Gå til innhold
Hundesonen.no

Guilty pleasure - Hunderasen du egentlig har lyst på, som du ikke snakker om.


Recommended Posts

  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Corgi og pomeranian. Sporadisk tatovert og skallet mann på godt over 1.90 med en pom i rosa bånd. Blir ikke mer wtf enn det altså!

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du

Schæfer og pomeranian Når jeg blir gammel skal jeg ha en pomeranian, og den skal sitte i kurven på rullatoren min og kjefte på alle som går forbi

Posted Images

Skrevet

mange raser jeg kunne tenkt meg en eller annen gang hvis ting lå tilrette for det. Blant annet mange terriere og schnauzer. Men vil ikke kalle de "guilty pleasures".

Strihåret dachs er kanskje det. Hadde aldri vurdert rasen før (hovedsakelig pga de korte beina), men kjæresten er jo så glad i nettopp denne rasen. Er vanskelig å ikke bli sjarmert av hans historier om de to han har vokst opp med. Så nå har jeg satt meg litt mer inn i dette kortbeinte bartedyret og vurderer sterkt å skaffe en om et par år eller deromkring :icon_redface:

Skrevet

Har alltid hatt en guilty-pleasure secret cruch på Pom.. men har gjort noe med det..

Gjekket den opp og kjøpt meg en Kleinspitz..

Og en trivelig sort glad labrador snakker jeg heller ikke så høyt om at jeg liker.(liksom så vanlige og noen er for "tamme")

Og en Nuffe kanskje...

Nuffe og lab er jo glade badehunder..

Nå har jeg 2 samojeder (som kanskje gir meg ett "image") så skaffet jeg meg 2 papillon som jo gir ett inntrykk (jeg elsker intelligensen , livligheten og elegansen).. og så en kleinspitz som er så søt som man kan være uten være kosedyr.. jeg har liksom krysset noen grenser sånn "image"-messig.. så kanskje jeg egentlig ikke har noe "guilty-pleasure"?

Skrevet

Min er tsjekkisk rottehund, bare fordi de er såå bittesmå og kule! Men det kommer sikkert ikke i hus før jeg er gammel og grå, sikkert ikke da heller /:p de er jo alt for små til å duge til noe :P I den andre enden av skalaen drømmer jeg også om en stram, diger harleqin beauceron hanne. Alt for stor til at det ville vært aktuelt, også litt ymse ift gemytt, men de er fine de, og tenk så mye de kan bære i kløven ! :D

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg prøvd å tenke på dette siden i går, men sliter med å komme fram til en guilty pleasure.

Jeg synes f.eks mopser er kjempehærlige skapninger, men har ikke lyst på en for alt i verden pga. helsa.

Når hundene mine er stae dustebikkjer så sier jeg til de at "jeg skulle ønske dere ikke var så døve". Så der har vi det kanskje - min guilty pleasure er en hund som ikke er døv. Kanskje en border collie eller en labrador? Men nå er jo egentlig ikke labrador en guilty en siden det er noe jeg faktisk har lyst på en gang i framtida.. *sukk* Vanskelig.

Skrevet

Corgi og pomeranian.

Sporadisk tatovert og skallet mann på godt over 1.90 med en pom i rosa bånd. Blir ikke mer wtf enn det altså!

Der jeg bodde før så var den en mann på din høyde som pleide å gå samme runde som meg, fyren var maskulin og i 40-50 årene. I hånden holdt han et tynt rosa bånd mellom pekefingeren og tommelen og i enden av det båndet så gikk det en pitteliten Chi :D Første gang så jeg to ganger, men så ble det bare naturlig og hyggelig å hilse på fyren :ahappy:

  • Like 3
Skrevet

Der jeg bodde før så var den en mann på din høyde som pleide å gå samme runde som meg, fyren var maskulin og i 40-50 årene. I hånden holdt han et tynt rosa bånd mellom pekefingeren og tommelen og i enden av det båndet så gikk det en pitteliten Chi :D Første gang så jeg to ganger, men så ble det bare naturlig og hyggelig å hilse på fyren :ahappy:

Hahah! Det er litt kult da. Samme med å se eldre fruer med schäfer og rottis. Det er faktisk ganske badass!

  • Like 1
Skrevet

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du har nå og som du synes er fint. :lol:

  • Like 15
Skrevet

Okei, endrer min, for ingen ville reagert om jeg fikk meg en mops og jeg hadde takla det helt fint ooog den hadde passa godt inn i heimen :P

Min guilty pleasure må være en råtøff schæfer. Sånn type tøff at folk backer unna når de ser meg gå med den i bånd. Også skal den være sykt lydig sånn at jeg kan be den bjeffe mot skumle mennesker, og gjøre masse triks. Bare for at folk skal bli imponerte over den tøffe hunden min, og sånn at jeg føler meg virkelig trygg når jeg går ute.

Jeg er ikke ironisk engang. Og nei, jeg har (dessverre?) ingen planer om å skaffe meg schæfer :lol:

Skrevet

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du har nå og som du synes er fint. :lol:

Jammen da her jeg jo ikke noe å skrive da! :lol:

Skrevet

2014_IWH_BOB.jpgEn dag...

Me to :)

Men siden det er en hund som vi muligens skaffer en dag, og gubben også vil ha, så går det neppe under guilty pleasure :P

Så det må være noe helt fjernt og usannsynlig som en Korthåret Dvergdachs :innocent: Eller Briard :wub:

Skrevet

Også er min guilty pleasure en schäfer med svart sadel, hvit stripe på siden av brystet og rødlige tegninger. Masse utstillings-pigment, som ofte mangler hos bruksvarianten.

Det er en guilty pleasure for de med slike gode tegninger finner man mest hos de rene utstillingsvariantene, og da får man knekk i knærne, HD og det meste annet også på kjøpet. Så jeg vet jeg ikke bør skaffe meg en slik. Men det er, og vil alltid være, min drøm nr èn.

Skrevet

Min guilty pleasure må være en skikkelig hard core, herftig schäfer eller malle. En sånn som går i forsvar på 0.3 sekunder og er stødig og tøffere som få. En sånn som man må ha stålkontroll på i hverdagen. Sånn at jeg kunne skryte til folk om hvor utrolig heftig hund jeg hadde og alle bare kunne blitt SÅ imponert over kontrollen min over hunden. Men det kommer aldri til å skje for min del. Alt for heftige hunder har jeg på ingen måte verken kapasitet til eller kunnskaper om. Så det blir med "drømmen".

Kinesisk nakenhund. Det sier jeg ikke til noen. En kineser med godt pelsa nakke/hode, hale og poter, men som er true hairless på kroppen ellers. En rosa en med hvit pels. Men jeg kommer nok aldri til å kjøpe meg kineser likevel :P

Skrevet

Kanindachs. :P Helst med kort pels, sort og tan. De er søte, men uff, så korte bein og så lang rygg er ikke akkurat avl jeg kan forsvare å støtte.

Guest Yellow
Skrevet

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du har nå og som du synes er fint. :lol:

Og Havanais er en slik rase for deg? :P

Har siden jeg var liten og så "Beethoven" elsket St.Barnhard, spesielt "kjæresten" hans som var korthåret, synes de enda er utrolig nydelige, spesielt om de er litt stramme og spreke. Også Blodhund er elsk i mitt hjerte. Men disse rasene er det ganske garantert at jeg aldri kommer til å ha.

Drømmer også om å en gang eie en Borzoi, men passer ikke til meg nå, så det blir isåfall mange år fra nå av sett at jeg bor ideelt også.

Skrevet

Weimaraner!

Nå snakker jeg høyt om det da, men det blir stadig "slått ned på" av de rundt meg, fordi de visstnok er så stygge..... Syns de er fantastisk vakre, men ville ikke hatt en sånn på ordentlig pga den er ikke tilpasset min form for hundehold.

  • Like 1
Skrevet

Min guilty pleasure er ett eller annet kupert vesen, for det er knallfint!! Men jeg har for store problemer med etikken rundt til og noensinne skaffe meg en..

Guest Gråtass
Skrevet

Russisk bolonka er den ene og en puddel med pompomer på rumpa er den andre.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...