Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell noe nytt om deg selv!


Recommended Posts

  • Svar 393
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En gang var jeg på konsert i Storsalen i Studentersamfundet i Trondheim. Jeg hadde vel muligens drukket en halvliter eller to. Da bandet (et engelsk band som heter Blue aeroplane) tok pause klarte jeg

Jeg var et barn som levde meg veldig inn i historier og lagde mine egne versjoner av virkeligheten for å gjøre livet mer spennende. Utrolig slitsomt for foreldrene mine den perioden jeg var besatt av

Når jeg forteller ting om meg selv på nett så pleier jeg alltid å ta testen: Kunne jeg ropt dette ut gjennom vinduet? Tipper arbeiderne som bygger hus rett over gata hadde ramla ned fra stillasene

Posted Images

Skrevet

Jeg er kjemperedd for å stå ved siden av store båter og skip :P

Omg, takk, jeg trodde jeg var alene om det! Får helt angst av å gå forbi skipsgårder, tanken på å stå under en båt/skip er helt forferdelig og hvis det er store redningsbåter som henger over dekk ombord på cruisebåter klarer jeg ikke gå under de. Får helt sånn hetta og må enten lukke øynene, eller løpe forbi. Det strammer seg i brystet og jeg klarer nesten ikke puste.

Men hvis jeg står under et fly er alt OK. Selv om det er større enn en båt. Jeg tror det har med at en båt har kjølen under vann, mens et fly alltid er i lufta. Det er det forbarska vannet som gjør det, ikke størrelsen "per se".

Samme gjelder rom med rør. Ventilasjonsrom er rene marerittet for meg, steng meg inne på et ventilasjonsrom og jeg kommer antakeligvis til å dø av hjerteflimmer/skrekk. Jeg blir ukomfortabel hvis bad har store rør som er tydelig tilgjengelige, og hvis en bod har mye rør og ventilasjonsutstyr blir jeg helt nevrose.

Har aldri hatt noen negative opplevelser med rør eller skip, så dette tror jeg er "instinktivt".

Kan forøvrig også nevne at jeg får samme redsel hvis jeg ser hvalskjelett og/eller utstoppede skilpadder i størrelse svær. Igjen "under vann" + "stor størrelse" = fullstendig angst. Når jeg jobbet på museum var det verste jeg visste å gå siste runden alene, i halvmørket, forbi hvalskjelettet og en utstoppet lærskilpadde vi hadde. Måtte lukke øynene når jeg slukket lyset, for å se de i mørket var helt…. beyond. GRØSS.

Skrevet

Jeg er ekstremt god på å huske ansikter og navn.

Kan se lærere (og vikarlærere jeg møtte toppen en gang) fra barneskolen og huske navnet dems. Husker jeg ikke navnet får jeg ikke sove eller tenkt på noe annet før jeg kommer på navnet.

Skrevet

Jeg er hysterisk redd for høner...

I knew that! :aww::lol:

Jeg har elefanthukommelse på helt idiotiske ting.

Fryktelig dårlig på å huske navn og ansikter...

Skrevet

Jeg takler ikke å bade i badekar eller svømmebasseng om det er vegger og tak rundt, ute går helt fint. Klarer ikke å bade i sjø heller.

Trør ikke på kumlokk.

Jeg må alltid sove lengst borte fra døren på soverommet.

Når jeg går over veien og det er flere folk som går over samtidig, går jeg alltid lengst vekk fra der bilene kjører, i tilfelle en bil kjører over der vi går er ikke jeg den første som blir påkjørt.

Når det kommer til piercinger må alt være symmetrisk. Derfor tok jeg angelbites, snakebites og nipple piercings samtidig, hvis ikke føler jeg meg skjeiv.

Jeg må alltid ta meg på nesen etter noen andre har tatt meg på nesen.

Herregud, nå ser jeg hvor mange diller jeg egentlig har.. Jeg kunne fortsatt denne listen, men er stygt redd den blir altfor lang ._.

  • Like 2
Skrevet

- Jeg er helt elendig på å huske navn!

- Jeg snakker i søvne, jeg er typen som kan sitte rett og ned med vidåpne øyne og snakke bare tull fordi jeg sover, jeg kan også skrike og gråte i søvne uten å våkne.

- da jeg var 19 dro jeg hjemmefra og reiste jorden rundt alene i 2 år

Skrevet

Jeg må alltid ta meg på nesen etter noen andre har tatt meg på nesen.

TAKK! Endelig noen flere som gjør det der, så er jeg ikke alene i den store verden likevel! :D

Tips; Ikke fortell det til venner. De synes det er morsomt å poke nese etterpå :P

Skrevet

TAKK! Endelig noen flere som gjør det der, så er jeg ikke alene i den store verden likevel! :D

 

Tips; Ikke fortell det til venner. De synes det er morsomt å poke nese etterpå :P

Kun min samboer som vet det, og han ELSKER å ta meg på nesen for å se hvor lenge jeg klarer å vente med å ta meg på nesen for å "rette den opp igjen" Hahaha ;p

  • Like 1
Skrevet

Kun min samboer som vet det, og han ELSKER å ta meg på nesen for å se hvor lenge jeg klarer å vente med å ta meg på nesen for å "rette den opp igjen" Hahaha ;p

Han fortjener nesten en fisk :aww::fish:

  • Like 1
Skrevet

Når jeg var yngre/liten husket jeg alt og alle. Nå, i en alder av 19 år, går alt inn det ene øret og ut det andre, spesielt da navn og ansikt. Men jeg kan møte på de jeg hadde stålkontroll på før, nå 10-14 år senere og kjenne de igjen og vite hva de heter.

Jeg tror alltid jeg har en skygge/mann etter meg. Han har typisk detektivutseende, hatt og slik lang frakk (type mannen som går mot døra på "Agathes testament" spillet)

Jeg må alltid ligge innerst i sengen, mot en vegg. Hvis sengen er "midt" i rommet så ligger jeg på siden nærmest veggen. Døra skal alltid være igjen. I tilfelle mannen med frakk og hatt kommer inn har jeg full oversikt og han må åpne døra for å komme inn.

Elsker å bade, men har vannskrekk.

Liker å ha det "koselig", eller å få en "koselig" følelse. Tini tiny scrapbook gjenstander, en liten smekke eller en sokk eller en veske eller en ettellerannet vekker slike assosiasjoner.

Har samme neseproblem :P

Og det var det jeg kom på i forbifarta.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg har medfødt hjertefeil. Ble også født med seks tær på en fot, antydning til plattfot, en fot bittelitt lengre enn den andre, skjeve hornhinner og er nærsynt.

Jeg pleier å si at jeg er en feilvare. Burde vært returrett på meg. :P

Skrevet

- jeg er livredd for å gå forbi gravemaskiner. Aner ikke hvorfor, og som regel står de jo bak et gjerde. Får for meg at den som graver ikke ser meg og tar meg med i grabben... Ikke like ekkelt om de står stille da ofc, men er fortsatt redd for de.

- jeg er kjemperedd for høns.

- jeg må alltid sove innerst i senga, helst mot en vegg.

Skrevet

Jeg er sinnsykt dårlig på å huske alder til folk, må til og med dobbeltsjekke hvilket år det er før jeg husker hvor gammel jeg selv er. Aner ikke hvor gammel pappa, eller søsknene mine er, men tror mamma ble 50 i fjor.. eller i forfjor... :P

Jeg er sinnsykt dårlig på å huske egen alder :icon_confused:

  • Like 3
Skrevet

Omg, takk, jeg trodde jeg var alene om det! Får helt angst av å gå forbi skipsgårder, tanken på å stå under en båt/skip er helt forferdelig og hvis det er store redningsbåter som henger over dekk ombord på cruisebåter klarer jeg ikke gå under de. Får helt sånn hetta og må enten lukke øynene, eller løpe forbi. Det strammer seg i brystet og jeg klarer nesten ikke puste.

Men hvis jeg står under et fly er alt OK. Selv om det er større enn en båt. Jeg tror det har med at en båt har kjølen under vann, mens et fly alltid er i lufta. Det er det forbarska vannet som gjør det, ikke størrelsen "per se".

Samme gjelder rom med rør. Ventilasjonsrom er rene marerittet for meg, steng meg inne på et ventilasjonsrom og jeg kommer antakeligvis til å dø av hjerteflimmer/skrekk. Jeg blir ukomfortabel hvis bad har store rør som er tydelig tilgjengelige, og hvis en bod har mye rør og ventilasjonsutstyr blir jeg helt nevrose.

Har aldri hatt noen negative opplevelser med rør eller skip, så dette tror jeg er "instinktivt".

Jeg blir ukomfortabel ved å stå ved/under store skip jeg også.

Men jeg kjenner meg mest igjen med det du skriver om ventilasjonsrom og rør! Jeg syns det er ekkelt nok å ha en varmtvannstank stående på badet. Hater synlige rør, sluser o.l. Aner ikke hvorfor, men det virker så gammeldags og skummelt! Hadde jeg blitt satt på et slikt rom over lang tid hadde jeg fått psykiske skader..

Skrevet

Jeg er ganske redd for vann (det å være under), så det meste av vannaktiviteter utgår. Er dårlig på å svømme også. Jeg kan det, men jeg har gjort det svært lite (resultat av 10 graders badetemperatur på sommeren og mangel på basseng kanskje :P ). Er dog ikke redd for å være på havet.

Jeg er ikke impulsiv i det hele tatt, men styrt av nøye planlegging og vurdering til en hver tid. (og så er jeg svært konflikt sky! Kanskje noen har fått inntrykk av det her inne :P )

Skrevet

Jeg får helt noia om jeg må dele smørepålegg med andre. Jeg vil nemlig skrape pålegg fint ut av pakken, slik at det ser fint ut, mens andre kan finne på å ødelegge hele pålegget med å bare STIKKE kniven nedi og lage hull :x Ser det ikke fint ut ser jeg for meg at små barn har spist ut av boksen med fingrene sine og det ligger masse sikkel oppi Husker jeg kasta resten av leverposteiboksen fordi ei venninne ikke gjorde det fint nok, og da så jeg jo på at hun gjorde det. Vet ikke hva som er galt med meg :|

  • Like 5
Skrevet

Jeg må alltid ligge innerst i sengen, mot en vegg. Hvis sengen er "midt" i rommet så ligger jeg på siden nærmest veggen. Døra skal alltid være igjen. I tilfelle mannen med frakk og hatt kommer inn har jeg full oversikt og han må åpne døra for å komme inn.

Men hva om sengen er linet opp midt i rommet perfekt, da er ingen av siden nærmest, da må du lage deg en nærmest :aww: midten av senga er da like langt til begge sider :frantics: det er da nemlig like langt til begge vegger! og tenk om døra er på motsatt vegg så :frantics: *bryte teorien helt*

Skrevet

Jeg får helt noia om jeg må dele smørepålegg med andre. Jeg vil nemlig skrape pålegg fint ut av pakken, slik at det ser fint ut, mens andre kan finne på å ødelegge hele pålegget med å bare STIKKE kniven nedi og lage hull :x Ser det ikke fint ut ser jeg for meg at små barn har spist ut av boksen med fingrene sine og det ligger masse sikkel oppi Husker jeg kasta resten av leverposteiboksen fordi ei venninne ikke gjorde det fint nok, og da så jeg jo på at hun gjorde det. Vet ikke hva som er galt med meg :|

Jeg spiste mye nugatti før, og da ville jeg beholde den pene, flate overflaten så lenge som mulig. Så gravde dypt på så liten del av overflaten så mulig. Ble irritert når noen bare dyttet kniven nedi og ødela hele overflaten. Mistet litt lysten på hele nugattien. :P

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...