Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På tv2 er det lagt ut en filmsnutt der en boxer har amputert to bein. Kunne du gjort det samme, og latt hunden kun ha to bein?

Det er kanskje forskjell på situasjoner her, jeg aner ikke da jeg aldri har vært oppi det selv, men i utgangspunktet så tenker jeg at jeg ikke hadde latt hunden min leve med to bein.

Skrevet

Jeg aner ikke hva jeg ville gjort. Mest sannsynlig ikke.

Den ser jo veldig happy ut den der da :) Håper de følger tett opp mtp belastningen på fronten.

Guest Yellow
Skrevet

Jeg hadde aldri gjort det, kanskje amputert ett på en ung, sprek og ellers frisk hund.

Skrevet

avliv tenker jeg. selv om hunden på videoen så glad ut. Måtte google litt om hunden, den ble visst født med deformerte bakbein. Så de ble fjernet da den var 12 uker. De har jo tatt "alt", så mye vekt på bakkroppen er det jo ikke. Men likevel, hunder er "laget" for å gå på fire, så det blir nok mye ekstra belastning på forpart og jeg sier som Khela- håper de følger opp det. Nøye.

Skrevet

Det var ganske sprøtt å se. Den løp innimellom akkurat som at den hadde fire bein. Så nesten ut som de hadde redigert bort beina på den.

Vanskelig å si hva jeg ville gjort. Hundene kan jo være lykkelige selv om for en stund ihvertfall. Jeg hadde nok ikke gjort det om to bein måtte amputeres, men kanskje ett. Det skumle er jo belastningen oppi dette, men er det riktig å si at livet for hunden er slutt selv om den kan leve noen fine år til før belastningen blir for stor? Hunden kan jo ikke si selv når det er for mye, så sånn sett blir det jo feil. Men dette med at vi mennesker kan bestemme når det er nok for en hund og når det ikke er det er vanskelig og nesten litt skummelt syns jeg. Tenk om man kunne gjøre det samme med mennesker? Når hadde det vært nok for et menneske?

Skrevet

Uff syns slikt er så fælt å se på! :( Nei jeg kunne aldri amputert bein selv på hunden. Mennesker kan bruke proteser og hjelpemidler, så det blir litt annerledes. Er sikker på at hunder kan klare seg med 1 fot for lite ganske bra, (særlig bakfot) men nei ikke noe jeg ville gjort uansett.

Skrevet

Nei, jeg syns ikke det er noe verdig hunde liv å ha bare to bein, klarer ikke se på videoen. At vi på liv og død må holde liv i dem skjønner jeg ikke. Disse hundene som har støttehjul også får jeg vondt langt inn i hjertet av å se på. Det er ikke riktig men i dagens samfunn så må man jo holde liv i alle og en hver uansett handicap eller sykdom. Og mennesker på nett deler og sukker og stønner og synes både synd og at ååh så søt og annerledes den var da.

Om min hund var ung og frisk så kunne jeg amputert ett bein, men aldri to. Og helst ikke en framfot for der er det mest vekt tenker jeg.

Guest Jonna
Skrevet

Nei aldri!

Vet selv om 2 hunder av min rase som har blitt avlivet pga belastningskader av amputerte tær, så betviler jeg at mangel av 1-2 bein gir mindre belastningskader.

Skrevet

Ett er helt greit, men ikke to. Sett noen hunder som har amputert ett bein, er litt magisk å se hvor fort de tilpasser seg sin nye tilværelse. Reiser seg opp uten problem etter oppvåkninga og tasser rundt som om ingenting har skjedd.

Er en greyhound på tre bein som pleier å være med på rettbanetrening på Øvrevoll, herregud som den bikkja løper! :)

Skrevet

Jeg hadde kanskje latt en hund som er født uten ben leve så lenge det går fint, men mtp amputasjon så er det jo flere forhold rundt ikke bare det at de vil miste en fot eller to. Det er jo forløpet også, hva har skjedd? Skade? Hvor ille? også etter det er det operasjon, rekonvalesens osv osv, og selvfølgelig også det med slitasjeskader og også feilbelastninger som kan føre til både stive/såre muskler/leddbånd, betennelser, låsninger og andre slike smerter i tillegg til forkalkninger og skjelettskade. Og ikke alle vises like godt på hunden, men kan være utrolig vonde og plagsomme fordi.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes videoen viser hvor tilpassningsdyktige hunder er. Jeg tror helt klart denne boxeren har masse livsglede, kanskje livet hans ikke blir så langt men jeg synes fortsatt han skal få leve så lenge han har det bra.

De aller fleste levende vesner VIL leve...

selv om det er ekstremt mange mennesker som har behov for å ta liv av alt som er anderledes...fordi vi vet jo alltid best og bør være gud over liv og død.

Å operere bort 2 bein på en 5 år gammel hund blir noe heeelt annet, denne hunden vet ikke om et annet liv. Får den 2 år så er det mye bedre enn ingen år!

  • Like 2
Skrevet

Jeg er veldig enig med Malamuten. Det handler ikke bare om mangelen av ben, men grunnen til at den måtte amputeres, og ikke minst hvor lang tid det tar før kroppen kommer seg etter en stor operasjon. Så kommer slitasjeskader og feilbelastning etter det igjen.

Det siste tenker jeg mye på i forhold til hund og skader/sykdommer. Hvis et menneske får et alvorlig brudd, så kan det ta dem flere år med smerter og trening før de blir bra igjen. Med tanke på at vi lever såpass lenge som vi gjør, så utgjør det en veldig liten prosentdel av vår levetid som går tapt. For en hund ville den samme prosessen utgjøre en veldig stor del av livet.

Jeg måtte i allefall ha satt meg mye bedre inn i amputasjon før jeg hadde vurdert å gjøre noe sånt. Fantomsmerter og det hele.

Skrevet

Det er det sykeste jeg har sett! :blink::blink:

Hadde nok aldri amputert to ben på hunden min nei.. Hvis den er født sånn så synes jeg saken er litt anderledes, men tror kanskje jeg hadde latt den slippe uansett..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...