Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har NULL motivasjon til å lese til mine to eksamener. Vurderer nesten å drite i det og dra på tur til Isle of Skye i stedet. :P #utveksling liksom. Det er ikke det at det ikke er interessant, men jeg er bare så mentalt ferdig med begge fagene at det ikke frister å lese noe mer. Jeg trenger ikke fagene i graden min, og jeg trenger ikke å få gode karakterer i dem (står bare bestått/ikke bestått på vitnemålet mitt uansett), så hva er poenget liksom. :aww:

214es.png

  • Like 3
  • Svar 1.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hoho! Det var visst en "feil" gjort av Samordna det der. Kort fortalt pga min bakgrunn fra Steinerskolen...MEN NÅ HAR SKOLENS INNTAKSSJEF LOVET PLASS FRA 5.AUG!! Sorry caps, men det er så glad jeg er

Jeg fikk B på masteroppgaven, og har dermed oppretthold snittet som gjør at jeg en gang kan søke PhD hvis jeg vil. Hurra!!

Jeg fikk A på masteroppgaven min Nå er jeg litt overrasket og veldig glad!

Posted Images

Skrevet

Jeg er endelig snart ferdig med utdanningen min! En skriftlig eksamen igjen, og en praktisk! Det skal bli ubeskrivelig deilig og endelig bli ferdig :) må bare finne litt motivasjon til å lese til eksamen da..

  • Like 2
Skrevet

Hvem andre er det som også bare elsker eksamenstiden?

Disponere sin egen tid og lese på hytten  :heart:

Jeg også liker den.. Men den stresser meg også :lol: for jeg skulle jo helst ha vært igjennom absolutt alt :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvem andre er det som også bare elsker eksamenstiden?

Disponere sin egen tid og lese på hytten :heart:

Jeg elsker den :wub: .

Hver eksamensperiode blir jeg like glad, fordi det er sååå digg å bare kunne gå på fjelltur midt på dagen, lese når jeg orker, og ikke ha noe annet som jager eller maser!!!

Skrevet

Jeg hater å studere, rett og slett.. Gleder meg til neste vår når jeg (forhåpentligvis) er ferdig og kan ha jobb som eneste arbeidsområde (både jobber og studerer 100 prosent at the moment), legge fra meg alt som heter arbeid kl 17 fredag ettermiddag og ordentlig begynne voksenlivet :) Heldigvis, for min babysjuke sjel, begynner vi prøvingen på barn til høsten, så en del av voksenlivet sitter muligens i nærmeste framtid :D

Guest Gråtass
Skrevet

Ferdig med halvtidsevalueringen, det betyr at jeg er sykepleier om fem uker, med mindre jeg gjør en skikkelig brøler, noe jeg må anta at jeg unngår..

Skrevet

Hvem andre er det som også bare elsker eksamenstiden?

Disponere sin egen tid og lese på hytten :heart:

Kjenner jeg begynner å bli fryktelig ferdig med å disponere egen tid :P Har vært under høyere utdanning i mer enn 7 år, og har lyst på en mer strukturert hverdag. Helg og hverdag går omhverandre, alt blir en ubestemt smørje av "semi-fri", for man har jo aldri helt fri som stipendiat - det er ALLTID 100 ting som man burde ha gjort. Sommerferien er ubestemmelig for du skulle egentlig brukt den til å ta igjen alt du ikke har gjort, men du ender opp med å gjøre nada. Så man sitter med kronisk dårlig samvittighet hele tiden. Det verste med å være stipendiat er også at jeg føler jeg ikke produserer noe. Ja, man lager noen artikler, men det er liksom så snevert og så spesialisert at innen mitt felt utgjør jeg ikke noen spesiell forskjell for noen. Jeg vil skape noe konkret, jeg vil se konkrete resultater - og egentlig vil jeg hjelpe folk (eller dyr - vil hjelpe individer), kjenner jeg. Er så lei av den tilværelsen at jeg lurer på om jeg ikke hadde vært mer lykkelig omså som medarbeider på IKEA. Da hadde jeg faktisk kunnet pratet med folk iløpet av en dag, hjulpet de og når jeg kom hjem så var det ingen verdens ting som skulle vært gjort. Et tydelig skille mellom jobb og hverdag. Misunner samboeren min som er på jobb, stortrives, får gjort en konkret forskjell for ti tusenvis av mennesker på reisefot, også kommer han hjem og bare er hjemme. Trenger ikke tenke på jobb, for den er på jobb. Den er ikke med hjem på den måten. Den ligger ikke og ulmer i baksiden av hodet ditt, slik at du blir en drifter uten fred til sinns. Bah :P

Men hva kan man gjøre? Ta permisjon?

Skrevet

Kjenner jeg begynner å bli fryktelig ferdig med å disponere egen tid :P Har vært under høyere utdanning i mer enn 7 år, og har lyst på en mer strukturert hverdag. Helg og hverdag går omhverandre, alt blir en ubestemt smørje av "semi-fri", for man har jo aldri helt fri som stipendiat - det er ALLTID 100 ting som man burde ha gjort. Sommerferien er ubestemmelig for du skulle egentlig brukt den til å ta igjen alt du ikke har gjort, men du ender opp med å gjøre nada. Så man sitter med kronisk dårlig samvittighet hele tiden. Det verste med å være stipendiat er også at jeg føler jeg ikke produserer noe. Ja, man lager noen artikler, men det er liksom så snevert og så spesialisert at innen mitt felt utgjør jeg ikke noen spesiell forskjell for noen. Jeg vil skape noe konkret, jeg vil se konkrete resultater - og egentlig vil jeg hjelpe folk (eller dyr - vil hjelpe individer), kjenner jeg. Er så lei av den tilværelsen at jeg lurer på om jeg ikke hadde vært mer lykkelig omså som medarbeider på IKEA. Da hadde jeg faktisk kunnet pratet med folk iløpet av en dag, hjulpet de og når jeg kom hjem så var det ingen verdens ting som skulle vært gjort. Et tydelig skille mellom jobb og hverdag. Misunner samboeren min som er på jobb, stortrives, får gjort en konkret forskjell for ti tusenvis av mennesker på reisefot, også kommer han hjem og bare er hjemme. Trenger ikke tenke på jobb, for den er på jobb. Den er ikke med hjem på den måten. Den ligger ikke og ulmer i baksiden av hodet ditt, slik at du blir en drifter uten fred til sinns. Bah :P

Men hva kan man gjøre? Ta permisjon?

Jeg har vokst opp med en forsker og en byråkrat som foreldre, og det du beskriver her er grunnen til at jeg legger alle planer jeg måtte ha om forskning mer og mer på hylla. Jeg tror rett og slett at jeg vil trives bedre med byråkrathverdag (hvor jobb er jobb og jeg får gjøre noe praktisk og nyttig for folk) enn forskningshverdag.

Jeg har vært student i 5,5 år og er glad for at jeg bare har ett år igjen nå. Studentlivet er herlig og fleksibelt, men jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidslivet jeg altså.

Skrevet

Skjønner veldig godt at dere vil ta fatt på arbeidslivet, det er veldig deilig med litt mer struktur og mer "løpende" frister, for å kalle det, enn bare den ene eksamenen i faget i slutten av semesteret.

Men, jeg vil gjerne komme med et lite innspill for å nyansere dette med å være på jobb/ikke være på jobb og ha fri når man har fri. Dette varierer nok veldig med hva slags yrke og jobb man har. Jeg har ei venninne som nylig er ferdig med turnusen sin som lege, og hun synes det er så mye mer behagelig med jobb enn studier, for når hun er ferdig på jobb, da er hun ferdig. Da trenger hun ikke å tenke på alt som skulle vært lest og burde vært gjort.

Jeg jobber som byråkrat og er stort sett ferdig når jeg går hjem, men jeg har alltid mer som burde vært gjort og ting jeg burde ha sett på, selv om jeg er hjemme. Jeg er vokst opp med en revisor og en logistikksjef/adm.dir/litt av hvert, og revisoren jobba døgnet rundt på våren med årsoppgjøret (minst like mye som vanlige studenter gjør før eksamen) og han som har hatt flere ulike stillinger har allikevel alltid vært på jobb. Ferie, helg, ettermiddag, det er alltid en mail som burde vært svart på, alltid noen problemer som surrer rundt i hodet og alltid noen telefoner som skal tas.

Men dette varierer selvfølgelig veldig fra jobb til jobb, yrke til yrke, og arbeidstaker til arbeidstaker. Noen trives med et slikt arbeidspress, mens andre koker over av stress.

Eller så er det ikke til å stikke under en stol, at en av de store fordelene med komme seg ut i jobb, er at man faktisk tjener litt penger :innocent:

  • Like 1
Skrevet

Ja, det har jo selvfølgelig en del å si hvilken jobb man har. Noen jobber er lettere å legge fra seg når man kommer hjem, både mentalt og reelt. Jeg kommer sannsynligvis til å få en jobb hvor det vil være mer å gjøre i perioder. Men da kan man jobbe overtid og faktisk få betalt for det, og allikevel være i stand til å la jobb være jobb når man kommer hjem. Den største forskjellen på min mor byråkraten og min far forskeren er at pappa alltid har brukt mye tid på jobben utenom de timene han sitter på kontoret. Det er artikler som skal leses, kronikker som skal skrives, radiointervjuer som skal forberedes og gjennomføres, søknader til forskningsprosjekter som har tidsfrister midt i ferien også videre. Mamma har også hatt mye å gjøre i perioder, men hun har aldri hatt med seg jobben hjem på samme måte. Da har hun heller tatt et par kvelder ekstra på kontoret og blitt ferdig med det der.

Men vi får se hvordan arbeidshverdagen min blir når jeg faktisk begynner å jobbe. Jeg er i alle fall motivert for en ny type hverdag. :) Men først må jeg kanskje bli ferdig med masteren og ikke minst få meg en jobb. :P

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg tror også at det kan være forskjell i hvordan man er som arbeidstaker rett og slett også. For mamma tar svært sjelden med seg jobben hjem, da reiser hun heller tilbake på kontoret eller jobber overtid, og har da faktisk fri når hun er hjemme. Mens pappa tar med seg jobben overalt, er også dermed på jobb hele tiden. Selv om de til tider nok har like stor arbeidsbelastning, så blir det forskjell allikevel :)

Og det er veldig deilig med en ny hverdag altså! Det eneste jeg savner er fleksibiliteten og den lange sommerferien. Selv om man jobba store deler av sommeren, så gjorde man noe annet enn vanlig, og det var veldig deilig. Så hver fase i livet, sin sjarm :ahappy:

Skrevet
Ja, jeg tror også at det kan være forskjell i hvordan man er som arbeidstaker rett og slett også. For mamma tar svært sjelden med seg jobben hjem, da reiser hun heller tilbake på kontoret eller jobber overtid, og har da faktisk fri når hun er hjemme. Mens pappa tar med seg jobben overalt, er også dermed på jobb hele tiden. Selv om de til tider nok har like stor arbeidsbelastning, så blir det forskjell allikevel :) Og det er veldig deilig med en ny hverdag altså! Det eneste jeg savner er fleksibiliteten og den lange sommerferien. Selv om man jobba store deler av sommeren, så gjorde man noe annet enn vanlig, og det var veldig deilig. Så hver fase i livet, sin sjarm :ahappy:
Lange sommerferier...? Jeg kjenner ingen studenter som har noe mer enn ett par uker sommerferie. Uavhengig av hva de studerer. De fleste unner seg kanskje en uke.
Skrevet

Lange sommerferier...? Jeg kjenner ingen studenter som har noe mer enn ett par uker sommerferie. Uavhengig av hva de studerer. De fleste unner seg kanskje en uke.

Lange sommerferier som i to/tre måneder fra siste eksamen til studiestart igjen. Det var derfor jeg skrev den siste setningen, om at man jobba jo store deler av sommeren, men da gjorde man jo noe annet enn resten av året. Så ikke ferie i ordets rette forstand, men fri fra studiene.

Skrevet

 

Lange sommerferier som i to/tre måneder fra siste eksamen til studiestart igjen. Det var derfor jeg skrev den siste setningen, om at man jobba jo store deler av sommeren, men da gjorde man jo noe annet enn resten av året. Så ikke ferie i ordets rette forstand, men fri fra studiene.

Ok. :) Jeg ser liksom ikke helt hvordan det å jobbe hele sommeren som student er bedre enn å ha faktisk ha noen uker fri fra en heltidsjobb om sommeren. :P
Skrevet

Ok. :) Jeg ser liksom ikke helt hvordan det å jobbe hele sommeren som student er bedre enn å ha faktisk ha noen uker fri fra en heltidsjobb om sommeren. :P

Nei, jeg kom på det i det jeg skrev svaret nå, at jeg har nok vært veldig priviligert med sommerjobbene mine. For jeg har hatt verdnes beste og morsomste sommerjobber gjennom studiene, så selv om jeg har jobbet meg halvt i hjel hver sommer, så har jeg gledet meg vilt til hver sommer og nesten ikke sett på det som en jobb. Hadde jeg sittet i kassa på rema tror jeg heller jeg ville ha studert faktisk :P

Skrevet

Vel, jeg får jo betalt for å være student. I grunnen er det det absurde ved det hele. Jeg får helt greit betalt (men allikevel ikke noe voldsverk ifht Norge) - får ca 16,000 utbetalt i mnd. Å potensielt få mer lønn i en annen jobb bryr jeg meg ikke om, er fornøyd med lønna i dag og klarer meg veldig bra i hverdagen. Har råd til det jeg vil, og kunne like gjerne fortsatt med den lønna videre. Jeg kan ta fri når jeg vil, reise når jeg vil, kan være hjemme hvis jeg er syk og får ikke trekk i lønn (det får man i sverige i "vanlige jobber") - enorme fordeler. Absurditeten i dette er at man allikevel mistrives. Det synes jeg beviser hvor mye jobben betyr for trivsel i hverdagen, og at frihet og penger ikke nødvendigvis er toppen på kransekaka. Det å føle seg betydningsfull tror jeg er viktigere, å føle man skaper noe, er noe, gjør noe man vil selv. Ser konkrete resultater.

Jeg virkelig hatet å stå opp 07:00 hver dag i ungdommen, for å komme meg på skolen, men etter alle disse år som akademiker så er jeg egentlig dritlei av å stå opp 08.30-10.00 (noen dager..). Jeg jobber som oftest 09.30-19.00, og dagene bare blafrer avgårde. Mulig jeg begynner å bli gammel og at hormonene endrer seg altså, men det er utrolig godt å stå opp tidlig, ha noe konkret å gjøre og så dra hjem og enda ha tid til middag, hverdag. Ikke dra hjem og være hjemme 20.00 og kjenne "jaja, det var den dagen, egentlig står jeg på samme sted som i mårrest og i morgen blir det ikke noe anneledes". Det er også som @Ingvild sier, uansett hvor lenge jeg sitter på jobb, får jeg ikke 1 kr i overtid. Jeg får ingen ting ekstra for å jobbe 1 mai, påska, jula, nothing nada. Dermed føles det ikke som at man får kompensasjon selv om man jobber ubekvemt. (Ikke at det er så sykt ubekvemt uansett da). La oss si jeg har jobbet omtrent døgnet rundt i 1 uke, det har skjedd flere ganger, til jeg til slutt ikke visste hva som var opp ned på meg selv. Jeg får like mye betalt da som om jeg sitter på ræva i en slåbråkk og lager meg selv ringenes herre-maraton fra Mandag-Onsdag. Da kjenner man noen ganger på "hva f*** er vitsen" - særlig når forskninga går trått, prosjektene våre bare møter motstand, EU ikke vil støtte våre prøveborringer og man føler seg som et hamster i et hamsterhjul - du løper og løper men det er bare det samme hele tiden.

Nå er jeg heldigvis ikke noe økonom så det blir aldri noe årsoppgjør på meg, men gitt at det er andre jobber der ute så vil det naturlig nok bli perioder med ekstra mye arbeid. Men det er jo en annen form for arbeid, det vil være med et mål. Det vil være noe konkret. Ikke det hamsterhjulet.

I løpet av disse årene har blandt annet også jobbet som guide/foreleser på museum og jeg har jobbet som butikkmedarbeider i bokhandelen ARK (i tillegg til mer relevante jobber, men disse to skiller seg ut). De gangene jeg har vært aller mest lykkelig på jobb var de gangene jeg fikk se smilene til turister som fikk ekstra god omvisning av meg på museum, de amerikanerene som ba om epostadressen min fordi de var så takknemlige av å ha lært på en helt annen måte enn de hadde gjort før om nordlyset at de ville sende meg bilder av opplevelsene sine, japanerene som som tok meg i hånda og viste takknemlighet på en helt unik måte - ja selv når jeg jobbet på ARK og kunne hjelpe eldre med å finne den avisa de trengte. Meh :P

Skrevet

Vel, jeg får jo betalt for å være student. I grunnen er det det absurde ved det hele. Jeg får helt greit betalt (men allikevel ikke noe voldsverk ifht Norge) - får ca 16,000 utbetalt i mnd. Å potensielt få mer lønn i en annen jobb bryr jeg meg ikke om, er fornøyd med lønna i dag og klarer meg veldig bra i hverdagen. Har råd til det jeg vil, og kunne like gjerne fortsatt med den lønna videre. Jeg kan ta fri når jeg vil, reise når jeg vil, kan være hjemme hvis jeg er syk og får ikke trekk i lønn (det får man i sverige i "vanlige jobber") - enorme fordeler. Absurditeten i dette er at man allikevel mistrives. Det synes jeg beviser hvor mye jobben betyr for trivsel i hverdagen, og at frihet og penger ikke nødvendigvis er toppen på kransekaka. Det å føle seg betydningsfull tror jeg er viktigere, å føle man skaper noe, er noe, gjør noe man vil selv. Ser konkrete resultater.

 

Jeg virkelig hatet å stå opp 07:00 hver dag i ungdommen, for å komme meg på skolen, men etter alle disse år som akademiker så er jeg egentlig dritlei av å stå opp 08.30-10.00 (noen dager..). Jeg jobber som oftest 09.30-19.00, og dagene bare blafrer avgårde. Mulig jeg begynner å bli gammel og at hormonene endrer seg altså, men det er utrolig godt å stå opp tidlig, ha noe konkret å gjøre og så dra hjem og enda ha tid til middag, hverdag. Ikke dra hjem og være hjemme 20.00 og kjenne "jaja, det var den dagen, egentlig står jeg på samme sted som i mårrest og i morgen blir det ikke noe anneledes". Det er også som @Ingvild sier, uansett hvor lenge jeg sitter på jobb, får jeg ikke 1 kr i overtid. Jeg får ingen ting ekstra for å jobbe 1 mai, påska, jula, nothing nada. Dermed føles det ikke som at man får kompensasjon selv om man jobber ubekvemt. (Ikke at det er så sykt ubekvemt uansett da). La oss si jeg har jobbet omtrent døgnet rundt i 1 uke, det har skjedd flere ganger, til jeg til slutt ikke visste hva som var opp ned på meg selv. Jeg får like mye betalt da som om jeg sitter på ræva i en slåbråkk og lager meg selv ringenes herre-maraton fra Mandag-Onsdag. Da kjenner man noen ganger på "hva f*** er vitsen" - særlig når forskninga går trått, prosjektene våre bare møter motstand, EU ikke vil støtte våre prøveborringer og man føler seg som et hamster i et hamsterhjul - du løper og løper men det er bare det samme hele tiden.

 

Nå er jeg heldigvis ikke noe økonom så det blir aldri noe årsoppgjør på meg, men gitt at det er andre jobber der ute så vil det naturlig nok bli perioder med ekstra mye arbeid. Men det er jo en annen form for arbeid, det vil være med et mål. Det vil være noe konkret. Ikke det hamsterhjulet.

 

I løpet av disse årene har blandt annet også jobbet som guide/foreleser på museum og jeg har jobbet som butikkmedarbeider i bokhandelen ARK (i tillegg til mer relevante jobber, men disse to skiller seg ut). De gangene jeg har vært aller mest lykkelig på jobb var de gangene jeg fikk se smilene til turister som fikk ekstra god omvisning av meg på museum, de amerikanerene som ba om epostadressen min fordi de var så takknemlige av å ha lært på en helt annen måte enn de hadde gjort før om nordlyset at de ville sende meg bilder av opplevelsene sine, japanerene som som tok meg i hånda og viste takknemlighet på en helt unik måte - ja selv når jeg jobbet på ARK og kunne hjelpe eldre med å finne den avisa de trengte. Meh :P

Når jeg leser det du skriver her er jeg veldig glad jeg valgte bort forskningsåret til neste år, for da tror jeg sannsynligheten hadde vært stor for at jeg hadde følt at jeg "måtte" gå videre med en phd og hadde nok følt veldig på det samme som du mistrives med.
Skrevet

Godt at mine tankeluftinger kan bidra til litt glede! Haha :P

Det er noe med våren som gjør at jeg er dritlei, tror jeg. Alt blomstrer sett bort fra min interesse i eget arbeid :lol: Kanskje jeg skulle ta en kikk på arbetsformidlingen.se bare for å se. Kanskje noe som frister plutselig flyter forbi.

Det er dager jeg prater med ei veninne som er lærer for 1 klasse, og hun forteller om at hun retter matteinnleveringer som er sånn 1+1 = 2. Og jeg tenker "wow, så deilig det må være!!". Så desp er jeg etter å ha noe håndfast, konkret, liksom :lol:

(Det er bra dager og altså, men nå er jeg i det negative hjørnet :rofl::innocent::P )

Skrevet

Godt at mine tankeluftinger kan bidra til litt glede! Haha :P

Det er noe med våren som gjør at jeg er dritlei, tror jeg. Alt blomstrer sett bort fra min interesse i eget arbeid :lol: Kanskje jeg skulle ta en kikk på arbetsformidlingen.se bare for å se. Kanskje noe som frister plutselig flyter forbi. 

 

Det er dager jeg prater med ei veninne som er lærer for 1 klasse, og hun forteller om at hun retter matteinnleveringer som er sånn 1+1 = 2. Og jeg tenker "wow, så deilig det må være!". Så desp er jeg etter å ha noe håndfast, konkret, liksom :lol:

 

(Det er bra dager og altså, men nå er jeg i det negative hjørnet :rofl::innocent:  :P )

Med mindre du er helt bundet til din nåværende jobb så er det jo ikke dumt å følge med litt! :)
Skrevet

Godt at mine tankeluftinger kan bidra til litt glede! Haha :P

Det er noe med våren som gjør at jeg er dritlei, tror jeg. Alt blomstrer sett bort fra min interesse i eget arbeid :lol: Kanskje jeg skulle ta en kikk på arbetsformidlingen.se bare for å se. Kanskje noe som frister plutselig flyter forbi.

Det er dager jeg prater med ei veninne som er lærer for 1 klasse, og hun forteller om at hun retter matteinnleveringer som er sånn 1+1 = 2. Og jeg tenker "wow, så deilig det må være!". Så desp er jeg etter å ha noe håndfast, konkret, liksom :lol:

(Det er bra dager og altså, men nå er jeg i det negative hjørnet :rofl::innocent::P )

Hvis det er noen trøst, så er det absolutt perioder på jobben hvor jeg synes alt er dritt, jeg får ikke gjort noenting, ingenting av det jeg gjør betyr noenting og alle jobber i mot meg (negativ ja :P ), men så snur ting, også synes jeg jobben min er den beste jeg kan ha. Så det går opp og ned i arbeidslivet også :)

(Men hvis du er som meg, så er ikke sånt til noen trøst i det hele tatt, bare "jada jada jada" :innocent: )

Skrevet

For min del jobber jeg fulltid og studerer fulltid. Der det kræsjer, så blir deilig med én av delene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...