AmStaff..

[Gjest]

Det slo meg på tur til jobb i dag, i det en nydelig brun amstaffhanne paraderte forbi meg... For fasan, de er jo lovliga her i Sverige.

Pros/cons? Er det mulig å gå fra labrador til amstaff?

[Teserere]

JA

(veldig konstruktivt )

Fra spøk til alvor, Jeg har liten erfaring med rasen, men det jeg har er veldig positivt. Det er omgjengelige hunder, hakket mindre energi enn staffen til sammenlikning, men samtidig den herlige bullete ablegøyepersonligheten som jeg elsker Fin størrelse og lekre da

[Khela]

Er det lov til å si ja bare fordi jeg vil ha masse bildespam?

[Red Merle]

Har ikke noe spesiell erfaring med amstaff, men vil tro den er hakket mindre lærevillig enn en labrador? Den har kanskje mer terrier-lynne?

Spør fordi jeg lurer selv

[Malamuten]

Etter mitt inntrykk er de ganske like på mange måter, fine allroundere, happy go lucky hunder, aktive, klovner. Den største forskjellen blir kanskje evt hundeaggresjon/at de kan være litt "kvassere" om det skulle oppstå en situasjon med en annen hund.

[mushi]

Det er greit å huske på at den ikke kan bli med til Norge på ferier. Annet enn det ønsker jeg deg lykke til

[Gjest]

Det er greit å huske på at den ikke kan bli med til Norge på ferier. Annet enn det ønsker jeg deg lykke til

godt poeng, endog tror jeg akkurat den delen skal gå greit i og med at jeg har hatt svensk tilknytning i 1,5 år nå uten at vovv har vært med meg hit en gang. vil anta det blir likt andre vegen og, selv om jeg også er inne på tanken om en hypermobil rase. alt er kun rent tankespinn as we speaks

[Shlush]

å Jaaa :-D :-D jeg kommer til å bli såååå misunnelig!!

[Lunatic]

Jeg hadde helt klart skaffet meg AmStaff hvis de ble lovlige i Norge. Jeg har heller ikke så mye erfaring med dem, men jeg kjenner et par gamlinger, samt at den gamle naboen vår hadde en ung en (før forbudet så hun ble ikke avlivet). Jeg har absolutt bare positive erfaringer

Fantastisk sosiale og kosete hunder, relativt lettlærte (men mindre enn Labben), veldig morsom personlighet på alle jeg har møtt. Det eneste jeg tenker litt på er jo samkjønnsaggresjonen, men jeg har inntrykk av at den ikke er like ille som staffen. Alle jeg har møtt (utenom en som var innom butikken) har i hvert fall gått veldig bra med Luna.

(Jeg vil også ha bildespam )

[simira]

Og du er sikker på at du ikke kommer til å ville flytte til Norge (eller visse andre land) i løpet av de neste 15 årene? Kjør på.

[Gjest]

Og du er sikker på at du ikke kommer til å ville flytte til Norge (eller visse andre land) i løpet av de neste 15 årene? Kjør på.

Det er vel et klassisk spørsmål de fleste hundeeiere blir stilt ovenfor: har du 100% kontroll på hva du skal gjøre i 10-15 år framover. Hvem har egentlig det? Jeg aner ikke hvor jeg er om 5 år engang, annet enn at alle i husholdningen har fast jobb. At ting kan skje kan skje med alle kommer man liksom ikke unna tror jeg, man tilpasser seg vel stort sett

En hund jeg ikke kan ta med meg forutsetter at jeg har hundepassere som kan hjelpe til, uansett rase, så det har jeg rimelig klart for meg som et behov uansett ulovlig eller ikke. Den saken er jeg iallefall helt enig om.

[Renate A]

Ja, det hadde jeg absolutt gjort og er ikke misunnelig i det hele tatt

[Kaja]

Tja om det er rasen du vil ha, kjør på! Og post masse bilder

[Artemis]

For min egen del er de største ankepunktene mot å velge rasen hundeaggresjon og det at rasen er ulovlig i Norge.

Nå har jeg jo ikke hatt rasen selv, men det er da noen soniser som har hatt amstaff som sikkert kan dele sine erfaringer.

[Gjest]

Egne tanker (nå når jeg endelig er foran en pc )

Amstaffen har störrelse, pelslengde og kroppsbygning som faller i smak hos meg. Kort pels, funksjonell kropp, ikke for stor og ikke for liten.

Den er superhappy mot mennesker, noe jeg verdsetter sterkt fra min labrador. De har shitloads av mot, de er nysgjerrige, de ser ut mot verden og sier "bring it on". Slik er labradoren min, og slik vil jeg ha hunder. Du kan sende den avgårde på full mokkings gjennom skogen uten at du er redd for at bikkja skal knuse i biter.

Siden hunden min ble korsbåndsoperert har hun hatt lite hundesosialisering (hun får ikke slippes lös for å herje med andre hunder), og i bunn og grunn har ikke det endret vårt hundehold noe annet enn at jeg ikke stopper opp og skravler drit med hundeeiere som har innpåslitne bikkjer på vegen. Det er helt OK for meg, og jeg veit jeg ikke kommer til å savne noe jeg uansett ikke gjör.

Interessen og kunnskapen om hund sitter rimelig greit mener jeg, iallefall bedre enn mange som har amstaff (type kriminelle miljöer. Og nei, det er ikke bare prejudice - trust me - her i Sverige er det MANGE gjenger, isär de med arabisk utseende, som har svarte amstaff-blandinger med pigghalsbånd.... Rimelig tragisk, men bikkjene oppförer seg de!) og således tror jeg nok at det skal gå helt fint. Som jeg tenkte da jeg tok lappen; hvis idioter kan, så kan pokkern meg jeg og.

To ting er usikkerhetsmomenter for meg:
1) Hvordan terrierdelen egentlig utarter seg og hvordan den best håndteres (jeg har ingen erfaring med terriere)

2) Hvordan sosialiseringen mot andre hunder egentlig optimaliseres ifht å skape en hund som iallefall i bånd kan gå harmonisk forbi andre bikkjer uten å ville spise de / myrde de. Sistnevnte tror jeg nok en oppdretter uansett vil väre god stötte i, så sånn sett er det ikke et stort bekymringsmoment.

Mye bra oppdretterlinker på svenska amstaffklubbens nettsider - her erre bare å sikle

http://www.kennel-firewoods.se/indexsv.htm

[Siri]

2) Hvordan sosialiseringen mot andre hunder egentlig optimaliseres ifht å skape en hund som iallefall i bånd kan gå harmonisk forbi andre bikkjer uten å ville spise de / myrde de. Sistnevnte tror jeg nok en oppdretter uansett vil väre god stötte i, så sånn sett er det ikke et stort bekymringsmoment.

Jeg ville ikke banne på det, altså . Det er uhyre mange oppdrettere som suger på både oppdragelse og trening av hund, og ikke minst på hundespråk og hundeforståelse. Dessverre. Jeg gremmes i hvert fall ofte når jeg ser hvem i mitt rasemiljø som slenger rundt seg med valper og som jeg VET overhodet ikke kan bidra med hjelp til sine valpekjøpere om det dukker opp problemer/utfordringer. Det er sikkert ikke unikt for min rase .

Det er nok bedre å være tilknyttet et aktivt hundemiljø, tenker jeg .

[Gjest]

Jeg ville ikke banne på det, altså . Det er uhyre mange oppdrettere som suger på både oppdragelse og trening av hund, og ikke minst på hundespråk og hundeforståelse. Dessverre. Jeg gremmes i hvert fall ofte når jeg ser hvem i mitt rasemiljø som slenger rundt seg med valper og som jeg VET overhodet ikke kan bidra med hjelp til sine valpekjøpere om det dukker opp problemer/utfordringer. Det er sikkert ikke unikt for min rase .

Det er nok bedre å være tilknyttet et aktivt hundemiljø, tenker jeg .

Sant, sant, men samtidig - jeg vil neppe kjöpe en amstaff-valp fra noen jeg anser som nolduser If you get my wibe.

[Zitka]

Jeg ville ikke banne på det, altså . Det er uhyre mange oppdrettere som suger på både oppdragelse og trening av hund, og ikke minst på hundespråk og hundeforståelse. Dessverre. Jeg gremmes i hvert fall ofte når jeg ser hvem i mitt rasemiljø som slenger rundt seg med valper og som jeg VET overhodet ikke kan bidra med hjelp til sine valpekjøpere om det dukker opp problemer/utfordringer. Det er sikkert ikke unikt for min rase .

Det er nok bedre å være tilknyttet et aktivt hundemiljø, tenker jeg .

neida, vet om en rase til jeg

[Mari]

Blir kort her, men jeg har hatt to og kjent i hoper og spann. De som vil ete andre hunder ved syn er like mye unntak som i de fleste andre raser. Vi snakker om at det er typisk med en lavere toleranse overfor hunder av samme kjønn, og gutta er gjerne hakket hvassere enn tispene.

Charlie var ganske typisk. Kunne fint gå båndturer sammen andre gutter.

Bacon, min første tispe, var unikt flink med andre hunder. Hun ble brukt mot fryktaggressive og var utrolig språksterk.

Om d vil ha en hundejorde-hund, ikke få deg en amstaff. Klarer du deg med en hund som får hundevenner, så vil det nok gå fint.

De er herlige hunder. De hadde passet oss perfekt i vår livssituasjon. Jeg kommer til å bli grønn av misunnelse.

[simira]

Det er vel et klassisk spørsmål de fleste hundeeiere blir stilt ovenfor: har du 100% kontroll på hva du skal gjøre i 10-15 år framover. Hvem har egentlig det? Jeg aner ikke hvor jeg er om 5 år engang, annet enn at alle i husholdningen har fast jobb. At ting kan skje kan skje med alle kommer man liksom ikke unna tror jeg, man tilpasser seg vel stort sett

En hund jeg ikke kan ta med meg forutsetter at jeg har hundepassere som kan hjelpe til, uansett rase, så det har jeg rimelig klart for meg som et behov uansett ulovlig eller ikke. Den saken er jeg iallefall helt enig om.

Selvfølgelig vet man aldri med sikkerhet hva som skjer de neste 10-15 årene. Men noe vet man med mer sannsynlighet enn andre. Er man 80, så vet man at det er sannsynlig at man ikke kan ta seg av en svært aktiv rase de neste 15 årene. Er man 16 så vet man at det er sannsynlig at man havner i en studiesituasjon, eller ihvertfall kommer til å flytte på seg i løpet av de neste 5 årene. Er man gift/samboer i 30-årene og begge ønsker seg barn, så bør det være noe man tar høyde for om man skaffer seg hund.

Om dere er to med fast jobb og bosted i Sverige, og ikke har noen langtidsplan om å flytte tilbake til Norge, så er det såklart ikke noe problem. Men greit å ha i bakhodet når man bor i et annet land enn man er født, oppvokst, og ofte har mye familie og venner?

[Mari]

Enig. Hva om det blir slitt mellom deg og samboeren? Vil han ta over hunden om du ønsker å flytte hjem?

Helt enig i at man ikke skal planlegge etter worst case, men samlivsbrudd, endringer i jobb situasjon, barn og flytting er noe mange opplever i løpet av livet. Det er ikke worst case, men vanlige livsting om du skjønner?

[Rocket]

men hunder kan da ommplasseres også? Trist og kanskje unødvendig, men skulle det værste skje så finnes det alltids en svenske som vil ha en voksen ok amstaff kan jeg tenke meg. Er da flere her inne som aller helst vil slippe valpeperioden om de kan? Svensker er sikkert like der.

[Mari]

Joda. Men jeg tenker at man anskaffer seg en hund med tanke om å ha de ut hundens liv og da har man i bakhodet de endringer man kan regne med å oppleve i løpet av et normalt hundeliv.

Det er vel hovedregelen for de fleste av oss?

[Rocket]

Joda. Men jeg tenker at man anskaffer seg en hund med tanke om å ha de ut hundens liv og da har man i bakhodet de endringer man kan regne med å oppleve i løpet av et normalt hundeliv.

Det er vel hovedregelen for de fleste av oss?

Så absolutt.

[Gjest]

Enig. Hva om det blir slitt mellom deg og samboeren? Vil han ta over hunden om du ønsker å flytte hjem?

Helt enig i at man ikke skal planlegge etter worst case, men samlivsbrudd, endringer i jobb situasjon, barn og flytting er noe mange opplever i løpet av livet. Det er ikke worst case, men vanlige livsting om du skjønner?

Jeg har fast jobb her, har ikke tenkt å returnere. Han har fast jobb her, har ikke tenkt å returnere. Både trives og liker oss her. Hunden blir min ved et brudd, utvilsomt. Men insofar at jeg ikke har tenkt meg til Norge så er et brudd sånn sett mindre big deal, jobben min elsker jeg uansett