Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På tv2 er det lagt ut en filmsnutt der en boxer har amputert to bein. Kunne du gjort det samme, og latt hunden kun ha to bein?

Det er kanskje forskjell på situasjoner her, jeg aner ikke da jeg aldri har vært oppi det selv, men i utgangspunktet så tenker jeg at jeg ikke hadde latt hunden min leve med to bein.

Skrevet

Jeg aner ikke hva jeg ville gjort. Mest sannsynlig ikke.

Den ser jo veldig happy ut den der da :) Håper de følger tett opp mtp belastningen på fronten.

Guest Yellow
Skrevet

Jeg hadde aldri gjort det, kanskje amputert ett på en ung, sprek og ellers frisk hund.

Skrevet

avliv tenker jeg. selv om hunden på videoen så glad ut. Måtte google litt om hunden, den ble visst født med deformerte bakbein. Så de ble fjernet da den var 12 uker. De har jo tatt "alt", så mye vekt på bakkroppen er det jo ikke. Men likevel, hunder er "laget" for å gå på fire, så det blir nok mye ekstra belastning på forpart og jeg sier som Khela- håper de følger opp det. Nøye.

Skrevet

Det var ganske sprøtt å se. Den løp innimellom akkurat som at den hadde fire bein. Så nesten ut som de hadde redigert bort beina på den.

Vanskelig å si hva jeg ville gjort. Hundene kan jo være lykkelige selv om for en stund ihvertfall. Jeg hadde nok ikke gjort det om to bein måtte amputeres, men kanskje ett. Det skumle er jo belastningen oppi dette, men er det riktig å si at livet for hunden er slutt selv om den kan leve noen fine år til før belastningen blir for stor? Hunden kan jo ikke si selv når det er for mye, så sånn sett blir det jo feil. Men dette med at vi mennesker kan bestemme når det er nok for en hund og når det ikke er det er vanskelig og nesten litt skummelt syns jeg. Tenk om man kunne gjøre det samme med mennesker? Når hadde det vært nok for et menneske?

Skrevet

Uff syns slikt er så fælt å se på! :( Nei jeg kunne aldri amputert bein selv på hunden. Mennesker kan bruke proteser og hjelpemidler, så det blir litt annerledes. Er sikker på at hunder kan klare seg med 1 fot for lite ganske bra, (særlig bakfot) men nei ikke noe jeg ville gjort uansett.

Skrevet

Nei, jeg syns ikke det er noe verdig hunde liv å ha bare to bein, klarer ikke se på videoen. At vi på liv og død må holde liv i dem skjønner jeg ikke. Disse hundene som har støttehjul også får jeg vondt langt inn i hjertet av å se på. Det er ikke riktig men i dagens samfunn så må man jo holde liv i alle og en hver uansett handicap eller sykdom. Og mennesker på nett deler og sukker og stønner og synes både synd og at ååh så søt og annerledes den var da.

Om min hund var ung og frisk så kunne jeg amputert ett bein, men aldri to. Og helst ikke en framfot for der er det mest vekt tenker jeg.

Guest Jonna
Skrevet

Nei aldri!

Vet selv om 2 hunder av min rase som har blitt avlivet pga belastningskader av amputerte tær, så betviler jeg at mangel av 1-2 bein gir mindre belastningskader.

Skrevet

Ett er helt greit, men ikke to. Sett noen hunder som har amputert ett bein, er litt magisk å se hvor fort de tilpasser seg sin nye tilværelse. Reiser seg opp uten problem etter oppvåkninga og tasser rundt som om ingenting har skjedd.

Er en greyhound på tre bein som pleier å være med på rettbanetrening på Øvrevoll, herregud som den bikkja løper! :)

Skrevet

Jeg hadde kanskje latt en hund som er født uten ben leve så lenge det går fint, men mtp amputasjon så er det jo flere forhold rundt ikke bare det at de vil miste en fot eller to. Det er jo forløpet også, hva har skjedd? Skade? Hvor ille? også etter det er det operasjon, rekonvalesens osv osv, og selvfølgelig også det med slitasjeskader og også feilbelastninger som kan føre til både stive/såre muskler/leddbånd, betennelser, låsninger og andre slike smerter i tillegg til forkalkninger og skjelettskade. Og ikke alle vises like godt på hunden, men kan være utrolig vonde og plagsomme fordi.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes videoen viser hvor tilpassningsdyktige hunder er. Jeg tror helt klart denne boxeren har masse livsglede, kanskje livet hans ikke blir så langt men jeg synes fortsatt han skal få leve så lenge han har det bra.

De aller fleste levende vesner VIL leve...

selv om det er ekstremt mange mennesker som har behov for å ta liv av alt som er anderledes...fordi vi vet jo alltid best og bør være gud over liv og død.

Å operere bort 2 bein på en 5 år gammel hund blir noe heeelt annet, denne hunden vet ikke om et annet liv. Får den 2 år så er det mye bedre enn ingen år!

  • Like 2
Skrevet

Jeg er veldig enig med Malamuten. Det handler ikke bare om mangelen av ben, men grunnen til at den måtte amputeres, og ikke minst hvor lang tid det tar før kroppen kommer seg etter en stor operasjon. Så kommer slitasjeskader og feilbelastning etter det igjen.

Det siste tenker jeg mye på i forhold til hund og skader/sykdommer. Hvis et menneske får et alvorlig brudd, så kan det ta dem flere år med smerter og trening før de blir bra igjen. Med tanke på at vi lever såpass lenge som vi gjør, så utgjør det en veldig liten prosentdel av vår levetid som går tapt. For en hund ville den samme prosessen utgjøre en veldig stor del av livet.

Jeg måtte i allefall ha satt meg mye bedre inn i amputasjon før jeg hadde vurdert å gjøre noe sånt. Fantomsmerter og det hele.

Skrevet

Det er det sykeste jeg har sett! :blink::blink:

Hadde nok aldri amputert to ben på hunden min nei.. Hvis den er født sånn så synes jeg saken er litt anderledes, men tror kanskje jeg hadde latt den slippe uansett..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...