaluki ble kjøpt kun på fargen, nemlig sjoko. Søster'n hans flyttet hit pga farge da mennesket hennes døde, sjoko. Mocca ble valgt på farge, sjoko, og Laffen hadde ikke flyttet hit om det ikke var for fargen, sjoko.

Sjokogal, jadda :D Nå skal det sies at de to siste er fra eget oppdrett så jeg visste jo hva jeg tok til tross for fargen :)

  • Like 3
Guest Jonna
Skrevet

I bunn og grunn ganske ubetydelig.

Men hadde jeg stått med ett jevnt kull og ikke klart velge så hadde jeg muligens endt med farge valg.

Jeg liker feks best helfargete hunder, og har en stor fascinasjon for dilute farger. Det er derfor de to neste kullene mine ikke kan gi dilute eller svart. Men faktisk kan gi red and tan. Den fargen jeg liker minst på rasen min (selv om alle andre tydeligvis syns det er favoritt farge utenom meg :lol: )

Skrevet

Jeg har kommet dit at en god hund er så mye mer enn farge. Selvfølgelig har jeg favorittfarger, men på staffen hvor alle farger kan komme uansett foreldre så er det vanskelig å sette det som krav. Men dersom jeg kunne velge en knallhund på farge hadde jeg drømt om en pied staff, evt mørkerød med svart maske :)

Skrevet

OT men: Yorkie? Eller er det flere raser som skifter på den måten? :)

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Beardisen skifter også farge - de brune kan bli nesten helt hvit når de er unghund, før de mørkner jo eldre de blir. I teorien skal de kunne gå tilbake til «valpefargen» når de er gamle, men jeg tviler på at de gjør det. Mine foreldres beardis har fått mørkere farge nå som han er gammel, men det blir nok aldri helt tilbake til den nydelige brunfargen han hadde som valp. :)

----

Jeg har kjøpt svart hund. Umulig å ta bilder av uten skikkelig bra lys og i tillegg må jeg være forberedt på at andre hunder tenker at han bare er en svart klump med hale som er umulig å lese. Brune labbiser er helt nydelige synes jeg, og generelt har jeg et svakt punkt for brune hunder... :wub:

og fawn. så. fint.

Valpen er fra et kull med relativt jevne valper, men jeg gikk for svart og ikke brun, fordi den svarte var generelt roligere enn den brune. :)

Skrevet

Shiba: En flott sesam! (Slik som alle andre shibafolk ser det ut til.. :P )

Akita: En hvit med kullsvart nese eller en brindle uten hvite tegninger (hvitt på fotene er helt ok, men minst mulig hvitt som ikke er urajiro) *sikle*

Guest Bølla
Skrevet

@madam mim ; Du klarte ikke å se ironiklappingen nei?

Fra spøk til alvor; farge betyr ingenting da det er gemyttet og individet som er viktigst. Har hatt labber i alle farger og andre mastiffer i varierende fargespill. Har først og fremst valgt valp på bakgrunn av beskrivelsene fra oppdretter og/eller mentaltestene.

Skrevet

Farge kommer nok ikke til å bety så veldig mye når neste hund blir kjøpt inn, ikke har vi brydd oss så mye om det på de hundene vi har heller. Men svart er jo en gjenganger tydeligvis, 1 svart Nuffe og 2 svarte Staffer, også 2 brindle Staffer. De 3 første Staffene var jo bankers at kom til å bli mørke, men den siste har jo en rød far, så hadde det kommet en rød tispe som var bedre enn Vigdis (skal jo ikke akkurat så mye til pga halen hennes :P ) så hadde jeg nok gått for den, hvis den ikke var blass i fargen da, grusom farge :P

Skrevet

Jeg synes det er litt forskjell på å gå etter farger på raser som er fargeavlet, hvor noen til og med har ulike linjer basert på farge. Og det å gå etter bestemte farger i en rase som min hvor alt er tillatt og man kan få mange ulike tegninger og farger/sjatteringer i ett og samme kull når man ikke fargeavler.

Jeg har da en rase i den siste kategorien, og jeg eier også en hund i den fargen jeg liker minst. Men jeg liker individet veldig godt :)

  • Like 1
Skrevet

I kullet til Zana var det en til groenendael-tispe, men dersom Zana hadde vært tervueren hadde jeg nok uansett valgt henne ettersom hun var den valpen jeg fikk et best forhold til og likte best personlighetsmessig, selv om de to tispene var nokså like. Jeg har nok derimot en liten forkjærlighet for de sorte, ellers hadde jeg vel vært like interessert i å sjekke ut eventuelle tervueren-kull på samme tid. Zana sin helsøster har litt hvitt på brystet, det har ikke Zana, men for meg har det ikke noe særlig betydning :) Når det gjelder tervueren synes jeg denne fargen er den fineste (det er forøvrig også en av de nydeligste tervene jeg har sett :wub: ), men jeg hadde nok ikke valgt en valp bare på bakgrunn av det.

Skrevet

På min rase er det bare to (godkjente) valg, og en av dem liker jeg bedre enn den andre. Hvit med svarte prikker fremfor hvit med leverbrune prikker.

Liker begge fargene, synes det er mange fine brune og, men for meg gir det svarte mot hvit bakgrunn det "lille ekstra", det er de hundene som gir meg "wow" følelsen, og kommer nok til å gå for svart igjen neste gang og, selv om jeg ikke er helt låst da :)

På den andre rasen jeg nok kommer til å skaffe meg i fremtiden er det masse masse farger og kombinasjoner, men der har jeg egentlig ikke noen preferanser. Vil bare ikke ha svart helst.

Skrevet

Hadde vært kjekt med en olivengrønn hund som passet til øynene mine altså. Eller om det hadde vært mulig å oppdrive en dalmis med et mønster som ville utformet en "G" på siden, så hadde jeg nok tatt den altså. Gangstah yo.

Om jeg ville valgt på bakgrunn av farge vet jeg ikke all den tid HG'er er hvite. Men jeg syns jo tricolorcollier er fantastisk fine. Det samme med blåøyde huskyer. Finner jo fort ut om det har noe å si når jeg kjøper meg collie om tid og stunder, men i utgangspunktet tror jeg ikke farge betyr så mye for meg. Utseende i seg selv, definitivt, men ikke nødvendigvis farge.

  • Like 4
Skrevet

Jeg har sansen for tricolour, sånn som Teo er. Jeg liker også brun labrador ( :wub: ) , svart schæfer (selv om jeg aldri skal ha rasen), dalmatinere er finest med sorte prikker. Blue merle er også nydelig :wub: I tillegg liker jeg black & tan, som bl.a Airedalen kommer i. De er riktignok født nesten svarte, men lysner etterhvert.

MEN..farge er ikke det viktigste når jeg velger valp.

Skrevet

Portisen min nå er svart. Da jeg skulle ha henne ville jeg overhode ikke ha annet enn svart med hvitt. Nå vil jeg gjerne ha brun eller helhvit såfremt individet er en bra hund ellers. Så jeg bryr meg mindre om farge enn før hvis det er innenfor rasestandarden. Jeg tar gjerne en brun neste gang, men det er ikke noe krav på noen måte :) Kan like gjerne bli svært igjen

Skrevet

Hahahaha, med finsk lapphund utvikler fargen seg i lang tid, så der er man ikke garantert noen ting når det kommer til farge. Selv er jeg veldig svak for finske lapphunder som har litt lys farge i ansiktet, helst krem. Men de er liksom sykt vakre uansett!

Og som med mennesker, pent ytre funker aldri alene ;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har mine favoritt farger på rasen min, men kjenner rasen godt og vet så innmari vell at å velge hund etter farge, ja da ekskluderer du mange utrolig bra foreldre, og en potensiell supervalp. Så nei, jeg velger først kull etter foreldre jeg liker og som har egenskaper jeg leter etter, så kan man jo heller håpe på at den valpen man ha lyst på tilfredsstiller kraven man har til mentalitet. Det eneste jeg ikke er så glad i er dilute fargene, så de prøver jeg å styre unna.

Jeg selger heller ikke valper etter farge, men etter hva slags egenskaper valpene viser og hva jeg tror kan passe kjøperne.
De aller fleste har fargepreferanser til å begynne med, men de fleste synes ikke det er så farlig etterhvert og innser at andre ting er viktigere.

Skrevet

Jeg synes sort/hvite bordere med brune øyne er litt kjedelig, og jeg er ikke no glad i hvite huskier. Dere kan jo gjette hva jeg har... :P

AH'er gidder jeg ikke valper på, og finner jeg den perfekte voksne omplasseringshunden så kan den se ut som en turkis sagkrakk om den vil. Om det blir vorsteh neste gang derimot så går jeg for valp, og da skal jeg også være såpass ærlig at jeg nok blir å velge en helbrun framfor skimmel om valpene er like i magefølelse/egenskaper ellers.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...