Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med amputerte bein.


Recommended Posts

På tv2 er det lagt ut en filmsnutt der en boxer har amputert to bein. Kunne du gjort det samme, og latt hunden kun ha to bein?

Det er kanskje forskjell på situasjoner her, jeg aner ikke da jeg aldri har vært oppi det selv, men i utgangspunktet så tenker jeg at jeg ikke hadde latt hunden min leve med to bein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

avliv tenker jeg. selv om hunden på videoen så glad ut. Måtte google litt om hunden, den ble visst født med deformerte bakbein. Så de ble fjernet da den var 12 uker. De har jo tatt "alt", så mye vekt på bakkroppen er det jo ikke. Men likevel, hunder er "laget" for å gå på fire, så det blir nok mye ekstra belastning på forpart og jeg sier som Khela- håper de følger opp det. Nøye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ganske sprøtt å se. Den løp innimellom akkurat som at den hadde fire bein. Så nesten ut som de hadde redigert bort beina på den.

Vanskelig å si hva jeg ville gjort. Hundene kan jo være lykkelige selv om for en stund ihvertfall. Jeg hadde nok ikke gjort det om to bein måtte amputeres, men kanskje ett. Det skumle er jo belastningen oppi dette, men er det riktig å si at livet for hunden er slutt selv om den kan leve noen fine år til før belastningen blir for stor? Hunden kan jo ikke si selv når det er for mye, så sånn sett blir det jo feil. Men dette med at vi mennesker kan bestemme når det er nok for en hund og når det ikke er det er vanskelig og nesten litt skummelt syns jeg. Tenk om man kunne gjøre det samme med mennesker? Når hadde det vært nok for et menneske?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg syns ikke det er noe verdig hunde liv å ha bare to bein, klarer ikke se på videoen. At vi på liv og død må holde liv i dem skjønner jeg ikke. Disse hundene som har støttehjul også får jeg vondt langt inn i hjertet av å se på. Det er ikke riktig men i dagens samfunn så må man jo holde liv i alle og en hver uansett handicap eller sykdom. Og mennesker på nett deler og sukker og stønner og synes både synd og at ååh så søt og annerledes den var da.

Om min hund var ung og frisk så kunne jeg amputert ett bein, men aldri to. Og helst ikke en framfot for der er det mest vekt tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Nei aldri!

Vet selv om 2 hunder av min rase som har blitt avlivet pga belastningskader av amputerte tær, så betviler jeg at mangel av 1-2 bein gir mindre belastningskader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett er helt greit, men ikke to. Sett noen hunder som har amputert ett bein, er litt magisk å se hvor fort de tilpasser seg sin nye tilværelse. Reiser seg opp uten problem etter oppvåkninga og tasser rundt som om ingenting har skjedd.

Er en greyhound på tre bein som pleier å være med på rettbanetrening på Øvrevoll, herregud som den bikkja løper! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kanskje latt en hund som er født uten ben leve så lenge det går fint, men mtp amputasjon så er det jo flere forhold rundt ikke bare det at de vil miste en fot eller to. Det er jo forløpet også, hva har skjedd? Skade? Hvor ille? også etter det er det operasjon, rekonvalesens osv osv, og selvfølgelig også det med slitasjeskader og også feilbelastninger som kan føre til både stive/såre muskler/leddbånd, betennelser, låsninger og andre slike smerter i tillegg til forkalkninger og skjelettskade. Og ikke alle vises like godt på hunden, men kan være utrolig vonde og plagsomme fordi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes videoen viser hvor tilpassningsdyktige hunder er. Jeg tror helt klart denne boxeren har masse livsglede, kanskje livet hans ikke blir så langt men jeg synes fortsatt han skal få leve så lenge han har det bra.

De aller fleste levende vesner VIL leve...

selv om det er ekstremt mange mennesker som har behov for å ta liv av alt som er anderledes...fordi vi vet jo alltid best og bør være gud over liv og død.

Å operere bort 2 bein på en 5 år gammel hund blir noe heeelt annet, denne hunden vet ikke om et annet liv. Får den 2 år så er det mye bedre enn ingen år!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med Malamuten. Det handler ikke bare om mangelen av ben, men grunnen til at den måtte amputeres, og ikke minst hvor lang tid det tar før kroppen kommer seg etter en stor operasjon. Så kommer slitasjeskader og feilbelastning etter det igjen.

Det siste tenker jeg mye på i forhold til hund og skader/sykdommer. Hvis et menneske får et alvorlig brudd, så kan det ta dem flere år med smerter og trening før de blir bra igjen. Med tanke på at vi lever såpass lenge som vi gjør, så utgjør det en veldig liten prosentdel av vår levetid som går tapt. For en hund ville den samme prosessen utgjøre en veldig stor del av livet.

Jeg måtte i allefall ha satt meg mye bedre inn i amputasjon før jeg hadde vurdert å gjøre noe sånt. Fantomsmerter og det hele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...