Gå til innhold
Hundesonen.no

Guilty pleasure - Hunderasen du egentlig har lyst på, som du ikke snakker om.


Recommended Posts

  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Corgi og pomeranian. Sporadisk tatovert og skallet mann på godt over 1.90 med en pom i rosa bånd. Blir ikke mer wtf enn det altså!

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du

Schæfer og pomeranian Når jeg blir gammel skal jeg ha en pomeranian, og den skal sitte i kurven på rullatoren min og kjefte på alle som går forbi

Posted Images

Skrevet

mange raser jeg kunne tenkt meg en eller annen gang hvis ting lå tilrette for det. Blant annet mange terriere og schnauzer. Men vil ikke kalle de "guilty pleasures".

Strihåret dachs er kanskje det. Hadde aldri vurdert rasen før (hovedsakelig pga de korte beina), men kjæresten er jo så glad i nettopp denne rasen. Er vanskelig å ikke bli sjarmert av hans historier om de to han har vokst opp med. Så nå har jeg satt meg litt mer inn i dette kortbeinte bartedyret og vurderer sterkt å skaffe en om et par år eller deromkring :icon_redface:

Skrevet

Har alltid hatt en guilty-pleasure secret cruch på Pom.. men har gjort noe med det..

Gjekket den opp og kjøpt meg en Kleinspitz..

Og en trivelig sort glad labrador snakker jeg heller ikke så høyt om at jeg liker.(liksom så vanlige og noen er for "tamme")

Og en Nuffe kanskje...

Nuffe og lab er jo glade badehunder..

Nå har jeg 2 samojeder (som kanskje gir meg ett "image") så skaffet jeg meg 2 papillon som jo gir ett inntrykk (jeg elsker intelligensen , livligheten og elegansen).. og så en kleinspitz som er så søt som man kan være uten være kosedyr.. jeg har liksom krysset noen grenser sånn "image"-messig.. så kanskje jeg egentlig ikke har noe "guilty-pleasure"?

Skrevet

Min er tsjekkisk rottehund, bare fordi de er såå bittesmå og kule! Men det kommer sikkert ikke i hus før jeg er gammel og grå, sikkert ikke da heller /:p de er jo alt for små til å duge til noe :P I den andre enden av skalaen drømmer jeg også om en stram, diger harleqin beauceron hanne. Alt for stor til at det ville vært aktuelt, også litt ymse ift gemytt, men de er fine de, og tenk så mye de kan bære i kløven ! :D

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg prøvd å tenke på dette siden i går, men sliter med å komme fram til en guilty pleasure.

Jeg synes f.eks mopser er kjempehærlige skapninger, men har ikke lyst på en for alt i verden pga. helsa.

Når hundene mine er stae dustebikkjer så sier jeg til de at "jeg skulle ønske dere ikke var så døve". Så der har vi det kanskje - min guilty pleasure er en hund som ikke er døv. Kanskje en border collie eller en labrador? Men nå er jo egentlig ikke labrador en guilty en siden det er noe jeg faktisk har lyst på en gang i framtida.. *sukk* Vanskelig.

Skrevet

Corgi og pomeranian.

Sporadisk tatovert og skallet mann på godt over 1.90 med en pom i rosa bånd. Blir ikke mer wtf enn det altså!

Der jeg bodde før så var den en mann på din høyde som pleide å gå samme runde som meg, fyren var maskulin og i 40-50 årene. I hånden holdt han et tynt rosa bånd mellom pekefingeren og tommelen og i enden av det båndet så gikk det en pitteliten Chi :D Første gang så jeg to ganger, men så ble det bare naturlig og hyggelig å hilse på fyren :ahappy:

  • Like 3
Skrevet

Der jeg bodde før så var den en mann på din høyde som pleide å gå samme runde som meg, fyren var maskulin og i 40-50 årene. I hånden holdt han et tynt rosa bånd mellom pekefingeren og tommelen og i enden av det båndet så gikk det en pitteliten Chi :D Første gang så jeg to ganger, men så ble det bare naturlig og hyggelig å hilse på fyren :ahappy:

Hahah! Det er litt kult da. Samme med å se eldre fruer med schäfer og rottis. Det er faktisk ganske badass!

  • Like 1
Skrevet

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du har nå og som du synes er fint. :lol:

  • Like 15
Skrevet

Okei, endrer min, for ingen ville reagert om jeg fikk meg en mops og jeg hadde takla det helt fint ooog den hadde passa godt inn i heimen :P

Min guilty pleasure må være en råtøff schæfer. Sånn type tøff at folk backer unna når de ser meg gå med den i bånd. Også skal den være sykt lydig sånn at jeg kan be den bjeffe mot skumle mennesker, og gjøre masse triks. Bare for at folk skal bli imponerte over den tøffe hunden min, og sånn at jeg føler meg virkelig trygg når jeg går ute.

Jeg er ikke ironisk engang. Og nei, jeg har (dessverre?) ingen planer om å skaffe meg schæfer :lol:

Skrevet

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du har nå og som du synes er fint. :lol:

Jammen da her jeg jo ikke noe å skrive da! :lol:

Skrevet

2014_IWH_BOB.jpgEn dag...

Me to :)

Men siden det er en hund som vi muligens skaffer en dag, og gubben også vil ha, så går det neppe under guilty pleasure :P

Så det må være noe helt fjernt og usannsynlig som en Korthåret Dvergdachs :innocent: Eller Briard :wub:

Skrevet

Også er min guilty pleasure en schäfer med svart sadel, hvit stripe på siden av brystet og rødlige tegninger. Masse utstillings-pigment, som ofte mangler hos bruksvarianten.

Det er en guilty pleasure for de med slike gode tegninger finner man mest hos de rene utstillingsvariantene, og da får man knekk i knærne, HD og det meste annet også på kjøpet. Så jeg vet jeg ikke bør skaffe meg en slik. Men det er, og vil alltid være, min drøm nr èn.

Skrevet

Min guilty pleasure må være en skikkelig hard core, herftig schäfer eller malle. En sånn som går i forsvar på 0.3 sekunder og er stødig og tøffere som få. En sånn som man må ha stålkontroll på i hverdagen. Sånn at jeg kunne skryte til folk om hvor utrolig heftig hund jeg hadde og alle bare kunne blitt SÅ imponert over kontrollen min over hunden. Men det kommer aldri til å skje for min del. Alt for heftige hunder har jeg på ingen måte verken kapasitet til eller kunnskaper om. Så det blir med "drømmen".

Kinesisk nakenhund. Det sier jeg ikke til noen. En kineser med godt pelsa nakke/hode, hale og poter, men som er true hairless på kroppen ellers. En rosa en med hvit pels. Men jeg kommer nok aldri til å kjøpe meg kineser likevel :P

Skrevet

Kanindachs. :P Helst med kort pels, sort og tan. De er søte, men uff, så korte bein og så lang rygg er ikke akkurat avl jeg kan forsvare å støtte.

Guest Yellow
Skrevet

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du har nå og som du synes er fint. :lol:

Og Havanais er en slik rase for deg? :P

Har siden jeg var liten og så "Beethoven" elsket St.Barnhard, spesielt "kjæresten" hans som var korthåret, synes de enda er utrolig nydelige, spesielt om de er litt stramme og spreke. Også Blodhund er elsk i mitt hjerte. Men disse rasene er det ganske garantert at jeg aldri kommer til å ha.

Drømmer også om å en gang eie en Borzoi, men passer ikke til meg nå, så det blir isåfall mange år fra nå av sett at jeg bor ideelt også.

Skrevet

Weimaraner!

Nå snakker jeg høyt om det da, men det blir stadig "slått ned på" av de rundt meg, fordi de visstnok er så stygge..... Syns de er fantastisk vakre, men ville ikke hatt en sånn på ordentlig pga den er ikke tilpasset min form for hundehold.

  • Like 1
Skrevet

Min guilty pleasure er ett eller annet kupert vesen, for det er knallfint!! Men jeg har for store problemer med etikken rundt til og noensinne skaffe meg en..

Guest Gråtass
Skrevet

Russisk bolonka er den ene og en puddel med pompomer på rumpa er den andre.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...