Gå til innhold
Hundesonen.no

Forhudskatarr hos hannhund - tar det aldri slutt?


Recommended Posts

Skrevet

På min (veldig) korthårede hund er det ikke så mye utenfor å ha dårlig hygiene i, det er jo ikkenoe pels der, og vi tørker av et par ganger daglig på utsiden for å få vekk det som henger der, så jeg støtter heller ikke teorien din :lol:

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

:P

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg mener at det er unødvendig å mennskeliggjøre hunder på den måten du skisserer. Enda mer unødvendig å antyde at jeg har slike meninger. Hold deg til saken, er du snill. Jeg har hatt en uka

Har to hannhunder og i mitt hode er det ikke greit at de skal gå rundt å dryppe grønn gugge over alt? Ikke har jeg opplevd det heller selv om den eldste var plaget med forhudskatarr i sine yngre dager

Å la han drikke det er absolutt verdt et forsøk, men da over tid. Ellers kan du også prøve å bruke den og skylle på samme måte som du gjør med det du får fra dyrlegen

Skrevet

Edikk rett på bar penis under forhud? :|

Jeg undrer på om Keo har noe slikt noe, faktisk. Fikk anbefalt en Rena som skulle være veldig god, men husker ikke hva den heter, noen forslag? Er dette noe som virkelig burde sjekkes hos veterinær? :)

Skrevet

Er det ikke edikk som er svaret på alt sånt da? @tulip?

Aldri gjort noe med snoppene til hannene mine, aldri hatt problemer med det faktisk.

Edikk rett på bar penis under forhud? :|

Jeg undrer på om Keo har noe slikt noe, faktisk. Fikk anbefalt en Rena som skulle være veldig god, men husker ikke hva den heter, noen forslag? Er dette noe som virkelig burde sjekkes hos veterinær? :)

Kan godt hende det funker ja. Eddik tar i hvert fall f.eks soppinfeksjon hos kvinner.

Det skal da blandes ut 1 del eddik og 9 - 10 deler vann. (ifølge gynekolog)

Skrevet

Misforstå meg rett, men jeg er litt letta over at sånne grønne guggeflekker "overalt" høyst sannsynlig er forhudskatarr og ikke sånn det "må" være med hannhund, sånn jeg har trudd, for da er jeg ikke så skeptisk til å ha egen hannhund likevel. :) Håper det løser seg med Melvin!

Skrevet

Misforstå meg rett, men jeg er litt letta over at sånne grønne guggeflekker "overalt" høyst sannsynlig er forhudskatarr og ikke sånn det "må" være med hannhund, sånn jeg har trudd, for da er jeg ikke så skeptisk til å ha egen hannhund likevel. :) Håper det løser seg med Melvin!

Nå har jeg riktignok bare hatt tre hannhunder, men har enda til gode å ha problemer med dette på mine. Hadde ikke hatt hundene i sofa og seng hvis de hadde etterlatt seg grønne guggeflekker overalt. :aww:

Skrevet

Nå har jeg riktignok bare hatt tre hannhunder, men har enda til gode å ha problemer med dette på mine. Hadde ikke hatt hundene i sofa og seng hvis de hadde etterlatt seg grønne guggeflekker overalt. :aww:

Jeg har heller ikke hatt forhudskatarr hos min hannhund :)

Guest lijenta
Skrevet

Har hatt på mine men ikke san at jeg har sett dråper på ting og det har forsvunnet av seg selv. Jeg har nå tredje hanhund. Har alsri gjort noe med noen av dem

Skrevet

Misforstå meg rett, men jeg er litt letta over at sånne grønne guggeflekker "overalt" høyst sannsynlig er forhudskatarr og ikke sånn det "må" være med hannhund, sånn jeg har trudd, for da er jeg ikke så skeptisk til å ha egen hannhund likevel. :) Håper det løser seg med Melvin!

Han lille har aldri hatt guggeflekker etter seg (men så er han en shiba, så han ville nok blitt superflau og vaska opp etter seg). Han store derimot drypper ganske ofte :( Det kommer og går.. har ikke gjort noe med det, men vurderer å begynne å vaske snoppen etter å ha lest tråden her :P

Skrevet

Og jeg som leste denne tråden og tenkte: "Æsj, glad min hannhund ikke har dette", må typisk nok bite i meg de ordene, for snoppen til lillemann er i dag grønn... Jeg har aldri hatt hannhund før, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Går man til dyrlegen med dette? Vasker man? Venter man? Hva gjør jeg? :)

Skrevet

Og jeg som leste denne tråden og tenkte: "Æsj, glad min hannhund ikke har dette", må typisk nok bite i meg de ordene, for snoppen til lillemann er i dag grønn... Jeg har aldri hatt hannhund før, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Går man til dyrlegen med dette? Vasker man? Venter man? Hva gjør jeg? :)

Siden du har merket det først i dag, så går jeg utifra at det ikke er mye som kommer ut. Enten kan du la han vaske av selv, eller så kan man gjøre det så enkelt at man bare tørker det av eller skyller av med vann :)

Skrevet

Siden du har merket det først i dag, så går jeg utifra at det ikke er mye som kommer ut. Enten kan du la han vaske av selv, eller så kan man gjøre det så enkelt at man bare tørker det av eller skyller av med vann :)

Det har kommet i løpet av natta, det er jeg ganske sikker på. Da ser jeg det ann litt, om han vasker seg selv eller ikke, og hvis ikke kan jeg jo hjelpe til litt :) Takk for svar!

Skrevet

Det er et aspekt til ved dette, som ingen av dere har tenkt på, eller i allfall sagt noe om. Det er at det sannsynligvis er ubehagelig for hunden å gå med dette. Nå er jo jeg av den pariakasten som ikke syns at kastrering av hanner er så grusomt. Jeg er mye mer bekymret over at folk kastrerer hunden som atferdsendrende tiltak, enn for for eksempel å bli permanent kvitt en katarr.

En staff med samkjønnsaggresjon, er vel ikke nødvendigvis så redd av seg, heller. En hund med fryktaggresjon (jeg hater det begrepet, fordi det fort blir en hvilepute!), har gjerne diller langt utover å angripe hunder av samme kjønn. Jeg skal ikke uttale meg om en kastrering vil ha noen innvirkning på dette på noen måte, men hunden din vil i allfall bli frisk i snoppen sin.

  • Like 1
Skrevet

Det er et aspekt til ved dette, som ingen av dere har tenkt på, eller i allfall sagt noe om. Det er at det sannsynligvis er ubehagelig for hunden å gå med dette. Nå er jo jeg av den pariakasten som ikke syns at kastrering av hanner er så grusomt. Jeg er mye mer bekymret over at folk kastrerer hunden som atferdsendrende tiltak, enn for for eksempel å bli permanent kvitt en katarr.

En staff med samkjønnsaggresjon, er vel ikke nødvendigvis så redd av seg, heller. En hund med fryktaggresjon (jeg hater det begrepet, fordi det fort blir en hvilepute!), har gjerne diller langt utover å angripe hunder av samme kjønn. Jeg skal ikke uttale meg om en kastrering vil ha noen innvirkning på dette på noen måte, men hunden din vil i allfall bli frisk i snoppen sin.

Men det er heller ikke uvanlig at unge hannhunder har det periodevis i puberteten, og de aller fleste vokser det av seg.

Skrevet

Men det er heller ikke uvanlig at unge hannhunder har det periodevis i puberteten, og de aller fleste vokser det av seg.

Ja, så klart. Dette var et svar til TS, ikke noe annet :)

  • Like 1
Skrevet

Det er et aspekt til ved dette, som ingen av dere har tenkt på, eller i allfall sagt noe om. Det er at det sannsynligvis er ubehagelig for hunden å gå med dette. Nå er jo jeg av den pariakasten som ikke syns at kastrering av hanner er så grusomt. Jeg er mye mer bekymret over at folk kastrerer hunden som atferdsendrende tiltak, enn for for eksempel å bli permanent kvitt en katarr.

En staff med samkjønnsaggresjon, er vel ikke nødvendigvis så redd av seg, heller. En hund med fryktaggresjon (jeg hater det begrepet, fordi det fort blir en hvilepute!), har gjerne diller langt utover å angripe hunder av samme kjønn. Jeg skal ikke uttale meg om en kastrering vil ha noen innvirkning på dette på noen måte, men hunden din vil i allfall bli frisk i snoppen sin.

Jeg har tenkt tanken, om det kan være ubehagelig for han, men har ikke sett noe som tyder på det. Men det kan jo også være ubehagelig uten at han gir uttrykk for det selvfølgelig.

Hva slags aggressjon det er er ikke lett å si, men jeg har ikke slått meg til ro og unnskylder det med frykt altså, dette er noe vi trener på hver eneste dag.

Regner med å få tatt turen til vetrinæren på onsdag, så da får jeg prate litt med dem da :)

Men det er heller ikke uvanlig at unge hannhunder har det periodevis i puberteten, og de aller fleste vokser det av seg.

Det er jeg klar over altså, men nå har han hatt det konstant og ganske ekstremt (har jeg inntrykk av ift andre) siden han var 8-9 mnd, og det er vel ikke vanlig?

Skrevet

Rotta har det veldig jevnt. Tørker han gjerne et par ganger om dagen. Han drypper det liksom ikke av, men det er der. Så må følge med når han skal oppi sofaen og sånt. Vet anbefalte også meg å vente det ut, men det kommer jevnlig tilbake :(

Skrevet

Og jeg som leste denne tråden og tenkte: "Æsj, glad min hannhund ikke har dette", må typisk nok bite i meg de ordene, for snoppen til lillemann er i dag grønn... Jeg har aldri hatt hannhund før, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Går man til dyrlegen med dette? Vasker man? Venter man? Hva gjør jeg? :)

Mio sitt gikk heldigvis over i løpet av dagen uten at jeg trengte å gjøre noe som helst. Så da håper jeg bare at han ikke blir en av de som har det jevnlig...

Guest Bølla
Skrevet

Det er et aspekt til ved dette, som ingen av dere har tenkt på, eller i allfall sagt noe om. Det er at det sannsynligvis er ubehagelig for hunden å gå med dette. Nå er jo jeg av den pariakasten som ikke syns at kastrering av hanner er så grusomt. Jeg er mye mer bekymret over at folk kastrerer hunden som atferdsendrende tiltak, enn for for eksempel å bli permanent kvitt en katarr.

En staff med samkjønnsaggresjon, er vel ikke nødvendigvis så redd av seg, heller. En hund med fryktaggresjon (jeg hater det begrepet, fordi det fort blir en hvilepute!), har gjerne diller langt utover å angripe hunder av samme kjønn. Jeg skal ikke uttale meg om en kastrering vil ha noen innvirkning på dette på noen måte, men hunden din vil i allfall bli frisk i snoppen sin.

Jøje meg.

Mener du at det er legitimt å sende kvinner til hysterektomi fordi de har jevnlig utflod også? Eller fjerne testikler til menn med det samme?

Dette er helt vanlig, alle hannhunder har det i en eller annen grad, noen mer enn andre. Som regel så vasker de utfloden bort selv. Ser man at tilstanden forverrer seg er det viktig å gå igang med de tiltak man kan bruke hjemme; eddik, youghurt osv. De fungerer svært bra. Å ha utflod er ikke unormalt, det er en forskjell på normal utflod og en kronisk katarr med åpenbare betennelsessymptomer.

Har det blitt en kronisk betennelsestilstand må naturligvis veterinær oppsøkes, og de vet som regel råd - jeg kjenner ikke til en eneste veterinær som ville kommet med kastrasjon som behandlingsmetode på en forhudskatarr.

Skrevet

Jøje meg.

Mener du at det er legitimt å sende kvinner til hysterektomi fordi de har jevnlig utflod også? Eller fjerne testikler til menn med det samme?

Dette er helt vanlig, alle hannhunder har det i en eller annen grad, noen mer enn andre. Som regel så vasker de utfloden bort selv. Ser man at tilstanden forverrer seg er det viktig å gå igang med de tiltak man kan bruke hjemme; eddik, youghurt osv. De fungerer svært bra. Å ha utflod er ikke unormalt, det er en forskjell på normal utflod og en kronisk katarr med åpenbare betennelsessymptomer.

Har det blitt en kronisk betennelsestilstand må naturligvis veterinær oppsøkes, og de vet som regel råd - jeg kjenner ikke til en eneste veterinær som ville kommet med kastrasjon som behandlingsmetode på en forhudskatarr.

Nei, jeg mener at det er unødvendig å mennskeliggjøre hunder på den måten du skisserer. Enda mer unødvendig å antyde at jeg har slike meninger. Hold deg til saken, er du snill.

Jeg har hatt en ukastrert hanne i fjorten år, uten at han var plaget av sekreter fra snoppen. Han hadde katarr to ganger i sitt liv og ble behandlet med noen antibiotikadråper, så vidt jeg husker. Etter noen dager var han frisk. Jeg ser at du nå helt av deg selv skiller mellom utflod og forhudskatarr. Utflod fra en hannhunds penis er vel definert som forhudskatarr. Jeg har nå en annen hanne på sju år som er kastrert. Han er heller ikke plaget av understellet sitt på noen måte. Det gir meg ca 20 års hannhunderfaring, men i og med at ingen av dem har hatt kronisk besvær, vil jeg ikke si at jeg vet så mye om det.

Det jeg vet, er at hvis en kronisk lidelse ikke lar seg behandle med medisiner eller går over av seg selv, har jeg ingen betenkeligheter med kastrering. Vel, tisper med kronisk livmorbetennelse blir kastrert. Kvinner med diverse kroniske underlivsplager blir faktisk også kastrert, når det er det riktige å gjøre. Så du er kanskje ikke helt på jordet, selv om jeg skjønner at du prøvde å være spydig.

Edit: Føyde på en masse!

  • Like 4
Guest Bølla
Skrevet (endret)

Nei, jeg mener at det er unødvendig å mennskeliggjøre hunder på den måten du skisserer. Enda mer unødvendig å antyde at jeg har slike meninger. Hold deg til saken, er du snill.

Jeg har hatt en ukastrert hanne i fjorten år, uten at han var plaget av sekreter fra snoppen. Han hadde katarr to ganger i sitt liv og ble behandlet med noen antibiotikadråper, så vidt jeg husker. Etter noen dager var han frisk. Jeg ser at du nå helt av deg selv skiller mellom utflod og forhudskatarr. Utflod fra en hannhunds penis er vel definert som forhudskatarr. Jeg har nå en annen hanne på sju år som er kastrert. Han er heller ikke plaget av understellet sitt på noen måte. Det gir meg ca 20 års hannhunderfaring, men i og med at ingen av dem har hatt kronisk besvær, vil jeg ikke si at jeg vet så mye om det.

Det jeg vet, er at hvis en kronisk lidelse ikke lar seg behandle med medisiner eller går over av seg selv, har jeg ingen betenkeligheter med kastrering. Vel, tisper med kronisk livmorbetennelse blir kastrert. Kvinner med diverse kroniske underlivsplager blir faktisk også kastrert, når det er det riktige å gjøre. Så du er kanskje ikke helt på jordet, selv om jeg skjønner at du prøvde å være spydig.

Jeg er ikke her inne for å være spydig, og det er veldig unødvendig å komme med slike kommentarer. Dette er et debattforum og da bør du kunne forvente at du møter folk som er uenige med deg.

Har du sittet og studert snoppen til hannhundene dine 24 timer i døgnet? De vasker som regel bort utflod selv, og det er akkurat like normalt hos dyr som hos mennesker. Forskjellen er at de vasker det bort selv, og enkelte individer produserer mer enn andre.

Jeg forsøker å skille mellom normal utflod og en betennelsestilstand som kan bli farlig for å forklare noen begreper her. Livmorhalsbetennelse er noe ganske annet, det lar seg ikke behandle med noen dråper antibiotika, youghurt eller skifte av fôr - ønsker du å diskutere dette mer inngående kan du starte en ny tråd.

Redigert pga endret sitatinnlegg

Endret av Bølla
Skrevet

Hvorfor skal man da kastrere et dyr pga noe som hannhunder normalt sett har?

Som du ser la jeg på en masse, da innlegget mitt nærmest postet seg selv før det var ferdig :) Er det normalt å være syk, forresten?

Guest Bølla
Skrevet

Som du ser la jeg på en masse, da innlegget mitt nærmest postet seg selv før det var ferdig :) Er det normalt å være syk, forresten?

Utflod er ingen sykdom. En forhudskatarr med tilhørende betennelsessymptomer krever behandling, men nå er det ikke slik at man går gjennom livet uten å bli forkjølet, ha influensa eller være dårlig i magen, og takk og pris for det. Det er en grunn til at alle levende vesener har et immunforsvar, som er et system som også trenger å bygges opp og holdes vedlike.

Du kan jo svare på spørsmålet til å begynne med.

Skrevet

Hvorfor skal man da kastrere et dyr pga noe som hannhunder normalt sett har?

Det er ikke normalt å være syk. En hund som har kronisk betennelse i forhuden er ikke frisk.

Vi har 4 hannhunder i familien nå, og ingen av dem har hatt slike plager som er skissert i tråden her. Noen av dem har opplevd betennelse i forhuden et par ganger, men det har vært enkelt å behandle.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...