Gå til innhold
Hundesonen.no

Forhudskatarr hos hannhund - tar det aldri slutt?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Her skal man høre mye.

Utflod er normalt, jeg har lagt inn kommando; "Vask tissen!"

Så jeg noe utflod så dro jeg bare ned snoppen og da vasket de seg selv automatisk, så ble kommandoen født. Hunders spytt gjør mye mer godt enn hva det gjør vondt, å begynne med saltvann eller rensemidler kan kjapt gjøre ting veldig mye verre.

Og kastrering? Hadde det vært ok å fjerne livmor til kvinner som hadde litt mer utflod enn normalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg mener at det er unødvendig å mennskeliggjøre hunder på den måten du skisserer. Enda mer unødvendig å antyde at jeg har slike meninger. Hold deg til saken, er du snill. Jeg har hatt en uka

Har to hannhunder og i mitt hode er det ikke greit at de skal gå rundt å dryppe grønn gugge over alt? Ikke har jeg opplevd det heller selv om den eldste var plaget med forhudskatarr i sine yngre dager

Å la han drikke det er absolutt verdt et forsøk, men da over tid. Ellers kan du også prøve å bruke den og skylle på samme måte som du gjør med det du får fra dyrlegen

Utflod er normalt, men ikke når det er grønt eller gulgrønt (eller rødt/brunt)

Det er da farge på det Trym har og, både gult og grønt. Men jeg har da aldri tenkt på å behandle det da det ikke irriterer han og det ikke er mye. Jeg ser bare at det er et par flekker i ny og ne på sofaen, og noen ganger på tissen hans, men da vasker jentene han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det stinker råtten fisk og det som verre er der hunden oppholder seg, og gulvet stadig er fullt av gule flekker så er det utrolig hvilke skritt man går til .. feks kasterering :hmm:

du tror at en kronisk forhudskatarr ikke er ubehagelig for hunden, og man kun velger å fikse det pga flekker?

om man ikke setter hundens velferd før sin egen "religion" så er noe galt fatt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du tror at en kronisk forhudskatarr ikke er ubehagelig for hunden, og man kun velger å fikse det pga flekker?

om man ikke setter hundens velferd før sin egen "religion" så er noe galt fatt

Utflod er ubehagelig, men det er ikke strømhalsbånd? Jeg sliter med å se sammenhengen i uttalelsene dine.

Utflod er ikke ensbetydende med katarr, og man legger gjerne merke til noe før det lukter Lofoten Fiskemottak i stuen. Kastering er bare aktuelt for en promille av hunder, og det bør ikke engang nevnes til nye og uvitende hundeeiere som blir alvorlig bekymret så fort de ser en gul flekk på snoppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utflod er ubehagelig, men det er ikke strømhalsbånd? Jeg sliter med å se sammenhengen i uttalelsene dine.

Utflod er ikke ensbetydende med katarr, og man legger gjerne merke til noe før det lukter Lofoten Fiskemottak i stuen. Kastering er bare aktuelt for en promille av hunder, og det bør ikke engang nevnes til nye og uvitende hundeeiere som blir alvorlig bekymret så fort de ser en gul flekk på snoppen.

Blander du sammen hummer og kanari her med vilje, eller har du vanskelig med å skille tråder og saker fra hverandre?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

du tror at en kronisk forhudskatarr ikke er ubehagelig for hunden, og man kun velger å fikse det pga flekker?

om man ikke setter hundens velferd før sin egen "religion" så er noe galt fatt

Har du barn? Når man må gå og passe på gulvet konstant så ikke barnet skal gå/krabbe/smake på grønne flekker over hele huset forandrer ting seg, altså. Er det da bedre at hunden må ligge på plassen sin eller et annet sted hele dagen for ikke å dryppe overalt? For nei, det er ikke realistisk å gå etter hunden hele dagen og tørke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to hannhunder og i mitt hode er det ikke greit at de skal gå rundt å dryppe grønn gugge over alt? Ikke har jeg opplevd det heller selv om den eldste var plaget med forhudskatarr i sine yngre dager. Div forhudsrenser fungerte ikke så jeg kjøpte inn Optima PH og den fungerte veldig godt. Etter at han ble kastrert av andre årsaker har jeg ikke sett det. Det må jo være vondt når det er gult/grønt og lukter ille + det drypper? Det er jo en slags betennelse så at hundene ikke skal kjenne ubehag av det har jeg vanskelig for å tro?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du barn? Når man må gå og passe på gulvet konstant så ikke barnet skal gå/krabbe/smake på grønne flekker over hele huset forandrer ting seg, altså. Er det da bedre at hunden må ligge på plassen sin eller et annet sted hele dagen for ikke å dryppe overalt? For nei, det er ikke realistisk å gå etter hunden hele dagen og tørke.

Skjønte ikke den @soelvd ?

Jeg er for å fikse ting som er kroniske for at hunden skal få det bedre.

Om det betyr at hunden må kasterers, så må man gjøre det, istedenfor å la den gå med forhudskatarr ut livet fordi man er konsekvent imot kastrering

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønte ikke den @soelvd ?

Jeg er for å fikse ting som er kroniske for at hunden skal få det bedre.

Om det betyr at hunden må kasterers, så må man gjøre det, istedenfor å la den gå med forhudskatarr ut livet fordi man er konsekvent imot kastrering

Beklager, jeg misforstod visst hele innlegget ditt :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to hannhunder og i mitt hode er det ikke greit at de skal gå rundt å dryppe grønn gugge over alt? Ikke har jeg opplevd det heller selv om den eldste var plaget med forhudskatarr i sine yngre dager. Div forhudsrenser fungerte ikke så jeg kjøpte inn Optima PH og den fungerte veldig godt. Etter at han ble kastrert av andre årsaker har jeg ikke sett det. Det må jo være vondt når det er gult/grønt og lukter ille + det drypper? Det er jo en slags betennelse så at hundene ikke skal kjenne ubehag av det har jeg vanskelig for å tro?

Når det har gått så langt så har selvfølgelig ikke hundene det bra. Men hannhundeiere må også se til at utstyret blir vasket jevnlig og være klar over hva som kan bli scenarioet hvis det utvikler seg en vanskelig katarr.

Likegyldig av det så er det veldig mange andre ting man kan prøve før man kasterer en ellers fullt ut fungerende hanne i sin beste alder, og det er vel ikke det samme som å godta at hunden skal dryppe gugge og gjøre huset til en stinkende hule heller.

Det er et ekstremt tiltak for helt ekstreme tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du tror at en kronisk forhudskatarr ikke er ubehagelig for hunden, og man kun velger å fikse det pga flekker?

om man ikke setter hundens velferd før sin egen "religion" så er noe galt fatt

Nå leser du veldig mellom linjene her; det burde være åpenbart at jeg hadde hundens ve og vel i tankene... men altså; uavhengig av om forhudskatarr var ubehagelig for hunden eller ei, så var det ikke aktuelt å ha grønne flekker overalt. Jeg beklager at jeg ikke når opp til din standard, men sånn er altså saken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det har gått så langt så har selvfølgelig ikke hundene det bra. Men hannhundeiere må også se til at utstyret blir vasket jevnlig og være klar over hva som kan bli scenarioet hvis det utvikler seg en vanskelig katarr.

Likegyldig av det så er det veldig mange andre ting man kan prøve før man kasterer en ellers fullt ut fungerende hanne i sin beste alder, og det er vel ikke det samme som å godta at hunden skal dryppe gugge og gjøre huset til en stinkende hule heller.

Det er et ekstremt tiltak for helt ekstreme tilfeller.

Jeg antar at du ikke mener at man skal skylle forhuden på hunder uten symptomer? For jeg har tvert imot fått høre at man ikke skal tukle med utstyret nettopp fordi man ikke vil ødelegge bakteriefloraen. (Antar at vi er enige i dette, og går videre ...)

Hvilke veldig mange ting kan man prøve før man velger kastrering? Vi brukte forhudsrens som veterinæren anbefalte. I etterpåklokskapens navn så ville jeg heller brukt Optima PH. Iflg oppdretter skulle jeg ikke brukt noe som helst. Uansett så ble han ikke bedre av forhudsrens, og anbefalingen fra veterinæren var kastrering. Hva burde veterinæren ha foreslått istedet?

Kastreringen hjalp 100% og var verdt det, sannsynligvis både for hunden og oss, men det aller beste hadde selvsagt vært om vi hadde sluppet å kastrere han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Helianthus

Først av alt, har dette blitt et skikkelig problem så oppsøker man alltid veterinær da det kan være flere årsaker til tilstanden.

Hvis fastslått riktig årsak (dvs man har utelukket alt annet) bør det tas en bakt-prøve av utfloden for å sjekke om antibiotika kan være aktuelt. I tillegg så kan immunforsvaret til hunden være svekket (noe selve tilstanden også kan være et symptom på, sammenlignbart med f eks vorter o.l). Er immunforsvaret i kjelleren må man jobbe for å bedre det samtidig som man skaper et pH-vennlig miljø i det aktuelle området. Samtidig som man forsterket immunsystemet må man sikre at området vaskes og renses jevnlig (f eks med pH-optima eller andre bakteriehemmende midler - her har man et hav av naturlige midler å ta i bruk, i de verste tilfellene kan også antibiotikaløsninger brukes direkte på penis i tillegg til tabletter).

Edit; glemte nesten det viktigste.. Man skal ikke misbruke antibiotika heller, før man kommer så langt kan man bruke hydrogenperoxid (man lar det virke til 1-2 min mens man masserer området), og dette gjøres 2 ggr pr dag i minst en uke.

Det er rett at man ikke skal skylle og vaske penis unødvendig, men som nevnt så må noen hunder lære seg å bli mer renslige, og ser man at det kommer litt utflod må man følge med og se til at hunden selv vasker det bort. Gjør den ikke det kan man ta i bruk f eks pH-optima 2-4 ggr i mnd. En hund kan lett ha symptomer uten at eier merke noe, spesielt om hunden er langhåret, så det er endel av den ukentlige sjekken som alle hundeeiere bør gjøre. Man kan lett dra bak forhuden og sjekke hvordan ståa er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Liten oppdatering fra vår kant: M ble jo kjemisk kastrert i sommer da vetrinæren vår også foreslo å kastrere han siden katarren var så ille som den var. Pga utaggerende oppførsel valgte vi å prøve kjemisk først sånn at vi kunne se an om kastreringen ville påvirke det i negativ retning. Mens kastreringen "virket" merket vi ingenting til gugga, nå er den tilbake igjen. Daglig er han tilgriset på bakpoter, mage og buk - alt som er i kontakt med området omkring snoppen blir bare fult av gugge og må vaskes (minst) en gang om dagen for å ikke stinke...fisk? er vel egentlig den beste sammenligningen jeg kommer på. Samtidig drypper det dråper på gulvet overalt og opp etter veggene når han rister seg, skikkelig delikat.

Så det blir nok å ty til kastrering her også, dette tar jo bare helt av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har dere i det hele tatt prøvd en antibiotikakur for å da forhåpentligvis bli totalt kvitt det? At det da ikke dukker opp ved senere anledning er jo derimot ingen garanti, men vært ekstra påpasselig på tegn på det så det forhåpentligvis ikke hadde gått så langt neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har dere i det hele tatt prøvd en antibiotikakur for å da forhåpentligvis bli totalt kvitt det? At det da ikke dukker opp ved senere anledning er jo derimot ingen garanti, men vært ekstra påpasselig på tegn på det så det forhåpentligvis ikke hadde gått så langt neste gang.

Begge vetrinærene jeg har pratet med, både den som har fulgt han fra han var valp og den som skal gjennomføre kastreringen mente det ikke var noen grunn for å styre med tester og antibiotika når kastreringen helt sikkert løser problemet - noe man ikke kunne være sikker på at antibiotikaen gjorde, slik jeg forstod det. Jeg har inntrykk av at de er oppegående og kunnskapsrike vetrinærer og har ingen grunn til å tvile på det de sier, så da hører jeg på dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Siste oppdatering fra denne kanten: M ble kastrert før jul og forhudskatarren er helt vekk. Utrolig deilig med ren hund og rent hus som ikke stinker fisk og er fult av grønne flekker til enhver tid :P Har gått fra å vaske over gulvet og sofaen daglig til en gang i uka :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...