Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthundmiljøet


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Dette blir et vanskelig innlegg å formulere uten å framstå som helt idiot kjenner jeg.

Jeg er vokst opp med elghunder og har vært med på elgjakta mer eller mindre siden jeg kunne gå. Det er noe jeg setter utrolig stor pris på, for samarbeidet mellom hund og menneske på den måten syns jeg er vakkert, det er liksom noe med det samholdet som bare er herlig å få være en del av.

Men: jeg vet ikke om dette er et fenomen som kun eksisterer hvor jeg holder til, men jakthundmiljøet.. tja, hva skal man egentlig si? Det ser ut til å være en felles "forståelse" for at jakthunder skal være så inni granskauen tøffe, de må derfor helst trenes med harde rykk og grep i nakkeskinnet for å korrigere. De må jo fremdeles vite hvem som er lederen, disse dominante hundene. Så hva gjør det vel at man ender opp med en utagerende hund med undertrykt redsel/aggressitivitet - den funker jo så bra i jakta, viker ikke fra elgen! Nei makan til bra bikkje, altså!

90% av de elghundene jeg kjenner står i luftegårder konstant, når det ikke er jaktsesong. Er det virkelig sånn det blir sett på? At de er jakthunder, ikke familiehunder? Klart, har man en av disse himla bra hundene, tøffere enn toget, som joda - man kan kanskje ikke ha han i nærheten av ungene men guri som han jakter! - så kan man vel forstå det. Men må man alltid gjøre et kompromiss da? Enten er han familiebikkje eller så er han jakthund?

Nå er jo dette satt veldig på spissen, men grovt sett er dette miljøet og tankegangen jeg ser i hjembygda. Det ville forundre meg om dette er et fenomen som kun eksisterer her, og kun i elghundmiljøet. Og det gjør ærlig talt litt vondt i sjela. Jeg bruker jo positiv forsterkning så langt det lar seg gjøre (skal ikke lyve, av og til så ryker tolmodigheten eller så er det noe som må stoppes NÅ, og da er det ikke like greit), og å prøve å diskutere dette med erfarne jaktfolk som "har hatt hund lenger enn du har levd" er virkelig en prøvelse.

Noen her som har elghund, eller jakthund generelt som kan relatere seg i det hele tatt?

Hva tenker dere, er jakthund og familiehund så forbaska uforenlig? Er det virkelig umulig å få en jakthund om man ikke tar hunden i nakkeskinnet? Trener du selv, eller kjenner du noen som trener jakthund med positiv forsterkning, kanskje til og med klikkertrening? Hvilke reaksjoner oppstår det fra folk?

Vet ikke helt hvor jeg vil med alle spørsmålene mine, eller innlegget generelt. Kanskje mest for å få ut frustrasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke helt igjen jakthundfolk i din beskrivelse, jeg.... En del gamle fuglehundgubber er kanskje vel harde med bikkjene, og en del elghundfolk har vel bikkjene i gård (det skjønner jeg godt, for elghunder røyter og lukter fælt - men de jeg kjenner med elghund har bikkjene mye inne, som helt vanlige familiehunder)

Selv har jeg drivende hunder med korte og lange bein. De bor inne i sofa og seng, og det er helt normalt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Skal prøve å si noe selv om jeg er blitt trøtt.

Satt jo med en av elgjegerne og skravla under dugnaden på NKK Bø. Han fortalte at elghundene har virkelig forandret seg til mer trivlige hunder enn det som var før. Pelsen gjør også det at elghunden syntes det er ei pinsle å være inne, det blir rett og slett for varmtFøritiden så var det jo ikke så nøye med kondisen på de men det virker som det ahr blitt en endring på hva eierne mener, men siden dem har såpass varm pels så regner jeg med at de blir syklet med seint på kvelden for da er det jo kjøligst, har også sett endel sykle med dem. Ellers så reiser dem jo mye til skogs, dem som virkelig bry seg. Det er en endring på gang som går i positiv retning, men du vil nok aldri finne gjennomsnitts elghunden liggende forran peisen.

Det er nok mer drifter eller hva jeg skal kalle det på mange jakthunder men ikke spise andre mennesker for det er målet. KAn jo si det at først nå etter 20 år med hund har sett vitsen med dressurlenka. Og at den funker godt på han jeg har. Så ja mye godbiter og en som er kjempefornøyd når jeg setter grenser som er strammere enn om jeg hadde hatt familiehund. Kunn godbiter da har vi glemt det jeg har lært. Så det blir på enanne måte og som sønn sier han tester grenser, men er utrolig herlig da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke elghund og kjenner ikke det til det eller harehund miljøet.

Men jeg har drevet med fuglehund i snart 13 år.

En ser en del henger igjen i harde metoder, men det er helt klart en endring. For 12 år siden så var jeg den eneste på dressurtrening med godbiter, nå har nesten alle det. Det er mye mer fokus på ros og belønning.

Likevel er det en balansengang, fordi det er så utrolig sterke instinkter på en del hunder. De kan være kjempe lydige på dressurtrening, men når du slipper de på fjellet/i fugl så er de som en helt annen hund og blokkerer.

På dressur trening/hjemmebane tar jeg aldri hundene mine, men ramping i fugl har blitt korrigert ved nakkeristing/sterk verbal kjefting/timeout etc

Det er noen få som driver med klikkertrening. Det ble sett veldig ned på før, men nå er toleransen mye større.

Fuglehund miljøet, spesielt da rettet mot de aktive på konkurranser, så er det kun 1 ting som teller og det er resultater.

Og når de som har gode resultater uttaler at de trener positivt, så da skjer det saker og ting.

Likevel så tror jeg at folk flest ikke alltid ser hvor sterke instinkter hundene (ikke alle, men noen) har når det kommer til akkurat fugl. Og her er det mye frustrasjon ute og går, fordi hunden bare blokkerer og man ikke aner hvordan man skal nå frem (ikke at det unnskylder ufin behandling - langt derifra).

Vi har fire jakthunder og alle bor inne. De fleste jeg kjenner har hundene inne, men jeg vet om noen som kun har de i hundgård. For mange er hunden kun et verktøy til jakt og konkurranser. Duger den ikke, så byttes den ut.

Sum av summarium så synes jeg at mye har skjedd på de 13 årene jeg har vært med, men at det fortsatt er et stykke igjen for generell forståelse av hundetrening. Og finne gode løsninger på hvordan få en stri hund rolig i fugl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der jeg trener hundespannet på barmark, møter jeg ofte et par-tre elgjegere med elghund (grå) på sykkel. jeg ser dem hele året. Bikkjene er bare greie. I veien her bor også en med elghund og jâmt. Disse hundene får gåturer hver eneste morgen og kveld. Jeg tror elgjegere er bedre enn sitt rykte jeg :)

Der vi kjører om vinteren, møter jeg en annen kar med opp til tre elghunder ( gråhunder) foran en spark på brøyta vei. Det er mye elghunder her, og de fleste er mye ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme inntrykk som Monica. Er en del eldre folk som tviholder på sine metoder, men ellers virker det som at folk ser mer og mer hvor viktig det er å fokusere på det som er bra i treningen hunden gjør også, ikke bare kjefte når ting går galt. Og jeg synes det virker som om folk er veldig opptatt av trening og aktivisering av setterne :) De fleste er familiehunder og får sove i både sofa og seng når de ikke trenes :)

Sent from my GT-I9506 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg (heldigvis) ikke igjen i din beskrivelse :)

I det miljøet jeg er i er hundene høyt elsket, og er like mye familiehunder som det de er jakthunder. Ingen oppdras med harde metoder, og de jeg kjenner er harmoniske og flotte hunder. En gang i uka har vi treff, hvor alle bikkjene får herjet og leika sammen.

De er jevnt trent hele året, og det er naturligvis prestisje å ha de best trente hundene før jakta.

Våre hunder står i hundegården om dagen når vi er på jobb, men bortsett fra det er de inne sammen med oss.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg heller ikke igjen her heldigvis, annet at noen er nesten konstant utehunder.

De fleste jeg kjenner er nok litt hardere enn jeg i trening og oppdragelse, men har til gode å se hard behandling. Det ser jeg mer på border colliene i bygda...

Her er de aller fleste jaktbikkjene høyt elsket og fullverdige familiemedlemmer. Mange kunne nok godt fått mer trim ellers i året, men ser ut til at det bare forbedrer seg hele tiden faktisk :)

Kjenner ikke så alt for mange som driver med fugle- eller harejakt/hund, men der kjenner jeg meg heller ikke igjen i det MonicaT skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner igjen begge "typene". Kjenner også de som har elghund som familiehund, men hvor hunden foretrekker å bo ute.

Jeg har min(e) som familiehunder, de bor inne sammen med meg og trim hele året, litt mer før og i jakta enn på sommern, men mer enn nok i forhold til hva de krever.
Jeg er mye strengere med Ymse enn jeg er med Kua. Jeg er avhengig av at Ymse hører etter, men jeg er ikke fysisk og trener ikke med tvang slik mange med fuglehunder er/gjør. Jeg merker også at jakthundene er striere enn familiehundene i gemytt. De har mer instinkter å komme igjennom, men det er ikke en umulig oppgave uten å skambanke hunden. Når jeg en gang igjen bor i hus med tomt kommer jeg til å bygge hundegård som de kan være i når jeg ikke er hjemme. Fordi jeg syns det er kjekt at de kan være ute og fordi de trives med å være mest mulig ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner det igjen ift. at hoveddelen av jakthundene hos oss bor ute når de er voksne. Som valper bor de inne, og de mest hardbarka jegerne (som har forstått viktigheten av et godt og nært forhold med hundene) sover sammen med hundene når de er valper og har de med seg over alt de første månedene. Jeg opplever at de færreste nå til dags tar hundene hardt, de jobber heller ift. mer moderne metoder og bruker belønning. Mange trener vanvittig mye med hundene sine også - og det er selvsagt de som har gode bikkjer gang på gang.

To ting reagerer jeg negativt på i mitt miljø. Mange er lite opptatt av fysisk trening av jakthunden, den treningen de får er i praktisk jakt, og er de av typene som ikke trener så mye utenom sesongen er det da hundene blir trent. Det gir jo et fryktelig sjokk for hunden - hundegård hele året, og så fire uker med hard fysisk trening. I tillegg er det helt akseptert blant mange at hundene nekter noen å komme bort til dyret når det er felt. Det GÅR an å trene på det også, så man slipper å ha en elghund i leggen liksom. Men det er veldig individbasert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer jeg fra fuglehund miljøet da, men jeg synes mye har endret seg de siste 10-20 årene. Det er flere som er opptatt av å trene med kun positive metoder, de fleste som er opptatt av mosjon hele året og de aller fleste hundene jeg kjenner er også familiehunder som ene dagen leker med barna og neste dag er på jaktprøve.

Ang hund i hundegård så er det et pluss at de får står ute, skulle ønske jeg hadde hundegård selv som var tilknyttet kennelen slik at de kunne gå ut mens jeg er på jobb. Det betyr jo ikke at de ikke får mosjon :) Nå er det også litt forskjell på å drive stort med jakthund og ha 5-10 hunder og å ha kun 1 hund, det er mye mer renslig for folk og dyr at de bor i kennel/luftegård når det er mange hunder i tillegg til at rutinene for fôring, stell og mosjon ofte er bedre med en slik løsning. Og med mange hunder er det heller ikke uvanlig at om en hund viser seg å ha grad C hd, eller er litt nervesvak, eller ikke fungerer jaktlig innen den har blitt ca 1 år så blir de omplassert. Det er jo aller mest til hundens beste, ser ikke på det som at hunden er et redskap for det.

Legger til at for jaktretrievere så har vi en fordel, vi har simulerte jaktprøver hele sommerhalvåret og praktiske prøver og jakt hele vinterhalvåret. Det gjør at vi har prøver hele året og dermed har de fleste grunn til å trene kontinuerlig og hunden slipper den intense perioden med hard fôring og hard trening på høsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang hund i hundegård så er det et pluss at de får står ute, skulle ønske jeg hadde hundegård selv som var tilknyttet kennelen slik at de kunne gå ut mens jeg er på jobb.

Helt klart! Da jeg jobbet hadde vi selvsagt hundegårder. Mye bedre for dem å være der om dagen, enn innestengt i huset. Det gjelder vel egentlig de fleste raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad flertallet her ser ut til å ikke kjenne seg igjen! Det har kanskje mye å gjøre med at det helst kun er gamle, gretne gubber som har jakthund hvor jeg bor :sleep::teehe: Men virkelig, det er mye eldre karer som har jakthund og gjerne legger ut om hvordan man må vise hunden at du er sjefen så han ikke prøver å komme over deg på rangstigen. Tror kanskje det er mye fordi vi bor så landlig til at nyere filosofier og treningsmetoder ikke riktig får påvirket noen.

Angående det med luftegårder så var det rettet mot de som har hunder konstant stående i luftegårder, men som aldri eller i beste fall sjelden tar de med på turer. Det er nesten litt morsomt å høre de når jaktsesongen er her og de klager på hvordan hunden "ikke virker til å ha like bra kondisjon som i fjor". Må jammen lure på hvorfor.

Sånn for å presisere: jeg ser bare fordeler med å ha luftegårder når det brukes på riktig måte (vi har luftegårder selv), så var ikke ment på en "luftegård er dyreplageri"-måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, såklart! Tilfellet her er bare ikke alltid helt det; jeg har selv vært vitne til unødvendig hard behandling av grombikkjene deres :hmm:

Men altså, det er selvfølgelig tvers i gjennom bra folk her som behandler bikkja si fantastisk bra og! Må le litt for meg selv av og til når jeg ser disse tøffe karene snakke "babyspråk" med gråbikkja si, haha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har litt samme inntrykket som deg, selv om jeg synes det har blitt bedre enn for noen år siden.

Tror jeg har fortalt historien her før, men kan ta det igjen:

Tante var på tur med sine hunder. Hun møter på to menn, kanskje i 30årene. De har fått tillatelse til å jakte på tante og onkels område. Med seg har de en unghund av rasen elghund. Denne ser tante og hundene og løper mot dem for å hilse. Eierne roper og roper, men hunden kommer ikke (typisk sånn erting, løper så man akkurat ikke får tak i. Typisk unghund i mine øyne).

Tante prøver å lokke den til seg med godbiter, og hun gir mennene godbiter for å prøve å lokke den til seg. Tante må tilslutt gå, men hun sier det er helt greit om hunden følger etter, da setter hun den i den innegjerdede hagen med resten. Lettere å få hanket inn hunden om den er innegjerdet.

Så, tante gikk. Hunden fulgte ikke etter. Men, etter en stund kom de på døra hennes. De lurte på om de kunne få en søppelsekk. Fordi hunden ikke kom når de ropte, hadde de skutt hunden! Tante ble selvfølgelig fly forbannet....

Tror nok ikke det er normalen altså, bare en kjip historie :( De kom dagen etterpå da, og beklagde seg med blomster. Tante kastet blomstene rett i søpla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå florerer det en film på FB der Gordonsettere straffes rimelig hardt (under innlæring?) i fellestrening..Hjalp ikke på mine fordommer mot fuglehundfolk hvertfall.

Edit: Posta visst likt med Mud..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå florerer det en film på FB der Gordonsettere straffes rimelig hardt (under innlæring?) i fellestrening..Hjalp ikke på mine fordommer mot fuglehundfolk hvertfall.

Edit: Posta visst likt med Mud..

Er ingen hemmelighet at fuglehunder trenes hardt. Men det er på vei ut heldigvis! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...