Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthundmiljøet


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Dette blir et vanskelig innlegg å formulere uten å framstå som helt idiot kjenner jeg.

Jeg er vokst opp med elghunder og har vært med på elgjakta mer eller mindre siden jeg kunne gå. Det er noe jeg setter utrolig stor pris på, for samarbeidet mellom hund og menneske på den måten syns jeg er vakkert, det er liksom noe med det samholdet som bare er herlig å få være en del av.

Men: jeg vet ikke om dette er et fenomen som kun eksisterer hvor jeg holder til, men jakthundmiljøet.. tja, hva skal man egentlig si? Det ser ut til å være en felles "forståelse" for at jakthunder skal være så inni granskauen tøffe, de må derfor helst trenes med harde rykk og grep i nakkeskinnet for å korrigere. De må jo fremdeles vite hvem som er lederen, disse dominante hundene. Så hva gjør det vel at man ender opp med en utagerende hund med undertrykt redsel/aggressitivitet - den funker jo så bra i jakta, viker ikke fra elgen! Nei makan til bra bikkje, altså!

90% av de elghundene jeg kjenner står i luftegårder konstant, når det ikke er jaktsesong. Er det virkelig sånn det blir sett på? At de er jakthunder, ikke familiehunder? Klart, har man en av disse himla bra hundene, tøffere enn toget, som joda - man kan kanskje ikke ha han i nærheten av ungene men guri som han jakter! - så kan man vel forstå det. Men må man alltid gjøre et kompromiss da? Enten er han familiebikkje eller så er han jakthund?

Nå er jo dette satt veldig på spissen, men grovt sett er dette miljøet og tankegangen jeg ser i hjembygda. Det ville forundre meg om dette er et fenomen som kun eksisterer her, og kun i elghundmiljøet. Og det gjør ærlig talt litt vondt i sjela. Jeg bruker jo positiv forsterkning så langt det lar seg gjøre (skal ikke lyve, av og til så ryker tolmodigheten eller så er det noe som må stoppes NÅ, og da er det ikke like greit), og å prøve å diskutere dette med erfarne jaktfolk som "har hatt hund lenger enn du har levd" er virkelig en prøvelse.

Noen her som har elghund, eller jakthund generelt som kan relatere seg i det hele tatt?

Hva tenker dere, er jakthund og familiehund så forbaska uforenlig? Er det virkelig umulig å få en jakthund om man ikke tar hunden i nakkeskinnet? Trener du selv, eller kjenner du noen som trener jakthund med positiv forsterkning, kanskje til og med klikkertrening? Hvilke reaksjoner oppstår det fra folk?

Vet ikke helt hvor jeg vil med alle spørsmålene mine, eller innlegget generelt. Kanskje mest for å få ut frustrasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke helt igjen jakthundfolk i din beskrivelse, jeg.... En del gamle fuglehundgubber er kanskje vel harde med bikkjene, og en del elghundfolk har vel bikkjene i gård (det skjønner jeg godt, for elghunder røyter og lukter fælt - men de jeg kjenner med elghund har bikkjene mye inne, som helt vanlige familiehunder)

Selv har jeg drivende hunder med korte og lange bein. De bor inne i sofa og seng, og det er helt normalt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Skal prøve å si noe selv om jeg er blitt trøtt.

Satt jo med en av elgjegerne og skravla under dugnaden på NKK Bø. Han fortalte at elghundene har virkelig forandret seg til mer trivlige hunder enn det som var før. Pelsen gjør også det at elghunden syntes det er ei pinsle å være inne, det blir rett og slett for varmtFøritiden så var det jo ikke så nøye med kondisen på de men det virker som det ahr blitt en endring på hva eierne mener, men siden dem har såpass varm pels så regner jeg med at de blir syklet med seint på kvelden for da er det jo kjøligst, har også sett endel sykle med dem. Ellers så reiser dem jo mye til skogs, dem som virkelig bry seg. Det er en endring på gang som går i positiv retning, men du vil nok aldri finne gjennomsnitts elghunden liggende forran peisen.

Det er nok mer drifter eller hva jeg skal kalle det på mange jakthunder men ikke spise andre mennesker for det er målet. KAn jo si det at først nå etter 20 år med hund har sett vitsen med dressurlenka. Og at den funker godt på han jeg har. Så ja mye godbiter og en som er kjempefornøyd når jeg setter grenser som er strammere enn om jeg hadde hatt familiehund. Kunn godbiter da har vi glemt det jeg har lært. Så det blir på enanne måte og som sønn sier han tester grenser, men er utrolig herlig da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke elghund og kjenner ikke det til det eller harehund miljøet.

Men jeg har drevet med fuglehund i snart 13 år.

En ser en del henger igjen i harde metoder, men det er helt klart en endring. For 12 år siden så var jeg den eneste på dressurtrening med godbiter, nå har nesten alle det. Det er mye mer fokus på ros og belønning.

Likevel er det en balansengang, fordi det er så utrolig sterke instinkter på en del hunder. De kan være kjempe lydige på dressurtrening, men når du slipper de på fjellet/i fugl så er de som en helt annen hund og blokkerer.

På dressur trening/hjemmebane tar jeg aldri hundene mine, men ramping i fugl har blitt korrigert ved nakkeristing/sterk verbal kjefting/timeout etc

Det er noen få som driver med klikkertrening. Det ble sett veldig ned på før, men nå er toleransen mye større.

Fuglehund miljøet, spesielt da rettet mot de aktive på konkurranser, så er det kun 1 ting som teller og det er resultater.

Og når de som har gode resultater uttaler at de trener positivt, så da skjer det saker og ting.

Likevel så tror jeg at folk flest ikke alltid ser hvor sterke instinkter hundene (ikke alle, men noen) har når det kommer til akkurat fugl. Og her er det mye frustrasjon ute og går, fordi hunden bare blokkerer og man ikke aner hvordan man skal nå frem (ikke at det unnskylder ufin behandling - langt derifra).

Vi har fire jakthunder og alle bor inne. De fleste jeg kjenner har hundene inne, men jeg vet om noen som kun har de i hundgård. For mange er hunden kun et verktøy til jakt og konkurranser. Duger den ikke, så byttes den ut.

Sum av summarium så synes jeg at mye har skjedd på de 13 årene jeg har vært med, men at det fortsatt er et stykke igjen for generell forståelse av hundetrening. Og finne gode løsninger på hvordan få en stri hund rolig i fugl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der jeg trener hundespannet på barmark, møter jeg ofte et par-tre elgjegere med elghund (grå) på sykkel. jeg ser dem hele året. Bikkjene er bare greie. I veien her bor også en med elghund og jâmt. Disse hundene får gåturer hver eneste morgen og kveld. Jeg tror elgjegere er bedre enn sitt rykte jeg :)

Der vi kjører om vinteren, møter jeg en annen kar med opp til tre elghunder ( gråhunder) foran en spark på brøyta vei. Det er mye elghunder her, og de fleste er mye ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme inntrykk som Monica. Er en del eldre folk som tviholder på sine metoder, men ellers virker det som at folk ser mer og mer hvor viktig det er å fokusere på det som er bra i treningen hunden gjør også, ikke bare kjefte når ting går galt. Og jeg synes det virker som om folk er veldig opptatt av trening og aktivisering av setterne :) De fleste er familiehunder og får sove i både sofa og seng når de ikke trenes :)

Sent from my GT-I9506 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg (heldigvis) ikke igjen i din beskrivelse :)

I det miljøet jeg er i er hundene høyt elsket, og er like mye familiehunder som det de er jakthunder. Ingen oppdras med harde metoder, og de jeg kjenner er harmoniske og flotte hunder. En gang i uka har vi treff, hvor alle bikkjene får herjet og leika sammen.

De er jevnt trent hele året, og det er naturligvis prestisje å ha de best trente hundene før jakta.

Våre hunder står i hundegården om dagen når vi er på jobb, men bortsett fra det er de inne sammen med oss.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg heller ikke igjen her heldigvis, annet at noen er nesten konstant utehunder.

De fleste jeg kjenner er nok litt hardere enn jeg i trening og oppdragelse, men har til gode å se hard behandling. Det ser jeg mer på border colliene i bygda...

Her er de aller fleste jaktbikkjene høyt elsket og fullverdige familiemedlemmer. Mange kunne nok godt fått mer trim ellers i året, men ser ut til at det bare forbedrer seg hele tiden faktisk :)

Kjenner ikke så alt for mange som driver med fugle- eller harejakt/hund, men der kjenner jeg meg heller ikke igjen i det MonicaT skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner igjen begge "typene". Kjenner også de som har elghund som familiehund, men hvor hunden foretrekker å bo ute.

Jeg har min(e) som familiehunder, de bor inne sammen med meg og trim hele året, litt mer før og i jakta enn på sommern, men mer enn nok i forhold til hva de krever.
Jeg er mye strengere med Ymse enn jeg er med Kua. Jeg er avhengig av at Ymse hører etter, men jeg er ikke fysisk og trener ikke med tvang slik mange med fuglehunder er/gjør. Jeg merker også at jakthundene er striere enn familiehundene i gemytt. De har mer instinkter å komme igjennom, men det er ikke en umulig oppgave uten å skambanke hunden. Når jeg en gang igjen bor i hus med tomt kommer jeg til å bygge hundegård som de kan være i når jeg ikke er hjemme. Fordi jeg syns det er kjekt at de kan være ute og fordi de trives med å være mest mulig ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner det igjen ift. at hoveddelen av jakthundene hos oss bor ute når de er voksne. Som valper bor de inne, og de mest hardbarka jegerne (som har forstått viktigheten av et godt og nært forhold med hundene) sover sammen med hundene når de er valper og har de med seg over alt de første månedene. Jeg opplever at de færreste nå til dags tar hundene hardt, de jobber heller ift. mer moderne metoder og bruker belønning. Mange trener vanvittig mye med hundene sine også - og det er selvsagt de som har gode bikkjer gang på gang.

To ting reagerer jeg negativt på i mitt miljø. Mange er lite opptatt av fysisk trening av jakthunden, den treningen de får er i praktisk jakt, og er de av typene som ikke trener så mye utenom sesongen er det da hundene blir trent. Det gir jo et fryktelig sjokk for hunden - hundegård hele året, og så fire uker med hard fysisk trening. I tillegg er det helt akseptert blant mange at hundene nekter noen å komme bort til dyret når det er felt. Det GÅR an å trene på det også, så man slipper å ha en elghund i leggen liksom. Men det er veldig individbasert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer jeg fra fuglehund miljøet da, men jeg synes mye har endret seg de siste 10-20 årene. Det er flere som er opptatt av å trene med kun positive metoder, de fleste som er opptatt av mosjon hele året og de aller fleste hundene jeg kjenner er også familiehunder som ene dagen leker med barna og neste dag er på jaktprøve.

Ang hund i hundegård så er det et pluss at de får står ute, skulle ønske jeg hadde hundegård selv som var tilknyttet kennelen slik at de kunne gå ut mens jeg er på jobb. Det betyr jo ikke at de ikke får mosjon :) Nå er det også litt forskjell på å drive stort med jakthund og ha 5-10 hunder og å ha kun 1 hund, det er mye mer renslig for folk og dyr at de bor i kennel/luftegård når det er mange hunder i tillegg til at rutinene for fôring, stell og mosjon ofte er bedre med en slik løsning. Og med mange hunder er det heller ikke uvanlig at om en hund viser seg å ha grad C hd, eller er litt nervesvak, eller ikke fungerer jaktlig innen den har blitt ca 1 år så blir de omplassert. Det er jo aller mest til hundens beste, ser ikke på det som at hunden er et redskap for det.

Legger til at for jaktretrievere så har vi en fordel, vi har simulerte jaktprøver hele sommerhalvåret og praktiske prøver og jakt hele vinterhalvåret. Det gjør at vi har prøver hele året og dermed har de fleste grunn til å trene kontinuerlig og hunden slipper den intense perioden med hard fôring og hard trening på høsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang hund i hundegård så er det et pluss at de får står ute, skulle ønske jeg hadde hundegård selv som var tilknyttet kennelen slik at de kunne gå ut mens jeg er på jobb.

Helt klart! Da jeg jobbet hadde vi selvsagt hundegårder. Mye bedre for dem å være der om dagen, enn innestengt i huset. Det gjelder vel egentlig de fleste raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad flertallet her ser ut til å ikke kjenne seg igjen! Det har kanskje mye å gjøre med at det helst kun er gamle, gretne gubber som har jakthund hvor jeg bor :sleep::teehe: Men virkelig, det er mye eldre karer som har jakthund og gjerne legger ut om hvordan man må vise hunden at du er sjefen så han ikke prøver å komme over deg på rangstigen. Tror kanskje det er mye fordi vi bor så landlig til at nyere filosofier og treningsmetoder ikke riktig får påvirket noen.

Angående det med luftegårder så var det rettet mot de som har hunder konstant stående i luftegårder, men som aldri eller i beste fall sjelden tar de med på turer. Det er nesten litt morsomt å høre de når jaktsesongen er her og de klager på hvordan hunden "ikke virker til å ha like bra kondisjon som i fjor". Må jammen lure på hvorfor.

Sånn for å presisere: jeg ser bare fordeler med å ha luftegårder når det brukes på riktig måte (vi har luftegårder selv), så var ikke ment på en "luftegård er dyreplageri"-måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, såklart! Tilfellet her er bare ikke alltid helt det; jeg har selv vært vitne til unødvendig hard behandling av grombikkjene deres :hmm:

Men altså, det er selvfølgelig tvers i gjennom bra folk her som behandler bikkja si fantastisk bra og! Må le litt for meg selv av og til når jeg ser disse tøffe karene snakke "babyspråk" med gråbikkja si, haha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har litt samme inntrykket som deg, selv om jeg synes det har blitt bedre enn for noen år siden.

Tror jeg har fortalt historien her før, men kan ta det igjen:

Tante var på tur med sine hunder. Hun møter på to menn, kanskje i 30årene. De har fått tillatelse til å jakte på tante og onkels område. Med seg har de en unghund av rasen elghund. Denne ser tante og hundene og løper mot dem for å hilse. Eierne roper og roper, men hunden kommer ikke (typisk sånn erting, løper så man akkurat ikke får tak i. Typisk unghund i mine øyne).

Tante prøver å lokke den til seg med godbiter, og hun gir mennene godbiter for å prøve å lokke den til seg. Tante må tilslutt gå, men hun sier det er helt greit om hunden følger etter, da setter hun den i den innegjerdede hagen med resten. Lettere å få hanket inn hunden om den er innegjerdet.

Så, tante gikk. Hunden fulgte ikke etter. Men, etter en stund kom de på døra hennes. De lurte på om de kunne få en søppelsekk. Fordi hunden ikke kom når de ropte, hadde de skutt hunden! Tante ble selvfølgelig fly forbannet....

Tror nok ikke det er normalen altså, bare en kjip historie :( De kom dagen etterpå da, og beklagde seg med blomster. Tante kastet blomstene rett i søpla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå florerer det en film på FB der Gordonsettere straffes rimelig hardt (under innlæring?) i fellestrening..Hjalp ikke på mine fordommer mot fuglehundfolk hvertfall.

Edit: Posta visst likt med Mud..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå florerer det en film på FB der Gordonsettere straffes rimelig hardt (under innlæring?) i fellestrening..Hjalp ikke på mine fordommer mot fuglehundfolk hvertfall.

Edit: Posta visst likt med Mud..

Er ingen hemmelighet at fuglehunder trenes hardt. Men det er på vei ut heldigvis! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...