Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En "normal" whippet tror jeg hadde vært en fin rase for dere, jeg :) Med normal mener jeg en som ikke er av den store typen man ofte ser på utstilling. De er overraskende små altså. Dessuten tar de jo pitteliten plass der de krøller seg sammen i en ball under dyna di :wub:

Min begrensede erfaring med whippet sier meg at det hadde vært noe! Men det kan sikkert andre enn meg gi bedre svar på om stemmer eller ei altså.

Jeg skjønner hva du mener, men er nok ikke helt enig. Ja, det kan være stor forskjell på de største hannene, og de minste tispene, men kjøper man seg en tispe vil det ikke utgjøre særlig mye forskjell om man får en på 10 kilo eller en på 14.

Min whippet er som regel den største tispen på utstilling (13 kg, og 1-1,5 cm over rasestandard), og hun virker ikke særlig mye større enn typisk små whippeter. Det er selvsagt noe forskjell, men for en som i utgangspunktet vil ha en liten hund, så tenker jeg at den forskjellen ikke ugjør så veldig mye.

Her er bilde av henne fra LC, der hun løper med en typisk liten og smal whippettispe:

10321771_675538429160868_773584226622210

Og her sammen med den minste (og korteste) whippet-tispen jeg har sett. Forskjellen er ikke spesielt stor, selv om min sitter rett opp og ned, og den lille "henger":

4f788716c25c11e3bd630002c99ae632_8.jpg

I tillegg kommer spørsmålet om hvem man skal kjøpe fra. Racinglinjer utgår, de er ofte veldig høye - selv om de er smale og lette, dessuten er det ofte "mer" hund. Altså gjerne ikke det TS ønsker seg.

Drar man på en LC konkurranse, så ser man at størrelsen på hundene der varierer omtrent like mye som størrelsen på hundene i utstillingsringen (det er jo mye av de samme linjene som går igjen begge steder). Så dette med størrelse er ikke lett. Det er en kjennsgjerning at størrelsen på whippen er for stor (gjennomsnittsstr ligger i øvre grense, fremfor i midten), men det er noe de fleste seriøse oppdrettere jobber med.

Skal man kjøpe seg whippet anbefaler jeg å kjøpe fra en oppdretter som har den type hunder man liker, fremfor å henge seg opp i størrelse. Spesielt når hunden bare skal være en familiehund. Når alt kommer til stykke, så spiller det liten rolle om man ender opp med en stor eller liten whippet, forskjellen det ugjør er så liten uansett. Det viktige er at man får en trivlig hund. :)

EDIT:

Vil legge til at jeg absolutt tror whippet kan passe. Hvis ikke holder jeg en knapp på Italieneren :)

  • Like 2
  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei. Det blir shiba.

Helt sikker på at radius ikke er så viktig når du har to gutter som glemmer å lukke ytterdører og porter?

Om pinscheren er aktuell, så ville jeg absolutt tatt kontakt med Nina Brattestå, hun er veldig flink og seriøs http://www.dijontoma.com/ - Skulle jeg hatt pinscher hadde det definitivt blitt fra hen

Skrevet

Corgi? Den tåler tvillingbanditter, våre har alltid gått løse, de kan bjeffe, men dersom man jobber med det fra de er små, så går det bra, våre bjeffet kun dersom det kom noen på gården :)

Edit, for å si at vi hadde Pembroke :)

Skrevet

Corgi? Den tåler tvillingbanditter, våre har alltid gått løse, de kan bjeffe, men dersom man jobber med det fra de er små, så går det bra, våre bjeffet kun dersom det kom noen på gården :)

Edit, for å si at vi hadde Pembroke :)

Nja. Korte ben. Åssen er det med helsa?

Skrevet

Er veldig enig med @Elisabeth00 mtp størrelsen.. Jeg trodde det var en middels stor hund og hang me litt opp i at jo mindre jo bedre, for jeg ville ikke ha noen giga! Men! Så var jeg på utstilling og så rasen, og ble sjokka over hvor små de var. Trodde faktisk det var unghunder jeg så på først, men det var det sa ikke.. :P Den er så absolutt ikke stor, til og med de som er i høyeste grad av rasestandar. Fikk til og med hilse på en veldig stor gutt. Så som Elisabeth sa til meg, selv om whippeten er "stor" er det fortsatt en liten hund ;) Så lurer nesten på hva karen din mener med at de er store :lol: Italiener er ganske skjøre og leste et sted at de skal passes på litt ekstra til de er 18 mnd. Ikke hoppe ned fra stoler og soffaer eller gå trapper. Men de er råkule de også :D Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hadde jeg likt å foreslå min egen rase så skulle jeg foreslått Staff :P De tåler ihvertfall barn, har som regel liten radius (bortsett fra idag tydeligvis :whistle: ) lettstelt pels, ca samme str som Basenji, jeg synes ikke de lukter, helse er jo så som så på de.

  • Like 1
Skrevet

Sånn litt på siden av tråden, men: Er Italieneren vanskeligere å få renslig enn andre hunder? Hører så mange sliter med det. Ei fra hundeklubben har to stk, og den yngste som akkurat har fylt året tisser fortsatt ofte i senga :P Mener jeg har lest det også.

Ellers tror jeg også at Staff kunne passet inn hos dere, hvis samkjønnsaggressiviteten ikke var så farlig, det er det jo stor sjanse for..

Edit: og selvom de har kort pels har jeg ikke inntrykk av at de fryser så lett. Min nekter å ha på dekken eller noen annen form for klær (han flytter seg seriøst ikke!) og han får kjempego deilig, tjukk pels (til staff å være) om vinteren - så han greier seg naken så lenge vi er i bevegelse.

(…) har som regel liten radius (bortsett fra idag tydeligvis :whistle: )

Å, takk for tips, skal holde ekstra godt i båndet på tur i dag :teehe:

Skrevet

Jeg tenkte også Staffe (eller mini bull, men kjenner bare til ett par individ der).

Rotbuste små hunder, det negative er evt s.aggresjonen. Men opplever ikke at de går å bøller med alle de møter på sin vei, men fyrer lett ved provokasjon.

Og være nøye på helsen til foreldrene ved kjøp. (men det gjelder jo i det store og hele alle raser)

Skrevet

Å, takk for tips, skal holde ekstra godt i båndet på tur i dag :teehe:

Det er liksom litt teit å skryte av liten radius når bikkja har vært på tur på egenhånd 4 km hjemmefra :innocent:

  • Like 3
Skrevet

Liker forslag om staffer og andre bulledyr altså. Det jeg er redd for der er helsa! Men hva med andre typer terriere? Er det stort sett mye pelsstyr? Har møtt på noen terriere jeg har likt veldig godt, f.eks cairn.

Skrevet

Liker forslag om staffer og andre bulledyr altså. Det jeg er redd for der er helsa! Men hva med andre typer terriere? Er det stort sett mye pelsstyr? Har møtt på noen terriere jeg har likt veldig godt, f.eks cairn.

Jeg har inntrykk av at det er mye bjeffing på terriere generelt? Jeg skjønner at du er skeptisk til helsa på staffen, jeg vet at jeg ikke tør kjøpe en til om det fortsetter på samme viset, men nå er ikke jeg SÅ bevandret i miljøet da. Jeg kjenner godt den ene oppdretteren jeg kjøpte min hund fra, liksom. Så det er mye mulig det er andre flinke der ute altså.

Skrevet

Liker forslag om staffer og andre bulledyr altså. Det jeg er redd for der er helsa! Men hva med andre typer terriere? Er det stort sett mye pelsstyr? Har møtt på noen terriere jeg har likt veldig godt, f.eks cairn.

Jeg trooor de fleste andre Terriere har litt pelsstell, de fleste skal vel nappes uten at jeg egentlig har så mye erfaring med det til å uttale meg :P Men det finnes mange morsomme Terriere, jeg stemmer for en Dandie Dinmont eller Sky! De trengs vel bare å børstes?

  • Like 1
Skrevet

Åh, hva med den der som ligner på den over. Husker ikke navnet nå, men slik som Mozza? Man hører jo så fine historier om de krøllene der :wub: Jeg tror jeg måtte hatt en sånn om jeg skulle hatt en liten maskot en gang. (har jo maskot nå men :P )

red. måtte jo søke opp. Bedlington :wub::wub:

Skrevet

Glatthåret fox terrier? Morsomme hunder har jeg inntrykk av, selv om en del av dem kanskje har vel mye egne meninger (men som basenji-eier er vel ikke det et helt ukjent konsept? :P )

  • Like 1
Skrevet

Om pinscheren er aktuell, så ville jeg absolutt tatt kontakt med Nina Brattestå, hun er veldig flink og seriøs :)

http://www.dijontoma.com/ - Skulle jeg hatt pinscher hadde det definitivt blitt fra henne :)

Enig. Veldig flink og oppegående person. Trovelig er hun også og har noen herlige hunder.

Guest Yellow
Skrevet

Jeg tenkte også Shiba eller Schipperke her. :) Lyd i sistnevnte hvertfall, men virkelig en utrolig flott rase! Vet om et eksemplar som er akkurat slik jeg gjerne kunne ha tenkt meg, men akkurat den er det heller ikke mye lyd i. :lol:

Myndene er nærmest mitt hjerte, men ville ikke satset på de om det er viktig å gå turer i allslags vær akkurat.

Skrevet

Åh, hva med den der som ligner på den over. Husker ikke navnet nå, men slik som Mozza? Man hører jo så fine historier om de krøllene der :wub: Jeg tror jeg måtte hatt en sånn om jeg skulle hatt en liten maskot en gang. (har jo maskot nå men :P )

red. måtte jo søke opp. Bedlington :wub::wub:

Åh. :wub:

Bedlington kunne nok passet veldig fint, bortsett fra én ting: kombinasjonen av disse to:

- Lettstelt pels. Ikke for lang. Ikke klippe/nappe. (Hvis den må klippes/nappes må det isåfall være veldig enkelt!)

Vil også ha mulighet til å bruke den til utstilling.

Bedlington er dessverre klipperase deluxe, i hvert fall hvis man skal bruke den til utstilling. Jeg har strengt tatt aldri prøvd, men kan levende forestille meg at det må være en del jobb.

Jeg trooor forresten at dandie dinmont er en napperase, men er litt usikker.

Skrevet

Manchester terrier?

Om du vurderer raser som cairn så kan ved DS passe likevel, for det er ikke mindre napping der.

Om dsg er aktuell kommer nok an på hva man definerer som "lite lyd". Jeg synes ikke Odin har mye lyd, han bjeffer på katter og dørklokka, og når det går hunder forbi hagen. Jeg kjenner dsg som bjeffer mer, og mindre. Men om man ikke liker utseendet så spiller det jo liten rolle. :P

Manchesteren har minst like mye lyd, mer jaktinstinkt og er litt mer terrier en dsg (men jeg synes de er råfine!).

Skrevet

Pinscher ja. Litt travelt, pakker for å dra på hytta, men som hurtigversjon kan jeg jo quote hva jeg selv skrev i et par andre tråder :) :

Ser du vurderer pinshcer. Herlige hunder, jeg har en selv :)

Et par ting en bør være obs på med rasen.

Den kan ha en del egenskaper en bør være forberedt på, som vakt, reserverthet (som kan tippe over i skepsis til folk), selvstendighet i varierende grad, reaktivitet, "integritet" (fancy måte å si liker ikke nødvendigvis håndtering, må trenes mye på), ressursforsvar, stress, og endel har problemer med å være alene hjemme. Mye kan unngås med å velge rett linjer, annet kan dempes med oppdragelse hvis en er oppmerksom på det fra starten osv.

Nå høres jeg kanskje veldig negativ ut, men det er ikke meningen, er bare veldig lurt å være klar over slike ting på forhånd :) Pinschere har definitivt mye personlighet, og synes en som eier det er positivt med en hund med egne tanker om ting er ikke det et problem. De fleste elsker kos og nærhet, og er veldig glade i folk de kjenner. De er aktive, spesielt som unghunder, men som voksne krever de ikke så mye, men setter stor pris på alt de får. De er smarte, og lærer fort både det de skal og det de ikke skal :P Repetisjoner, pirk og lange strekker uten belønning er ikke helt deres greie, derfor kan konkurranse og slikt være vanskelig. Men positiv trening på øvelser, triks, spor og søk er midt i blinken :) De liker å få utfordret hjernen litt. Jeg har inntrykk av at det er lite samkjønnsaggressjon, og at de fleste går godt overens med andre hunder.

Mange pinschere, inkludert min egen, har overhodet ikke ressursforsvar, men kan lønne seg å forebygge litt. Da mener jeg ikke å ta fra mat o.l. for å vise at man kan, men f.eks hjelpe til å holde tyggebein for valpen, gjøre det til en kosestund og noe hyggelig å ha folk rundt mat osv. Trene på det uten å trene på det om du skjønner ;)

Min er slik at han kan gå løs blant folk, fremmede er ikke interessante og han går rett forbi. Men om de fremmede skulle ta initiativ til kontakt, f.eks snakke til han og lokke på han så er han nok ikke vanskelig å be (hvis han ikke har det for travelt med lukter og andre hunder da, hehe), han er av den sosiale typen pinshcer (for de finnes også). Derimot er han ikke retrieversosial, og vil helst bestemme selv hvordan kontakten skal foregå og hvor lenge :P Vær obs på at noen (også oppdrettere) unnskylder/skjuler dårlige nerver og dårlig gemytt bak merkelappen "reservert". I min mening skal reserverhet bety uinteressert, ikke redd eller nervøs.

Fra tråden om "Hva krever rasen din?" Les startinnlegget der for å få hele sammenhengen:

1. Humor ;) Som voksne krever de ingenting utenom det du nevner. I unghundtiden er de svært aktive og trenger å få tatt seg ut ordentlig fysisk i det minste. De trenger klare grenser og konsekvent oppdragelse, med positiv og lystbetont trening.

2. Ja. Jeg er førstegangseier og hadde ingen egen erfaring med hund da jeg kjøpte min. Men det forutsetter i min mening at en gjør hjemmeleksa si slik at en vet hva slags rase en skaffer seg, og hva en bør være forberedt på. Sørge for at forvetningene står i stil med virkeligheten, slik det blir nevnt i en annen tråd. En del har nok blitt overasket av enkelte egenskaper hunden viser seg å ha.

3. Mange egner seg supert, andre ikke like bra. Går nok mye på individ og hva hunden er vant til. Når det er problemer er det ofte fordi hunden har (for) stor intimsone, ressursforsvar eller er nervøs/usikker. Generelt sett er ikke pinscheren den første jeg ville anbefalt som trygg og stødig familie-/barnehund, men jeg ville ikke frarådet det heller, veldig mange fungerer som sagt supert med barn. Vi planlegger jo barn etterhvert, og jeg bekymrer meg ikke for det. Det forutsetter jo at hunden blir respektert og ikke blir brukt som leketøy og klatrestativ, men det går vel for alle hunder.

Om pinscheren er aktuell, så ville jeg absolutt tatt kontakt med Nina Brattestå, hun er veldig flink og seriøs :)

http://www.dijontoma.com/ - Skulle jeg hatt pinscher hadde det definitivt blitt fra henne :)

Enig :) Men jeg er jo ikke helt upartisk ettersom hun har både onkel og kusine av min egen pinscher ;)

Ang lyd, de varsler men jeg har ikke inntrykk av at pinschere er gneldrere. Noe piping kan det være på noen, men tror ikke dette er vanlig heller.

Definitivt lettstelt pels. De røyter som andre korthårshunder, men pga ingen underull blir det jo begrenset mengde hår.

Lite hundelukt synes jeg.

Litt større en basenji er de nok. Dog noen tisper kan være ganske små.

Relativt frisk rase. Obs på øyne, hd, mulig det er mer jeg ikke kommer på i farta.

Radius varierer veldig har jeg inntrykk av. Noen har mye jaktlyst og går stort, andre ikke. Men du må nok regne med å jobbe en del med kontakt / innkalling. De kan som sagt være ganske selvstendige.

Og så er de jo så vakre :wub:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...